Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  120 26152
Jeg har har lyst på barn, men frister bare veldig lite å føde :/
Sitat av barbiegirl Vis innlegg
Jeg har har lyst på barn, men frister bare veldig lite å føde :/
Vis hele sitatet...
Adoptere et barn er da et fint alternativ. Da gjør du samtidig en god gjerning ved å være en fantastisk mamma for en/ei som trenger det.
Best uten ball!
r0bin's Avatar
Ble selv far for litt over et år siden og til dere som er redde for å miste friheten har riktig i sine antagelser, for det gjør man.
Man kan plutselig ikke lenger gjøre som man vil og må ofte gjøre ting du ikke har lyst til å gjøre som type skifte en hiroshima bleie eller leke den samme leken i timesvis for eksempel.

Men kan love dere en ting, man blir så glad i det lille nurket at det ikke betyr noen verdens ting! Man gjør alt enn skal og mere til med et stort smil om munnen (som regel

Og samarbeider du litt med samboer/kone/kjæreste så får man som regel til litt egentid også, så man må ikke gi opp alle sine hobbier.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Trådstarter
Sitat av r0bin Vis innlegg
Ble selv far for litt over et år siden og til dere som er redde for å miste friheten har riktig i sine antagelser, for det gjør man.
Man kan plutselig ikke lenger gjøre som man vil og må ofte gjøre ting du ikke har lyst til å gjøre som type skifte en hiroshima bleie eller leke den samme leken i timesvis for eksempel.

Men kan love dere en ting, man blir så glad i det lille nurket at det ikke betyr noen verdens ting! Man gjør alt enn skal og mere til med et stort smil om munnen (som regel

Og samarbeider du litt med samboer/kone/kjæreste så får man som regel til litt egentid også, så man må ikke gi opp alle sine hobbier.
Vis hele sitatet...
Merker det der. Har blitt kjent med nevøen min siden innlegget ble lagt ut og kjenner at jeg blir forbanna og lei når kiden våkner og jeg har lyst til å gjøre noe annet. Men klarer ikke være sur på ham når jeg tar ham opp. Han er så sinnnsykt søt og lukter godt

Det er fuckings awesome. Han er fuckings awesome.

Skal nok ikke ha egne unger, though. Man må bruke så sinnsykt mye tid på dem. Eller, man kan jo la dem holde på selv, men hva slags forelder er man da?
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Dette har jeg tenkt på en del i det siste, siden jeg håper å flytte hjem til sommeren. Selv om jeg fremdeles er ganske ung (mann, 25), har jeg aldri følt noe behov for verken kjæreste eller barn. Man kan da fungere som oppdrager og rollemodell uten at det skal måtte være ens egne barn. Jeg har sannsynligvis både onkeltilværelse og deltagelse i ungdomsarbeid å se frem til.

Jeg vet at foreldrene og besteforeldrene mine ønsker at jeg skal finne meg ei å få barn med, siden de assosierer det med den ultimate lykke og mening, så det blir litt kjipt å ikke gi dem den gleden. Samtidig tror jeg at samfunnet trenger eksempler på helt vanlige folk som meg selv, som velger å leve og tenke annerledes. Redusert stigma rundt barnløshet og singelliv etter 30 tror jeg vil gjøre tilværelsen lettere for de som har havnet der ufrivillig.

Ensomhet som gammel (eller når "alle andre" får barn, for den saks skyld) er kanskje argumentet jeg hører oftest, selv om jeg ser for meg at kreativitet og et godt sosialt nettverk vil kunne løse dette. Videre kan kanskje eldreomsorg innføres som en naturlig del av skolen/samfunnet, etter hvert som eldrebølgen begynner å merkes. Jeg har selv jobbet innen helsesektoren, og det tror jeg de fleste har godt av, spesielt de som ikke passer inn under skolens egosentriske teoretisk anlagte ideal.

Jeg er allikevel åpen for motargumentene, og har tenkt å lese meg opp på emnet i tiden fremover.
Sitat av milliardvis Vis innlegg
Dette har jeg tenkt på en del i det siste, siden jeg håper å flytte hjem til sommeren. Selv om jeg fremdeles er ganske ung (mann, 25), har jeg aldri følt noe behov for verken kjæreste eller barn. Man kan da fungere som oppdrager og rollemodell uten at det skal måtte være ens egne barn. Jeg har sannsynligvis både onkeltilværelse og deltagelse i ungdomsarbeid å se frem til.

Jeg vet at foreldrene og besteforeldrene mine ønsker at jeg skal finne meg ei å få barn med, siden de assosierer det med den ultimate lykke og mening, så det blir litt kjipt å ikke gi dem den gleden. Samtidig tror jeg at samfunnet trenger eksempler på helt vanlige folk som meg selv, som velger å leve og tenke annerledes. Redusert stigma rundt barnløshet og singelliv etter 30 tror jeg vil gjøre tilværelsen lettere for de som har havnet der ufrivillig.

Ensomhet som gammel (eller når "alle andre" får barn, for den saks skyld) er kanskje argumentet jeg hører oftest, selv om jeg ser for meg at kreativitet og et godt sosialt nettverk vil kunne løse dette. Videre kan kanskje eldreomsorg innføres som en naturlig del av skolen/samfunnet, etter hvert som eldrebølgen begynner å merkes. Jeg har selv jobbet innen helsesektoren, og det tror jeg de fleste har godt av, spesielt de som ikke passer inn under skolens egosentriske teoretisk anlagte ideal.

Jeg er allikevel åpen for motargumentene, og har tenkt å lese meg opp på emnet i tiden fremover.
Vis hele sitatet...
Tipper du ser annerledes på saken når du fyller 30. Jeg hadde ikke barn i tankene når jeg var 25. Har i dag 2 jenter (2 og 6). Det er mye pes og god sammenhengende søvn har jeg ikke hatt siden 2007, men det positive veier allikevel opp. Det å komme hjem fra jobbreise å se de 2 ansiktene lyse opp når man kommer inn døra, det er en følelse jeg ikke ville vært foruten!
Skal ikke ha unger nei. Jeg unner ikke småfolk å vokse opp i en så bedriten verden som nå, for så å ende opp med sinnslidelser, havne på kjøret etc. Litt for mye som skjer i verden akkurat nå til at jeg unner unger så vondt. Man kan alltids håpe på det beste, men hva er egentlig oddsen for at det går bra med de ungene? at de trives og er lykkelige?
Personlig hverken trives jeg eller er spesielt lykkelig og har aldri vært det så lenge om gangen at jeg synes det er verdt å sette flere folk til denna verden. Det er bare å følge med litt å se seg rundt, så skjønner man det. Vi bor i en tegneserie her i Norge, det vil neppe være sånn for alltid. Personlige ønsker og lyst må bli satt til side. Man skal ikke bare sette flere folk til verden fordi det bare er sånn.. Fordi vi alltid har gjort sånn osv. Personlige innebygde klokker er bare pølsevev. Vi begynte med detta for å befolke verden, sist etter svartedauen, men ikke ført å fremst derfor. Vi er nok folk nå, jo flere som kommer jo nærmere undergangen kommer vi. Nordmenn er så jævlig tette og trangsynte, vi ser ikke utafor norge (gjelder meg å) Hvor lenge vil den norske idyllen vare? Det er nå min mening. No more kids. Nok at 60% får unger/flere unger om ikke 100% av oss som er fruktbare skal ha det. Sikkert jævla koselig å leve i den bobla, men det funker ikke i lengden. Snart kommer populasjonskontrollen og rammer oss alle
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Har et barn på 3 år, og oh man, så fantastisk det er! Muligheter framfor hindringer. Livet var OK før jeg fikk barn. Nå gir alt mening.
Endag blir jeg pappa kain, men til nå er pappa yrket like uaktuel som å gå tilbake på nav kontoret. Jeg har 1 katt og 1 hund, å min samboer takler ikke rot. Komme hjem til en skrikkende samboer fordi hunden røyter får mye er slitsomt nok.

Hemmeligheten til at jeg mest ikke vil ha unger, er pågrunn av baby presset i dagens samfunn "har du ikke barn?? hva livet ment til uten barn?" Meh barn er sikkert bra og artig, men til nå vil jeg heller leve livet på mine egne premisser!
Hvis jeg skal ha et barn, skal det være gutt, helst 2 da.
Ikke noe barn Her heller, enig i mye av det som skrives, er overbefolka nok som det er i Verden. Har vurdert sterilisering, så får se om jeg tørr og gjenonføre det.
Sist endret av tmortenk; 24. januar 2015 kl. 23:24.
La meg snu rundt på det som diskuteres her og bare si at nei, hvorfor i alle dager skal jeg ha det?
Jeg tror jeg har lyst på barn. For meg er det vanskelig å skille ut de reelle meningene til de som har fått barn, om livet deres faktisk er bedre etter eller ikke. Samtidig er jeg usikker på hvordan livet med barn i en trang leilighet i Oslo faktisk kunne bli. Er i et stabilt forhold over mange år og selv om hustruen ikke er verpekåt deler hun mitt ønske om et felles avkom før eller siden. Det jeg lurer på er eventuelt når/hvor man bør planlegge sitt første barn? Er over 30 selv, har levd et rimelig innholdsrikt liv så langt, men det har dabbet veldig av de siste årene.
Kunne det å gi liv til et barn gi en ny dimensjon av livet kanskje?
Sitat av Spenna Vis innlegg
Kunne det å gi liv til et barn gi en ny dimensjon av livet kanskje?
Vis hele sitatet...
Absolutt! Både de i familie og venner har sagt dette til meg. Samtidig som det er nokså opplagt at det å skytte arven sin er noe som er programmert i oss, og på den måten gir oss noe "ekstra". Jeg uttrykker meg klosset og ikke så rent lite uakademisk nå, men med god vilje skjønner der hvor jeg vil hen. Livet skal til for å videreføres. Visstnok...

Edit: Jeg ser på d på den måten at vi faktisk kan la vær. Tanke-eksperiment: tenk om folk hadde hatt løpetid. Så gøy og galskap.
Sist endret av Larix; 25. januar 2015 kl. 02:30.
Vi har da vitterlig det? Se på hønene om våren
Jeg tror på darwinismen, altså naturlig seleksjon ved at de best tilpassede individene innen en populasjon til enhver tid har en større sjanse for å etterlate seg nye avkom enn et gjennomsnittlig individ. Det handler om å bringe genene sine videre og å gi barna sine best mulig fundament og forutsetninger for å lykkes i livet.

En trygg og god oppvekst og utdanning er slik jeg ser det inngangsbillett for å lykkes i dag. Det skapes et sosialt skille i samfunnet enten man liker det eller ei, og de med utdanning er de som vil ha størst forutsetning for å klare seg greit på grunn av at de som regel får en trygg jobb. Allerede ser vi tegn på at dem som faller ut av skolen i ung alder eller havner i dårlige miljøer sliter med å få jobb og bosted. En slik seleksjonsprosess er dagens tilpasninger i arten, og når jeg leser igjennom tråden finnes flere eksempler hvor man ikke vil ha barn siden man er i en "skyggeside" av hva dagens samfunn forventer seg.

Det gjelder å følge strømmen skal man lykkes, med mindre man besitter talenter og ressurser over gjennomsnittet. Skolen blir viktigere enn aldri før og dropper man ut sliter man. Velger man å ikke videreføre genene sine er det en ærlig sak, det er ingen grunn til å sette barn til verden uten å følge dem opp, men med gode verdier, riktig utdanning og fokus kan man bidra til at ens gener blir en del av morgendagens elite. Man kan være så uenig som helst, men samfunnet vårt blir tøffere og tøffere og det gjelder å opprettholde fasaden ellers er har man tapt.

Og ja, det koster å ha barn. Det går på tid og penger, men tanken på å ha sine egne rundt seg når en selv blir gammel gjør det til ei god investering. Man må bare sørge for å investere nok omsorg og kjærlighet når de er barn så de gidder å henge rundt deg den dagen du selv blir gammel. Å bli foreldre er nemlig ikke for hvem som helst.

Edit: skrivefeil
Sist endret av Onkel Leif; 25. januar 2015 kl. 13:11.
Når man snakker om darwinisme er det viktig å faktisk forstå primissene for selesksjonen, og ikke missforstå den. Mange gjør den dårlige oversettelsen av "survival of the fittest" til "sterkeste overlever" som blir feil. "fittest" i avolusjon betyr ikke sterkest.

Det er kun en ting som teller, og det er egenskaper som øker sansynligheten for at du får barn - som igjen overlever lenge nok til at de selv kan få barn. At du er smart, sterk eller har andre utmerkede egenskaper har ingenting å si sett fra darwin sin side, med mindre du faktisk bruker disse egenskapene til å øke sansynligheten for å få barn.

I dagens samfunn kan alle få barn, og alle får nok støtte til å få barnet til å vokse opp. Om du dropper ut på ungdomskolen, har masse ubeskyttet sex med tilfeldige mennsker som resulterer i barn så vil disse barnene få hjelp av samfunnet til å vokse opp - og igjen få mulighet til å få egne barn. På denne måten vil du spre genene dine. Mens en familie som satser på utdanning og karriære venter til midten av 30årene før de bestemmer seg for å få barn. Men da er man forbi den mest fruktbare alderen, så ikke alle i denne gruppen kan få mange barn. Og sprer derfor genene sine i mye mindre grad.

Du gjør altså en feil, og oversimplifiserer, når du blander inn utdanning og karriære og darwinisme. Det er rett og slett ikke slik at man trenger noen utdanning i vårt samfunn for å spre genene sine videre i dagens samfunn. Og tendensen er at folk med høyere utdanning har færre barn enn de uten (av flere årsaker, deriblandt at de uten utdanning ofte etablerer seg mye tidligere i livet). Og på den måten faller argumentet sammen.
Sist endret av etse; 25. januar 2015 kl. 13:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av etse Vis innlegg
Når man snakker om darwinisme er det viktig å faktisk forstå primissene for selesksjonen, og ikke missforstå den.

(...)

Du gjør altså en feil, og oversimplifiserer, når du blander inn utdanning og karriære og darwinisme. Det er rett og slett ikke slik at man trenger noen utdanning i vårt samfunn for å spre genene sine videre i dagens samfunn. (...)
Vis hele sitatet...
Du kan ikke i 2015 omtale darwinisme som da Darwin presenterte sin teori om artenes oprinnelse i 1859, tidene forandrer seg men prinsippet vil stå. Det handler ikke lenger om the missing link, eller at vi har vært aper. Dersom du ønsker at genene du sprer videre i dagens samfunn skal overleve neste generasjon trenger man å blande inn utdanning! Neste nivå i menneskelig evolusjon blir ikke at vi får 6 fingre og skriver superraskt på tastatur, men det blir et klassesamfunn med vellykkede vs ikke fullt så vellykede mennesker.

Med fare for å nevne sosialdarwinisme (som ble et begrep for over 100 år siden) og bli sammenlignet med nazistene, finnes det i dag klare tegn på at dette er en realitet i vårt ellers så moderne samfunn.

Narkomane, arbeidsledige, fattige og kriminelle er grupper som i dag blir marginalisert av vårt moderne demokrati.

Wikipedia beskriver marginalisering som en ekskluderingspraksis overfor enkelte minoritetsgrupper eller personer, som ender opp med å «bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning». Ofte kan dette komme av at personene det gjelder ikke er i stand eller er ønsket i arbeidsmarkedet, av ulike årsaker, og dermed ikke kan bidra fullt ut sosialt og økonomisk i samfunnet. I verste fall kan marginalisering føre til sykdom eller hungersnød for de berørte.

Å da proklamere med at det i dagens samfunn ikke er den sterkeste rett, og at det er feil å nevne utdanning i samme setning som darwinisme synes jeg virker litt for enkelt. Ja, samfunnet vil hjelpe barn å vokse opp i dag. Til en viss grad. Når de da er blitt voksne og ikke har jobb eller utdanning å støtte seg til vil ikke samfunnet i like stor grad være der lengere, og da blir det den sterkestes rett. Det er jo bare å se deg rundt i dagens Norge.
Prinsippet er det samme, og de fundamentale reglene som gjelder i naturen gjelder også for oss. Darwinisme, slik jeg tolker det, handler om darwins teorier. Om hvordan generer spres videre - og hvordan det blir bestemt hvilke egenskaper som blir ført videre.

Det er altså kun en ting som teller, klarer man å spre genene sine videre. Altså klarer man å få barn som overlever lenge nok til å få egne barn. I den vestlige verden er en utdannelse absolutt ikke et krav for å få dette til. De fleste vestlige land har en eller annen form for velferdstat som gjør at du kan få hjelp av samfunnet om du skulle falle utenfor. Om du har barn vil samfunnet strekke seg enda lengre for å hjelpe deg og barnet.

Når jeg ser meg rundt i Norge i dag, så ser jeg mange fattige folk uten noen form for utdanning som har barn. Jeg observerer og at folk med utdanning gjerne har færre barn - eller faktisk avstår fra å få barn i større grad en folk som ikke har utdanning.

Påstanden din om at man må ha utdanning for at barnene dine skal klare å få egne barn synes jeg er merkelig. Folk uten utdanning vil også klare å skaffe mat til barnene sine. I dagens samfunn er det ikke et krav å ha jobb og/eller utdanning for å få barn. Alle kan få barn og samfunnet vil hjelpe deg å få barnet til å overleve.
Sist endret av etse; 25. januar 2015 kl. 15:50.
Sitat av etse Vis innlegg
I dagens samfunn kan alle få barn, og alle får nok støtte til å få barnet til å vokse opp. Om du dropper ut på ungdomskolen, har masse ubeskyttet sex med tilfeldige mennsker som resulterer i barn så vil disse barnene få hjelp av samfunnet til å vokse opp - og igjen få mulighet til å få egne barn. På denne måten vil du spre genene dine. Mens en familie som satser på utdanning og karriære venter til midten av 30årene før de bestemmer seg for å få barn. Men da er man forbi den mest fruktbare alderen, så ikke alle i denne gruppen kan få mange barn. Og sprer derfor genene sine i mye mindre grad.
Vis hele sitatet...
Vil det si at mennesker får dårligere og dårligere gener fremover? De "dumme" produserer som kaniner mens de "smarte" får toppen 1-2 barn?
Sitat av Xernox Vis innlegg
Vil det si at mennesker får dårligere og dårligere gener fremover? De "dumme" produserer som kaniner mens de "smarte" får toppen 1-2 barn?
Vis hele sitatet...
Offtopic: dette er faktisk primisset for en latterlig dårlig film med navnet Idiocracy.

Men det kommer jo ann på i hvor stor grad det at mennesker står uten utdanning er miljøbetinget fremfor genetisk betinget. Begge deler kan spille inn, spørsmål blir da i hvor stor grad. I tillegg må man spørre seg selv hva som er "dårlige" gener, og hva som er "gode" gener. Det blir altså et meget komplekst spørsmål, med mange faktorer man må vurdere.

Forskjellen mellom antall barn mellom familier med og uten utdanning er heller ikke så veldig stor (uten at jeg husker hvor jeg så statistikk på det). Dermed ser jeg ikke for meg at akkurat det spiller så mye inn i genetikken i dagens samfunn. Men ja, å velge å stifte familie tidligere fremfor å satse på utdanning og karrière vil sørge for at dine gener blir spredd mer.

Og selvfølgelig, det er jo fullt mulig å avle mennesker akkurat som man avler alle andre dyr. Om man hadde fokusert på å avle frem supermennesker ville man fått dette. Husker jeg var på en forelesning i biologi, der trakk professoren frem et interesant poeng. Topp-idrettsutøvere har en tendens til å få barn med andre topp-idrettsutøvere. Og siden fysikk og genetikk faktisk spiller en stor rolle når man er på det nivået vil man kunne ende i en situasjon hvor de etter en del generasjoner faktisk har barn med litt annerledes kroppsbygning enn andre mennesker - som gir de en stor fordel i enkelte sportsgrener.
Sist endret av etse; 25. januar 2015 kl. 16:07.