-Ikke nødvendigvis hevn, men grusomme konsekvenser for grusomme handlinger

-Du setter det litt vel på kanten ved å si anger eller tortur

-Brevik ble på lik linje som alle andre undersøkt for psykiske lidelser, og hvis det viser seg at personen er utilregnelig vil han/hun ikke straffes akkurat slik det fungerer i dag. Da er det noe som kan jobbes med.

-Tortur kan vel utføres hvor som helst, feks i fengsel? Eller en god gammeldags gapestokk!

-Den som utfører tortur søker selv jobben? Blir som å si "hvem skal fyre av geværet i hæren" når det er krig. For noen er det tøft, for andre er det "bare en jobb som må gjøres"

-Ganske klart hva tortur er? Gjøre så mye som mulig skade, permanent eller ei. Men holde personen i live.

-Tortur av uskyldige skal ikke skje. Det er snakk om bruk av tortur i de værste tilfeller. Tviler sterk på at noen vil bli feildømt for masseskyting. Ved tortur kan du i det minste gi oppreisning, det kan du ikke ved dødsstraff.

-FN og menneskerettigheter er fint det, men jeg mener du mister alle verdens rettigheter i det du gjør noe så horribelt. Det politiske arbeidet for å innføre noe slikt må du nok spørre noen andre om, jeg er ingen politiker.

-Utstyr? Comeon... Finnest da utallige tortur metoder og utstyr allerede, som fortsatt blir tatt i bruk verden over. Ikke lat som tortur ikke lenger finnes, forskjellen fra gamledager er at det blir brukt i skjul. Noe som er verre, da de ikke nødvendigvis er straffedømt

Kult. Leste har de som er høye på conscientiousness har mer sannsynlighet for å støtte dødsstraff. Du er høy på denne skalaen, jeg er lav. Så det viser jo at det ikke avgjør noe.

Enig. Vil bare legge til at jeg mener at ingen rettigheter egentlig er universelle. Alt er noe som skapes av opphavspersoner.

Vanskelig spørsmål i grunn.
Delvis for, men som blodhevn utført av offeret selv eventuellt i forbindelse med den opprinnelige hendelsen (mord f.eks)
Delvis mot, fordi en stat og rettsvesen burde ikke ha retten til å ta livet av sine borgere på andres vegne.

Sanjar: At familie kan bestemme om noen skal henrettes eller ikke gir dem fortsatt en veto-rett. «Hey, dere brukte ikke vetoretten deres i vårt familiemedlems tilfelle. Nå blir det blodhevn»

Gnarve: Besvar gjerne spørsmålene jeg stilte UkjentPerson

Okay. Hvorfor?
Ser ut til at det er en kant som gjør at du kommenterer spørsmålet i stedet for å besvare det

At det ville skjedd i fengselet virker for meg som en selvfølge. Du har et utropstegn bak «gapestokk», så kanskje den ikke var seriøst ment. Men om den var: Hvor rettferdig ville en slik utførelse av straff bli?

Å bruke et skytevåpen i krig er noe ganske annet enn å begå tortur. Den eneste konkrete metoden du ser ut til å ha nevnt er gapestokk, der jeg ikke vet om det var seriøst ment engang. Så jeg nevner ikke noen konkrete metoder heller: Tror du det er like enkelt å torturere noen som det er å avfyre et gevær mot noen? Eller at en betydelig mindre andel av befolkninga er i stand til førstnevnte? Hvilke krav vil du stille til slike personer? Jeg tror ikke det er noen umulighet å finne folk, men det virker som om det er mange som heller mer mot «næsj, er da bare å spørre no' folk på gata vel?» fremfor en nærliggende realitet som «USA får ikke tak på drugs for å henrette folk»

Jeg spurte ikke om hva tortur er, men hvordan du vil måle den. Som i «4 år fengsel er dobbelt så lenge som 2 år» (ignorerer tidlig løslatelse her nå)

Men hey: Det virker som om det ikke er så klart hva tortur er

For min del er jeg ganske så enig med norsk Wikipedia sin førstesetning: «Tortur er en handling hvor en med overlegg påfører et menneske smerte eller lidelse, enten psykisk eller fysisk.»

Om du fortsatt står fast ved din definisjon: Hvorfor skade? Da trenger den dømte antagelig enda mer hjelp fra staten i etterkant. Og hva regner du som å holde noen i live? Regner med at hjernedød ikke er aktuelt for deg. Er slutten av I have no mouth and I must scream en slags ideell tilstand du ser for deg?

Dette besvarer ikke spørsmålet, som er hvilken oppreisning du vil gi.

Hvorfor tror du samtlige FN-medlemmer er uenige med deg?

Du har fortsatt omtrent ikke nevnt noen konkrete. Jf. «USA har problemer med å skaffe drugs for å drepe folk».

Jeg gjør ikke det

Tortur ble aldri brukt i skjul i gamledager?

Drapene på barna er IKKE ønsket. Det er en nødvendig men uønsket, oftest utilsiktet vil jeg mene, konsekvens av målet som skal nås. Det blir svært søkt å mene at en dødsdømts død er en uønsket eller sågar utilsiktet konsekvens av at andre mål skal oppnås. Noe som må til for at det du sier skal gi mening. Jeg ser hva du forsøker på, men det går bare ikke opp.

Nå mener jeg nødverge i relativt vid forstand - det kan være legitimt å angripe for å forhindre eskalering, feks. Når det er sagt så mener jeg også at det åpenbart at mye av moderne krigføring ikke går inn under selv en slik vid forståelse av begrepet.

.

Snakk om å henge seg opp i detaljer Jeg nevner hva jeg mener, og istedenfor å diskutere det etiske som kanskje er aller viktigst i en slik diskusjon så velger du å plukke på at jeg ironisk nevner "den letteste løsningen med en god gammeldags gapestokk" og skal ha meg til å liste opp tortur metoder og utstyr.... I tillegg skal du ha meg til å måle tortur, var det ikke klart nok for deg at jeg mener dette er til ekstreme tilfeller hvor rehabilitering ikke er en løsning? Ala dødstraff. Trodde jeg var ganske tydelig på dette, og at folk forsto at dette er en max straff som ikke tenger måles. Du er fratatt alle menneskerettigheter, og blir torturert så lenge det lar seg gjøre, altså til personen er død(noe man utsetter så lenge som over hodet mulig).

Tror vi skal legge diskusjonen død der, ønsker du en liste over tortur metoder og utstyr så får du google deg frem.

Detaljene er viktige, og det som fanget interessen min i dette tilfellet. Dødsstraff er hovedtema i tråden, og et godt eksempel på noe hvor detaljene utgjør forskjellen. Forskjellen på om det skjer i det hele tatt, når det skjer, hvor humant, hvor mange som støtter det, m.fl. Jeg regner med at detaljene er viktige når du lager nettsider for folk, og utgjør forskjellen på om du går i pluss eller minus på et oppdrag. Det er enkelt å si «bare gi folk borgerlønn», men om du ikke har detaljene på plass har du utrettet cirka ingenting.

Om du tok deg tid til å gå gjennom detaljene kunne det gått opp for deg at du ikke var for tortur likevel. Kanskje det for eksempel ikke er verdt det for deg om cirka hele verden starter en handelsblokade mot Norge.

Jeg plukket ikke på gapestokken, men skrev 2 ganger at det virker som om du ikke mente den seriøst.

Resten av posten din ser ut til å gå under detaljepunktet. Vi vet begge at det finnes et hav av metoder der ute, men du nevner fortsatt ikke en eneste. Det får meg til å anta at du ikke vil forsvare valg og bruk av en konkret metode

Som du sier handler tråden om dødsstraff, noe jeg sa jeg er i mot da jeg ser på det som en lett utvei. Svarer deg kort så vi ikke sporer fullstending av tråden.

Svaret vil nok ikke være tilfredsstillende for deg, slik jeg forstår det er du ute etter å gjøre meg usikker eller endre mening. Jeg sier personen som utretter terror bør miste all form for menneskerettigheter og bør tortureres, jeg burde kanskje vært klarere på det men når jeg sier minste alle rettigheter og tortureres så mener jeg uten begrensninger, så ille som det kan bli. Rett og slett kreativ frihet til den/de som måtte ønske jobben. Derfor nevner jeg ikke metoder, da alt kan tas i bruk.

Ville tortur hatt noen spesiell hensikt? Dødstraff sparer penger. Fengsel er for rehabilitering. Eneste jeg kan tenke meg er at noen KANSKJE ville tenkt seg om før de gjør noe, ser ofte at terrorister har et ønske om å dø under angrepet og da er kanskje ikke en dødstraff noe som stopper de. Tortur er derimot langt verre, og noe jeg syntes ville vært godt fortjent.

Litt av tingen med menneskerettane er at dei er ein absolutt minstestandard. Alle har krav på at dei vert fulgt, alltid. Du vil efektivt sett avskaffe sentrale element i det.

Nei takk. La oss halde på minstestandarden på korleis vi oppfører oss!

Provo:

Jeg føler vi går i sirkler her, og at vi snakker forbi hverandre, gjentakende de samme poengene. Derfor vil jeg forsøke å avklare min posisjon her, og så helst avslutte diskusjonen så vi slipper å gå mer i sirkler.

Du kritiserte min appeal to nature, og mente den ikke var gyldig i seg selv. Det er helt korrekt. Som du selv sier:

Å ønske seg hevn er naturlig, det er vi nok enige om. Vi er også enige om at drap og voldtekt også er naturlig. Derfor kan det naturlige ikke være bra i seg selv.

Men som det ble skrevet i artikkelen, appeal to nature kan likevel være gyldig dersom den inngår i et spesifikt kontekst hvor hva som er "bra" er tydelig definert. Du etterspurte hvilket moralfilosofisk utgangspunt jeg har, og jeg svarte at jeg har Nietzsche som utgangspunkt.

Så for å klargjøre:

Hvis jeg sier: Det å spise kjøtt er naturlig, derfor er det bra, er ikke dette gyldig i seg selv.

Dersom jeg sier: Det å spise kjøtt er naturlig, det er en effektiv måte å få i seg proteiner på, da er dette et argument som må stå og falle på egne meritter. Det som er "bra" er tydelig definert.

På tilsvarende vis, jeg hevdet at dødsstraff kan være riktig, blant annet fordi det er naturlig å ønske seg hevn (fordi det er forløsende og hindrer ættefeider), fordi det beskytter statens interesser, og man fjerner en fare for samfunnet. Dette er da argumenter som må stå og falle på egne meritter.

Dette synes du å være enig om, og du viser da til de to studiene om hevn og dødsstraff. Det er altså her vi har muligheten til å avklare om dødsstraff er bra eller dårlig.

Mitt problem med den ene undersøkelsen om hevn, var at jeg mener det er en vesensforskjell i den hevngjerrighet som oppstår når man blir frasvindlet en relativ liten sum penger, og den hevngjerrighet som blir til dersom et familiemedlem blir utstatt for drap/tortur/voldtekt.

Den andre undersøkelsen om dødsstraff, viser effekten dette har i to forskjellige stater. Problemet er at disse statene ikke nødvendigvis er like, og prosessen i rettergang dersom man idømmes dødsstraff eller ikke, er heller ikke lik.

Mitt problem i dette er at jeg ikke greier å komme med et endelig bevis for hvorfor dødsstraff er bra.

Ditt problem er at du heller ikke greier å komme med et endelig bevis for hvorfor dødsstaff ikke er bra.

Alt dette vil til syvende og sist handle om verdidom, eventuelt hva man forsøker å oppnå med sin politikk.

I diskusjonen med deg, ble jeg korrigert i at rettferdighetssans er og bør være viktigere for folk enn ønsket om hevn. Men da er man tilbake til at noen vil hevde at det er en del av deres rettferdighetssans at dødsstraff blir idømt i visse tilfeller. Jeg er en av disse.

Så igjen, til syvende og sist er det et spørsmål om verdidom og hva man vil oppnå.

Håper dette var avklarende. Alt det beste!

Om det eneste du kan tenke deg, er at noen KANSKJE ville tenkt seg om: Hvordan ville du løst problemet om du selv tenkte på å begå en slik handling?

Du nevner ønsket om å dø under angrepet selv, så… det virker som om du har kommet på løsningen allerede. Og martyrer for tortur kan lett vris til å være enda mer heltmodige enn martyrer som dør:

«Okay, propagandafilm-voiceover, take 1. Action!»
«Se han her da! Se på hva han gjorde!»
[klipp av angrep]
«Og se på hva staten han bekjempet gjør mot ham nå, selv om de hevder å være å så siviliserte. Dette gjør jo ikke vi hunder eller fluer engang! Han fyren her er ikke bare en martyr én gang, men hver dag! Hver time! Hvert minutt! Hvert sekund! Bli med oss, så kan du bli like kul som han!»
«Okay, kutt! Kjempebra»
«Takk, takk. Hey, om han fortsatt er i live og blir pint 24/7, hva om vi prøver å befri ham?»

La oss si at du får innført dette. Du har laget og publisert en liste over handlinger som kan straffes med 60 års tortur. 1: Hva er denne lista? 2: Hvor mange vil være så redde for at de blir dømt for noe på lista at de begår selvmord i stedet, selv om handlingen de begår er et godt stykke unna, fordi justismord fortsatt skjer, paranoide vrangforestillinger finnes? Folk kjører allerede suicide by cop pga. Three strikes law, og da er det «bare» snakk om lengre fengselsstraffer.

Og hva med informasjonen man kan få fra de som overlever, som man nå får mindre av fordi flere sørger for å ikke overleve?

Nei, det er ikke dette som ble skrevet i artikkelen, og du misforstår som sagt betydningen av setningen du siterte. Det holder ikke at det inngår i en spesifikk kontekst hvor "bra" er tydelig definert. For at appell til naturen skal være gyldig, avhenger det helt konkret av et premiss som sier at alt som er naturlig er moralsk. Det er først da du kan få en slutning av følgende gyldige form:

P1: Alt som er naturlig er moralsk.
P2: Hevn er naturlig.
K: Derfor er hevn moralsk.

Konklusjonen følger da av premissene, og argumentet er gyldig. I praksis krever det også at man har en klar definisjon av "naturlig".

Det holder ikke å forutsette en annen kontekst, eller moralsk system, eller metaetikk som tydelig definerer "moralsk" eller "bra", men som ikke trekker likhetstegn mellom det som er naturlig og det som er moralsk. Jeg kan for eksempel definere hva som er "bra" og si at "alt som øker en annens velvære er moralsk". Jeg har da en tydelig definisjon av hva som er "bra". Dersom jeg bruker dette som premiss, vil syllogismen se slik ut:

P1: Alt som øker en annens velvære er moralsk.
P2: Hevn er naturlig.
K: Derfor er hevn moralsk.

Dette argumentet er ugyldig. Konklusjonen følger ikke av premissene, selv om jeg har forutsatt, som du sier, en kontekst hvor hva som er "bra" er tydelig definert.

Dette kan vanskelig sies å være et argument for moralen i å spise kjøtt. At spising av kjøtt er naturlig, er – som man ser over – irrelevant med mindre du mener at alt som er naturlig er moralsk. At det er en god proteinkilde er et pragmatisk poeng. Og jeg ser ikke hvordan "bra" er tydelig definert der heller. Dersom "bra" er definert som "lettvint inntak av proteiner", så følger det av det pragmatiske poenget at det er "bra" å spise kjøtt for å oppnå dette målet. Men at det er naturlig er irrelevant også for dette, med mindre du her også forutsetter at naturlig er bra.

Og disse argumentene kan man betrakte enkeltvis. Det første, at det er naturlig, er – igjen som vi ser over – irrelevant. Det er en tankefeil, fordi konklusjonen ikke følger av de premissene du har lagt til grunn. De andre argumentene derimot, kan betraktes hver for seg:

1) Hevn er forløsende. Den gjeldende forskningen antyder at det tvert imot slår negativt ut, emosjonelt og psykologisk, for ofrene av den urett som hevnes.

2) Det hindrer ættefeider. Det gjør de aktuelle alternativene også (ættefeider mellom etterlatte etter drap er strengt tatt ikke et fenomen her tillands), og er derfor ikke et argument for hvorfor dødsstraff er bedre enn forvaring.

3) Det beskytter statens interesser. Det gjør de aktuelle alternativene også, og er derfor ikke et argument for hvorfor dødsstraff er bedre enn forvaring.

4) Man fjerner en fare for samfunnet. Det gjør de aktuelle alternativene også, og er derfor ikke et argument for hvorfor dødsstraff er bedre enn forvaring.

Det kan ikke være en vesensforskjell fordi det omhandler akkurat det samme fenomenet – hevngjerrighet for, og hevning av, en opplevd urett – men i forskjellig grad, og det er derfor nødvendigvis en gradsforskjell. Man kunne forestilt seg at man kunne tegnet en graf som viser psykologiske konsekvenser av utøvd hevn som en funksjon av hevngjerrighetens styrke eller overtrampets grad av alvorlighet.

Det er selvsagt ikke umulig at konsekvensene utarter seg annerledes for relativt svak hevngjerrighet og svak hevn, enn for relativt sterk hevngjerrighet og sterk hevn. Men den forskningen som foreligger mer enn antyder at mennesker feilbedømmer hvordan deres egne følelser vil endre seg dersom de får sin hevn, og at de som ikke får hevne seg kommer seg raskere over uretten enn de som får hevne seg. Dette igjen antyder at du også kanskje begår den samme feilbedømmelsen av følgene av sterk hevn som de har vist at man gjør for mildere form av hevn. Forskning som dette er det vi har å forholde oss til, og dersom du skulle finne forskning som antyder at det vil utarte seg annerledes for sterk hevngjerrighet, så må du for all del si fra. Inntil da finner jeg det mer sannsynlig at forskningsresultatene er vel så gyldige for sterk hevngjerrighet og hevn.

At de skal være kulturelt forskjellige på en måte som alene forklarer resultatene er rene spekulasjoner. At prosessen for idømmelse av dødsstraff og for fengsel/forvaring er forskjellige i hvor lenge de drar ut, er en tilnærmet nødvendighet.

Jeg kan ikke egentlig se at situasjonene våre er symmetriske. Du argumenterer for innføring av dødsstraff. Dette er en straffemetode som er ekstremt sårbar for justismord, det er en straffemetode som bryter med de aller mest grunnleggende menneskerettighetene, og det er en straffemetode som fordømmes av de fleste land i verden. Argumentasjonsbyrden her ligger i all hovedsak på de som ønsker det innført. I de fleste temaer finnes det gode argumenter begge veier, og man må gjøre en avveining av hvilke argumenter som veier tyngst. Men i denne saken har jeg faktisk tilgode å se et eneste argument for dødsstraff som ikke har blitt tilbakevist som direkte feil eller utilstrekkelig (eller dreier seg om en eller annen uhåndgripelig kosmisk rettferdighet).

Det kan så være, men om man ønsker å innføre en konkret straffemetode, så må man kunne slå i bordet med mer enn en bestemt komponent i ens egen rettferdighetssans som bare deles av et knøttlite fåtall.

Det er mulig jeg burde uttrykt meg bedre. Bakgrunnen for min tanke er at mye av det vi har her i verden, er der av nødvendighet. Det tjener en eller annen form for hensikt, selv om man ikke behøver å være enig i denne hensikten.

Vi kan se for oss spedbarnsdrapene som ble begått i vikingtiden. Dette skjedde fordi man mente man ikke hadde nok ressurser til å fø på nok et barn. Spedbarnsdrap ble på sett og vis brukt som en slags form for prevensjon.

På samme vis vil jeg argumentere for at det høye straffenivået i statene er der av tilsvarende nødvendighet, det tjener en hensikt. I et så splittet samfunn med såpass høyt konfliktnivå, ville det simpelthen ikke fungert med skandinaviske straffer uten at dette var samfunnsoppløsende.

Når det er sagt, ønsker jeg meg ikke høye straffer bare for å ha høye straffer. Det beste ville vært å ha et velfungerende samfunn, men det er nok en annen debatt.

Mange som sier at dødsstraff fungerer mot sin hensikt. Jeg er for dødsstraff, fordi; hvertfall i statene så får man ikke fastsatt en dato for henrettelse. Ikke engang det skjer innen 5 år. Mange risikerer å sitte inne frem til de dør av naturlige årsaker. Sett en del dokumentarer av systemet der borte i Trumpland, og i de verste tilfellene så har folk ventet i både 15 og 20 år på en henrettelsesdato

Hva er det beste beviset på dette?

Og hvilke forandringer for å øke sosial tillit ser du for deg, som du mener bør skje før en senkning av straffenivået? Hva om man begynner med å senke straffenivå?

Du er for dødsstraff fordi man i USA ikke får en fastsatt dato?

Ville du vært imot om man fikk en fastsatt dato?

Tror det mangler noe i innlegget ditt. =)

Det sies at "Broken windows," tilnærmingen, med mer politi på gatene og straffer for mindre forbrytelser, virker. https://www.city-journal.org/html/ho...ory-13197.html

Twenty-seven years ago, James Q. Wilson and I published “Broken Windows” in The Atlantic, proposing that untended disorder and minor offenses gave rise to serious crime and urban decay. We also hypothesized that government and community action to restore order might reduce crime. Not surprisingly, responses to the article were mixed. The Justice Department’s research arm, the National Institute of Justice, prepared to fund a major experiment to study the links between disorder and serious crime, but senior officials nixed it as too controversial. Police were sympathetic to the Broken Windows theory but also wary, since they felt overwhelmed by 911 calls already and didn’t relish the prospect of still more work. And the article got little attention in the academy.

But after New York City’s astonishing crime drop in the nineties—much of which Mayor Rudolph Giuliani and Police Commissioner William Bratton credited to the Broken Windows approach—a firestorm of academic criticism erupted, claiming that Broken Windows was racist, it harassed and criminalized the poor, it constituted cultural imperialism, it amounted to overzealous “zero tolerance,” and so on. Moreover, the crime drop had nothing to do with Broken Windows (or any other police action); it was the result of changes in the economy or other broad social trends. Some criminologists attacked Broken Windows to advance their careers, realizing that variations on the theme of “Broken Windows disproved” were an effective way to call attention to their own work. But for most, ideology was at stake. Not only did the effectiveness of Broken Windows undermine the decades-long assumption that only large-scale social and economic change could prevent crime; it also meant that breakthroughs in crime prevention could come from the Right—anathema to criminologists, most of whom occupied the far Left.

Still, critics of Broken Windows had one good point: New York provided, at most, anecdotal and correlational evidence of a relationship between disorder and crime. There were very few experimental studies—the most certain method of establishing causality—showing that the first caused the second.

But that changed last year, when University of Groningen researcher Kees Keizer and his colleagues published a paper in Science. In six experiments in the Netherlands, Keizer observed and compared the behavior of people under artificial conditions of order and disorder. Invariably, he found that disorderly conditions encouraged further and more serious levels of disorderly behavior. In one experiment, for example, Keizer placed an envelope conspicuously containing five euros in a mailbox. When the mailbox was clean, 13 percent of people who passed it stole the money; when it was covered with graffiti, 27 percent took it.

Also in 2008, Harvard University researcher Anthony A. Braga and his colleagues published the results of a complex set of field experiments in Criminology. Researchers and police identified small neighborhoods in Lowell, Massachusetts, and randomly assigned them to experimental and control conditions. In each of the experimental areas—where police were maintaining order, Broken Windows–style—crime dropped more sharply than in the control areas and, moreover, did not simply move to adjacent neighborhoods. The article also built on an earlier experiment, with the same results, that Braga had conducted in Jersey City a decade earlier.

While these studies do not settle, once and for all, the question of the relationship between disorder and serious crime, they do provide a substantial body of experimental evidence that fixing broken windows ought to be an integral part of any community’s response to crime. In fact, it’s hard to think of a policy option for fixing a major social problem that is as strongly supported—by both experience and solid research—as is Broken Windows.

Et homogent samfunn. Men jeg orker virkelig ikke ta den diskusjonen.

Da ender man med et sosialt forfall som man så i New York på åttitallet, og som man ser i Sverige i dag.

Kva gjer at du kan slå fast den samanhengen?

På grunn av Broken windows-tilnærmingen jeg postet overfor. Toleranse for mindre forbrytelser og uorden gir et sosialt forfall som også øker raten på mer alvorlige forbrytelser. Det følger nøyaktig den utviklingen vi ser i Sverige. Man behandler de kriminelle og visse offergrupper med silkehansker, noe som bare øker problemene.

Toleranse for kriminalitet og straffenivå heng på ingen måte saman.

Om straffenivået for å kaste tyggis på gata er livsvarig fengsel, men ein av ein million vert tatt vil det effektivt sett vere dekriminalisert å kaste tyggis på gata.

I motsett ende tipper eg du ville fått svært gode resultat om straffa for å kaste tyggis på gata var en krass kommentar, men samtlege som gjorde det fekk ein krass kommentar.

I det sistnevnte dømet har straffa ingen konsekvenser, men eg tipper at det i praksis hadde ført til at tyggiskasting opphøyrte rimeleg kjapt.

Du har på ingen måte underbygd påstanden din om at lågare straffenivå = sosialt forfall.

*Pi:

Jeg mener naturlig nok at både alvorlige og mindre alvorlige forbrytelser bør bli tatt tak i. Broken windows viser at anvendelse av loven gir en preventiv effekt.

*Pi:

Såvidt jeg forstår argumentet ditt, vil et høyt eller svært høyt straffenivå gjøre at folk kvier seg for å anmelde, fordi det medfører store konsekvenser for de berørte.

I dette mener jeg at bevisbyrden ligger på deg. I statene er det jo slik at om du stjeler en jakke og får three strikes, får du livsvarig. Jeg synes denne loven er svært brutal, men graden av alvor i straff hindrer ikke at three strikes er utbred i mange stater (slik jeg har skjønt det)

Herregud.

Nei, sett inn femtilapp i bot i staden om du vil då. Poenget er at du kan på ingen måte utlede ut frå broken windows at det har noko med straffenivå å gjere. La meg sitere frå wikipedia:
Mao. er det at det kjem ein reaksjon viktigare enn størrelsen på straffa, ifølgje ein god del tilhengjarar av broken windows-teorien. Eller omlag det samme som min påstand.
Snakker du om straffenivå, eller reaksjonsrate? Med reaksjonsrate meiner eg kor mange av dei som bryt ein regel som vert straffa, uavhengig av om straffa er tilsnakk eller ein strengare reaksjon.
Igjen trur eg ikkje du ser skilnad på straffenivå og reaksjonsrate. Påstanden din var veldig enkel: lågare straffenivå vil føre til sosial uorden. Den har du fortsatt ikkje underbygd, men du har forvirra diskusjonen ved å dra inn snodige definisjoner.

vidarlo:

Jeg ville vise at straffer har en preventiv effekt, og viste at dette er sant for mindre forbrytelser. Derfor er det nærliggende å tenke seg at straffer for større forbrytelser også har en preventiv effekt. Om dette straffenivået for den enkelte forbrytelse bør være høyt eller lavt er en annen diskusjon. Dog, når det gjelder implementeringen av Broken window er det altså snakk om å straffe mindre forbrytelser og fjerne lovbrytere fra gata. Det er altså ikke snakk om tilsnakk eller enkel bøtelegging.

Det tror jeg ingen i verden er uenig i.

Ja, mann! Det er en annen diskusjon. Det er det vi prøver å si.

*Vidarlo

Jeg kan innrømme at definisjonene her ble uklare. Det er selvsagt forskjell på reaksjon eller ingen reaksjon i det hele tatt. Jeg sammenblandet lav straff med ingen straff, og det kan jeg ta selvkritikk for. Jeg mener dog det må være nærliggende å tenke at svært lave straffer ikke vil virke avskrekkende nok, og avskrekking var jo den effekten vi ønsket oss her. Hvis straffen for å smadre alle ruter i et hus er tilsnakk, og det å voldta noen kun medfører samfunnsstraff ... Jeg tenker at dette ikke er nok. Når man leser om Broken windows i USA, er jo dette et land med svært mye høyere straffenivå her til lands. Og implementeringen av Broken Windows innebærer at småforbryterne ikke går fritt rundt, de fengsles. Dermed tenker jeg at suksess i så måte innebærer en viss alvorlighetsgrad også i straff.

Igjen; for å minne deg om påstanden din, så sette du likheitsteikn mellom lågare straffenivå og sosial uorden.
Det er ingen som har tatt til orde for det. Dømet mitt med tilsnakk var meint som eit ytterpunkt, og dømet var ein bagatell som å kaste tyggis på gata. Alvorleg talt, må du ha forklart alle jævla døme med spatel?
Du tenker. Kan du underbygge det på noko vis? Ta t.d. fare evasion som vart mykje brukt som døme i NYC. Er verkeleg fengselsstraff for det samfunnsteneleg? Eller for å knuse ei rute?

Tilseier ikkje det at ein reaksjon er vel så viktig som straffenivået?
Eller kva om det er motsett? Det samfunnet misliker fører til både sosial fordømming og formell straff?
Det er artig nok samme person (Kelling) som sa det du siterer, og det eg siterte frå wikipedia. Uansett så er det delte meininger om det fungerer. Viare er heller ikkje straff eit veldig sentralt element der... Og det er ingenting i det du har skreve så langt som tilseier at strafferamma er av avgjerande betydning her. Tvert imot, vil seg sei. Delar av dei kjeldene du sjølv viser til seier at reaksjonen er eit viktig element i det.

Så du har fortsatt til gode å underbygge påstanden din.

https://nij.gov/five-things/pages/deterrence.aspx

Severity refers to the length of a sentence. Studies show that for most individuals convicted of a crime, short to moderate prison sentences may be a deterrent but longer prison terms produce only a limited deterrent effect.

Så for å få til broken window effekten, må du antakelig true med fengselsstraff. Grad av straff betyr altså noe.

For det første er jo det du kjem med der eit prima døme på at dødsstraff neppe er effektivt. For det andre, så let du vere å sitere eit anna vesentleg poeng. Det du let vere å sitere er punkt ein på sida. Altså det øverste. La meg gjere det:

La meg sitere punkt to og, for det og er jo relevant:
Heck, punkt tre og, når vi først er i gong:
Og sidan du går god for kjelda, så får vi vel sitere punkt fire og, som og motseier deg:
Punkt fem seier at dødsstraff ikkje funker. Eg gidd ikkje sitere det, for eg trur det er åpenbart kva cherrypicking du driv med no. Du har plukka det eine jævla sitatet som passer inn med din argumentasjon, og ignorert at alt det andre på den sida tvert imot underbygger mitt standpunkt.

Skjerpings!