Ok, jeg vil gjerne dele denne historien til alle dere der ute som har hatt/har dårlige dager/tider og vil fjerne tankene ved hjelp av piller. Jeg vil dele dette med dere slik at jeg kan få det ut av systemet ettersom jeg angrer noe sykt. For noen dager siden la jeg ut denne rusrapporten (betydelig annerledes), men ettersom jeg var så dypt deppresiv ble hele greia meget feil formulert.
Jeg sliter med pillemissbruk og hadde fått tak i noen Roche 2mg flunitrazepam. Etter en helgs bruk satt jeg igjen med 14stk. Kjæresten min hadde fått med seg at jeg hadde drevet på med piller og så sterkt avstander som hun er av dette så gjorde hun det slutt.
Hva hadde jeg da å leve for tenkte jeg? I etterkant har jeg jo funnet ut at livet har mange flere gleder enn sorger å by på og livet er en morsom reise selvom den til tider kan være tøff. Venner, familie, naturen etc! Dodecha sendte meg blandt annet en veldig hyggelig melding, godt det finnes folk som bryr seg.
Jo, over til poenget. Jeg sitter og hører på en av Andy Moors nye mixer og nyter disse flotte instrumentale lydene som mixen er preget av. Tårene renner og jeg som ellers sliter psykisk fant ut at jeg skulle "glemme" litt problemer med hjelp av disse rohypnolene. Jeg finner frem skuffen min og dæven, der lå det en pakke zolpidem, noen valium og phenergan.
Jeg satte i gang med å knuse 14 rohypnol, 10 zolpidem, 5 valium og 10 phenergan. Jeg fjernet innholdet fra de hvite og røde gelatinkapslene som kreatinen min ellers var i og erstattet det med denne mixen min. Dum som jeg var helte jeg nedpå alt sammen på en gang ved hjelp av en halvliter cider og fortsatte i fort tempo med å få ned en liten flaske sjampagne og 2 bokser med svart carslberg sterkøl.
Min mor kom inn på rommet akkurat i det jeg var ferdig med min siste carlsbergboks og sier god natt som hun alltid gjør
Det hadde ikke gått lenge før hun hadde begynt å hørt mye snakking fra rommet mitt. Dette er ganske normalt siden jeg snakker en del i søvne. Etter å ha kjeftet høylytt på en venn av meg og begynt å skrike skjønte min mor at dette var noe helt annet enn vanlig søvn-prating. Jeg hadde sittet og stirret ut i løse luften, pratet, åpenbart fått svar tilbake, pratet igjen, fått svar fra denne "personen" osv. Slik foregikk det lenge.
"Ikke le av meg, le med meg jævla drittsekker"
"pell dere vekk"
"haha, ja den var god"
"hvor mye koster de pillene"
"oi, se på den"
"Ja, vi kan jo spise litt for jeg er sulten"
"unnskyld, kan du hjelpe meg med å finne senga"
Dette er noen av frasene mamma husker fra de 4 timene det tok å få meg til ro.
Jeg som liker å sove naken hadde pluttselig vandret ut av senga fordi jeg tydeligvis skulle fikse noe. Jeg halluniserte noe sykt. Det hele endte med at jeg lå naken over bordet, lå på gulvet, sto og hoppa i sofaen, skreik til min mor at hun skulle pelle seg til hælvette etc.
Dagen etter var jeg fremdeles totalt i min egen værden, jeg var faktisk på en strand i et par minutter før jeg fant ut at dette var en hallunisasjon. Jeg prøvde å tenne flere sigaretter, men hver gang gikk det opp for meg at jeg ikke hadde noen sigarett i hånden. Litt sånn som de fantom-gjenstandene man har hørt folk på datura har opplevd. Jeg tuller eller overdriver ikke, det hele virket så ekte at det var til å ta på.
Det har nå tatt meg 4 dager å komme tilbake til normalen. Jeg har slitet fælt med å gripe ting ettersom jeg tror jeg har ødelagt dybdesynet litt.
Om min mor og far skulle ringt ambulanse/politi kan diskuteres og de diskuterte det grundig. Men ettersom jeg var naken, klin gal, full av ulovlige piller og jeg roet meg ned etterhvert så lot de vær.
Så moralen her folkens: Piller løser ingen ting og livet er fylt av flere gode dager enn dårlige dager. Ting har en tendens til å ordne seg, heldigvis
Det jeg gjorde var ren idioti og jeg er glad jeg overlevde.
Btw, jeg og kjæresten min er sammen igjen
Jeg sliter med pillemissbruk og hadde fått tak i noen Roche 2mg flunitrazepam. Etter en helgs bruk satt jeg igjen med 14stk. Kjæresten min hadde fått med seg at jeg hadde drevet på med piller og så sterkt avstander som hun er av dette så gjorde hun det slutt.
Hva hadde jeg da å leve for tenkte jeg? I etterkant har jeg jo funnet ut at livet har mange flere gleder enn sorger å by på og livet er en morsom reise selvom den til tider kan være tøff. Venner, familie, naturen etc! Dodecha sendte meg blandt annet en veldig hyggelig melding, godt det finnes folk som bryr seg.
Jo, over til poenget. Jeg sitter og hører på en av Andy Moors nye mixer og nyter disse flotte instrumentale lydene som mixen er preget av. Tårene renner og jeg som ellers sliter psykisk fant ut at jeg skulle "glemme" litt problemer med hjelp av disse rohypnolene. Jeg finner frem skuffen min og dæven, der lå det en pakke zolpidem, noen valium og phenergan.
Jeg satte i gang med å knuse 14 rohypnol, 10 zolpidem, 5 valium og 10 phenergan. Jeg fjernet innholdet fra de hvite og røde gelatinkapslene som kreatinen min ellers var i og erstattet det med denne mixen min. Dum som jeg var helte jeg nedpå alt sammen på en gang ved hjelp av en halvliter cider og fortsatte i fort tempo med å få ned en liten flaske sjampagne og 2 bokser med svart carslberg sterkøl.
Min mor kom inn på rommet akkurat i det jeg var ferdig med min siste carlsbergboks og sier god natt som hun alltid gjør
Det hadde ikke gått lenge før hun hadde begynt å hørt mye snakking fra rommet mitt. Dette er ganske normalt siden jeg snakker en del i søvne. Etter å ha kjeftet høylytt på en venn av meg og begynt å skrike skjønte min mor at dette var noe helt annet enn vanlig søvn-prating. Jeg hadde sittet og stirret ut i løse luften, pratet, åpenbart fått svar tilbake, pratet igjen, fått svar fra denne "personen" osv. Slik foregikk det lenge.
"Ikke le av meg, le med meg jævla drittsekker"
"pell dere vekk"
"haha, ja den var god"
"hvor mye koster de pillene"
"oi, se på den"
"Ja, vi kan jo spise litt for jeg er sulten"
"unnskyld, kan du hjelpe meg med å finne senga"
Dette er noen av frasene mamma husker fra de 4 timene det tok å få meg til ro.
Jeg som liker å sove naken hadde pluttselig vandret ut av senga fordi jeg tydeligvis skulle fikse noe. Jeg halluniserte noe sykt. Det hele endte med at jeg lå naken over bordet, lå på gulvet, sto og hoppa i sofaen, skreik til min mor at hun skulle pelle seg til hælvette etc.
Dagen etter var jeg fremdeles totalt i min egen værden, jeg var faktisk på en strand i et par minutter før jeg fant ut at dette var en hallunisasjon. Jeg prøvde å tenne flere sigaretter, men hver gang gikk det opp for meg at jeg ikke hadde noen sigarett i hånden. Litt sånn som de fantom-gjenstandene man har hørt folk på datura har opplevd. Jeg tuller eller overdriver ikke, det hele virket så ekte at det var til å ta på.
Det har nå tatt meg 4 dager å komme tilbake til normalen. Jeg har slitet fælt med å gripe ting ettersom jeg tror jeg har ødelagt dybdesynet litt.
Om min mor og far skulle ringt ambulanse/politi kan diskuteres og de diskuterte det grundig. Men ettersom jeg var naken, klin gal, full av ulovlige piller og jeg roet meg ned etterhvert så lot de vær.
Så moralen her folkens: Piller løser ingen ting og livet er fylt av flere gode dager enn dårlige dager. Ting har en tendens til å ordne seg, heldigvis
Det jeg gjorde var ren idioti og jeg er glad jeg overlevde.
Btw, jeg og kjæresten min er sammen igjen
Sist endret av Trippa; 12. april 2008 kl. 01:54.