Jeg sitter bak bordet på forhørsrommet. Jeg blir kvalm av å se på den grønnmalte veggen i det ellers nakne rommet, så jeg lukker øynene. De er fortsatt lukket når døren åpnes og en person kommer inn. Når jeg åpner øynene igjen ser jeg en middelaldrende mann med briller. Han smiler pent mot meg. ''Hur mår du?'' sier han. Jeg sier at jeg har det relativt fint. Han spør om de behandler meg pent. Jeg nikker bekreftende på det. Jeg får den maten jeg trenger, og jeg får bøker jeg leser på cella. Å sitte på isolat er tungt, men det er likevel til å bære.

Advokaten min har på seg et rosa slips under den mørkeblå dressen. Jeg synes ikke det matchet. Han spør litt om familien min. Vi snakker litt om hans. Han forteller at sønnen er kriminalpoliti, og hvordan han kan være inhabile i enkelte saker. Han tar som oftest økonomiske saker, men han forteller at politiet ringte han på kvelden og sa at jeg hadde sittet på glattcelle i to døgn uten advokat. Han snakker om brottsbalken og anklagelsene som er rettet mot meg. Jeg prøver å følge med, men jeg kan ikke la være å stirre på skjorteermet som krøller seg. Han snakker litt om utlevering til Norge, og jeg spør om det er en kjapp prosess. Han nikker, og smiler mens han sier at jeg ikke skal uroe meg. Så spør han meg om hendelsesforløpet.

Jeg, Calle og Thomas hadde planlagt det lenge, likevel gikk det galt. Thomas hadde kontakt med to andre jeg ikke fikk vite navnet på. Den ene av de skulle være fluktsjåfør, mens den andre skulle ordne våpen og alibi. Det gikk noen dager før sistnevnte kom med våpnene. Vi hadde allerede da skaffet oss kjeldress, finlandshetter og to biler. Den ene Audi, den andre en eldre Ford Sierra.
Men så var altså våpnene kommet, og vi kunne gå til aksjon allerede neste dag.

Vi våknet klokken 04:00 om morgenen. Calle var nervøs og svettet. Jeg og Thomas forholdt oss rolige. Vi hadde lagt utstyret på plastpresenningen som lå på gulvet, og vi hadde vasket våpnene med middel som terminerte DNA-bevis. Men først måtte vi dusje og barbere oss. Calle satt i sofaen mens jeg og Thomas var inne på badet. Jeg kledde av meg og barberte vekk alt håret under armene, på brystkassa og i skrittet. Thomas stod i dusjen og såpet seg inn. Han la ikke merke til at jeg kikket på han.

Thomas var blond, høy og trent. Når han stod der naken kunne jeg ikke annet enn å beundre kroppen hans. Jeg kunne se hvordan armmusklene strammet seg mens han grep etter såpen. Jeg hadde kjent han lenge, jeg visste hvordan han var, jeg visste hvor populær han var blant damene, jeg visste hvorfor han hadde tatovert en drage på brystet. Når han gikk ut av dusjen for å tørke seg kunne jeg se hvordan pikken hans svingte fra side til side. ''Nu är det dags'' sa han og klappet meg på skulderen. Jeg kikket i speilet og så at jeg var ren.

Calle hadde kjøpt ruteplanene til verditransporten av en som satt på Hall. Verditransporten skulle inn til Borås før Swedbank åpnet, og vi visste at den måtte svinge forbi bensinstasjonen ved innkjørselen til Ekås før den kjørte videre til City. Ved Ekås måtte transporten bremse ned på grunn av bygningsarbeidet, og det var der vi skulle vente. Vi kjørte dit i Audien mens Forden var parkert på City. Etter aksjonen skulle vi kjøre ned til City, sette fyr på Audien og kjøre med Forden til Göteborg.

Klokken var litt etter seks, og det begynte å bli lyst. Når transporten var 300 meter unna bensinstasjonen kjørte vi bilen midt ut i veien og sperret for den. Verditransporten stoppet opp og begge vekterne åpnet sidedørene. Jeg sto i høyre veikant mens Thomas og Calle sto på venstre side. ''Detta är ett rån! Ner på marken! Ner på marken!'' skrek jeg og siktet på den ene vekteren med Berettaen min. Begge lå nede med hendene over hodet. Calle var allerede i gang med å skjære opp låsen bak, men skjæreren sviktet. Calle begynte å hyle av sinne og slo hånden i panseret. Vi hentet den andre skjæreren og fikk opp bakdøra hvor seddelkassene og verdipapirene lå.

Alt skjedde så fort. Politibilene bare dukket opp. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd før jeg så de to politibilene som hadde tatt oppstilling lenger borti veien. Calle tar av seg finlandshetten og ser på meg og Thomas. Jeg kan se redselen i ansiktet hans. En politimann nærmer seg oss, han står vel 30 meter unna og roper. ''Polisen! Slepp vapnet!''. Calle legger seg ned på bakken, men Thomas gjør en brå bevegelse og går mot Audien. Politimannen løfter våpnet sitt mot Thomas og jeg hører et voldsomt smell. Jeg ser Thomas ta dekning bak bilen, og jeg blir sint. Jeg kaster pistolen i bakken og tar kalasjnikoven til Calle og retter mot den ene politibilen og trekker av. Fire raske skudd, hvorav det ene knuser frontruta, får politimennene til å ta dekning. Jeg må redde Thomas, tenker jeg. Calle ligger i veikanten med to politimenn over seg. Han er ferdig, jeg kan ikke redde han, men jeg kan fortsatt redde Thomas. Jeg setter meg i Audien mens Thomas ligger i baksetet. Jeg rygger inn mot bensinstasjonen, tar en u-sving og kjører inn på landeveien. Vi kjører ned mot City, Thomas må i sikkerhet. Da vi er nede i byen sier Thomas at jeg skal slippe han av. Jeg protesterer, men han sier han vet om et sikkert sted i nærheten, og at vi må splittes før vi kan møtes igjen i morgen. Jeg gir til slutt opp mine forsøk og lar han gå av. Jeg kjører Audien mot Norrby og parkerer i skogkanten og legger meg til. Neste dag går jeg inn i en kiosk og kjøper GP. På tredje side leser jeg om et verditransportran, hvor to menn er arrestert og en tredje er ettersøkt av politiet. Jeg vet at det eneste riktige jeg kan gjøre er å melde meg til politiet.

Advokaten min retter på skjorta og forteller hvor Thomas er. Jeg spør om vi kan sone i samme fengsel, og han sier det er fult mulig. Det gjør meg glad. Jeg forteller advokaten at med brillene ligner han på Fabian Stang. Han vet ikke hvem det er, og jeg forklarer at det er ordføreren i Oslo. Han ler. Det kommer til å ordne seg, sier han og smiler.


---

Det var min første novelle. Har ikke redigert den ennå. Og ja, det meste er fiksjon. Men hva synes dere? Interessant? Kjedelig? Dårlig skrevet?

en grei tekst,men det forstyrret meg at kalle var skrevet med c

Var ikke ille den, kunne gjerne vært litt lengre og bedre skildret Går ut ifra at du er jente?

Nei, jeg er gutt.

Et øyeblikk der trodde jeg at jeg var inne på dario.no, men så oppdaget jeg heldigvis at jeg var på freakforum hvor jeg leste en novelle.

Du er sikker på at det er fiksjon? Haha, var vel ganske så inspirert av filmen Nokas? Bra skrevet, leste faktisk alt.

SLEPP VAPNET. Forsåvidt bra tekst,

- ;D

Slutten på andre avsnitt legger opp til at hovedpersonen forteller om hendelsesforløpet til sin advokat, Men avsnitt fem er skrevet som et mer mentalt tilbakeblikk hvor hovedpersonen tenker over hendelser og følelser fremfor å beskrive dem til en advokat. Og hvorfor vil hovedpersonen fortelle om hvordan han har studert Thomas sit lem? Avsnitt fem er kanskje novellens viktigste avsnitt men passer ikke inn i skrivemåte

Utover det vil jeg si at resten avsnittene 3 og utover er meget deskreptive noe som bygger under at dette er en forklaring som blir gitt til advokat. Men det er ikke særlig spennende lesing. Kanskje en bør se på hvordan dette fortelles.

Jeg følte ikke jeg fikk noe inntrykk av hovedpersonens som en person. Hva ønsker/ønsket han? (utenom Thomas?). hvordan har novellens hendelser påvirket hovedpersonen. Det jeg leser er at før ranet likte han thomas, og etter ranet liker han fremdeles thomas.

Så over på det positive. Antall personer i novellen er bra. Det er kun hovedpersonen og thomas som egentlig er interessante her og er de som er mest i fokus. Calle er tilstede og det manglende fokuset rundt han utenom hans rene handlinger bygger opp om hovedpersonens interesse for Thomas. Advokaten er beskrevet med et ganske lekent språk som får han til å virke ganske triviell, lite spennende og tilstede. Det var beskrivelsene og dialogene med advokaten jeg fant mest underholdende å lese.

For å oppsumere vil jeg si at det ikke var en veldig god novelle. Dog er det få som skriver gode noveller og særlig på første forsøk. Du er inne på noe, og bruker språket godt i deler av teksten men det blir for mekanisk i hendelsesforløpet. Forholdet mellom hovedpersonen og Thomas kan være interessant men det blir i for liten grad opp til leseren å forstå forholdet mellom dem. (Show, don't tell). Håper det var til hjelp Artig å lese noe så annerledes på forumet