Sitat av
Sio
Med "vi andre" mener jeg flertallet, og grunnlaget for å si at "vi andre" vil ha pengestøtte til sekundærbehover (for å slippe flere hermetegn) er at slik har det vært så lenge vi har hatt Demokrati i Norge.
Vi stemmer på representanter, og vi kan selv ta del i å forandre på hvilken politikk som skal føres. Dermed blir det trygt å si at det er folket som bestemmer hvilken politikk som skal gjennomføres, trass at ikke alle er politikere.
For at dette skal fungere må man svelge den kamelen hvor alle ikke kan få det de vil, men de kan stemme på den pakken som er står dem nærmest. Dette parti-systemet er den verste styreformen som finnes, med unntak av alle andre vi har prøvd, så det er ikke rart det er her vi har havnet, er det vel?
Men videre sier du at jeg aksepterer Demokratiet slik som det er, og at Norge ikke utvikler demokratiet. Jeg er uenig, eksempelsvis sikter jeg til prøveordningen hvor vi gir stemmerett til ungdom. Demokratiet er i konstant utvikling.
Men det er vel forskjell på å ikke få det en vil, og det å ikke ville bli tvunget til å gi eller gjøre noe en ikke vil, som andre krever som egentlig ikke er nødvendig? Som regel er hva "andre" krever noe som vil si at du ikke skal slutte å gjøre "noe(1)", men å begynne å gjøre "noe(2)". F.eks gi bort enda mer av dine opparbeidede penger og tid/krefter. Hvem har mest rett i et slikt spørsmål? Flertallet? Flertallet bestemmer altså at alle skal opprettholde, øke og perfeksjonere et system som fører til mer arbeid, mer forbruk? Og samtidig arbeider de under en fane av at penger ikke er viktig/at kapitalistene er djevelen, at jorden er overbefolket, at naturen og miljøet lider?
Tror du at systemet er det politiske systemet? Systemet er altså økonomien, teknologi, industri/bedrifter under ett, og så lenge du ikke gjør noe som hindrer dette systemet, snarere er med på å fremme det eller perfeksjonere det, så kan du gjøre akkuratt hva du vil. Og det er ingen som nødvendigvis trekker i trådene på toppen av dette systemet, det bare "er", som følge av vår levemåte, bevisst eller ikke, og vi styrker det daglig og til slutt vil det nå en topp og alt vil rase sammen, ikke systemet, men menneskene i det, psykisk. Det eneste systemet som faktisk er perfekt, naturen, det er overstyrt av det såkalte "systemet", som ingen har noen reell kontroll på.
Dermed står demokratiet under dette igjen. Det har altså ikke noe å si hva du stemmer på, men hva du foretar deg på et individuellt plan. Da blir spørsmålet i hvilken grad du kan tilfredstille dine egne biologiske behov, som f.eks det å sette seg et mål, arbeide for det og oppnå det, men den følelsen i dette som gir frihet er ikke å arbeide for, som du kaller det, sekundærbehov, muligheten for å kunne ha sekundærbehov, men å arbeide for ens egne mål. For ens egne fysiske nødvendigheter, som mat, vann og husly, som jo er evige, du må opprettholde dette hele tiden. Gjennom arbeid for andre tilfredsstiller du ikke ditt biologiske primærbehov(det er en så enkel sak at det ikke er et arbeid engang i dagens moderne samfunn), dermed ser man også i samfunnet at sekundærbehovene bare øker og øker og er uten ende. De gir aldri tilfredstillelse nok. Bare ett lite eksempel: Det er forskjell på å opprettholde et forhold med en kjæreste, enn det å stadig jakte og felle andre kortvarige partnere. Førstnevnte tilfredstiller dine evige behov for å opprettholde et mål du har oppnådd(og i tillegg til det den varmen det biologisk er å ha noen å være glad i og som er glad i deg, ikke minst biologiske behov for å føre slekten videre, sistnevnte(tilfeldige partnere) vil aldri kunne tilfredsstille primærbehovene, dermed blir de til sekundærbehov, på en måte. Som nevnt, kun et eksempel og ikke min "fanesak" her.
Edit: Det ble kanskje ikke så lett å forstå, men for å gjøre det enkelt: Glem ikke at pengene som kreves inn ikke nødvendigvis tas fra de rikeste, men heller flertallet, som er middelklassen og underklassen. De rike er bare en liten andel av samfunnet. Altså pisker man hverandre til å jobbe hardere, man straffer/tar ikke fra de rike, tvert i mot øker man deres rikdom og man sitter selv igjen med mindre, altså mindre penger, mindre tid/krefter, større primærbehov og et stadig mer omfattende antall sekundærbehov(om det er kino, bøker, sex, alkohol, moteklær, spill etc etc).
Edit2: Eller for de som vil ha det litt mer grunnleggende, sett på prinsippene vi har sett i utviklingen av historien: Hvis en liten endring er foretatt som påvirker en langsiktig historisk trend, så vil omtrent alltid effekten av den endringen være flyktig - trenden vil reverseres til den opprinnelige tilstanden. Og hvilken tilstand er det? Dermed; noe som spiller på lag med noe annet enn naturens spilleregler eller på det individuelle nivået er bortkastet og unødvendig, det kan ikke ha noen hensikt i et langsiktig perspektiv.
) og jakte fisk med hendene mine eller whatnot. Behovene mine blir ivaretatt av staten, og det syntes jeg er knall. Betaler temmelig mye i skatt, som jeg kunne brukt på en penere bolig eller bedre mat, men der er jo andre der også som nyter godt av pengene jeg betaler inn. Imidlertid leser jeg bøker jeg låner gratis på biblioteket.
