Hei! Jeg drev med opiater, amfetamin og rus generelt i 12-13 år før jeg nådde den berømte bunnen og bestemte meg for og slutte på dagen.

Jeg begynte og se på meg selv som søppel, avskum, ja rett og slett som et jævla dass som ikke burde få fylle kriteriene for å kvalifisere til og ha livets rett.

Etter å ha blitt rusfri så oppnådde jeg de utroligste ting for min del.
Jeg klarte og få drømmedama som jeg har hatt et øye for i mange, mange år og som rett og slett er den deiligste dama med den mest perfekte personlighet som vandrer på denne jord i mine øyne, jeg fikk drømmejobben som igjen kostet på meg et kurs / videreutdanning som nå gjør at jeg har nådd toppen mtp utdanning / teoretisk kompetanse faget jeg jobber i, fått igjen førerkort og listen fortsetter med

Men! Jeg ser fortsatt på meg som søppel. Jeg føler jeg ikke er verdt bensinen på tanken på bilen som jeg kjører inn i fjellveggen en gang.
Det er ikke sånn at jeg ser meg i speilet å synes jeg er dritstygg. Utseendet mitt ser jeg som helt vanlig.
Det går mere på meg som person.
Jeg har ikke noe tanker eller ønske om selvmord. Men jeg tenker verden hadde blitt 7ganger bedre bare den hadde kvittet seg med meg.
Jeg synes samboeren min fortjener noen som er mye bedre enn meg. Jeg føler jeg ikke fortjener få betalt på jobb og heller bare være takknemlig for at jeg i det hele tatt får møte opp å gjøre det jeg gjør.
Jeg føler alle ser ned på meg og tenker jeg bare burde dra hjem og rette en pistol mot tinningen når jeg er på f.eks butikken.
Sånn generelt sett er jeg ikke deprimert. Har bare litt lave tanker om meg selv.

Jeg tror det har noe sammenheng med tidligere liv og hva jeg har drevet på med / gjort og opplevd.

Så det jeg lurer på er :
Er det noen som har hatt det på samme måte eller har det noe lignende ?

Kall det heller at du er takknemlig for slik du har fått det og vær stolt av veien du har klart å gå!

Har det temmelig likt. Men det bunner i en dårlig oppvekst som har ballet pā seg andre problemer oppigjennom.
Nå for tiden prøver jeg heller å utvikle meg som en person og det å behandle folk rundt meg bra og føler det hjelper for min del.

Har du vurdert å oppsøke psykolog? Eventuelt Anonyme Narkomane (https://nanorge.org/) for eksempel. Virker som du trenger å bearbeide ditt tidligere jeg, og jeg tror kanskje du vil få mer ut av å gjøre dette face to face med andre mennesker.

Kan det være at det er pga et giftig selvbilde at du faktisk endte opp som rusmisbruker? At det dårlige selvbildet var en av årsakene til at du valgte rusens nummenhet? At det kan ligge noe komplisert bak som er årsaken til selvbildet? Dette bør du ta tak i for din egen del, snakk med fastlegen å få en henvisning til psykolog, greit å starte vel? Du har alt å tjene på å snakke med fagfolk om dette, slik at du kan se deg slik du egentlig er. Og ikke slik du føler deg.

Tror du tenker for mye på deg selv. Du burde fokusere mer på dama, kostholdet ditt, verdens tilstanden osv.

Tror de fleste menn egentlig sliter med seg selv, testo gjør deg sterk men også jævlig lei og oppmerksom på deg selv.

Du er du, du må leve med det for alltid. Gi "du" litt mer å tenke på enn "meg"

Alle gutta jeg kjenner ifra 17alderen opp til 50 har problemer dem ikke deler med noen særlig. Det gjelder å finne balansen imellom alt bro.

Anger og selvhat er der for å minne deg på at du aldri vil gjøre sånt igjen!

Har det sånn etter mange år med alkoholmisbruk, tørrlagt nå. Føler meg bare tragisk og fæl og har det ikke mye godt med meg selv, også svært skamfullt pga oppførsel i beruset tilstand, kjøring med bil og slike ting.

Føles aldri som det kommer til å slippe meg heller, men kanskje den dagen jeg når 2-3-4-5 år edru bedres det?

Vet ikke.

Psykolog som jeg tidligere gikk til sa at skam og slikt tar tid, men jeg kjenner lite bedring Foreløpig i hvertfall. Må sikkert bare stå i det. Det som faktisk hjelper på selvtilliten og selvbildet er trening, selv om jeg sliter med å få noe særlig kontinuitet på akkurat den biten (av ymse årsaker).

Det tar tid, men det går ikke nødvendigvis av seg selv, nei. Selvbildeproblematikk kan være ganske fastlåst. Sånne "slutt å fokuser på det"-råd har jeg dessverre heller ikke så stor tro på.

Jeg ville skaffet meg noe ordentlig terapi, hvis det ikke er tilgjengelig gjennom det offentlige så har du kanskje råd til å betale det selv siden du har bra jobb? Det kan være en god investering for å få et bedre liv.

Bedre og velge relegion da. NA fører ikke til særlig vekst. Vare teller dager frem til sprek omtrent...

Og hva vet du om det? NA programmet er selvutvikling på høyt plan, dersom du gjør trinn arbeidet ditt.

Du har klart å plukke deg selv opp etter mange år av missbruk og alt det fører med seg.
Du skriver at du har oppnådd de utroligste ting. Nå har du drømmejobb, drømmedame og en god utdanning. Du har i tillegg en livserfaring som ikke så mange andre har. Den skulle du sikkert vært foruten. Men kanskje du burde se på deg selv med andre øyne. Jeg skjønner jo at det er det du spør om hjelp til og at det er veldig hardt. Det begynner med deg selv så klart, men som mange her sier så er det nok lurt å få kontakt med noen som kan sin sak.

Opiater er noe møkk. Det har seg slik att opiater og spesielt opioider faktisk danner nye reseptorer i hjernen. Ja det vokser opp nye!!
Desse reseptorene blir kun stimulerte av opiat/opioid og hjernekjemien blir i uballanse på ubestemt tid.

Dette medfører att det blir vanskelig å få stimuli av belønnelses systemet og på sikt blir mann deprimert.

Denne kjemiske uballansen sammen med ett allerede underforliggende traume eller avvik medfører en grå og trist hverdag der symptomer er forsterket.

Noen får tilbake den naturlige kjemien, menst andre går resten av livet og prøver å finne ut hva som er problemet. Flere bruker antidepp med misstanke om manisk deperisivitet.

Jeg selv var clean fra dritten i 5år og jeg skjønner meget godt hva du mener og hva du går gjennom. Min løsning ble lar og substitutt medisin kombinert med terapi. Det har hjulpet meg godt, men det kostet en sprekk og ett år med søking og rusing. Ikke til å anbefale.

Har du noe link å henvise til at opiater danner nye reseptorer i hjernen? Det vil jeg lese om

Jeg har erfaring med flere NA-grupper og mange gode venner derfra. En av mine største utfordringer var dyrkingen av benektelser da NA har mange av byens verstinger som har klart seg bra. Veldig enkelt å tenke at du ikke er så ille som dem... Ikke bare er de rusfrie men har en formidal bedret livskvalitet. Jeg er selv et ekspempel på det.

Ja det tar tid, ikke alltid like oppmuntrende men jeg tenker på det som litt proposjonalt med tiden du har misbrukt og hvor tidlig man startet. Det er nok lettere for de som har utviklet misbruk i voksen alder og har tildels normale vilkår å se tilbake til. For meg som suste bort hele ungdommen med fyll og rus har jeg måttet lære meg alt av oppdragelse og å forholde meg til til egne følelser på en måte jeg hadde null-0 erfaring med.

Tiden det tar er veldig individuelt, jeg liker særlig den delen av AA's løfter som sier noe om tiden:
"Er dette overdrevne løfter? Vi tror ikke det. De oppfylles midt blant oss, iblant raskt, andre ganger langsommere." Sånn er det bare og tiden må bli din venn.

Skyld og skam er noe som pleier å sitte godt i men så løsner det. Det er litt som over at man gjerne har mistet helt referanse på hva som er normalt og hva som er sykelig. Det tar tid å skille dette og å akspetere at man av og til selvom man er rusfri kan kjenne på dårlige følelser. Følelser kan være noe skikkelig herk. Men skal du leve et godt liv må du lære deg å forholde deg til dem.