Så har det skjedd igjen. Ein trettenåring vil bekjempe kreft med naturmedisin. Det har jo skjedd før at foreldre har nekta ungane behandling. Då var det kvite, kristne middelklasseborgarar som gjorde det. Og bornet døydde.

Her er det urbefolkinga, som har ein naturreligion, som meiner moderne medisin er fy-fy. 13-åringen ser ut frå artikkelen ut til å meine det sjølv, i den grad ein trettenåring kan ha formeininger om slikt.

Det nye her er at retten seier at vedkommande skal tvangsbehandlast, mot sin eigen vilje. Det skjedde ikkje forrige gong. Då kom det kun drapstiltale i etterkant.

For meg har denne dommen her ein underleg bismak av rasisme og overlegenhet frå den kvite mann - ville noko liknande skjedd om det var ein kristen, kvit middelklassefamilie, og ikkje urbefolking med ein naiv naturreligion? Og kva med menneskerettane? FN sine menneskerettar set jo ikkje aldersgrenser på to manifest his religion or belief in teaching, practice, worship and observance - og dette kan vel i høgste grad seiast å vere praktisering av religionen?

Men spørsmålet om rett til å praktisere egen religion står fortsatt. Skal guttens liv reddes på bekostning av hans suverenitet, eller skal han få leve slik han ønsker på bekostning av at kreften tar ham tidlig?

Av to grunner:
1: hadde det vore samme oppførsel, både frå dommer og andre myndigheiter gitt at det var ein kvit, kristen middelklassefamilie? Eg tviler.
2: Den universelle menneskerettserklæringa slår fast at alle har ein suveren rett til å utøve religionen sin. Ut frå artikkelen ser det ut som om trettenåringen også er tilhengjar av denne religionen.

Gutten er ung og hjernevasket. Jeg tror han kommer til å være takknemlig for at han ble tvunget til cellegift behandling når han blir eldre og kan tenke mer selvstendig.

I så fall bør ein vel forby alle religiøst fundamenterte handlinger for personer under 18 år fordi dei er hjernevaska? Eg er forsåvidt med på at det antakeleg har mykje å sei at foreldra og samfunnet rundt har samme trua, men i SN sin deklarasjon over universelle menneskerettar er det inga aldersgrense på religion. Og artikkel 25 seier jo berre at ein har rett på helsehjelp - ikkje at ein har plikt til å ta imot helsehjelp.

Ein truande person vil hevde det er ein vesentleg skilnad mellom å døy som følge av sjukdom (legge livet sitt i gudane sine hender) og å døy som følgje av ei aktiv handling.

Dette er ikke urbefolkning, jeg lurer litt på hvor du henter det fra. Religiøse er de derimot, uten at det gjør det noe bedre.

Jeg ville si det som at det virker som om amerikanere faktisk kan lære av noe som skjedde tidligere og denne gangen så gjorde de det som burde ha vært gjort i den første saken.

Hvis man leser nyhetene man får ferdig filtrert fra norske aviser er de som regel riktige, men de er veldig uten detaljer som forklarer bakgrunnen til ting, og da blir historien en annen.

I den virkelige verden ville avisene fortalt at kjemoterapi faktisk var blitt prøvd på gutten, men at etter den første behandlingen gikk de til religion og prøvde der. Saken kunne ha blitt en helt annen hvis de hadde søkt beskyttelse hos religion fra starten av.

Bakdelen med religion kan summeres med dette sitatet av Richard Dawkins: "The reason organized religion merits outright hostility is that, unlike belief in Russell's teapot, religion is powerful, influential, tax-exempt and systematically passed on to children too young to defend themselves."

Min mening er at menneskerettighetene skulle inneholde beskyttelse MOT religion framfor beskyttelse av utøvelse av religion.

om en 4åring ikke ønsker å få behandling for <sett inn fatal sykdom her>, skal man da la være fordi individet har menneskerettigheter?

hvor går grensen (ærlig spørsmål, ikke ment sarkastisk)?

Nå er det vel også sånn at foreldrene har autoritet over ungen, derfor holder det ikke å overbevise bare ham. Synd, men dette går nok i dass. Han har i hvertfall en religion å trøste seg med når den ubehandlede kreften tar ham.

Bismak av rasisme?
Er det man kaller sunn fornuft om dagen...