Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  38 26342
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Kilder og utklipp i de lengre tekstene: Meg selv, Tellus8-9-10, wikipedia, boka: Generell kjemi (anbefales på det sterkeste! Kjøp den ).

Tenkte jeg skulle skrive litt om hva kjemi egentlig er, periodesystemet og lignende.

Her er en liste over hva som står i denne tråden:
-Hva er kjemi
-Periodesystemet
-Atomer og molekyler
-Mol (Vol.1)
-Isotoper

Noen eller de fleste tenker på giftige stoffer, og fæle farlige ting når de hører ordet kjemi, og ja det er også helt riktig kjemi.
Hvis du tenker etter er egentlig alt kjemi; lufta vi puster inn, vannet vi drikker, til og med denne pc-n du leser dette på er basert på kjemi!
Men det jeg skal skrive litt om her er ikke hvordan fotosyntesen er osv.. jeg skal skrive om kjemiske reaksjoner for det meste.
Kjemi er læren om stoffene og hvordan de reagerer med hverandre.

Kjemien deles gjerne inn i organisk kjemi og uorganisk kjemi. Organisk kjemi kjennetegnes ved at stoffene inneholder karbon. Litt mindre nøyaktig kan man si at organisk kjemi omhandler levende og døde organismer. Olje er et viktig eksempel på dette da utnyttelsen av denne stadig er i fokus for kjemikere over hele verden.
Stoffene kan man dele inn i syntetiske stoffer og naturlige stoffer. Men det er ingen forskjell på disse hvis de syntetiske stoffene er konstruert uten forurensning. Forurensning kan være av typen uoppdagede isomere forbindelser som har en negativ effekt. Det er flere kjente skandaler/katastrofer fra legemiddelindustrien som stammer fra disse problemene.


Periodesystemet:
Listen over alle grunnstoffene kalles Det periodiske system og er grunnleggende for all kjemi.
Periodesystemet (også kjent som Periodetabellen eller det Periodiske system) er en tabell over alle kjente grunnstoffer. I dette systemet ordnes grunnstoffene etter atomnummer slik at hydrogen, som er nummer 1, står først. Videre ordnes stoffene etter elektronfordelingen i atomenes orbitaler; de deles inn i perioder etter antall elektronskall og i grupper etter antall elektroner i ytterste elektronskall. Grunnstoffer med lignende elektronfordeling har også lignende kjemiske egenskaper.
For en utgave av periodesystemet med tillegg av grunnstoffnavn og atommasser i hver rute, se periodesystemet i stor utgave her: www.thoryllo.com/kjemi/periodesystemet.html (Driver på å legger inn info om vært stoff nå)

Kjemiske reaksjoner:
Kjemiske reaksjoner skjer når to eller flere stoffer reagerer med hverandre og danner en eller flere nye forbindelser ? reaksjonsproduktene. Det finnes mange typer kjemiske reaksjoner, eksempelvis redoksreaksjoner, syre-base reaksjoner, hydrolyse og kondenseringsreaksjoner.
I de fleste reaksjoner vil reaksjonsproduktene samtidig brytes ned og gå tilbake til utgangsstoffene, og det vil etter en tid oppstå likevekt mellom reaksjonshastighetene begge veier. Reaksjonshastigheten er til enhver tid avhengig av konsentrasjonen av de ulike stoffene samt trykk og temperatur.
I noen kjemiske reaksjoner blir energi utviklet og avgis som varme, såkalte eksoterme reaksjoner. I andre reaksjoner må energi tilføres utenfra for at reaksjonen skal skje, såkalte endoterme reaksjoner. Begge typer reaksjoner kan være spontane, avhengig av trykk og temperatur. Alle reaksjoner skjer hurtigere ved høyere temperatur, men likevekten kan da være forskjøvet mot utgangsstoff til ulempe for produktutbyttet. I industrielle kjemiske prosesser er reaksjonsbetingelsene (konsentrasjon, trykk, temperatur) oftest justert til et kompromiss mellom hastighet og utbytte.
En liten liste over morosomme kjemiske reaksjoner gå inn på www.Thoryllo.com og trykk deg inn på kjemi.

Kilder: www.wikipedia.com , min hjerne og www.Thoryllo.com

Noen som har noen kommentarer eller mer info så er det bare å skrive!

Thoryllo :wink:

[color=red]Crew edit: satt tråden som sticky.[/color]
Sist endret av BomberMan; 10. oktober 2010 kl. 19:45.
En bra og utfyllende tekst for folk som er litt ny innen emnet.
Btw, siden din kommer seg!
Sprit de l'escalier
Hedges's Avatar
Ikke verst, ikke verst. Kan også nevnes at kjemi baseres på læren om atomer.
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Sitat av Bjølg
Ikke verst, ikke verst. Kan også nevnes at kjemi baseres på læren om atomer.
Vis hele sitatet...
Ja det stemmer, så nå har jeg sittet i noen dager og skrevet om atomer:

Atom
Jeg har egentlig 2 måter å fortelle om atomer og molekyler på, info vis og historisk.
Jeg bestemte meg for at jeg skal skrive begge.
Nr.1
Et atom er en gjenstand (submikroskopisk struktur) som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms diameter er i området 0,1 til 0,5 nanometer.
Alt bygges opp av atomer som jeg sa lengre oppe i den første posten at alt består av kjemi. Du kan sette sammen atomer og lage molekyler som er en sammensetting av mange atomer.
Molekyles sammensetning av atomer bestemmer hvordan stoffet skal bli
Et atom består av en positivt ladd kjerne og negativt ladde elektroner som kretser rundt denne. Kjernen består av positive protoner og nøytrale nøytroner, og disse er igjen bygd opp av kvarker. Men verken kjernepartiklene eller kvarkene kan skilles fra hverandre med kjemiske metoder. Kvarkene er igjen bygget opp av strenger idet som kalles strenge-teori.
Normalt er atomet nøytralt ved at det har like mange elektroner og protoner. Dersom atomet har et overskudd eller underskudd av elektroner, så er det et ion og kalles henholdsvis et anion (negativt ladd ion) eller et kation (positivt ion).
Det enkleste atomet er hydrogen som består av ett elektron bundet til ett proton. Det er antallet av protoner som bestemmer hvilket grunnstoff atomet er. Antallet nøytroner bestemmer hvilken isotop atomet tilhører.
Atomer måles i u som er Unit
Vi bruker tre typer partikler når vi skal beskrive hvordan atomet er bygd opp. Protoner, nøytroner og elektroner. Protonene og nøytronene fines i atomkjernen, og elektronene beveger seg rundt kjernen.
Et proton veier omtrent 0,000 000 000 000 000 000 000 000 001 67Kg! så når vi skal regne med slike masser er det mer praktisk å ha mye mindre måleenhet enn Kg. Derfor bruker vi en målenhet som omtrent tilsvarer protonenes masse, den målenheten kalles Unit som skrives 1 u
Nøytronene veier omtrent like mye som protonet. Elektronet er veldig lite og veier nesten 2000 ganger mindre.
Meste parten av et atom er tom rom. for i forskjell til størrelsen på atomkjernen er det stor avstand fra kjernen ut til elektronene. Radien til hele atomet er omtrent 50 000 ganger større enn radien til atomkjernen
Nr.2
Den greske filosofen Demokrit levde omtrent 400år før Kristi fødsel.
Demokrit mente at det ikke var mulig å dele opp et stoff i det uendelige. Før eller siden vil vi komme til en partikkel som ikke langer var delelig, mente han.
Denne partikkelen kalte han et atom.
Atom betyr udelelig. Demokrit påstod også at det var tomrom mellom atomene. Det var nåkk en av grunnene til at ideene han sikke vant fram. De fleste syntes det var vanskelig å tenke seg at et stoff ikke var fullstendig sammenhengene.
Omtrent 50år etter var det isteden en annen gresk filosof som fikk mange tilhengere. Han het Aristoteles. og mente at alt stoff som finner rundt oss er bygd opp av fire elementer: Ild, luft, jord og vann. Et tre er for eksempel en blanding av jord og ild, mente Aristoteles, siden treet blir til aske (jord) og røyk (ild) når vi brenner det.
Tankene til Aristoteles fikk svært stor betydning, og hans lære om de fire elementene dominerte naturvitenskapen i nesten 2000år.

På 1600- og 1700-tallet strevde kjemikeren med å finne ut hvilke stoffer som er satt sammen av andre stoffer, og hvilke som er grunnstoffer og ikke kan skilles. Det var Lavosisier som lagde en tabell med grunnstoffene kalt periodesystemet. Etter hvert klarte forskerne å påvise stadig flere grunnstoffer. På begynnelsen av 1800-tallet fastslo kjemikeren John Dalton at det finnes et visst antall like slags atomer, og hver atomtype varer til et bestemt grunnstoff.
Ordet <atom> hentet Dalton fra de over 2000 år gamle tankene til Demokrit.

I 1897 oppdaget den engelske fysikeren Joseph Thomson (1856-1940) at alle stoffer inneholder en liten negativ ladd partikkel som vi kaller elektron.
Han skjønte at denne partikkelen er en byggestein i atomet. Omtrent samtidig med at de fleste naturvitenskapsmenn begynte å bruke ordet atom <udelelig> ble det altså oppdaget at atomet ikke er udelelig, men består av enda mindre byggesteiner.
Thomson tenkte seg atomet som en positivt ladd klump, der de små negative elektronene er fordelt rundt i klumpen som rosinene i en bolledeig.

Ernest Rutherford fra New Zealand gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme.
Eksperimentet gikk ut på ? (Nå begynner jeg å bli drita lei av å skrive, dette kommer senere)
Rutherford kom i alle fall med en atommodell som kalles skalmodellen som består mye av tomrom! Og elektroner som flyr i baner rundt atomkjernen.

Niels bohr lagde seg også en modell som han kalte skymodellen.
Mer info kommer når jeg ikke er drita lei av å skrive.
Kider: Meg selv, skoleboka og wikipedia.

Thoryllo :wink:
veldig bra! noen skrivefeil her og der, men det kan rettes opp :wink:
la meg gjette: er naturfagsboken din tellus 9?
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Sitat av cazadores de mitos
veldig bra! noen skrivefeil her og der, men det kan rettes opp :wink:
la meg gjette: er naturfagsboken din tellus 9?
Vis hele sitatet...
Ja har tatt litt fra den ja men skrevet mye selv slik at det ikke blir direkte kopi. Over havlparten er selvskrivet.
Har også søkt mye for å se om infomasjonen stemmer slik at ikke jeg kommer å gir dere feil-info om et så stort tema. :wink:
Up
Very Important Pyrotechnician
Up's Avatar
Hehe bra dette, men skriver du flere deler?
Du skrev litt om molekyler og sånt, men hva er f.eks et mol? Jeg for min del regner _mye_ med mol.
Sprit de l'escalier
Hedges's Avatar
Sitat av Up
Hehe bra dette, men skriver du flere deler?
Du skrev litt om molekyler og sånt, men hva er f.eks et mol?
Vis hele sitatet...
Enig her. Mol må man ha med. Ikke akkurat verdens lettest forståelige begrep for nybegynnere, men et must å kunne. Du har gjort veldig mye bra arbeid her, Thoryllo, og jeg håper å se mer ifra deg i denne posten.
Very Important Pyrotechnician
PTechSFX's Avatar
Veldig bra dette! Jeg er imponert over at du klarer dette i din alder! Atomspektra er også viktig samt redoksreaksjoner og likevekt. Og organisk kjemi.
Very Important Pyrotechnician
Brainiac's Avatar
Står masse nyttig her http://www.daria.no/skole/?tekst=5139.
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Fin link om "Stoffenes byggesteiner" det ja Brainiac.
Skal ta meg friheten til å skrive med egene ord osv.. om regler, hvordan man bruker, og eksepler på Mol (måleenheten)
Noe mere innen generell kjemi dere vil vite er det bare å spørre her, så kan jeg eller andre svare.

Thoryllo :wink:
▼ ... over en måned senere ... ▼
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Hei igjen! Jeg sa i forje post at jeg skulle skrive om mol. Men hviste ikke hvordan jeg skulle begynne så nå har jeg sett i 3lærebøker og finnet særtrekk alle bruker som nå jeg også bruker når jeg skal skrive om mol til dere.
Jeg har også brukt en bra oppstillings-metode som sto i en av bøkene som jeg synes lærte veldig bra. Jeg har "stjelt" noen utdrag (setninger) fra en bok som jeg syntes skrev det på en pro og bra måte.
Jeg må bruke noen bilder inne i mellom pga. du ikke kan få hevet og senket tekst her på forumet enda.
da skal ikke jeg preike mere shit her så her er altså det jeg har bruket 1uke på å skrive:

Mol (Bregrepet)
Som du sikkert allerede vet, reagerer atomer med hverandre og danner molekyler i enkle heltallige forhold. For eksempel: hydrogenatomer og oksygenatomer forbinnes i et 2 til 1-forhold og danner vann, H2O, og karbonatomer og oksygenatomer binnes i et 1 til 1-forhold til karbonmonoksid, CO. Når vi vet dette, la oss anta at vi ønsker å danne karbonmonoksid fra karbonatomer og oksygenatomer på en slik måte at det ikke ville bli noen atomer av noen av grunnstoffene til overs. Hvis vi bare ønsket ett molekyl kunne vi tenke oss at vi brakte sammen ett C-atom og et O-atom. Hvis vi ville ha to molekyler, ville vi trengt 2 atomer med C og 2 av O, og så videre for ethvert antall molekyler vi ønsket.
Uansett kan vi ikke arbeide med enkelatomer fordi de er så bittesmå. Derfor må vi i enhver reell laboratoriesituasjon øke størrelsen på prøvene til et nivå hvor vi kan se dem og håndtere dem, men vi må gjøre dette på en måte som opprettholder passende forhold mellom atomene.
En av måtene vi kunne forstørret mengdene i en kjemisk reaksjon på ville vært å arbeide med dusin av atomer istedenfor enkeltatomer.

http://www.thoryllo.com/mol/1.jpg

Legg merke til at 1 til 1-forholdet med dusin av atomer er eksakt det samme som 1 til 1-forholdet av enkeltatomer. Hvis vi skulle brukt 2 dusin karbonatomer og 2 dusin oksygenatomer ville vi nå vært sikker på at det ville være like mange antall atomer av karbon og oksygen. Det har faktisk ingenting å si hvor mange dusin av hvert atomslag vi bruker, alt vi må passe på er at vi har likt antall dusin sik at1 til 1-forholdet av dusin og atomer opprettholdes.
Dette er et så viktig begrep så det er vært å utforske det for et annet tilfelle. La oss se på stoffet vann, H2O. Hvis vi skulle operere med enkelatomer kunne vi skrive ligningen

http://www.thoryllo.com/mol/2.jpg

Så kunne vi hevet opp størrelsen ved og arbeide med dusin av hydrogen- og oksygenatomer:

http://www.thoryllo.com/mol/3.jpg

I hvert tilfelle opprettholder vi et 2 til 1-forhold mellom H- og O-atomene ved å oprettholde et 2 til 1-forhold av dusin av disse atomene.

>Det skulle nå være tydelig at dersom vi hadde hatt en metode for å telle atomer per dusin, så kunne vi brukt dusin av dem i et forhold som er ekstrakt det samme som det ønskede atom-forholdet, og ved å gjøre det ville vi være sikre på at vi hadde det rette atommengdeforholdet. Dessverre er dusin molekyler eller atomer fremdeles for smått til å arbeide med, så vi er nødt til å finne en enda større enhet. ?Kjemikerens dusin? heter et mol.
Det består av 6,022 x 10 i 23. gjenstander eller enheter. 6,022 x 10 i 23 kan også skrives slik: 602200000000000000000000!
http://www.thoryllo.com/mol/4.jpg

Den samme tankegangen vi brukte med dusin gjelder også for mol. Et mol er simpelthen en mye større samling gjenstander.

http://www.thoryllo.com/mol/5.jpg

Vi ser at hvis vi tar et og lignende karbonatomer og en mol oksygenatomer har vi likt antall karbon- og oksygenatomer og kan danne eksakt 1mol av CO-molekyler uten at noe blir til overs.

Altså:
? Mengdeforholdet mellom enkeltatomer som binnes til hverandre og danner molekyler er ekstrakt det samme som mengdeforholdet i mol av de samme atomene?

Den følgende drøftingen illustrerer det viktigste aspektet ved molbegrepet.
For eksempel: vi vet at for å danne karbontetraklorid CCl4 skjer dette:

http://www.thoryllo.com/mol/6.jpg

I hvert tilfelle er det et 1 til 4-forhold mellom karbon og klor både i antall mol og antall atomer.

For å oppsummere litt: forholdet som mol av stoffer reagerer med er det samme som det forholdet enkeltatomer og enkeltmolekyler reagerer med. Denne enkle regelen er i grunnlaget for all kvantitativ kjemisk tankegang.


Nå for jeg ta en liten pause på noen dager så skal jeg ta å skrive mere om å regne fra mol til gram og mye mere.
Husk: Persjoner som har vanskeligheter med å lære kjemi har ofte ikke lært mol begrepet :wink:

Håper folk ser nytte i dette! :P
Sitat av Thoryllo
6,022 x 10 i 23 kan også skrives slik: 6,02200000000000000000000!!!
Vis hele sitatet...
Hehe, så 10^23 er 1? :roll:

Blir en binding av atomer kalt en molekyl?
F.eks. C er en molekyl, på samme måte som CO2 er bare 1 molekyl? (For å sammenligne med matematikken, så er C et ledd, på samme måte som C*O*2 er bare et ledd?)

Hvordan er det å arbeide med f.eks. 1 milliard Karbonatomer? Regner med at det bare er pulver..

Noen som klarer å forklare om det er en logisk måte å vite forskjellen på f.eks. O og O2 (Oksygen) og O3 (Ozon)? (Flyter det forresten bare 'O' rundt eller?) :P

Tatt fra daria.no:
"Normalt er atomet nøytralt ved at det er like mange elektroner og nøytroner"
Jeg trodde det var elektroner og protoner, tar jeg feil da?
Nøytroner er jo liksom nøytrale.. eller?
Sprit de l'escalier
Hedges's Avatar
C er et atom. CO2 er et molekyl. 10^23 er da ikke 1? 10^23 er 100000000000000000000000 det. Å skrive slike tall som et tall opphøyd i 10 er meget utbredt, og brukes for å spare plass og gjøre det ryddigere. Det kalles standardform.

Forskjellen på O2 og O? O er et enkelt atom og O2 er et molekyl som består av to bundne O-atomer, vel.

Mao. Molekyler består av flere atomer bundet til hverandre på en eller annen måte (elektronparbindinger, ionebindinger, hydrogenbinding).
Men han skriver at 6,022 x 10^23 er akkurat det samme. (6,022, pluss mange unødvendige nuller)

Hvordan finner du løse atomer da?
Jeg trodde en molekyl var et stoff, og atomer for seg selv egentlig var noe du aldri støtte på.

Spørsmålet var om det er en logisk sammenheng mellom O2 og O3. (Som er kjent i nåtiden)

Legg merke til min forrige edit:
Tatt fra daria.no:
"Normalt er atomet nøytralt ved at det er like mange elektroner og nøytroner"
Jeg trodde det var elektroner og protoner, tar jeg feil da?
Nøytroner er jo liksom nøytrale.. eller?

Edit: Noen spørsmål til, jeg har støtt på emnet isotoper, men har et lite spørsmål som google ikke klarer å svare på tydeligvis.
Jeg har lest at et isotop har et likt antall protoner men et ulikt antall nøytroner, jeg leser den overalt, hva slags 3 åring er det som har skrevet den setningen? (Det er enkelt sagt en ufullstendig setning, som "Jeg har like mange epler.")

Noen som kan norsk som kan forklare det for meg?

Jeg leste et eksempel, som gjorde meg enda mer forvirret:
Oksygen har 3 isotoper, 1p-0n, 1p-1n, og 1p-2n.
Før jeg leste den trodde jeg litt at en isotop hadde for få eller for mange nøytroner i forhold til protoner, men siden 1p-1n er en isotop, så tok jeg tydeligvis feil.

Sorry for at jeg skriver så mye, men jeg er veldig interessert i kjemi.
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Først må jeg bare si at jeg skrev en feil!: 6,022 x 10^23 er ikke 6,02200000000000000000000 men uten komma altså: 602200000000000000000000 jeg rettet på dette i orginalposten også!
Grantax: Et molekyl er er samling av flere atomer, f.eks. er karbon, C, et atom og oksygen, O, et atom når de reagere i et 1 til 1-forhold og danner CO er CO et molekyl. :wink:
Isotoper er varianter av ett og samme grunnstoff! eller mer prsist: Atomer av et og samme grundstoff som har det samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner. skal forklare litt jeg!
Da kommer det en liten info bit til:
Isotoper:
De fleste grunnstoffene består av flere isotoper. Som f.eks. hydrogen, som har tre varianter, nemlig lett hydrogen (vanelig), tung hydrogen (deterium) og tiritium. Selv om kjerneegenskapene til de forskjellige isotopene varierer, vil de kjemiske egenskapene til de forskjellige isotopene av ett og samme grunnstoff være like. Kjemien ligger i hovedsak i elektrostrukturen rundt kjernen, spesielt i de ytre elektronskallene. Unntaket er isotopene til hydrogen, men de varierer jo nokså mye i masse fra isotop til isotop.
(takk til kjemi1 som lærte meg dette for 1år siden :wink

Veldig bra du er interessert i kjemi!

EDIT:
Ja, jeg leste posten igjen din igjen Grantax og skal nå fortelle om disse nøytronene dine! Hehe:
Vanlig hydrogen kan skrives slik:
http://www.thoryllo.com/mol/2/1.jpg
Det betyr at atomet består av ett proton og ett elektron.

Tungt hydrogen kan skrivs slik:
http://www.thoryllo.com/mol/2/2.jpg
Og betyr at atomet består av ett proton og ett nøytron og ett elektron.

Tritium hydrogen kan skrives slik:
http://www.thoryllo.com/mol/2/3.jpg
Og betyr at atomet består av ett proton, to nøytroner og ett elektron. (tritium-atomet er radioaktivt, det vil si at kjernen er ustabil.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Eh, Thoryllo, jeg tror du tar litt feil. Hydrogen har ikke bare 3 isotoper..

Protium, ¹H, har ingen nøytroner i kjernen og er et stabilt isotop. Jeg mener å huske at ca 99.98% av alt naturlig hydrogen i atmosværern forekommer i form av dette isotopet.. Hvordan kunne du glemme? :P
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Sitat av nokaa
Eh, Thoryllo, jeg tror du tar litt feil. Hydrogen har ikke bare 3 isotoper..

Protium, ¹H, har ingen nøytroner i kjernen og er et stabilt isotop. Jeg mener å huske at ca 99.98% av alt naturlig hydrogen i atmosværern forekommer i form av dette isotopet.. Hvordan kunne du glemme? :P
Vis hele sitatet...
Det du forteller om her er den vanelige typen ja som jeg fortalte om øverst :wink: Btw. Kommer en del nye poster på dette emnet snart! Mere om Mol og div. andre ting innen grunleggende kjemi.
sorry, jeg var ute på jordet..

EDIT:
Fin tabell:
http://no.wikipedia.org/wiki/Isotoptabell
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Tenkte at det ville være på sin plass med et lite skriv om kjemiske bindinger på denne tråden da kjemiske bindinger er en meget sentral del av kjemien + at jeg har det liggende på pc-en etter et skoleprosjekt.
Kan godt legge inn mer info om kjemiske bindinger dersom det er interesse for dette.


De fleste atomer har en tendens til å knytte seg til andre atomer gjennom kjemiske bindinger. Styrken til en kjemisk binding mellom 2 atomer kan vi oppfatte som den kraften som kreves for å skille de to atomene fra hverandre. Energien som går med på dette kalles bindingsenergi.
Dersom atomer av et bestemt slag ikke finner andre atomslag å knytte seg til, binder de seg ofte med hverandre:
To og to (H2), fire og fire ( P4), åtte og åtte (S8) eller i store atom-aggregater som består av et ufattelig antall atomer, for eksempel i faste metaller og diamant (Tallene skal selvfølgelig være senket).
Det som holder atomene sammen kan være tre forskjellige årsaker: Gravitasjonskrefter, magnetiske krefter og elektriske krefter.
Enkle beregninger viser at gravitasjonskraften er ubetydelig mellom så små partikkler som atomer. Uansett om det er vanvittig små avstander det er snakk om.
Og siden de magnetiske tiltrekkningskreftene som oppstår mellom enslige elektroner i hvert atom, er mye svakere enn de elektriske frastøtningskreftene mellom de samme elektronene, kan vi konkludere med at kjemiske bindinger skyldes elektriske krefter.

Når to atomer, A og B kommer nær hverandre, oppstår det betydelige elektriske tiltrekningskrefter og frastøtningskrefter mellom dem.
Elektronene i atom A bli tiltrukket av protonene i kjernen av atom B, samtidig som Bs elektroner blir tiltrukket av protonene i As kjerne.
Elektronene i A blir frastøtt av elektronene i B, As kjerne blir frastøtt av Bs kjerne.
Dette gjelder også når A og B er atomer av samme slag.


Ved vanlige temperaturer er det bare edelgassene, gruppe H8, som opptrer en-atomige.
Det vil si at i denne gruppa er det frastøtningskreftene som dominerer.
Edelgassatomene viser heller ingen "interesse" for andre slags atomer. Med noen få unntak danner de ikke kjemiske forbinnelser.
For alle andre grunnstoffer er det tiltrekkningskreftene som dominerer.
Atomene er da alltid bundet sammen med egne eller andre atomer i større eller mindre atom-aggregater under normale temperaturer.
Nå er dette spørsmålet nærliggende: Hva er det som skiller edelgassenen fra andre grunnstoffer?
Dette spørsmålet er viktig fordi det omhandler en svært sentral del av den kjemiske bindingsteorien.


Oktettregelen .

Ved å se nærmere på elektronkonfigurasjonen hos edelgassene, særlig elektrontallet i det yttre skallet, finner vi et brukbart svar på hvorfor edelgassene skiller seg ut.


Skall

Edelgass K L M N O P

Helium 2
Neon 2 8
Argon 2 8 8
Kryton 2 8 18 8
Xenon 2 8 18 18 8
Radon 2 8 18 32 18 8


(Etter å ha studert forhåndsvisningen av dette innlegget ser jeg at denne tabellen blir rotete og stygg, men velger å poste den uansett da jeg regner med at dere skjønner hvordan den egentlig skal se ut)

Bortsett fra helium med sine to elektroner har altså alle edelgassene åtte elektroner i sitt ytterste skall.
Siden alle andre grunnstoffatomer har har færre enn åtte elektroner ytterst, sier vi at det ytterste skallet hos en edelgass er fullt.
Dette gjelder likevel bare strengt tatt for helium og neon, fordi skallene fra M og utover rommer flere enn åtte elektroner.

Mens edelgassenes atomer altså har sine ytterste skall fulle, mangler et hvilket som helst slags grunnstoff ett eller flere elektroner. Vi sier at det har hull i sine ytterste skall.
Dersom vi ser på de åtte elektronene ytterst (eller de to hos helium) som et slags panser som skjermer kjernen mot elektroner utenfor atomet, får vi en enkel forklaring på en rekke kjemiske bindinger.
Det manglende elektronet hos feks. fluoratomet virker altså som et hull i "panseret".
Gjennom dette hullet kan kjernens tiltrekningskraft nå elektroner utenfor i et forsøk på å få "panseret" tett. For det er først med det ytterste skallet fullt at atomene oppnår den stabiliteten vi kjenner hos edelgassene.
Det virker altså som om elektronoktetter (åtte elektroner i ytterste skall) er atomenes naturlige og stabile tilstand. Den tilbøyeligheten de har til å skaffe seg full oktett gjennom elektronutveksling med andre atomer, kaller vi oktettregelen.Denne regelen gjør det svært mye enklere å forklare kjemiske bindinger.

Når atomer på denne måten enten tar opp eller gir fra seg elektroner, fører det til at atomet ikke lenger er elektrisk nøytralt. Det har enten for mange eller for få elektroner i forhold til den positve kjerneladningen, og blir som helhet elektrisk ladd. et slikt elektrisk ladd atom kaller vi et ion.

Det viser seg at enkelte atomer har lettest for å skaffe seg en oktett ytterst ved å avgi elektroner mens andre får oktett ved å motta elektroner. Og ofte blir valenselektronene egentlig verken avgitt eller tatt opp, men blir brukt felles av to atomer i forsøket på å skape en full oktett.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Nå har forskere klart å filme et elektron i bevegelse for første gang!
Syns dette var temmelig rått!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/26/528060.html
Up
Very Important Pyrotechnician
Up's Avatar
Kult det der! Håpet på og være den første, men nå er det for sent
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Du får heller prøve deg på å dele opp grupper med kvarker for så å filme èn enkelt kvark.

Kan jo prøve deg på kvarken Up, Up?
Haha hvis jeg husker rett fra Illustrert vitenskap var det en Up kvark og to Down kvarker XD

Err det mange her som leser Illustrert Vitenskap? Gleder meg til den akselleratoren(feil skrevet?) til Cern blir tatt i bruk og er vi heldige får vi mange svar på veldig mye (kanskje ALT)

Det negative er jo at hvis de greier å skape anti materie på en effektiv måte kommer USA helt sikkert med bomber... Men dette blir litt offtopic så jeg stopper her :P
Very Important Pyrotechnician
PTechSFX's Avatar
Jeg har abonnert i over 2 år. Ser også frem til CERN, spesielt 2'ern
▼ ... mange måneder senere ... ▼
[quote=NitroFis;1294738]

Skall

Edelgass K L M N O P

Helium 2
Neon 2 8
Argon 2 8 8
Kryton 2 8 18 8
Xenon 2 8 18 18 8
Radon 2 8 18 18 18 8


(Etter å ha studert forhåndsvisningen av dette innlegget ser jeg at denne tabellen blir rotete og stygg, men velger å poste den uansett da jeg regner med at dere skjønner hvordan den egentlig skal se ut)

Radon skal være 2 8 18 32 18 8
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Ja, det er helt riktig.
Jeg må ha slurvet og utelatt tallet 32 i N-skallet og skrevet 18 en gang til istedenfor når jeg skrev det innlegget.
Godt observert!
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Her er en side som kanskje kan bidra til kunnskap

http://www.hf.hio.no/bio/kjemi/kblinker.html
▼ ... over en måned senere ... ▼
Jugde Dredd
meitemark's Avatar
Administrator
Her er en fabelaktig samling med videoer bare om det periodiske systemet, samt hva man kan gjøre med de. Selv folk uten interesser for kjemi kan finne mye enkel læring her. Ikke minst gøy læring.

http://www.youtube.com/user/periodicvideos
Very Important Pyrotechnician
Thoryllo's Avatar
Trådstarter
Jeg kan også virkelig anbefale periodicvideos! Har fult med de fra starten, og videoene de legger ut støtt og stadig er veldig flotte! Anbefales!

Kjemi.org
Artiklene jeg skrev i denne tråden, nærmer seg 3 år gamle, så jeg har nå renskrevet og laget artiklene litt mer ryddigere på en nettside som jeg opprettet for kort stund siden. Siden inneholder derfor få artikler hittil, men det vil komme _mye_ mer etter hvert!

Ta en titt da vell http://www.kjemi.org
Vil komme ut en del artikler om kjemi, skrevet på en måte som er lett å forstå for ALLE! også for folk som ikke kan så mye kjemi fra før.
( Kjemi.org handler kun / vil kun handle om ren kjemi + en del forsøk og eksperimenter. Ikke noe spesielt om pyroteknikk, da har jeg www.ThScience.no )
▼ ... over et år senere ... ▼
Skal jeg gidde å skrive om s,p,d,f orbitaler og hybridisering også? Slik at man kan forutse hvordan molekylet vil se ut i rommet?

Skal jeg slenge på schrödinger ligningen og diskutere den i forhold til en harmonisk oscillator?

Men vertfall, hvis nen er interesserte i å vite hvordan man kan ta en Lewis struktur for så å forstå hvordan molekylet egentlig vil se ut i rommet, og hvorfor, så si ifra.
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Jeg kan ikke tro at det er spesielt mange som vil forstå dette, men du kan jo ta det som en utfordring, prøv å gjøre det lettfattelig og informativt?
Kan se om jeg får gjort det i jula, eksamensjaget vettu
Tror nok ingen vil henge med på schrödinger ligningen og dens nytte (forstår det knapt nok selv), men å kunne finne ut hvordan et molekyl egentlig ser ut kan jo noen kanskje finne nyttig. Men man får kanskje ikke bruk for det i 2KJ, er vel kanskje ikke før på universitetsnivå man får bruk for det?

Skal nok ikke være noe problem å få folk til å skjønne det, tar bare litt tid å skrive det isåfall
Valgfri brukertittel
Nygaard's Avatar
En lettfattelig artikkel om orbitaler og hybridisering hadde vært stas. Ikke fordi jeg har så enorm bruk for det, men fordi jeg lærte om det i grunnleggende kjemi på universitetet, og merker at jeg husker svært lite om emnet. En oppfrisking hadde vært artig
pryoteknikmodretaor
BomberMan's Avatar
Ser egentlig ikke hvordan amatørkjemikere har bruk for den slags kunnskap med mindre man virkelig vil gå i dybden på reaksjonsmekanismer og slikt. Men for all del, har du lyst er det bare å fyre på. Vi setter pris på alle bidrag.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Hei og takk for en pedagogisk inføring i kjemi. Det er mulig jeg ikke har fulgt med men jeg har ett spørsmål. Feks helium har fult med elektroner i k skallet dermed vil det være fornøyd og ikke danne bindinger med andre atomer fordi da er det risikerer og bomme på og ha riktig mengde elektron i riktig skall. Derfor regnes det som en edelgass men ikke som at den har fylt opp okettreglen som er p skallet? har jeg forståttdet? Stoffer som har fylt opp ett eller anent skal som feks helium med 2 elektron i k skallet vil ikke ha flere elektron .Når jeg ser på tabellen over skall se.r jeg at de fleste sakll prøver å oppnå ett visst antall elektorn i sitt ytterste skall for å oppnå skjoldet mot andre atomer. jeg ser jo at alle atomer som har kun to skall får skjoldet viss de får 8 elektron i ytterste skall. men de som har tre skjold ser jeg avvik alle unntatt argon har 18 i ytterste skal Er det det som er ideelt for atomer med 3 skall altså 18? Men jeg ser jo at arganon har 8 elektron i sitt ytterste skall som er skal tre så derfor får det skjoldet. Men er det da en edelgass men okettreglen er ikke oppfylt før P skallet har 8 elektroner i ytterste skall. Finns det forresten noen fasitt på hvor mange elektron de forskjellige skallene må ha for å danne skjold mot andre atomer? Er helt nybegynner så beklager visst det høres dumt ut.

Skall

Edelgass K L M N O P

Helium 2
Neon 2 8
Argon 2 8 8
Kryton 2 8 18 8
Xenon 2 8 18 18 8
Radon 2 8 18 32 18 8
Very Important Pyrotechnician
hanses's Avatar
Skallmodellen er dessverre en forenkling av virkeligheten og det krever innsikt i litt mer innviklede teorier for å virkelig skjønne hvorfor atomene streber etter edelgasskonfigurasjon. Elektronene går ikke i distinkte baner rundt atomkjernen på samme måte som jorden går rundt sola, men er å finne i det som kalles orbitaler. Et orbital er et tredimensjonalt område der det er sannsynlig å finne et elektron og kalles s,p,d,f etter hvilken form de har. Du kan lese mer om orbital på wikikpedia, men det er nok noe tungt og krever at du ser ting på en helt annen måte enn det du har gjort tidligere: http://no.wikipedia.org/wiki/Orbital

Når det gjelder oktettregelen er det viktig å huske på at denne kun gjelder for grunnstoffene i 2. periode i periodesystemet, altså atomene som har 2 "skall" noe du er inne på selv.
vet ikke om du forsto meg jeg mente . okettreglen er at atomet har 8 elektron i ytterste skall?
Eller bare fullt i sitt ytterste skal som første k skallet som krever bare 2 elektron?

Hei kan noen skrive opp hvor mange elektroner ett atom skal ha i vært skal for å oppnå skjoldet mot andre atomer. hvor mange i k,l,m,n,o,p
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hei!

Når man går så dypt inn i et atom som du gjør nå, så snakker vi ikke lengre om k,l,m,n,o,p skall lenger. Nå snakker vi om s,p,d,f,g,h orbitaler. slik ser disse orbitalene ut. Altså IKKE perfekte sirkler som du lærte på ungdomsskolen. Men k,l,m,n,o,p fungerer til en viss grad også, men her snakker vi om det prinsipielle kvantetallet n. Hvert av disse k,l,m,n,o,p skallene kan ha 2n^2 elektroner, hvor n er f.eks 3 for "m"-skallet, noe som gir oss 18 elektroner for at det tredje skallet skal være fullt. Oktettregelen som du snakker om fungerer bare opp til grunnstoff nummer 20. Etter dette må vi begynne å fylle d orbitalene, og da funker ikke oktettregelen lengre.

Hvis vi går tilbake til bildet som jeg linket til over her, så ser du hvordan de forskjellige orbitalene ser ut. Men bildet forteller INGENTING om hvilken rekkefølge de fylles. For å finne ut hvilken rekkefølge orbitalene fylles må vi ty til kvantekjemi igjen.

Dette bildet viser hvilken rekkefølge orbitalene blir fylt. Du kan sette K foran 1s, L foran 2s, M foran 3s for å sjekke at det stemmer med maks antall elektroner. HUSK at p-orbitalet er 3 forskjellige orbitaler, og at det da har plass til 6 elektroner! Se under for forklaring.

Vi har det prinsipielle kvantetallet (K,L,M,N,O,P) n (hovedskall).
bi-kvantetallet (som angir hvilket underskall s,p,d,f) l (som er maks n-1).
Maks antall elektroner som kan fyllet et underskall l er 2(2l + 1). Noe som gir oss at man i et l=0 underskall (s-orbital), er det maks plass til 2 elektroner. l=1 (p-orbital) gir oss at man får maks plass til 6 elektroner.

Her, under tillate orbitaler står det hele mye klarere enn det jeg klarte å skrive.

Beklager på det sterkeste hvis jeg gjorde deg mer fovirret enn du var før du leste posten min! Hvis det er noe som er uklart, så spør i vei.