Det er en klar parallell mellom historiens eventyr og dagens trivielle underholdning. Historiene har enkle oppsett og de er laget for å underholde mer enn å opplyse. Denne formen for underholdning er utbredt over hele verden. Forskjellen fra slik det var før til i dag er mer tidsbruk per dag på eventyr og annen triviell underholdning. Mens vi for tusen år siden samlet oss rundt leirbålet for å fortelle eventyr og andre historier ved spesielle anledninger, samler vi oss i dag foran TV mange timer hver dag.
For 40 år var det 2 – 3 timer TV sendinger per dag i en blanding fordelt på nyheter, faktaprogrammer, kultur og lett underholdning. I dag har man mulighet til å velge å se 10 timer såpeoperaer i strekk hvis man ønsker. I tillegg har avisene forandret seg til den nye tabloid stilen vi ser i aviser som BA og Dagbladet i dag. Det er faktisk slik at den største avisen i Storbritannia, The Sun, er en kjendisspalte. Triviell underholdning med Hollywood som verdens sentrum er i større grad blitt verdens hovedbeskjeftigelse. Få er likevel bevisst på hvilke konsekvenser dette fører med seg. (6)
Dersom det er riktig at et sinn blir formet ut ifra de innflytelsene det blir påført fra miljøet rundt seg, bør det være et faresignal at den største innflytelsen på vårt samfunn er nettopp triviell underholdning.
Hvis vi ser nærmere på hvilke utgivelser og programmer som går under sjangeren ”Hollywood-underholdning” eller triviell underholdning så er det lett å trekke likhetstrekk. Såpeoperaer, ukebladlitteratur, Hollywood filmer, ”reality-programmer”, kjendisnytt osv. Hovedtrekkene for alle disse sjangrene er at de er:
· Laget for å underholde.
· Har tilnærmet ingen læringsverdi/nytteverdi. (Kilde nr. 8)
· Opprettholder i stor grad fordommer/tenkesett som deles av store deler av befolkningen. (Kilde nr. 8)
· Har et gitt sett normer som for det meste har utspring i amerikanske vaner. (Kilde nr.1, kapittel 3)
· Bygger opp under begrensninger når det gjelder å vokse og utvikle seg som store deler av befolkningen deler. (Kilde nr.3, side 66)
Triviell underholdning er ikke ment til å provosere, utfordre eller konfrontere. Den er på linje med populær tankegang for å få oss til å føle oss vel. Dette er logisk ut fra at motivet bak et underholdningsprogram er å få mest mulig seere. Det er likevel få som mener underholdning i seg selv er skadelig. Dette mener heller ikke jeg. Så hva skiller underholdning slik det har vært gjennom tidene og slik det er i dag? Det er ikke den trivielle underholdningens natur som er problemet. Likhetstrekkene gjaldt også fortidens underholdning. Forskjellen ligger i mengden.
I dag ser gjennomsnittsnordmannen på TV i to timer og 21 minutter hver eneste dag. Jo høyere utdanning, dess mindre tv-titting, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. (Kilde nr. 7) Når i tillegg gjennomsnittsbruken av massemedier som radio (91 minutter daglig) og internett (30 minutter daglig) er høy, sier det seg selv at valg av informasjon er vesentlig. Faktisk bruker nordmenn hele 6 timer og 41 minutter daglig på massemedier. Videre viser SSB sine statistikker for 2003 at hovedinteressen blant nordmenn når de bruker massemedia er nettopp underholdning. Noe som igjen reflekter den dramatiske veksten av trivielle underholdnings utgivelser som Se & Hør, Her & Nå, ”Reality” serier og ikke minst såpeoperaer og såkalte situasjons komedier.
Vi bruker med andre ord ifølge SSB(Kilde nr.7) hele 80 % av vår fritid på å underholde oss selv. Grensen mellom underholdning og hjernevasking går kanskje når underholdningen blir hovedbeskjeftigelsen til et helt folk. Hjernevaskingen ikke her styrt av noen statsmakt, men derimot av markedsmaktene. (Kilde nr.5)
En annet faktum i Norge i dag er en økende grad av politisk passivitet. Vi ser over hele den vestlige verden en kommersialisering av politiske kampanjer for å tiltrekke velgere – mens valgdeltakelsen fortsetter å synke. Er politikken i ferd med å bli triviell underholdning? Ja, mener Lewis Lapham ifølge det samfunnsengasjerte tidsskriftet Samtiden (Kilde nr. 6). Pågrunn av den økende interessen for denne typen underholdning – og ikke minst den økende tilgjengeligheten – velger også politiske kanaler å frembringe sine saker som underholdning.
Når vi bruker mesteparten vår fritid på å underholde oss selv med nedbrytende og fordomsfulle eventyr, så er ikke den intellektuelle og åndelige stimulansen optimal. En kan derfor, uten å spekulere for mye på de nedsløvende konsekvensene, si at rent tidsmessig er den trivielle underholdningen den dominante stimulansen vi får. Den mer utviklende litteratur og lignende har en relativt liten andel i vår hverdag sett i forhold til det totale informasjonsopptaket. En kan tenke seg at dette har en ond sirkel effekt og over tid fører til intellektuell og åndelig nedsløving av samfunnet.
Noe å tenke på neste gang du slår på TV'n...
For 40 år var det 2 – 3 timer TV sendinger per dag i en blanding fordelt på nyheter, faktaprogrammer, kultur og lett underholdning. I dag har man mulighet til å velge å se 10 timer såpeoperaer i strekk hvis man ønsker. I tillegg har avisene forandret seg til den nye tabloid stilen vi ser i aviser som BA og Dagbladet i dag. Det er faktisk slik at den største avisen i Storbritannia, The Sun, er en kjendisspalte. Triviell underholdning med Hollywood som verdens sentrum er i større grad blitt verdens hovedbeskjeftigelse. Få er likevel bevisst på hvilke konsekvenser dette fører med seg. (6)
Dersom det er riktig at et sinn blir formet ut ifra de innflytelsene det blir påført fra miljøet rundt seg, bør det være et faresignal at den største innflytelsen på vårt samfunn er nettopp triviell underholdning.
Hvis vi ser nærmere på hvilke utgivelser og programmer som går under sjangeren ”Hollywood-underholdning” eller triviell underholdning så er det lett å trekke likhetstrekk. Såpeoperaer, ukebladlitteratur, Hollywood filmer, ”reality-programmer”, kjendisnytt osv. Hovedtrekkene for alle disse sjangrene er at de er:
· Laget for å underholde.
· Har tilnærmet ingen læringsverdi/nytteverdi. (Kilde nr. 8)
· Opprettholder i stor grad fordommer/tenkesett som deles av store deler av befolkningen. (Kilde nr. 8)
· Har et gitt sett normer som for det meste har utspring i amerikanske vaner. (Kilde nr.1, kapittel 3)
· Bygger opp under begrensninger når det gjelder å vokse og utvikle seg som store deler av befolkningen deler. (Kilde nr.3, side 66)
Triviell underholdning er ikke ment til å provosere, utfordre eller konfrontere. Den er på linje med populær tankegang for å få oss til å føle oss vel. Dette er logisk ut fra at motivet bak et underholdningsprogram er å få mest mulig seere. Det er likevel få som mener underholdning i seg selv er skadelig. Dette mener heller ikke jeg. Så hva skiller underholdning slik det har vært gjennom tidene og slik det er i dag? Det er ikke den trivielle underholdningens natur som er problemet. Likhetstrekkene gjaldt også fortidens underholdning. Forskjellen ligger i mengden.
I dag ser gjennomsnittsnordmannen på TV i to timer og 21 minutter hver eneste dag. Jo høyere utdanning, dess mindre tv-titting, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. (Kilde nr. 7) Når i tillegg gjennomsnittsbruken av massemedier som radio (91 minutter daglig) og internett (30 minutter daglig) er høy, sier det seg selv at valg av informasjon er vesentlig. Faktisk bruker nordmenn hele 6 timer og 41 minutter daglig på massemedier. Videre viser SSB sine statistikker for 2003 at hovedinteressen blant nordmenn når de bruker massemedia er nettopp underholdning. Noe som igjen reflekter den dramatiske veksten av trivielle underholdnings utgivelser som Se & Hør, Her & Nå, ”Reality” serier og ikke minst såpeoperaer og såkalte situasjons komedier.
Vi bruker med andre ord ifølge SSB(Kilde nr.7) hele 80 % av vår fritid på å underholde oss selv. Grensen mellom underholdning og hjernevasking går kanskje når underholdningen blir hovedbeskjeftigelsen til et helt folk. Hjernevaskingen ikke her styrt av noen statsmakt, men derimot av markedsmaktene. (Kilde nr.5)
En annet faktum i Norge i dag er en økende grad av politisk passivitet. Vi ser over hele den vestlige verden en kommersialisering av politiske kampanjer for å tiltrekke velgere – mens valgdeltakelsen fortsetter å synke. Er politikken i ferd med å bli triviell underholdning? Ja, mener Lewis Lapham ifølge det samfunnsengasjerte tidsskriftet Samtiden (Kilde nr. 6). Pågrunn av den økende interessen for denne typen underholdning – og ikke minst den økende tilgjengeligheten – velger også politiske kanaler å frembringe sine saker som underholdning.
Når vi bruker mesteparten vår fritid på å underholde oss selv med nedbrytende og fordomsfulle eventyr, så er ikke den intellektuelle og åndelige stimulansen optimal. En kan derfor, uten å spekulere for mye på de nedsløvende konsekvensene, si at rent tidsmessig er den trivielle underholdningen den dominante stimulansen vi får. Den mer utviklende litteratur og lignende har en relativt liten andel i vår hverdag sett i forhold til det totale informasjonsopptaket. En kan tenke seg at dette har en ond sirkel effekt og over tid fører til intellektuell og åndelig nedsløving av samfunnet.
Noe å tenke på neste gang du slår på TV'n...