Sitat av
moonlord
Lamictal 200 mg er samme som jeg står på og er egentlig ganske lavt for psykiske lidelser, jeg er bipolar da så kan være forskjeller. Tror mye mer på øke den istede for å legge til orfiril. Orfiril brukes gjerne som stemningstabiliserende men da for å forhindre mani, noe du har det motsatte av. Når det gjelder abstinenser og sobril er det egentlig et dosespørsmål om du klarer og fungere i hverdagen, du velger egentlig litt selv hvor du mye du vil lide for medaljen. Nå har du slitt ganske lenge og har svigninger som ikke er normalt, kanskje på tide med en ny psykisk vurdering ? Ellers synes jeg det er kjedelig og høre at du plages så mye, hadde trodd du ville blitt bedre nå og du burde være det, derfor tipper jeg det har en psykisk komponent. Og nei du dør ikke, det tror jeg er det siste du kan bekymre deg for nå, du vil heller ikke bli alvorlig somatisk syk av dette og dette sier jeg som sykepleier. Samtidig er det nå det handler om å klare å gjøre noe aktivt for forandringer, aner ikke hva det skulle hvert, men det tror jeg du har noen tanker om selv. Uansett må du få søvn i orden iallefall, kanskje ha noe ekstra fint til å se frem til ? God bedring, det går tregt men du er snart i mål =)
Og forresten du kan ikke ta zyprexa for kramper, det vil ikke funke. Mot tankekjør, angst og søvn kanskje.
Ja han sa at det skulle roe stresset i hodet mitt, men jeg ble ikke noe bedre av dem, så lar de ligge.
Han mente også det samme som deg, at jeg kan øke lamictalen uten problem.
Jeg har hatt psykiske problemer hele livet mitt, så ikke rart det blir som det her. Jeg merker at jeg trenger noen å prate med. Jeg fikk tips av en kamerat nettopp, om et sykehus i nærheten som er gode på det her.
Jeg er ikke bipolar nå, men jeg var det for endel år siden. Det roet seg da. Da var jeg jo så høyt oppe, og brått sovna jeg av utmattelse.
Jeg trenger en psykisk vurdering. Det er bra du skrev det, for jeg har ikke tenkt sånn selv. Alt blir jo så mye verre med tanke på min fortid da. Alt kommer tilbake ganger 100 vettu.
Nei døden er ikke den som skremmer meg mest nå, men jeg vil uansett ut av det helvete her fort som helsike asså.
Det er betryggende at du jobber i helsevesenet. Har du møtt på sånt som det her før da kanskje?