Jeg er bifil, det vil si jeg liker både gutter og jenter i en varierende grad. I utgangspunktet er jeg i skapet, bortsett fra at jeg har sagt det til min bestevenn, som tok det helt fint. Siden jeg er seksuelt aktiv, så er det viktig å få sjekket meg. Jeg bor i Oslo, men var for en stund siden nede hos familien, og da gikk jeg til fastlegen for å sjekke meg.
Min fastlege er veldig dyktig, og han har alltid vært en person jeg kunne brette meg ut for. Jeg tenkte derfor at det ikke ville være noe problem å få en hiv-test hos han. Men det ble litt annerledes enn jeg tenkte meg:
Fastlegen: Jeg ser du vil teste deg?
Jeg: Ja, jeg tenkte jeg skulle sjekke meg for hiv.
Fastlegen: Jah ... (lang pause)
Jeg: Ja, det er jo viktig å sjekke seg (begynner å bli litt kleint nå)
Fastlegen: Hm, henger du i et miljø hvor det forekommer hiv?
Jeg: Ja.
Fastlegen: Ja, hiv ... det er jo bare en blodprøve. Er det en utenlandsk partner?
Jeg: Nei, han var norsk.
Fastlegen: Hm, ja. Eh, definerer du deg selv på den siden nå da?
Jeg: Som homofil? Nei, jeg liker både menn og kvinner.
Fastlegen: Jah ... (lang pause)
Jeg: Ble du overrasket?
Fastlegen: Jeg fikk bare en melding om at du ville sjekke deg for hiv, og så tenkte jeg ''nå har Jørgen vært med en mann''. Men du liker kvinner også?
Jeg: Ja.
Fastlegen: Det er jo et miljø som svinger mye. Det kan jo være tryggere å være med en kvinne. Men det er klart det er psykisk uheldig å være skjult hvis du faktisk er homofil.
Jeg: Jeg liker jo kvinner også. Men jeg har uansett lyst på et varig forhold. Jeg er ikke promiskuøs.
Fastlegen: Ja ... (lang pause, stirrer i veggen). Ja, for det er miljø som svinger mye. Det er kanskje best om du prøver å legge lokk på din homofile side. Tror du du greier det? Det har jo kommet en del sexologer de siste årene, jeg kunne jo henvist deg til en av de.
Jeg: Ja, jeg vet, det er jo et par kjente her i byen.
Jeg ble ikke sint, eller lei meg, eller provosert. Men da jeg gikk ut fra legekontoret hadde jeg en uggen følelse i brystet. På en måte følte jeg at jeg at jeg ikke hadde fått den responsen jeg trodde jeg skulle få.
Opplever du fordommer, pussige reaksjoner eller regelrett diskriminering for den du er?
Min fastlege er veldig dyktig, og han har alltid vært en person jeg kunne brette meg ut for. Jeg tenkte derfor at det ikke ville være noe problem å få en hiv-test hos han. Men det ble litt annerledes enn jeg tenkte meg:
Fastlegen: Jeg ser du vil teste deg?
Jeg: Ja, jeg tenkte jeg skulle sjekke meg for hiv.
Fastlegen: Jah ... (lang pause)
Jeg: Ja, det er jo viktig å sjekke seg (begynner å bli litt kleint nå)
Fastlegen: Hm, henger du i et miljø hvor det forekommer hiv?
Jeg: Ja.
Fastlegen: Ja, hiv ... det er jo bare en blodprøve. Er det en utenlandsk partner?
Jeg: Nei, han var norsk.
Fastlegen: Hm, ja. Eh, definerer du deg selv på den siden nå da?
Jeg: Som homofil? Nei, jeg liker både menn og kvinner.
Fastlegen: Jah ... (lang pause)
Jeg: Ble du overrasket?
Fastlegen: Jeg fikk bare en melding om at du ville sjekke deg for hiv, og så tenkte jeg ''nå har Jørgen vært med en mann''. Men du liker kvinner også?
Jeg: Ja.
Fastlegen: Det er jo et miljø som svinger mye. Det kan jo være tryggere å være med en kvinne. Men det er klart det er psykisk uheldig å være skjult hvis du faktisk er homofil.
Jeg: Jeg liker jo kvinner også. Men jeg har uansett lyst på et varig forhold. Jeg er ikke promiskuøs.
Fastlegen: Ja ... (lang pause, stirrer i veggen). Ja, for det er miljø som svinger mye. Det er kanskje best om du prøver å legge lokk på din homofile side. Tror du du greier det? Det har jo kommet en del sexologer de siste årene, jeg kunne jo henvist deg til en av de.
Jeg: Ja, jeg vet, det er jo et par kjente her i byen.
Jeg ble ikke sint, eller lei meg, eller provosert. Men da jeg gikk ut fra legekontoret hadde jeg en uggen følelse i brystet. På en måte følte jeg at jeg at jeg ikke hadde fått den responsen jeg trodde jeg skulle få.
Opplever du fordommer, pussige reaksjoner eller regelrett diskriminering for den du er?