Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  167 94683
Høres veldig logisk ut, xtapolapocetl.

I tilfellet ditt, så kan det nesten se ut som HPPD-en kom litt etterhvert mellom hver av de siste trippene du beskriver her i førsteposten da TV- prikkene varte noen uker. Men det gikk jo over. Tror du at HPPD er som svart og hvitt hos de fleste, altså ingen mellomting, eller blir man varig skadet over lengre tid før man engang merker det mens det gradvis blir værre om man tripper mer? For eksempel, små forandringer i hvordan man opplever ting og små synsforandringer som er vanskelig å legge merke til. Og at det skal mye mer til for noen enn for andre.

Syns bare det er så rart hvis HPPD er noe som plutselig dukker opp for fullt.
Virkeligheten er rar, og for de fleste skjer dette ganske abrupt. Kanskje ikke en pang-overgang fra et øyeblikk til det neste, men temmelig fort. Jeg tror ikke man blir varig skadet i den forstand at man får en uopprettelig hjerneskade. En varig fysisk endring er ikke nødvendigvis en skade.

Jeg opplevde urovekkende symptomer innimellom de siste par-tre trippene mine ja, men det var som nevnt denne overdrevne blandingen av speed og hasj gjennom en hel natt som trigget den fullt utslåtte tilstanden. Har dog en følelse av at det verste kunne vært unngått hvis jeg hadde lyttet bedre til kropp og sinn på denne tiden.

Det med tilvenning og symptomer slår begge veier. Du kan nok ha rett i at enkelte, og da tenker jeg spesielt på mennesker som er ofte og mye ruset, gradvis kan pådra seg en lidelse etter å ha gått glipp av de små tegnene underveis. Dog er det også sånn at alle mennesker lever med små synsforstyrrelser, uavhengig av tidligere hallusinogeninntak, i tillegg til denne default-moden jeg nevnte sist. Alle mennesker har f.eks. "flytere", små bakterier som lever på hornhinnen og beveger seg omkring. Og alle mennesker opplever synsforstyrrelser når de utsettes for sterke lys i mørke rom, i form av "spor" og "auraer". Dog er de aller fleste så vant til disse at de ikke legger merke til dem.

Frykt for at man har pådratt seg HPPD kan i verste fall føre til at man blir veldig oppmerksom på disse fenomenene, og tror at de oppsto i kjølvannet av f.eks. LSD-bruk. Dog skal også nevnes at mennesker diagnostisert med HPPD, som opplever ekte trippy vision i dagliglivet, også har en tendens til å bli obs på disse tingene. Så det ene utelukker ikke det andre.

Til slutt tilbake til svart/hvitt, tilvenning osv. Min HPPD slo ut i full blomst over natten, og holdt seg slik i ca. tre år. Deretter dalte ting sakte men sikkert gjennom de neste tre årene, før jeg til slutt erklærte den død (noe den jo ikke er, men som nevnt før i tråden er symptomene nå så bagatellmessige at jeg må anstrenge meg for å legge merke til dem). Altså var det en veldig langsom overgang fra full-on HPPD tilbake til default mode, og jeg tror de fleste opplever det slik. Jeg har ikke hørt om noen som har sovnet med halliser på alle kanter og våknet "frisk" neste morgen.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Uten tvil en av de mest interessante trådene jeg har lest så langt.
Har egentlig vært interessert i psykedelia siden jeg først fikk nyss om det for 4-5 år siden, så det er fint å få se både de positive og negative aspektene ved dette.
Tusen takk for virkelig givende lesning.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hadde det sånn i 2 uker etter fjorårets roskilde.. hadde skikkelig noian de ukene ass, våkna og trodde jeg holdt på å fryse i hjel, og veggene smelta, trodde det var insekter i brødet og masse shit.. dette er jeg sikker på at var forårsaket av en uke med konstant alkohol, syre, jointer, knips, pepper og cola, i en fin blanding med lite søvn og minimalt med mat.. sånn det ofte blir på festival, hehe..
▼ ... over en uke senere ... ▼
jeg synes tråden her er veldig intressant, på mange plan. Det som kanskje intresserer meg mest med det, og som også kanskje lett er å ta for pseudo-vitenskap, er hvorvidt dette er en "disorder" eller en evne.

Jeg prøver ikke å si at det er noe man skal ønske seg eller søke etter, men om man (som jeg gjør) tror at alt som skjer, ikke skjer uten grunn - og at vi har noe å lære av, og vokse av, alt som måtte skje i livene våre. Så tror jeg problemet ikke ligger i individet, men i samfunnet.

Om vi befantes i et samfunn hvor alle var fri fra enhver kulturell sammenheng, så ville, i alle fall jeg, nettopp oppsøke mennesker som har f.eks. HPPD, for å høre hva de har å si. De så kallte schizophrene og andre "uhelbredelige", ville jo vært mye mer oppkoblet den kollektive ubevisstheten (om vi tror på den, og det gjør jeg). Om vi levde i et samfunn hvor vi godttok at man kunne hente faktisk informasjon fra "altered states", ville jo nettopp dette vært sjamanisme, ville det ikke?

Jung sier at alt vi psykisk kan forestille oss, er ekte for oss. Så en pasient som har en sykelig frykt for flammer, har et like ekte problem som en pasient som frykter spøkelser (eller ånder om man vil), for ånden er like virkelig for det individet som ilden er, og ingen av oss ville vel betvile eksistenses av flammen (eller vi kunne det, men vi ville ikke kunne fremlegge noe bevis for at virkeligheten er så virkelig som vi vil ha det til, bla, bla bla).

Jeg sier ikke at det vi kan kalle syke mennesker, er mer opphøyet enn andre, men jeg vil stille spørsmål ved hvorvidt vi skal godta at vi er syke og ikke har noe å komme med fordi vi har fått en diagnose.

Det jeg mener er, xtapolapocetl, om den tiden din HPPD var i full blomst du kunne ha sluppet å bekymre deg for hvorvidt du ville kunne gå på skole/jobb, eller fungere i hverdag som vi sier, men fått en forståelse for at det var greit, og alt det du følte kunne du si og folk ville hørt på deg og funnet relevans i det du sa, hvordan tror du opplevelsen av å ha HPPD ville vært da? Jeg synes, om ikke annet det er intressant i å tenke på.
Sitat av username: Vis innlegg
De så kallte schizophrene og andre "uhelbredelige", ville jo vært mye mer oppkoblet den kollektive ubevisstheten (om vi tror på den, og det gjør jeg). Om vi levde i et samfunn hvor vi godttok at man kunne hente faktisk informasjon fra "altered states", ville jo nettopp dette vært sjamanisme, ville det ikke?
Vis hele sitatet...
Eller et samfunn hvor man godtok at psykotiske mennesker myrdet sine medmennesker etter eget forgodtbefinnende. Mange schizofrene opplever stemmer som befaler dem å skade seg selv eller andre, tror du dette er tapping av kollektiv bevissthet?

Det jeg mener er, xtapolapocetl, om den tiden din HPPD var i full blomst du kunne ha sluppet å bekymre deg for hvorvidt du ville kunne gå på skole/jobb, eller fungere i hverdag som vi sier, men fått en forståelse for at det var greit, og alt det du følte kunne du si og folk ville hørt på deg og funnet relevans i det du sa, hvordan tror du opplevelsen av å ha HPPD ville vært da? Jeg synes, om ikke annet det er intressant i å tenke på.
Vis hele sitatet...
Tja, det blir en litt urealistisk problemstilling. Skulle man sydd puter under armene, og "hørt på" alle med en psykisk lidelse hadde samfunnet stoppet opp. Jeg anser HPPD primært som en lidelse, ikke en gave. Men jeg ser positivt på at man kan klare seg bra med den, og til og med snu den til noe godt innimellom. Men jeg tror uansett de aller færreste ville klart å motta full-blown HPPD som en "gave" uansett hvor mye samfunnet forherliget lidelsen. Man blir sliten og lei av å hallusinere hele tiden, samma faen. Det er iallfall min erfaring.
Sitat av xtapolapocetl Vis innlegg
Mange schizofrene opplever stemmer som befaler dem å skade seg selv eller andre, tror du dette er tapping av kollektiv bevissthet?
Vis hele sitatet...
Jeg tror faktisk det, men jeg tror også man må skille mellom det som er funksjonelt å lytte på og det som ikke er det. Altså, vi har lov å tenke hva enn vi vil, men det er visse tanker man kan holde for seg selv og more seg over at man faktisk kan få dem. Jeg tror problemer oppstår i det man befinner seg med tanker man tror man ikke har lov å ha, m.a.o. å drepe noe.

Aztekerne bedrev store menneskeoffer, rekorden er visstnok 80,000 mennesker til en åpning av et tempel. Det er mange mennesker på en gang, og om vi godtar det kollektive ubevisste, ville jo slike hendelser sette sterke spor, spor som senere kan plukkes opp av mennesker som bryter grensene i virkeligheten slik vi kjenner den.

Sitat av xtapolapocetl Vis innlegg
Tja, det blir en litt urealistisk problemstilling. Skulle man sydd puter under armene, og "hørt på" alle med en psykisk lidelse hadde samfunnet stoppet opp. Jeg anser HPPD primært som en lidelse, ikke en gave. Men jeg ser positivt på at man kan klare seg bra med den, og til og med snu den til noe godt innimellom. Men jeg tror uansett de aller færreste ville klart å motta full-blown HPPD som en "gave" uansett hvor mye samfunnet forherliget lidelsen. Man blir sliten og lei av å hallusinere hele tiden, samma faen. Det er iallfall min erfaring.
Vis hele sitatet...
Det hører med i saken at jeg ikke referer til et samfunn slik det eksisterer i dag, men et anarki hvor alle er ansvarsfulle, fordi jeg tror bare ansvarsfulle mennesker ville overleve i et anarki. Og et ansvarsfullt menneske som fikk en visjon om å drepe noen, ville ikke følt det som en skummel tanke, men heller ikke ønske å sette den ut i live.

Jeg tror ikke vi skal forhellige noen lidelser, heller tvert i mot. Jeg tror at det faktum at vi kaller det en lidelse, er det som er galt med det - fordi det gjør individet til en slave av livet. Jeg mener man kan se på det annereledes, så frem det er funksjonellt. At man opplever noe som ikke alle gjør og har en mulighet til å bringe verdifull informasjon til menneskeheten, på alle plan, vi trenger ikke bringe det opp dit jeg snakker.

Jeg tror veldig på at det er slitsomt å trippe kontinuelig, det høres ut som noe det værste man kan forestille seg, det nærmest man kan tenke seg et konsept av hva "slutten" er, vil jeg tro, men samtidig er det kun slitsomt fordi jeg er vant med de tingene jeg er vant med. Å måtte ta vare på meg selv, ha en jobb, kjøpe mat, spise mat, sove i senga - alle de tingene kultur bringer med seg. Om det var lov for meg å oppleve alt jeg ville oppleve, men alikevel kunne være integrert i en gruppe som ikke sympatiserte med meg, eller mente jeg ikke var dyktig til noe særlig etter en slik opplevelse, så ville det jo være en bragd. Da ville jo folk syntes det var et mirakel, at jeg valgte å leve livet mitt slik i tre år og kom tilbake, så jeg kunne fortelle til andre at det er mulig.

Bare det faktum at du laget denne tråden, og har delt din informasjon, har berørt mange mennesker som har lest den. Jeg tror ikke jeg kan få satt ord på hvor mye jeg faktisk setter pris på det jeg har lært av denne tråden, den er et strålende bevis på hvor viktig og nødvendig et sted som norskfreakforum er.

Jeg tror at om vi, istf. å se alle mennesker som avkuttet fra andre, at vi har noe å lære av alle andre, uansett hvor naivt, vitenskapelig, banalt eller bisart det måtte være.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Beklager sent svar, dette gikk meg hus forbi.

Sitat av username: Vis innlegg
Jeg tror faktisk det, men jeg tror også man må skille mellom det som er funksjonelt å lytte på og det som ikke er det. Altså, vi har lov å tenke hva enn vi vil, men det er visse tanker man kan holde for seg selv og more seg over at man faktisk kan få dem. Jeg tror problemer oppstår i det man befinner seg med tanker man tror man ikke har lov å ha, m.a.o. å drepe noe.
Vis hele sitatet...
Les litt mer om schizofreni. Schizofrene har ikke bare tanker de tror de ikke har lov til å ha. Når du tror at Gud snakker til deg og befaler deg å drepe noen, handler det ikke om selvkontroll eller hva man tror eller ikke tror er akseptabelt å tenke.

Aztekerne bedrev store menneskeoffer, rekorden er visstnok 80,000 mennesker til en åpning av et tempel. Det er mange mennesker på en gang, og om vi godtar det kollektive ubevisste, ville jo slike hendelser sette sterke spor, spor som senere kan plukkes opp av mennesker som bryter grensene i virkeligheten slik vi kjenner den.
Vis hele sitatet...
Interessant hypotese, men en svææært spekulativ sådan.

Det hører med i saken at jeg ikke referer til et samfunn slik det eksisterer i dag, men et anarki hvor alle er ansvarsfulle, fordi jeg tror bare ansvarsfulle mennesker ville overleve i et anarki. Og et ansvarsfullt menneske som fikk en visjon om å drepe noen, ville ikke følt det som en skummel tanke, men heller ikke ønske å sette den ut i live.
Vis hele sitatet...
Jeg tror tvert imot at kun de mest hensynsløse ville overlevd i et anarki (med mindre man snakker om et relativt lite, lukket anarki bestående av likesinnede). Et globalt anarki hvor alle er ansvarsfulle er en urealistisk utopi. Og igjen, det er forskjell på å få befalinger fra Gud og å få tanker om å drepe noen. Jeg har iblant volds- og drapsfantasier, men det er en stor forskjell mellom fantasi og riv, ruskende, ravgal sinnssykdom.

Jeg tror ikke vi skal forhellige noen lidelser, heller tvert i mot. Jeg tror at det faktum at vi kaller det en lidelse, er det som er galt med det - fordi det gjør individet til en slave av livet. Jeg mener man kan se på det annereledes, så frem det er funksjonellt. At man opplever noe som ikke alle gjør og har en mulighet til å bringe verdifull informasjon til menneskeheten, på alle plan, vi trenger ikke bringe det opp dit jeg snakker.
Vis hele sitatet...
Du har definitivt et poeng her, men igjen, det er forskjell på en "disorder" og psykoser / schizofreni. Jeg kan absolutt se verdien i å høre på annerledestenkende, men jeg har selv kjent flere ravgale psykotiske mennesker, blant dem en som var sendt til Jorden som Guds hammer og skulle utrydde djevelens horder, med direktelinje til Gud, og det de har lirt av seg i de verste periodene har ikke fortalt meg noe mer enn at de stakkars menneskene trenger sterkere medisiner. Det er klart det er fascinerende å høre på og kan gi en nye perspektiver, men disse menneskene trenger jo hjelp.

Jeg tror veldig på at det er slitsomt å trippe kontinuelig, det høres ut som noe det værste man kan forestille seg, det nærmest man kan tenke seg et konsept av hva "slutten" er, vil jeg tro, men samtidig er det kun slitsomt fordi jeg er vant med de tingene jeg er vant med. Å måtte ta vare på meg selv, ha en jobb, kjøpe mat, spise mat, sove i senga - alle de tingene kultur bringer med seg. Om det var lov for meg å oppleve alt jeg ville oppleve, men alikevel kunne være integrert i en gruppe som ikke sympatiserte med meg, eller mente jeg ikke var dyktig til noe særlig etter en slik opplevelse, så ville det jo være en bragd. Da ville jo folk syntes det var et mirakel, at jeg valgte å leve livet mitt slik i tre år og kom tilbake, så jeg kunne fortelle til andre at det er mulig.
Vis hele sitatet...
Joda, slike ting kan absolutt være verdifulle opplevelser, jeg sier ikke noe på det. Jeg opplever det slik selv. Men igjen, jeg står på at slike tilstander ikke er noe å trakte etter i utgangspunktet.

Bare det faktum at du laget denne tråden, og har delt din informasjon, har berørt mange mennesker som har lest den. Jeg tror ikke jeg kan få satt ord på hvor mye jeg faktisk setter pris på det jeg har lært av denne tråden, den er et strålende bevis på hvor viktig og nødvendig et sted som norskfreakforum er.
Vis hele sitatet...
Takk for dette, setter pris på å høre det.

Jeg tror at om vi, istf. å se alle mennesker som avkuttet fra andre, at vi har noe å lære av alle andre, uansett hvor naivt, vitenskapelig, banalt eller bisart det måtte være.
Vis hele sitatet...
Igjen, det er jeg enig i. Jeg ser poenget ditt i at man ikke uten videre skal avfeie perspektiver som er fundamentalt annerledes enn sine egne. Men å omfavne enhver psykisk tilstand som noe potensielt positivt, tror jeg man skal være varsom med.
Må si meg litt skuffet xtapolapocetl, men er du klar over at du bidrar med å stigmatisere en hel gruppe mennesker som ikke fortjener det nå? Visste du at det er like store individuelle forskjeller mellom mennesker som har schizofreni som mellom mennesker som ikke har det? Det fins først og fremst ulike former for schizofreni, av disse variantene fins det mange forskjellige grader av det og tilslutt er det faktisk mange som blir helt friske!

En antar vel at mindre enn 20% har den kroniske varianten, av disse er det representert et mindretall som er så syke som det eksemplet du nevner du kjenner, og av disse igjen er det et fåtall som er så syke at de er til trussel for andre mennesker enn seg selv. Du står ikke igjen med mange prosentene som skal representere en hel gruppe.

Schizofreni-begrepet henger igjen fra de riktig gamle dagene da psykiatrien ikke visste noe om denne sykdommen og anså den som uhelbredelig, derfor ble denne gruppen mennesker overrepresentert på asylene. De ble rett og slett sperret inne og lobotomert. Selvsagt var det de verste tilfellene som stod til grunn for undersøkelser og forskning, hvorav mytene om schizofreni sakte vokste frem hos befolkningen. Viste du tegn til schizofreni så ble du sperret inne resten av livet, selv om du kun hadde en episode! Forestill deg å være frisk på et asyl i gamle dager for en episode du hørte stemmer.

I dag vet vi at det fins mange ulike lidelser som kan ligne på schizofreni, men er det ikke og det fins episoder der utbrudd kan forveksles med schizofreni uten å være i nærheten av å høre Gud tale til dem på noe som helst vis. Mange forveksler schizofreni med spaltet personlighet mens ordet egentlig betyr sprukket eller spaltet sinn. Ordet er et forsøk på å beskrive at de tankemessige og følelsesmessige opplevelsene vi har, ikke henger sammen slik de gjør i normal tilstand.

Svært mange opplever ikke denne tilstanden verre enn en med HPPD bare så det er sagt. Jeg har sett eksempler hvor disse to har vært sidestilt, men jeg fant ikke nettsida. De fleste med schizofreni lever et normalt liv, har jobb og familie, noen går på skole, det er noen som har gjort karriere som psykolog og behandlere også; noen må gå med lidelsen livet ut men får ingen eller få episoder igjen, mange får kun en episode and that's it, og like mange av de som anses dels friske blir helt friske.

Sier vi at under 20% får det kronisk, 40% får det delvis og 40% blir helt friske vet jeg ikke nok om HPPD til å si om de kan sammenlignes, men på lik linje som HPPD så er det 4 stadier av lidelsen, derav 4. stadium er verst. Av de på dette fjerde stadium som sannsynlig dekker mesteparten av de ca. 20% er kanskje bare noen % så syke som han du kjenner. Dette betyr at inntil 90% blir stigmatisert av de få % som holder liv i mytene.

Disse nitti prosentene må gå rundt i sine friske perioder og oppleve de fordommene andre mennesker har til begrepet, selvom det mest sannsynlige er farligere mennesker de omgås eller treffer daglig. Svært mange schizofrene tar selvmord p.g.a. stigmatiseringen, eller selvstigmatisering, opptil 25% tror jeg det var, selvom de blir helt friske og mange utvikler bipolar _disorder_ og får endret sin diagnose til det. Det er lignende symptomer schizofreni har med bipolar lidelse.

Ikke alle mørkhuda mennesker raner, dreper, voldtar eller slåss her til lands men fordi noen få gjør det er det lett for mengden å tro at resten er kapabel til å gjøre det. Mange schizofrene har ikke engang hørt stemmer, men de kan ha problemer med å holde avtaler, betale regninger, lese ei bok eller ta kontakt med andre og trenger hjelp til det. Yes da, mye å være redd for der gitt.

Legger ved en liten vedlegg og foreslår at du også må lese litt om schizofreni, min venn - hehe -

http://www.dinside.no/351959/slutt-aa-si-schizofreni
Jeg tar selvkritikk på generaliseringa, paranoy. Beklager det. Jeg er selvsagt klar over at de fleste schizofrene ikke får befalinger fra Gud. Har selv en eks og flere venner som lever fint med diagnosen. Og jeg har jo selv opplevd å få verdifull innsikt som følge av egne lidelser.

Men poenget her var ikke schizofreni i seg selv, men det at psykiske lidelser ikke nødvendigvis er verdifulle, og at det blir for fjernt å uten videre se på alle alvorlig syke mennesker som simpelthen "annerledestenkende". Å f.eks. se mennsker som tror de er på drapstokt for Gud som mennesker som tapper den kollektive bevisstheten til deltakerne i en massakre som skjedde for hundrevis av år siden, og dermed se bort ifra det man vet i dag om kjemisk ubalanse osv, føles rett og slett som en smått uærlig ønskedrøm.

Edit: Ser jeg har vært litt vel skarp igjen. Jeg har selvfølgelig ingen forutsetning for å påstå at noen som tror på slikt er uærlig. Men utenom det står jeg for det jeg har skrevet.
Sist endret av xtapolapocetl; 21. februar 2009 kl. 18:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg må egentlig si meg delvis enig og delvis uenig med deg, xtapolapocetl. Enig med deg at psykiske lidelser ikke er verdifulle, men begrepet annerledestenkende har visse dimensjoner de kan deles inn i - annerledes, forvirret og kaotisk. Du tenker annerledes også når du er forvirra, og når det er kaotisk, men atferd og tankemønster er brått blitt bisarr og uvirkelig. Hvis du holder det til dimensjonen annerledes, så har du på en måte harmonisk balanse til det ordinære tankemønster og dermed kan du finne nytenkende konsepter og idèer fra disse. Men for guds skyld, jeg må innrømme du har et godt poeng også, for en forstyrret sinn kan smitte til det kollektivt ubevisste. Jeg var ikke med i hele diskusjonen fra starten av, så jeg mistolket vel selve poenget - my bad too!

Med tanke på pseudovitenskapen som forstår ekstrasensorisk persepsjon (ESP) som en utenomsanselig fenomen, derav klarsynthet og telepati står i sterk fokus, legger jeg vekt på forståelsen av teorien om at den sinnslidende kan ha fanget et kollektivt bevissthet fra århundregammel massakre. I sjamanistisk sammenheng skal det være mulig å oppnå kontakt med slike nivåer, og i visse former også reise tilbake i tid og gjenoppleve dem. Du reiser ikke fysisk tilbake i tid men psykisk, hvilket kan forstås at den vanlige hverdagen brått transformeres med detaljer fra den umenneskelige hendelsen og viser seg for vedkommende som en hallusinasjon eller visjon, som går over i en akutt fase av vrangforestilling. Hadde vedkommende lært seg å mestre sine evner som sjamanisme legger vekt på, ville opplevelsen blitt tolket annerledes og dermed endret budskapet han formidler.

En psykose kan kanskje oppfattes som en slik tilstand, at mennesket åpner opp en fysisk prosess i hjernen som er i stand til å påvirke bevissthetens samhandling med det ubevisste. En vitenskapelig forklaring på vår bevissthet lyder slik: "Slik notater samles og tilslutt blir en roman, kan også sanseinntrykkene samles til en felles bevissthet. Bevisstheten oppstår ikke umiddelbart etter at vi har oppfattet noe, men må tolkes som resultat av en evig pågående bearbeiding av en kontinuerlig strøm av informasjon. Det er følgende langt fra alt vi oppfatter som når frem til vår bevissthet."

Hva om de kjemiske ubalansene som skjer i hjernen egentlig er et bindeledd mellom bevisstheten og underbevisstheten som gjør at bevisstheten er istand til å oppfatte mer informasjon en det normale, men bearbeidingen av denne strømmen av informasjon mislykkes. Slik bearbeiding kan i teorien trenes opp eller mestres ved hjelp av yoga, meditasjon, ulike teknikker, zen osv. Ville da den tilstanden som gav utbruddet til den alvorlig sinnslidende vært oppfattet som psykose? ASC (altered state of consciousness) er en samlebetegnelse på transelignende tilstander som kan oppnås av mennesket i forskjellige dimensjoner.

Disse dimensjonene deles igjen inn i mange ulike underkategorier, jeg nevner kun noen: Hypnagogisk tilstand, dagdrømming, sjamanisme, ganz, astral projektering (nær døden, ut av kroppen opplevelse), drømming, rytmisk transe, sensorisk deprivasjon og mange flere. Disse tilstandene er i moderne tid gjenstand for fornyet forskning, der de nevrovitenskapelige aspekter legges til grunn for å forklare hjernens forskjellige prosesser når slike tilstand inntreffer (Vaitl et al). Det er klare likhetstrekk ifølge meg på disse transelignende tilstander som rent teknisk sett oppstår som vanlige fenomener hos alle mennesker, og visse symptomer som følge av psykose.

I den grad vil de som har erfart slike tilstand, på et eller annet vis forstå eller forundre seg over fenomenet, mens psykoser er en sammensetning av inntrykk som kan gjøre sanseoppfatningen svært vanskelig å skille, og dermed utbryte i full forvirring. Om pseudovitenskapen noensinne skulle klart å bevise eksistensen av ESP (ekstrasensorisk persepsjon) vil muligheten være at visse prosesser i hjernen finnes latent hos visse mennesker, som påvirker deres oppfatning av samhandling mellom bevissthet og det ubevisste system, resulterende i at de har mulighet til å oppfatte visse deler av, slik sjamanismen beskriver det, nivå av verdener eller plan, og opprette en mental underbevisst kontakt i visjonær tilstand.

Forenklet sagt er at den alvorlig sinnslidende fikk en visjon, fra århundregammel massakre, som fremsto som hallusinatoriske opplevelser i bevisstheten lik audielle og visuelle detaljer integrert i virkelighetsoppfatningen, og tolker sin opplevelse feil, grunnet mangel på innvirkende kunnskap om sine egne evner. I sjamanistisk lære ville kanskje denne personen forstått, tolket og videreformidlet budskap på en mer trolig måte, men på grunn av dette ble opplevelsen vrangforestilling der han tolker det dithen at budskapet kom fra Gud, massakren var gjort av djevelske horder og det var opp til han å stoppe disse ved å opptre som Guds hammer. Med forståelsen på åndelig kontakt eller visjon ville dette budskapet vært tydelig annerledes.

Eksempelvis er at med din tidligere erfaring, opplevelse og innvirkende kunnskap om psykedelika som f.eks. lsd, var du istand til å takle den tilstanden HPPD og de opplevelsene det medførte, resulterende i at du mestret oppfatningen på et helt annet nivå enn hvis du hadde total manglende erfaring og kunnskap fra psykedeliske eksperimenter, hvorav resultatet ville kanskje vært at du fikk diverse forestillinger på hallusinasjonene som du automatisk forsøker å finne en forklaring på, og ville kanskje endt opp med en tilværelse av utenomjordlig beskrivelse og dermed forestillingen at du var fra en annen planet, bare som et bisart eksempel.

Dog du ville vel kanskje ikke fått HPPD med manglende erfaring på psykedeliske eksperimenter, men du forstår poenget mitt. Det er ikke bare en uærlig guttedrøm at slike hendelser kan være mulig, men en sammensatt og kompleks forsøk på å tolke eller forstå årsak til slike alvorlige tilstander, der en sammenligner mønster av hendelser og reflekterer en teori som igjen kan tolkes og forsøkt henvises til vitenskapelige forklaringer, og selvsagt et snev av pseudovitenskapen da...
Sist endret av paranoy; 22. februar 2009 kl. 12:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Her var det mye å ta tak i, og jeg har ikke så god tid nå, om jeg orker det, kan jeg ta tak i enkelte punkter senere.
Jeg må bare hamre litt på dette med hva vi opplever som negativt og positivt.

Om vi ser på universet som absolutt objektivt, så kan ingenting som skjer være negativt eller positivt, det kan bare være ting som skjer. Det er vi, menneskene som har satt agendaen for hva som er bra å oppleve og hva som er dårlig - ut i fra dette har vi skapt den kulturen (samfunnet) vi befinner oss i den dag i dag.

Om vi tar for oss buddhistisk lære, eller hinduistisk, altså ideén om reinkarnasjon, så snakker vi om en helhet vi alle er en del av, og veien (livene) til vi blir gjenforent med denne enheten.
Om denne enheten er reell, så innebærer det den samme type objektivitet som vi kan tilegne universet, ingen av komponentene i enheten kan erfare negative eller positive kvaliteter, det kan bare skje ting, det er altså i vår kulturelle bevissthet at vi gjennomgår kriser eller gleder.

Jeg liker (og det er kanskje kontroversielt, men en dog) derfor å si at valget er opp til oss hvorvidt det som skjer er ønskelig eller ikke ønskelig. Alle mennesker har punkter i livene sine som de vil definere som sine værste og beste, men hadde det ikke vært for de punktene som var ille i livet mitt, så ville jeg ikke skrevet dette - jeg ville ikke vært den jeg er i dag, og jeg liker faktisk den jeg er i dag, hadde jeg derimot ikke gjort det ville jeg stilt meg selv spørsmålet, hva er det jeg ikke har i livet mitt som jeg helst skulle hatt.

Det jeg sier, er ikke nødvendigvis at vi ikke skal fokusere på nuet og tenke at dette øyeblikket snart er borte, det tror jeg ikke er spesiellt sunt, ettersom vi befinner oss på dette nivået av eksistens. Men jeg tror vi kan (og jeg gjør dette ofte) være takknemelige for der vi er nå, fordi det er en prosess mot der vi kommer til å være. Det tror jeg er veldig viktig å huske på, uansett hva det er man har opplevd.

Jeg er veldig glad for de tingene jeg har gjennomgått i livet mitt, fordi de har gjort meg sterke, jeg tror ikke jeg er noe overmenneske av den grunn, fordi det er alltid rom for forbedring, og det er derfor jeg tror at selv den værste psykiske sykdom ikke skjer uten grunn, men er viktig for individet, men også for kollektivheten.
Huh? Hva mener du med ".. her var det mye å ta tak i .."? Jeg refererer til kollektiv ubevissthet når jeg svarer xtapol: "For Guds skyld, du har et godt poeng, for et forstyrret sinn kan påvirke det kollektivt ubevisste", med det mener jeg hans referanse til "uærlig guttedrøm". Jeg henviser med dette til Carl Jungs psykoanalyse kalt Collective Uncouncious (http://en.wikipedia.org/wiki/Collective_unconscious). , og mener xtapol har rett i at Guds Hammer (personen han kjente som led av alvorlig grad schizofreni) er en (uærlig) guttedrøm, og begrunner min påstand videre.

Jeg minner om at selve diskusjonen handler om hvorvidt vi skal se på psykisk lidende som "annerledestenkende", dette med tanke på hvordan en kan oppfatte slike i hva jeg kalte dimensjonen Annerledes, og ikke forstyrret eller kaotisk. Carl Jung jobbet med schizofrene pasienter og studerte deres adferd og tankemønster. Hans psykoanalyse er på en måte motparten til Freud's psykoanalyse, og begge retninger fikk store tilhengere. Men Jung's psykoanalyse tar for seg områdene som rammer personlig bevissthet og det kollektivt bevisste. Jung studerte blant annet kristendom, buddhisme, hinduisme, gnostisme og taoisme og mange andre tradisjoner, og baserer mye av sin lære på denne bakgrunnen (http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Jung).

Jeg henviste til din oppfatning at psykisk lidende kanskje hadde spesielle evner som blant annet kunne fange opp spor av Aztekernes massakre av 80,000 mennesker og her refererer du til det kollektivt bevisste (egentlig ubevisste, men jeg tipper på at det var kollektiv bevissthet du siktet til) som er fenomenet som oppstår i et felleskap der en deler livssyn og holdninger og samler en hel befolkning i et mindre samfunn som stammer, eller tilhørighet som klan og familier(http://en.wikipedia.org/wiki/Collective_consciousness).

Du nevner at slike massedrap må ha satt massive spor en begavet kunne fange opp senere, med det i tankene er din tro på sjamanisme og jeg støtter din henvisning på et vis. Xtapol derimot mener det blir for fjernt å se på slike sinnsyke mennesker som annerledestenkende, på grunn av de visjonære forestillingene han proklamerte, det at Guds budskap til han var å drepe de djevelske horder i menneskets kollektiv uten å ta for seg moderne kunnskap som kjemisk ubalanse osv. Der er jeg delvis uenig med Xtapol, fordi definisjonen "annerledestenkende" rommer allerede de vitenskapelige aspekter, men det er omdiskutert. Jeg tenker da på Jungs psykoanalyse og videreutviklingen hans tilhengere utførte. Dermed prøver jeg å forklare min tolkning, med sympati for din tro, at det er ikke bare fjernt men en liten sannsynlighet fins bare en legger litt vilje i det. Det er snakk om reflektering og tolkning i sin helhet.

Jeg tolker det dithen, at skal det være mulig å fange massive spor fra århundre-gammel massakre, altså det kollektivt bevisste, må en nødvendigvis ha en eller annen form for ekstrasensorisk sans, eller en kombinasjon av slike sanser. Slike sanser er definert som ekstrasensorisk persepsjon eller ESP, som blant annet beskriver områdene rundt clairvoyance, synskhet, telepati og tankeoverføring for å nevne noen. Slike sanser skal angivelig sjamanisme spesielt dyrke, i form av livslang lære, åndelig meditasjon, rytmisk transe o.s.v. Alle teknikker benyttet for å mestre sin kontakt med over-, under- og åndeverden. I tillegg veilederrollen og de andre beskrivende evner en sjaman er i besittelse av.

Hele posten min er løselig basert og inspirert av Carl Jungs psykoanalyse, som kjennetegnes ved blant annet arketyper, drømmetydning, prosessorientert psykologi og analyse for å nevne noen. Jeg har ikke satt meg dypere i disse begrepene enn at jeg kunne bruke det som vitenskapelig eksempel slik Xtapol etterlyste, og har tilpasset det din oppfatning av at det fins en udefinert verden, som kan utforskes med veiledning (sjamanisme). Jeg er litt interessert i sjamanisme selv, og har en liten sans for pseudovitenskap, så derfor min støtte.

Problemet er å finne vitenskapelig hold inn i tilpasningen, og jeg refererer til psykose som en tilstand med visse likheter innen transelignende tilstand, forsket på av nevrovitenskapen i moderne tid (Kilde: Viatl et al). Denne forskningen tar for seg området ASC eller "altered state of counciousness", som er et fenomen dekkende transelignende tilstand som blant annet oppnås i hypnagogia, dagdrømming, ganzfeld, meditasjon, rytmisk transe, døsighet, søvnløshet, yoga, sensorisk deprisjon, astral projektering, lucid drømmer og ikke minst sjamanisme for å nevne noen underkategorier. Forskningen, som ikke er et nytt prosjekt, men var tidligere bredt anerkjent på 60- og 70-tallet som følge av nyskapende idèer fra den psykedeliske kulturen, nevropsykiatrien, antropologien, psykiatrien og mange andre vitenskapelige områder.

Problemet var at datidens metoder gav ikke tydelige svar på forskningsområdet, fordi den gang hadde de ikke moderne forskningsmetoder til å analysere eller teste resultater, dagens materiale til å forske på sammenheng, eller oppklare/bekrefte påstander innen dette forskningsområde. Det ble derimot samlet en mengde kilder i form av psykiatriske pasientintervju, dokumentasjon og kilder basert på opplevd erfaring, som gav dagens forskere mulighet til å sammenligne tilstander, og trekke likheter og forskjeller fra de mange dimensjonene ASC er delt inn i. I tillegg er det blitt via moderne teknologi og kunnskap målt og registrert hjerneaktivitet, kjemisk og nevrobiologiske prosesser, hjernebølger etc. som understøtter konklusjonene rundt forskningen (som omhandler altered state of counsciousness, ikke schizofreni, pseudovitenskap eller sjamanismens trosretning i seg selv).

Jeg brukte en tolkningsanalyse på svært begrenset informasjon eller opplysninger fra Xtapol, annet enn at det dreide seg om et banalt budskap, og inspirert av Jungs idèer og assosiasjonen til sjamanismen gav jeg en konklusjon til Xtapol som støtter din teori, og min begrunnelse til "delvis enig"-svaret på om en skal lytte til så syke folk eller ikke. Svaret mitt var at "jeg forstår han godt, men kan hende er det vi som tolker budskapet hans feil?" Eller enda viktigere; han selv som tolker det feil (fordi han er psykotisk)?

Fordi sjamanisme ser på slike symptomer som indre stemmer, visuelle hallusinasjoner, visjoner og fornemmelser (prekognisjon) som evner det tar tid å lære seg, og må tolkes i henhold til drømmetydning bl.a, adopterte jeg den troen til innholdet i posten, med den konklusjonen at hadde "Guds Hammer" lært å mestre sin psykose ville kanskje opplevelsen vært annerledes og dermed også budskapet.

Jeg avsluttet med å gi en sammenligning med henvisning til Xtapols tidligere uttalelser om at hans 3 år lange erfaring med daglige hallusinatoriske opplevelser var slitsomt, men lærerikt, og gav ham dypere innsikt og bedre smak hvis jeg husker riktig. Hadde hans opplevelser gjennom 3 år manglet hans tidligere kunnskap og erfaring av psykedeliske stoffer, ville kanskje han også endt opp med en bisarr forestilling, derav jeg trakk frem en annen kjent schizofrenisk vrangforestilling - det å tro man er fra en annen planet og befinner seg i utenomjordelige omgivelser.

Det anså jeg som en reell vrangforestilling som ville dukket opp med den type hallusinasjoner jeg har inntrykk av HPPD gir, avhengig av styrkegrad. Gjennom 3 år må jo slike opplevelser være vanskelig inntrykk å bearbeide, men hans innsikt i psykedelika var mestringsforskjellen. Helt tilslutt avslutter jeg med å fortelle hvor den komplekse tolkningen var inspirert fra, og om at det var støttet av vitenskapelig anerkjente områder (psykologi/nevrovitenskap og resten av områdene fra viatl et al) og altså ikke helt fjernt, samt trosområde som sjamanisme, og et snev av pseudovitenskap (som gjør det fjernt for de som ikke tror på slikt).

Spørsmålet mitt er om jeg misoppfattet poenget deres, siden det var mye å ta i her? Jeg ser ikke helt hvor jeg kan ha misforstått hen ved å lese de andre postene på denne siden og tema diskutert?

edit:
(Kildehenvisning til nevrovitenskapelig forskning på ASC skal være Vaitl et al, ikke Viatl et al..)

Også er det psykobiologisk forskning, beklager feil-informasjonen, men vaitl et al inneholdt minst et nevrovitenskapelig fagområde, nevrofysiologi eller noe sånt. Gjelder som vitenskapelig bevis uansett http://www.mp.uni-tuebingen.de/mp/fi...l-2005-ASC.pdf
Sist endret av paranoy; 23. februar 2009 kl. 03:00. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Først en liten beklagelse, jeg mente ikke det var mye jeg var uenig i, bare at det var så mye som jeg finner så fantastisk intressant at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. : )

Mine tanker omkring emnet, er også inspirert av Jungs verker - ettersom det er en av de få personene jeg har lest noe om, som på så enkle måter forklarer fenomener jeg selv er overbevist om at jeg har opplevd.

Jeg tror derimot ikke man trenger å dra inn noe paranormalt for å kunne oppfatte den kollektive ubevisstheten, jeg referer til Rupert Sheldrake som snakker om morphogenetic fields - og ja, jeg vet at dette sees veldig ned på av moderne vitenskap, men det faktum at dette er tanker som noen har viet livet sitt til gjør det hele mer intressant for meg.

Jeg vil også dra fram Terence Mckenna her (han og Sheldrake er forresten venner, så det er mulig å finne en god del foredrag de har holdt sammen), som sammen med sin bror Dennis, brukte nettopp likhetstrekkene mellom schizofreni og shamanisme som utgangspunkt for det som i dag er boken "The Invisible Landscape: Mind, Hallucinogens, and the I Ching".

Det er for meg vanvittig intressant den informasjonen Mckenna mener å ha hentet ut av I Ching, Carl Gustav Jung var også en flittig bruker av denne boken, og det er om ikke annet, morsom lesning uansett hvordan man stiller seg til materialet.

Det som det i bunn og grunn koker ned til for meg, er at jeg rett og slett ikke tror at den virkelighet vi befinner oss i er den eneste.
Stephen Hawking snakker om superstrengteori, og jeg har ikke fulgt med hvorvidt standaren er ti, elleve eller tolv dimensjoner man referer til nå.

Vi vet at lys og lyd er bølger, og nå er det de som begynner å snakke om at materie også er det, bare at det er en vanvittig tetthet i den.
Og det er akkurat dette jeg tror den psykedeliske opplevelsen er, evnen til å se forbi den daglidags "trippen" vi har - for jeg er overbevist om at pinealkjernen vår utsondrer DMT selv i våken tilstand, som gjør at alt vi ser, føler, opplever, lukter, smaker er like mye trip som når vi sover.

Nå suller jeg meg bort her, men jeg har igjen dårlig tid, og det er så mye jeg gjerne vil se, men jeg føler at vi kanskje beveger oss for langt unna emnet HPPD, og det burde kanskje vært best å føre samtalen videre i en annen tråd?
Er det bare meg, eller Pulserer bilde over teksten
Etter rundt tre-fire måneder innså jeg dog at det ikke ble heftigere. Det var mer enn heftig nok, men det ble iallefall ikke sterkere, og hadde jeg klart meg i over 100 dager skulle jeg nok klare meg videre også. I tillegg hadde jeg så smått lært meg å nyte tilstanden min, spesielt når jeg hørte på musikk. Det gikk opp og ned med følelsene mine ang. min nye virkelighet, men jeg klarte ihvertfall å fokusere på det positive innimellom, og tilogmed få noe givende ut av det.
Vis hele sitatet...
Når man ser på det? - Kan hende det er fordi jeg er trøtt, men det var skikkelig pulserring mener nå jeg.
:S Fantastisk.

Var forresten en utrolig intressant rapport, klarte ikke slutte og lese, og du har virkelig opplevd verden på en spesiell måte kan man si.
Sist endret av Saint123; 24. februar 2009 kl. 00:51.
Sitat av KingPill Vis innlegg
Er det bare meg, eller Pulserer bilde over teksten Når man ser på det? - Kan hende det er fordi jeg er trøtt, men det var skikkelig pulserring mener nå jeg.
Vis hele sitatet...
Den gjør det, og den skal gjøre det
Sorry xtapol, jeg leste litt om HPPD nå. Virker ikke som eksemplet jeg skrev i et forsøk på å illustrere teorien min for deg var så passende allikevel. Etter å ha sjekket ut HPPD nå ser jeg at a)det ikke er nødvendig å innta stoff for å få det, dog det kun tilhører sjeldenheten, b)lidelsen er ikke livslang, den går over av seg selv, c)det behøver ikke brukes medisin og d)det er pseudohallusinasjoner, altså vedkommende er klar over forholdene..

Da blir nok eksemplet mitt feil, allikevel tror jeg du skulle forstått poenget mitt, vet bare ikke hvilket forstyrrelse jeg skulle erstattet det med hvis det kan erstattes da. Baserte meg egentlig på min egen bakgrunn, de erfaringer jeg har hatt med stoff som bl.a. lsd, tror at uten de erfaringene kunne jeg trodd jeg var alien eller budbringer jeg også..

Rett skal være rett, blir nok urettferdig å putte hppd i samme gruppe som schizofreni, når alvorsgraden er så differerende er jeg enig. Selv om symptomene i hppd også kan oppstå i schizofreni, er vel schizofreni dominert av hallusinasjoner kontra pesudohallusinasjoner vil jeg tro. Og selvom det bare er sjeldne tilfeller av de uten stoff erfaring som har fått hppd, så er det ikke rett av meg å kalle de gærne, for det er de ikke. Akkurat som ikke alle med schizofreni er spik sprø de heller..

Sorry nok en gang, men leste ikke om hppd før nå og sist jeg leste det fikk jeg sikkert ikke med meg innholdet. Står på engelsk, kan være vanskelig å huske det over lengre perioder=)

Edit:
Vil bare legge til at det ikke er alle schizofrene som behøver medisin mer enn i en kort periode, og de fleste schizofrene er dominert av en eller flere funksjonsnedsettende komplikasjon som kan hemme de i hverdagen, skal visstnok være svært gunstig for prognose at positive symptomer (hallusinasjoner bl.a.)dominerer i schizofreni, hvor sprøtt det enn høres ut..
Sist endret av paranoy; 27. februar 2009 kl. 01:59.
Hei har tatt endel knips og cola de siste månedene og den siste måneden har jeg begynt å se tv-prikker når jeg ikke er rusa. Det er som uendelig mange drit små prikker i fargene rød, grønn og blå. Pleier å få dette når jeg får på. Bryr meg ikke så veldig om det og det er såpass svakt at jeg ikke legger merke til det når jeg konsentrerer meg om noe annet f.eks når jeg kjører bil, men når jeg slapper av og skal legge meg er det veldig tydelig, spesielt i mørket og mot hvite bakgrunner og det er litt irriterende og frustrerende ettersom jeg ikke vet hva det er.

Er dette noe å bekymre seg for? Er det noen som har erfaring med noe lignende? Og kommer det til å gå over av seg selv? Og til slutt skyldes dette dop bruk eller kan det være noe annet? Takker for alle svar!
Det skyldes sannsynligvis dopbruk ja, og det går sannsynligvis over av seg selv. Men ja, du bør antakelig holde deg unna dop en stund fremover, ellers kan du risikere at det blir verre.

Paranoy, er opptatt på jobb, svarer deg senere.
okay takk! har tenkt til å ta en pause nå uansett!
Sitat av paranoy Vis innlegg
Sorry xtapol, jeg leste litt om HPPD nå. Virker ikke som eksemplet jeg skrev i et forsøk på å illustrere teorien min for deg var så passende allikevel. Etter å ha sjekket ut HPPD nå ser jeg at a)det ikke er nødvendig å innta stoff for å få det, dog det kun tilhører sjeldenheten, b)lidelsen er ikke livslang, den går over av seg selv, c)det behøver ikke brukes medisin og d)det er pseudohallusinasjoner, altså vedkommende er klar over forholdene..
Vis hele sitatet...
Jau. Det var vel jeg som begynte å trekke frem schizofreni, men da ikke for å sammenligne direkte. Grunnen til at jeg trakk fram denne potensielt mye mer plagsomme og forstyrrende lidelsen, var for å understreke et poeng vedr. sinnslidelser i en tidligere post. Ikke for å sammenligne direkte.

a) Med mindre de offisielle diagnosekriteriene er blitt endret i den senere tid, man ha tatt et hallusinogen minst én gang for at tilstanden man opplever skal kunne kalles HPPD. Du og jeg vet naturligvis at det finnes en myriade av rare tilstander, blant dem noen som minner mistenkelig mye om HPPD, som man kan pådra seg ved uvettig dopbruk, og også uten å ha ruserfaring, men disse kalles ikke HPPD hvis ikke vedkommende har inntatt et hallusinogen en gang i fortiden. Hvis kriteriene for en HPPD-diagnose er endret siden jeg leste meg grønn og blå på emnet for noen år siden, må du gjerne arrestere meg, og gjerne med kilder.

b) Lidelsen kan godt vare livet ut. De fleste som pådrar seg HPPD kommer ut av det etter uker / måneder / år, men jeg har kommunisert med flere old timers som fikk dette på 60-tallet og hallusinerer like kraftig den dag i dag. Så selv om det går over for de fleste, er HPPD en potensielt livslang lidelse.

c) Det er nok mange som kunne ønsket seg medisiner, men det finnes ingen medisin som fjerner symptomene. I tillegg opplever mange, og jeg blant dem, at tilstanden påvirker mer enn bare synet. Mange lider av angst og depresjoner, tvangstanker og -handlinger. Rivotril har vist seg å virke særlig lindrende på HPPD-relaterte lidelser.

Da blir nok eksemplet mitt feil, allikevel tror jeg du skulle forstått poenget mitt, vet bare ikke hvilket forstyrrelse jeg skulle erstattet det med hvis det kan erstattes da. Baserte meg egentlig på min egen bakgrunn, de erfaringer jeg har hatt med stoff som bl.a. lsd, tror at uten de erfaringene kunne jeg trodd jeg var alien eller budbringer jeg også..

Rett skal være rett, blir nok urettferdig å putte hppd i samme gruppe som schizofreni, når alvorsgraden er så differerende er jeg enig. Selv om symptomene i hppd også kan oppstå i schizofreni, er vel schizofreni dominert av hallusinasjoner kontra pesudohallusinasjoner vil jeg tro. Og selvom det bare er sjeldne tilfeller av de uten stoff erfaring som har fått hppd, så er det ikke rett av meg å kalle de gærne, for det er de ikke. Akkurat som ikke alle med schizofreni er spik sprø de heller..
Vis hele sitatet...
Nei det er nettopp det, i utgangspunktet er HPPD kun en visuell lidelse, altså får man synsforstyrrelser. Men i mitt eget tilfelle merket jeg jo at hjernen min klarte å sette i gang autentiske psykedeliske tripper når tankebanene lot seg påvirke av det visuelle. Og spesielt etter å ha røyket cannabis, som jo er et mildt hallusinogen, kunne jeg oppleve sterke tripper på linje med en halv, sterk syrebit. Så selv om HPPD i seg selv ikke gjør en 'sprø', kan en meget vel bli det av det som følger.

Uansett, du har intet å beklage gamle ørn. Selv om jeg ikke alltid har ork/tid til å svare deg grundig nok på alt du skriver, leser jeg alltid postene dine med interesse.
Sitat av xtapolapocetl Vis innlegg
b) Lidelsen kan godt vare livet ut. De fleste som pådrar seg HPPD kommer ut av det etter uker / måneder / år, men jeg har kommunisert med flere old timers som fikk dette på 60-tallet og hallusinerer like kraftig den dag i dag. Så selv om det går over for de fleste, er HPPD en potensielt livslang lidelse.
Vis hele sitatet...
Hvordan klarer de seg nå? Regner med at de har lært seg å leve med det etter så lang tid, men hvordan ser de på lidelsen? Får de noe positivt ut av det eller er det fortsatt stressende og slitsomt?

Jeg har svak hppd selv og må si jeg kjenner meg igjen i det du sier ang. cannabis. Kan bli ekstremt fjern av å røyke. Stort sett liker jeg det. Får ganske mye ut av å røyke for å si det sånn, men det kan bli litt vel intenst til tider. Var med noen venner som tok syre i helgen. Det var en ganske spesiell opplevelse. Det å være fjern med dem gjorde meg mer trippy enn det jeg pleier å bli ved kun å røyke. Havnet i tankelooper og kom på gamle tanker som jeg har hatt på mange av de tidligere turene mine.
Sist endret av Sinister; 3. mars 2009 kl. 19:33.
Har dessvere falt litt av forumlasset på hppdonline.com nå, så har ikke hatt kontakt med disse menneskene på en stund. Men les litt rundt på det forumet, så vil du finne både de som har hatt kortere tilfeller, og de som enda sliter med det etter en mannsalder. Som ved kortere tilfeller er det de som takler det ganske bra, og de som sliter mer.. Selv etter så mange år.

Ellers har jeg og du samsvarende erfaringer når det gjelder samvær med turfolk. Med eller uten HPPD.
jævlig godt skrevet mann.
fett å faktisk takle det der og komme sterkere ut av det og!
▼ ... over et år senere ... ▼
Hvis det er flere her på bruket som har erfaringer med ettervirkninger som følge av psykedelikabruk, hadde det vært interessant om dere kunne tenke dere å skrive om det her. Kult å lese folks erfaringer om noe så spesielt og se hvor utbredt dette er på freakforum

Jeg har tydeligvis aldri fått kommentert tråden her, men da benytter jeg anledningen nå og sier at dette er favorittråden min her på forumet.

Hvis det er greit for xtapolapocetl at folk bruker denne tråden til det, selvfølgelig.

I tilfelle noen misforstår: Med ettervirkninger tenker jeg først og fremst på HPPD og lignende; ikke at dere er blitt glade i naturen og sånn.
Sist endret av exocytose; 17. juli 2011 kl. 23:05.
Ungodly freak
Mexxy's Avatar
Mange mener at hvis man opplever noe negativt på en tripp, så er det beste å å ta en ny tripp og prøve å "ordne" opp i det som skjedde galt sist gang. Nå har jeg aldri trippet før, og dette må forøvrig taes med en god klype salt, selv om de som forteller meg dette har stor erfaring med tryptaminer, psilocybin, osv.

Er det noen andre som har opplevd lignende? "Fikset" hodet sitt ved hjelp av psykadelika?
▼ ... noen uker senere ... ▼
Muradi: Jeg har, men jeg er ikke sikker på om noen andre enn akkurat mine nærmeste og mennesker i jungelen er helt enige. Tviler på psykiatrigodkjennelse for å si det sånn, men igjen så kan de jo kanskje se på sjelefreden og den indre tilfredsheten med universet og la det tale for seg, frisk meg baklengs inn i fuglekassa

Dette ved ritualistisk bruk av psilocybinsopp, inkludert fasting, riktig kosthold, sølibatperioder og riktige supplementer som f.eks bananer, ren sjokolade og mineralsalt for utskylling. Religiøst rett og slett. Bruker også cannabis til å meditere og reflektere over opplevelsene mine for å la det synke dypt inn i hodet mitt. Alt dette stresset gidder jeg for å kunne holde meg tipp-topp i sjakk i samfunnet og for å holde det under kontroll, ved å vise respekt, rett og slett.

Da jeg begynte med dette ble plutselig bruk av psykedelika (ennå) mye mer givende.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg har ikke spist syre siden tidlig i våres og litt chill sopp på roskilde i år(husker ikke helt hvilken) men jeg får fremdeles litt lokeri i form av å "sveve" eller at verden bølger litt. i tillegg driver objekter å popper frem og forsvinner i sidesynet mitt et par ganger om dagen. spes når det er mørkt. etter soppen trippet jeg helt ut da jeg røykte weed i et par uker etterpå.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Flott skrevet, takk.

Når det gjelder den følelsen du snakker om når din far sto utenfor og hører alt så vet jeg hva du snakker om, fikk mor og lillesøster på døren første gang jeg tok LSD, ca 1time etter inntakk av sukkerbit nr3. Det reiv rett og slett i sjela i dager, om ikke uker!
Jeg føler mye av det samme etter min første og eneste syretur ( så langt ) på Ozora i sommer, turer omtrent hver dag på røykings enda.. ^^

Var godt å lese om lignende hendelser. Skal heretter ture med en positiv innstilling - i stedet for en vrengt, fucka og uforstående måte!

Kan forøvrig legge til at jeg skal på tur nr 2 i løpet av en uke eller to, selv om jeg ble litt usikker nå :P
▼ ... over en uke senere ... ▼
Bor sammen med en som har HPPD pga Cannabisroyking. Dette skjedde etter rundt 10-15 ganger, og uten noen forhistorie med andre drugs whatsoever.

En annen jeg kjenner har naa blitt diagnosert med Derealization, ogsaa dette etter aa ha royket weed. Heller ikke han er noe storroyker, men vaaknet opp for et par uker siden med en heftig hangover som omtrent aldri sluttet. Dette var etter en kveld med mye alko og litt weed.

Skal nevnes at dette er ganske potente hydrobuds som har blitt royket, men det er fortsatt sketchy at det kan skje av saa "lite".
Jeg har ikke lest hele tråden men lest endel, leste delen om HPPD, takk for at du deler din opplevelse med oss! Jeg lurer litt på når du fikk diagnosen klar? Og hva du følte når du hørte diagnosen og hva det innebærer. Fikk du medisiner som hjalp? Jeg har aldri hatt HPPD, men har hatt dager etter amfetamin og 2-cb osv hvor jeg kunne konsentrere meg til å se visualls i forskjellige mønstre og farger, hvor alt så ganske fasinerende ut.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av ZionRoad Vis innlegg
Jeg har ikke lest hele tråden men lest endel, leste delen om HPPD, takk for at du deler din opplevelse med oss! Jeg lurer litt på når du fikk diagnosen klar? Og hva du følte når du hørte diagnosen og hva det innebærer. Fikk du medisiner som hjalp? Jeg har aldri hatt HPPD, men har hatt dager etter amfetamin og 2-cb osv hvor jeg kunne konsentrere meg til å se visualls i forskjellige mønstre og farger, hvor alt så ganske fasinerende ut.
Vis hele sitatet...
Nå prøver jeg ikke kaste posten din under et teppe, men er ikke uanelig å kunne se diverse ting om man konsentrerer seg hardt nok å absolutt vil, kan feks. sitte å stirre på en gjenstand som begynner røre seg ol. uten at jeg er påvirket eller tatt noe på en stund.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Hva er egentlig sjangsen for å få HPPD av å bruke hallusinogener? Minimale?
Sjansen for å utvikle sterk HPPD som varer i årevis, er nok ganske små, men svake visuelle ettervirkninger i kortere perioder etter en trip er langt vanligere. Disse kan være et tegn på at man er i faresonen for å utvikle kraftigere HPPD, og det kan dermed være lurt å roe ned. HPPD-en trenger ikke å komme rett etter en trip, men kan også begynne å utvikle seg sakte lenge etter, eller ved stressende eller traumatiske opplevelser.

Men å si noe sikkert er vanskelig. Noen utvikler HPPD den første gangen på psykedelika (5HT2A-agonister), mens andre kan bruke store og hyppige doser uten å gjøre det. Men i ung alder er nok sjansen større, nervesystemet er mere plastisk (formbart) og påvirkes sterkere av rusmidler.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Utrolig nyttig og spennende lesing, takk for at du valgte å dele personlige erfaringer med oss. Jeg leste gjennom hele historien og selv om jeg fortsatt har lyst til å prøve LSD kommer jeg nok til å være mye mer forsiktig rundt det.
Noen som vet om sjansen er større for å få HPPD hvis man er veldig redd for det/tenker mye på det i forkant av en tripp?
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sykt nice lesning

For to uker siden hadde jeg min første syretur, skulle bare spise en lapp, men fikk i meg to ved en feiltagelse. Og da opplevde jeg en level 5 tripp, kjente meg igjen i det du beskriver i tripprapport nr 1, bare at min tripp varte mye lengre. Har også opplevd HPPD etter denne trippen, hver gang jeg dusjer ser så opplever jeg HPPD, der jeg ser en svakgrønnfarge, men den forsvinner med engang jeg hopper ut av dusjen da.
Sist endret av kimmy9gga; 13. august 2012 kl. 03:03.
Sitat av Vice Vis innlegg
Utrolig nyttig og spennende lesing, takk for at du valgte å dele personlige erfaringer med oss. Jeg leste gjennom hele historien og selv om jeg fortsatt har lyst til å prøve LSD kommer jeg nok til å være mye mer forsiktig rundt det.
Noen som vet om sjansen er større for å få HPPD hvis man er veldig redd for det/tenker mye på det i forkant av en tripp?
Vis hele sitatet...
Lurer litt på det samme, har egentlig avtalt å ture på LSD på fredag, men vet neimen ikke om jeg tør. Jeg er en nervøs person av natur og har engstet meg greit før inntak av andre psykoaktive substanser som 2c-e og 2c-b. Har hatt fine opplevelser på begge to og det har gått bra, men har forstått det slik at disse stoffene er leketøy i forhold til LSD.
Har vel noe som kan karakteriseres som en svak hppd i form av pustende objekter og ett ganske merkelig dybdesyn til tider. Er ikke kronisk, men kan vare i timesvis, gjerne på kvelden.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Hei! Har gått en del 2C-B i det siste(4 turer på litt over en måned), og jeg har begynt å få litt random visuelle forstyrrelser i blant. F.eks noen ganger så ser jeg sånne linjer i lufta, kan forklare: du vet når du har persiennene på gløtt? Sånn at du får sånne vannrette striper/linjer med lys? Jeg får det noen ganger, sånne vannrette gjennomsiktige linjer. Andre ganger får jeg CEVs/oevs - gjerne før sengetid. Mønstre bak øyelokkene(veldig svakt men man skimter det), av oevs så kan jeg f.eks om jeg ligger i et litt mørkt rom, men det er fortsatt så lyst at jeg ser konturene - få konturene til å forsvinne og la alt smelte sammen til en flate/en mørk masse.

Dette plager meg ikke, synes tvert om det er fascinerende. Men lurer på hvor lenge jeg bør vente før jeg kan ta psykedelia igjen? Vil helst ikke utvikle en full-blown HPPD-case

Takk for svar!
skal vedde på at noen kan gi deg bedre info\svar enn meg, men men...
Lenge har du hatt dette?
Etter hva jeg har forstått så finnes det ikke noe fasitsvar på det. Hos noen går det over etter en liten stund, andre går med det hele livet. Tviler på at du vil gå med det resten av livet, men det er ikke umulig. Bare usannsynlig.
Jeg ville vente til det gikk vekk, pluss en god stund til.
Ville unngått å ta det så ofte i fremtiden. Just a suggestions, ikke moralpreik.
Mener å ha lest at risikoen for http er noe større når man tar 2-cb i forhold til meskalin, sopp osv. Om dette stemmer vet jeg ikke.
Uansett,, gudd løkk og vær litt forsiktig.
Sist endret av sneipen; 21. januar 2013 kl. 01:06.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Kan gi en oppdatering å si at dette nå har gått helt vekk, får heller ikke lignende effekter når jeg røyker Cannabis.

Sitat av Revbatim Vis innlegg
Hei! Har gått en del 2C-B i det siste(4 turer på litt over en måned), og jeg har begynt å få litt random visuelle forstyrrelser i blant. F.eks noen ganger så ser jeg sånne linjer i lufta, kan forklare: du vet når du har persiennene på gløtt? Sånn at du får sånne vannrette striper/linjer med lys? Jeg får det noen ganger, sånne vannrette gjennomsiktige linjer. Andre ganger får jeg CEVs/oevs - gjerne før sengetid. Mønstre bak øyelokkene(veldig svakt men man skimter det), av oevs så kan jeg f.eks om jeg ligger i et litt mørkt rom, men det er fortsatt så lyst at jeg ser konturene - få konturene til å forsvinne og la alt smelte sammen til en flate/en mørk masse.

Dette plager meg ikke, synes tvert om det er fascinerende. Men lurer på hvor lenge jeg bør vente før jeg kan ta psykedelia igjen? Vil helst ikke utvikle en full-blown HPPD-case

Takk for svar!
Vis hele sitatet...
Sitat av Revbatim Vis innlegg
Kan gi en oppdatering å si at dette nå har gått helt vekk, får heller ikke lignende effekter når jeg røyker Cannabis.
Vis hele sitatet...
Bra da!

Selv sitter jeg med dette såkalte HPPD fenomenet på tredje året. Satt og røket pot her forleden, og da ble det jaggu noe fælt til liv i teksten på PC-skjermen gitt! Sånn ellers går det i svak pusting på vegger, gulv og alskens objekter, i tillegg til et slags kjapt "hakk" i synsfeltet med jevne mellomrom. Men ikke noe til å rive seg i håret av heller. Jeg er såpass vant til det nå at jeg gjerne går gjennom dagene uten å tenke på det, noe som gjør at jeg heller ikke nødvendigvis legger merke til disse snedige greiene. Ofte blir jeg helt satt ut over hvor vakker naturen er, slik at jeg nesten må sette meg ned på en sten og gråte en skvett. For faen! Hvor enn jeg går er det et vakkert bilde. En gave er vekket til live i meg. Det er artig å gå tur i skogen med moren min når jeg med den mest genuine innlevelse kan finne på å rope ut ting som "whoooah, sjekk den fine skråningen med blomstene! Og se der! Se hvor vakker den grønne, mosegrodde stubben er der den reflekterer sollyset!". Ja koselig spør du meg!

Jeg kunne sikkert ha kuttet tvert om med alt av psykoaktiva for å se om de visuelle fenomenene forsvant. Det har jeg ikke gjort. Jeg har spist psykedeliske stoffer jevnlig i tre år nå og ingen ting har blitt fælt og hufselig - men jeg er alltid på vakt, observerer synsfeltet mitt gjennom lesing av tekst osv for å se etter noen som helst form for eskalering av HPPD symptomer. En natt med alkohol og lite søvn gjør ting verre for en liten stund. Altså er jeg påpasselig der. Samme om man har panikk i psyken. Jeg nådde bunnen i fjor sommer med angstanfall og det som verre er, og det skal jeg si, da begynte hele badet jeg satt inne på å puste som om jeg var på full sopptur.

For folk der ute som opplever lignende og måtte ha en angst og redsel murrende rundt det - fokuser så lite som mulig på det. Lettere sagt enn gjort, ja, men angst og tankekjør skaper enklere onde sirkler.

Og de som lurer på hvordan disse fenomenene i mange tilfeller oppleves; overflater kan bevege seg slik som bildene nedenfor - om enn ikke like heftig:



▼ ... mange måneder senere ... ▼
Lurer litt på statestikk på hvo mange som får HPPD, kanskje folk som bruker psykedelika kan dele litt om hva de har tatt og om de har fått noen HPPD-symptomer. Del gjerne de av dere som IKKE har fått noe også

Har lyst til å prøve sopp, har lest masse om det.
(flein eller lignende, kanskje bestille atlantis trøfler over nettet eller noe)
Spørsmålet er om det er "verdt det", jobber i et yrke der jeg bruker øynene mye, og HPPD vil nok gjøre jobben min betydelig vanskeligere.
Er det stor sannsynlighet å få dette etter én gang?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Det er ikke særlig forsket på enda så det finnes svært lite data å arbeide med, wikipedia artikkelen nevner studier der ingen hadde HPPD (500 deltakere fra "Native American Church" som hadde bruk peyote minst 100 ganger.)
Derimot fant forskere at 107 av 2,679 deltakere i en internettundersøkelse hadde HPPD (4.1%), tar man med alle som deltok men ikke fullførte undersøkelsen så faller prosenten ned til 0.66 som forskerne mener er et mer realistisk tall av HPPD forekomst.

Sjangsene er altså veldig små, men om du er typen som må ha svar på om "det er verdt det" vil jeg anbefale deg å ikke røre psykedelika, en frykt for HPPD er ikke noe godt grunnlag å trippe på.
Det er rapporterte tilfeller av HPPD etter engangsbruk av LSD, så det er mulig, hva sannsynligheten er går det ikke an å si noe sikkert om enda fordi forskningen ikke er a jour.
Men, om du vil at jeg personlig skal gi min mening om emnet så velger jeg å si nei, det er svært lite sannsynlig.
Sist endret av Dodecha; 3. september 2013 kl. 13:05.
Begynte ikke å stresse over dette, før jeg leste mye om det

Har du merket noe Dodecha?

HVa med dere andre som har forøkt dere på psykedelika?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Jeg har ikke merket noe fra min fartstid med psykedelika.
Jeg har tatt LSD 5 ganger, sopp ca 10 ganger, 2C-I 2 ganger, 5-MeO-DMT 1 gang og MDMA 5 ganger.
▼ ... over et år senere ... ▼
Er det farlig å ta 40-60 ug lsd hver lørdag om morgenen? av og til annenhver lørdag.
Sitat av villsvin Vis innlegg
Er det farlig å ta 40-60 ug lsd hver lørdag om morgenen? av og til annenhver lørdag.
Vis hele sitatet...
Hver lørdag av og til annenhver lørdag? Bestem deg. Les litt om LSD toleranse, kan bygge seg opp ganske kjapt og effektene vil dabbe av. 1 gang hver 4 uke er nok bedre, hvis du absolutt må ruse deg på LSD da. finnes masse annet Morro du kan variere med vettu
Sist endret av wintip; 24. september 2014 kl. 22:34.
Sitat av villsvin Vis innlegg
Er det farlig å ta 40-60 ug lsd hver lørdag om morgenen? av og til annenhver lørdag.
Vis hele sitatet...
(3 dager skal til få toleransen ca ned til baseline igjen. Ei uke og man er på normal toleranse.)

Ellers anbefales det å la det gå litt lengre tid enn ei uke mellom hver tripp, for å få tid til å integrere opplevelsene skikkelig.

Nå ser jeg at du driver med mini-doseringer med LSD. Fysisk sett er det ikke farlig. Psykisk sett må du nesten kjenne deg selv. Hver gang du tar LSD så oppløser du litt av sinnets vanlige oppbyggelse - også faller det på plass igjen. Kanskje trenger du mere en ei uke før du bedriver samme hobby?

Siden dette står i HPPD tråden - så er det kanskje HPPD du lurer på. Det er selvsagt alltid en mikroskopisk sjanse for å pådra seg HPPD hver gang man lefler med psykedelika (og spesielt LSD) - dette regner jeg med du er klar over. Minidoseringer gir selvsagt mindre sjanse for slike effekter. Og der må du nesten også bare følge med selv - hvis du skulle merke antydninger til HPPD - så ville jeg venta ei stund før jeg trippa igjen for å si det sånn.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Vet ikke om jeg er veldig paranoid. Har tatt mini dosering av lsd og 25i-nbome ett par helger. 1-2 uker frekvens fra hver gang. Har tatt det ca 8 ganger. Akkurat nå ser jeg på gulvet og det er litt som om jeg får litt visuals ved at det rører litt på seg. Men det er ikke mye og det går ikke viss jeg konsentrerer meg i å fokusere. Viss jeg "skjegler" eller ikke fokuserer på gulvet så beveger det litt på seg. Har jeg grunn til bekymring?