Jeg har da klart å falle pladask for en jeg møtte på et online dataspill. Dette har ikke skjedd med meg siden jeg var ung tenåring, og jeg har til nå holdt all seriøs dating «offline» da jeg synes nettdating blir komplisert og tullete. Men nå har det altså skjedd, jeg har falt for en som da bor 1400 km unna i nabolandet 😫Klikk og dra for å flytte I 14 dager har vi hatt daglig kontakt ved lange samtaler på Discord og kontinuerlig snapchatting. Han har hjulpet meg mye på dette dataspillet og til tross for at vi prater ganske mye sier han at han ikke ser på meg som annet enn ei som er interessant som han liker å prate med. Jeg har ikke akkurat fortalt han at jeg er betatt eller noe heller da, men vi klikker bra og føler jeg kan snakke med han om alt. Så selvfølgelig blir jeg betatt. Jeg har sykt lyst til å møte han, men det blir selvfølgelig dyrt mtp fly og hotell, så vet ikke hvor lurt det er? Jeg er helt klar over at noe forhold blir det ikke pga avstand, men har bare så lyst til å treffe han. Han har sakt han gjerne vil treffe meg også, men at han ikke kan dra ut av landet før han får statsborgerskap der (egentlig fra Latvia, men flyttet for å studere og har bestemt seg for å bli der). Men vil altså gjerne ha meg på besøk. Hva tenker dere? Hvis det er håpløst, hvordan kan jeg få tankene på noe annet??

Ble litt rotete dette her, men føles sånn ut også. Sykt irriterende, og klarer ikke slutte å tenke på han!

Ja er i Sverige, han er vel i den fasen rett før han får statsborgerskap så derfor mener han at han ikke kan reise ut av landet.. dett vet jeg ingenting om, så vet ikke hvor troverdig akkurat det er.

Vet ikke hvor halvgammel dame jeg er med mine 23 år, og treffer helst folk IRL men nå var jeg uforsiktig og gikk på trynet. Må vel bare pakke vekk pc til jeg har glemt han da

Det var ikke snakk om «problemer ved å bosette seg», men å få statsborgerskap. Der er terskelen en del høyere.

Dere har snakket sammen daglig i 14 dager. Intenst, men ikke sååå lenge.

Om det er første gang siden de unge tenårene er det verdt å bli bedre kjent

Bekymringer om svindel kan man gardere seg mot. https://www.reddit.com/r/LongDistance/ er et fint sted. =)

Jeg hadde nok ventet en stund til med å møte hverandre, for å bli bedre kjent. Husk også at folk som regel er annerledes i virkeligheten enn over nett, det har jeg selv erfart.

Jeg hadde kjørt på og møtt han. Har opplevd samme selv og det var verdt turen. Hun ene jeg besøkte i Tyskland hadde jeg et forhold til over et år. Kjedelig med all reising men Sverige er ikke så langt unna. Det kan hende han er mannen i dit liv og far til dine barn ����

To gifte vennepar etter nettdating, bare pass på at du har en retrett mulighet.

Bestill hotell, slik at du ikke er avhengig av og sove hos han
Kort tur, det holder med en helg.
Gjerne ta med en vennine slik at du ikke er alene.

Det tenker jeg er det sikreste. Kanskje ha flex billett slik at du eventuelt kan dra hjem tidligere eller senere hvis det skulle vise seg at alt er roser og levende lys =)

Da jeg ventet på mitt statsborgerskap her i Norge så reiste jeg hvor jeg ville, har vært på feire i andre land uten problemer. Jeg vet dessverre ikke hvordan lovverket er i Sverige, men personlig så tror jeg at det skal ikke være noe problem for han å besøke deg i Norge.

Som borger av Latvia som er endel av Schengen så er det ingen problem for han å besøke deg i Norge, og han trenger ikke å vente til han blir svensk statsborger. I hans sitt tilfelle er det vel fort snakk om å bo 5 år i Sverige før han kan søke om å bli svensk statsborger. Så enten har han misforstått regelverket her eller så lyver han.

Hvor gammel er du? Å bli forelsket er vel noe som forsvinner for de aller fleste når de bikker 18-20. Har du ikke klart å lære deg teknikker på hvordan du slutter å være glad i folk eventuelt glemmer de helt av enda?

Hæ. Den her må du utdype. Aldri hørt før. Hvor har du det fra? Hva legger du I ordet forelskelse?

Teknikker for å slutte å være glad I folk? Hvilket teknikker?

Du fremstiller det som om det skulle vært allmenn kunnskap. Spent på svar.

Det skulle jeg gjerne visst også, høres bare for lett ut å kunne slå følelser av og på.

Kom igjen. Den forelskelsen du føler via Discord og et forførende spill er en konstruert virkelighet som kan lure deg skikkelig hvis du ikke er litt på vakt. Ta kaldt vann i ansiktet og kommuniser med fyren om noe annet, via en annen kanal. Du kan umulig vite noe sant om et menneske du bare omgås i et spill.
Lag et nytt og mer realistisk rom for kontakten og prøv ut dette før du bestemmer deg for noe som helst. En fyr som dette kan, og er sansynligvis, noe annet enn den mentale konstruksjonen du har bygget deg opp. Seriøst.

Syns det er søtt jeg go for it! men ja lurt å ta litt forhåndsregler som det nevnes her Du kan jo foreslå for han at dere kan jo spleise på utgiftene ? lykke til !!

Go Go girl. Bor du på hotell og har retur billett kan ingen ting gå gale Kansje han blir med deg tilbake og. Ken vet.

Kan du utdype litt rundt disse teknikkene som lar deg hacke hjernen?

Let it go!
Han har sagt at han bare ser på deg som interessant å prate med.
Men.han vil ha deg ned.
Han.gidder ikke reise hit.
Ergo vil han kun ha sex med deg, ikke forhold.

Jeg kjenner ikke de kanalene dere chatter på. Er det video? Du har sett ham?
Sjekka navnet og adressen hans, Facebook, osv?
Her lukter det svindel, eller i beste fall en som ser sitt snitt til å få seg noe.

De vanlige er vel å holde seg opptatt med andre ting i livet. Ikke snakk med/om personen. Eksisterer ikke personen rundt deg så vil hen fort bli glemt.

Innse at følelsene og tankene dine ikke nødvendigvis er virkelige og aksepter at de er der uten at du nødvendigvis må reagere på de. Det første jeg gjør når jeg får følelser for noen er å droppe all kontakt og akseptere at det aldri blir å skje. Så lenge man har håp så er man fucked.

Du må ha blitt jævla såra en gang?

Er det virkelig noe kult å ha det slik som du beskriver?
Ikke føle noe for noen?
Det må jo bli veldig trist å alltid være flat.
Veldig ensomt og avstumpa.
Jeg blir helt nedfor bare ved tanken, jeg tenker at du ikke har det bra.

Skjønner ikke helt alle dem som advarer så voldsomt. Her er en som virker å være ærlig. Du sier du vet det ikke blir noe forhold grunnet avstand.
Man får ofte en god feel for en person når dere har chattet en god stund.

Trust your instincts sier jeg. Oftere man angrer på ting man ikke gjorde enn motsatt.

Men det er jo akkurat det at han ikke fremstår som ærlig. At han som EU borger søker statsborgerskap i Sverige er ikke et hinder for at han kan reise til Norge for å treffe henne. Altså farer han med halvsannheter eller direkte løgn. Og da blir det neste å spørre seg hvorfor gjør han det? Dongerino drar det kanskje litt langt men jeg må likevel si at han jo har delvis rett. Etter et par uker på chat i et spill så er man ikke forelsket. Kanskje betatt men ikke forelsket. Og man kan velge å nære opp til den følelsen eller man kan velge å ikke gjøre det.

Jeg vil heller snu litt på spørsmålet ditt og spørre hvorfor folk ser ut til å overse at denne fyren kommer med halvsannheter og løgner og likevel mener det kan være drømmemannen?

Hehe, et forhold med en som bor 1400km unna er ganske uaktuelt uansett, så hadde ikke gjort meg noe med bare sex så lenge vi enda kunne forblitt venner da.

Har han på facebook, og har søkt han opp på svenske sider ala 1881 og fant ut mye der, som hvor han bor, fødselsdato, osv. Vi har videochattet en del. Han sender også videomeldinger via snapchat hvor han filmer seg selv og prater i stedet for å skrive

Så det eneste som skurrer for meg er dette med at han ikke kan reise ut av landet. Håper han bare er uviten på dette punktet og ikke bevisst lyver.

Du er jo halvveis i fellen allerede. Heller enn å innse at fyren lyver så velger du å overse dette og krysser fingra for at "det er nok en naturlig årsak til dette".

Snakk med folk som har vært i forhold med mennesker som ikke er bra for dem. Det er jo slik de opererer. De kjente selv at ting var feil veldig tidlig, men de valgte å tro på løgner. De valgte å overse. Og til sist så sitter dem i dritten.

Det er så mange bra folk der ute så hvorfor skal du bruke tid på en som ikke er ærlig? Er ikke sikkert fyren er ute etter å tømme bankkontoen din, men at han har en agenda som han ikke deler med deg må du nesten regne med når han velger å lyve til deg. Det kan være at det han ønsker bare er sex. Men hallo, bare sex trenger du ikke reise 1400 km for. Det kan du få ordnet deg i ro og mak hjemme i sofaen mens du sveiper på mobilen.

Uansett hva du velger håper jeg det blir rett for deg. Kanskje er jeg bare max desillusjonert og ødelagt av dårlige mennesker men selv fikser jeg ikke løgnaktige folk.

Jeg er ikke ute etter forhold for tiden så det funker egentlig helt fint for min del. Når jeg får lyst på forhold så kan jeg jo bare slutte å overstyre kontrollere følelsene mine.

Har det ikke kjipt, men hvis jeg skulle gått rundt og blitt forelsket eller betatt i masse folk når jeg uansett ikke har tenkt å ha forhold med de så hadde det vært enda verre.

Jeg kjenner meg veldig igjen i hva du snakker om Dognerino, men jeg tror ikke det er normalen i det heletatt. Det er nesten borderline sosiopati å kunne stenge ned og "velge" den slags helt robot-aktig. Vil ikke si det er et sunnhetstegn og man må i hvertfall ikke falle i fellen å tro at det er "normalen" at man kan skru av og på følelser helt valgfritt. Mvh. en som har det helt likt Kansje topic for en annen thread ^^

Jeg skal være med å støtte dongerino litt; noen ganger kan det være godt og lett å bare skyve alt til side og styre følelsene til en viss grad.

Men heldigvis så har det en tendens til å gå over av seg selv. Man er ikke klar for noe, men så plutselig dukker det opp noen<3

Å snakke i 14 dager - greit nok, men kanskje vente 1-2 måneder før du faktisk tar vurderingen om å besøke han?

Kan jo såklart ta sjansen og besøke han nå, men er du i det hele tatt sikker på at du er sikker på hva du føler? Av personlige erfaringer kan man ikke ta konkrete valg etter 14 dager med hva du føler. Og hvis dette skulle blitt realitet, så er ikke 1-2 måneders tid mye i det store bildet.
Så jeg ville fortsatt "nettflørten" deres, og se hvor det eskalerer. Ta det som det kommer.

Som jeg sa så er jeg klar over at det ikke er normalen. I diagnosen min så står det "med trekk fra antisosial personlighetsforstyrrelse" så det er kanskje der det ligger. Jeg er ikke akkurat en sosiopat for å si det sånn, men visse trekk på veldig spesifike områder som det vi prater om kan jeg ikke nekte på.

Det er veldig befriende å kunne velge hvem man skal bli glad i og ikke, og jeg blir svært forvirret når andre ikke klarer det. Hvorfor la seg selv bli forelsket i noen du ikke blir å få? Det gir ingen mening for min del.