Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  37 6350
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget eller hva som kommer ut av det.. mulig er det helt galt forum, kanskje blir jeg lynsja eller kanskje noen faktisk leser og har noen jungelråd...

Jeg er alene med fire små barn, nyutdannet og fulltidsansatt i et omsorgsyrke med høyt tempo og mye ansvar. Jeg trives i jobben, og står kanskje på tampen til en forfremmelse som vil gi meg enda mer innflytelse og mening med det jeg gjør..

Saken ligger på hjemmebane.. jeg har aldri avlastning med barna. Fire små villtre gutter som krever overveldene mye, hvor av en av dem har spesielle behov. Å hvære deres nermeste omsorgsperson drenerer meg for energi. Kommer aldri i mål, hverken med alle praktiske gjøremål som skal tas hånd om de få timene vi har til rådighet i hverdagen. Middag, lekser foreldremøter, kompis besøk, vasking,rydding,innkjøp +++ han med spesielle behov er mer enn ei håndfull å tekkes. Verdens vakreste med djevelhorn i panna. Kroppen er i alarmberedskap hele døgnet, alltid på vakt, alltid avhengig av å komme i forkant. Kroppen klarer ikke å slappe av på kvelden ligger våken time etter time med adrenalin og hjertebank etterdønninger etter dagen rett og slett... dette tærer meg fullstendig sammen.. i helgen har jeg ikke klart stort annet enn å sitte på badet bak ei låst dør å grått...grått i avmakt og håpløshet..

Mitt sosiale liv er en saga blått og gnisten er helt borte.. familie bor langt unna så dette er noe jeg må fikse selv. Sykemelding har denne helgen slått meg, men er usikker på om dette er en tilstand som kvalifiserer for sådan..jeg skulle trenge langt mer enn ei uke i såfall.. er også redd fornemmelsen går til noen andre om jeg nå faller av i sykdom og ustabilitet da vi er flere kandidater som vurderes.

Vet som sakt ikke hva jeg vil med dette.. noen som har opplevd noe lignende tilstand og har noen råd å komme med? Noen som vil gi meg ei kraftsalve om å ta meg sammen, gjør gjærne det.. nesten slik at alt er bedre enn ingenting...
Nei dette er ikke noen bagatell og ikke noe du bare skal ta deg sammen for. Sykemeld deg fortere enn svint, så lenge du trenger. Utbrenthet er farlig og spesielt når du har ansvar for barn. Si det du har skrevet her til legen og ikke vær redd for å vise følelser slik at legen forstår alvoret. Prøver ikke å skremme deg men det kan utvikle seg til å bli mye verre. Depresjon, angst osv. Tenk på deg selv nå. Skaff hjelp, og i første omgang sykemelding.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av NodSquad Vis innlegg
Nei dette er ikke noen bagatell og ikke noe du bare skal ta deg sammen for. Sykemeld deg fortere enn svint, så lenge du trenger. Utbrenthet er farlig og spesielt når du har ansvar for barn. Si det du har skrevet her til legen og ikke vær redd for å vise følelser slik at legen forstår alvoret. Prøver ikke å skremme deg men det kan utvikle seg til å bli mye verre. Depresjon, angst osv. Tenk på deg selv nå. Skaff hjelp, og i første omgang sykemelding.
Vis hele sitatet...

Tusen takk for dine ord <3
Jeg har aldri skjønt meg på folk som skaffer seg 3+ unger, også syter over det i etterkant, og det er mange av dere. Herregud det er 2017, det er ikke akkurat vanskelig å skaffe seg prevansjon. Hva i all verden er det egentlig dere tenker på når dere setter dere i denne situasjonen?

På den konstruktive siden, om du er utbrent kan du høre med kommunen om de har husmorvikar e.lign. Det er også endel private firmaer som tilbyr dette, om ikke kommunen du bor i tilbyr den slags tjenester. Siden du har en unge med spesielle behov vil jeg anta at du kan få hjelp av kommunen i form av tilskudd eller tjenester.

Om det er grunnlag for sykemelding eller ikke må du jo nesten høre med legen din om. Om du f.eks er klinisk deprimert som følge av dette er det jo sykemeldings grunnlag, men om det bare er en vanskelig livssituasjon er det ikke det. f.eks skilsmisse i seg selv er ikke grunnlag nok for sykemelding.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av downlow Vis innlegg
Jeg har aldri skjønt meg på folk som skaffer seg 3+ unger, også syter over det i etterkant, og det er mange av dere. Herregud det er 2017, det er ikke akkurat vanskelig å skaffe seg prevansjon. Hva i all verden er det egentlig dere tenker på når dere setter dere i denne situasjonen?

På den konstruktive siden, om du er utbrent kan du høre med kommunen om de har husmorvikar e.lign. Det er også endel private firmaer som tilbyr dette, om ikke kommunen du bor i tilbyr den slags tjenester. Siden du har en unge med spesielle behov vil jeg anta at du kan få hjelp av kommunen i form av tilskudd eller tjenester.

Om det er grunnlag for sykemelding eller ikke må du jo nesten høre med legen din om. Om du f.eks er klinisk deprimert som følge av dette er det jo sykemeldings grunnlag, men om det bare er en vanskelig livssituasjon er det ikke det. f.eks skilsmisse i seg selv er ikke grunnlag nok for sykemelding.
Vis hele sitatet...
Siden du kanskje ikke forstod det ble barna til i et ekteskap som gikk i stykker mot min vilje. X'n jobber med hele jorda som nedslagsfelt og er så vidt jeg vet i Mexico resten av dette året.
Sitat av downlow Vis innlegg
Jeg har aldri skjønt meg på folk som skaffer seg 3+ unger, også syter over det i etterkant, og det er mange av dere. Herregud det er 2017, det er ikke akkurat vanskelig å skaffe seg prevansjon. Hva i all verden er det egentlig dere tenker på når dere setter dere i denne situasjonen?
Vis hele sitatet...
Slike kommentarer kan du bare drite i å skrive. Du kjenner ikke denne personen eller livssituasjonen deres. Hva er galt med deg, kompis?
Sitat av downlow Vis innlegg
Jeg har aldri skjønt meg på folk som skaffer seg 3+ unger, også syter over det i etterkant, og det er mange av dere. Herregud det er 2017, det er ikke akkurat vanskelig å skaffe seg prevansjon. Hva i all verden er det egentlig dere tenker på når dere setter dere i denne situasjonen?

På den konstruktive siden, om du er utbrent kan du høre med kommunen om de har husmorvikar e.lign. Det er også endel private firmaer som tilbyr dette, om ikke kommunen du bor i tilbyr den slags tjenester. Siden du har en unge med spesielle behov vil jeg anta at du kan få hjelp av kommunen i form av tilskudd eller tjenester.

Om det er grunnlag for sykemelding eller ikke må du jo nesten høre med legen din om. Om du f.eks er klinisk deprimert som følge av dette er det jo sykemeldings grunnlag, men om det bare er en vanskelig livssituasjon er det ikke det. f.eks skilsmisse i seg selv er ikke grunnlag nok for sykemelding.
Vis hele sitatet...
Det er revnende likegyldig hva som faktisk er situasjonen. Poenget er hvordan Ts blir påvirket av situasjonen. Utbrenthet er absolutt noe som kan føre til betydelig nedsatt livskvalitet. Må folk sitte med barberbladet i hånda før det er grunn til sykemelding? Hvorfor ikke ta tak nå før det går galt? Og det om «å sette seg i en slik situasjon» kunne du spart deg for.
Du tryner så hardt downlow...

Hver kommune tilbyr avlastning, søk i morgen.

https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i...astningstiltak
Sitat av Conflicted Vis innlegg
Slike kommentarer kan du bare drite i å skrive. Du kjenner ikke denne personen eller livssituasjonen deres. Hva er galt med deg, kompis?
Vis hele sitatet...
Hvorfor skal jeg drite i å si min personlige mening? Hva er forskjellen på dette og andre vanskelige livssituasjoner folk er i? Man er ansvarlig for sine handlinger, og konsekvenser av disse handlingene. Etter 3 barn bør man vel kanskje skjønne at dette begynner å bli slitsomt. Eller er det automatisk slik at fordi vi snakker om barn her, at det er det tabu å si at det kan bli for mye av det 'gode'?

Jeg har fremdeles ikke fått et godt svar fra TS på hva som driver folk til å få alle disse ungene? Værste eksempelet jeg har i mitt nabolag er en kronisk deprimert alenemor med 6 unger. Ja det var kjipt at mennene stakk, men ærlig talt statistikken for samlivsbrudd/skilsmisser er jo ikke hyggelig lesning, så det kan jo ikke komme som overraskelse.

Kan skjønne at mine synspunkter kan virke provoserende på enkelte, men i en overbefolket/forurenset verden bør det strengt tatt være mer fokus på dette.

Sitat av SinHazzard Vis innlegg
Du tryner så hardt downlow...

Hver kommune tilbyr avlastning, søk i morgen.

https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i...astningstiltak
Vis hele sitatet...
Det er vel du som tryner her. Jeg påpekte jo akkurat dette i min første post, at TS bør kontakte sin kommune om avlasting/Husmorvikar....spesielt siden hun har en unge med spesial behov.

Jeg tror det svartnet litt for deg etter første avsnitt i posten min...
Sist endret av downlow; 30. oktober 2017 kl. 01:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Nodsqad du er en flott fyr, tusen takk igjen.. tror det blir til legen i mårgen, har pratet litt på dette med han før, og forstod det slik at han var villig til å gi meg sykemelding ang dette om det var nødvendig..er veldig lett å vippe meg av pinnen i kveld.. måtte nesten gråte en skvett over det du skriver. Fins fremdeles gode medmennesker igjen<3 det var forøvrig ikke bare meg, det var en person til som satte meg i denne situasjonen med først å ønske seg mange barn med meg men oftet det han hadde laget ver hjemme til fordel for en jobb...Uansett er problemet her, ognå

Sinhazzard tusen takk for tips, skal se nermere på det
Sitat av downlow Vis innlegg
Hvorfor skal jeg drite i å si min personlige mening? Hva er forskjellen på dette og andre vanskelige livssituasjoner folk er i? Man er ansvarlig for sine handlinger, og konsekvenser av disse handlingene. Etter 3 barn bør man vel kanskje skjønne at dette begynner å bli slitsomt. Eller er det automatisk slik at fordi vi snakker om barn her, at det er det tabu å si at det kan bli for mye av det 'gode'?

Jeg har fremdeles ikke fått et godt svar fra TS på hva som driver folk til å få alle disse ungene? Værste eksempelet jeg har i mitt nabolag er en kronisk deprimert alenemor med 6 unger. Ja det var kjipt at mennene stakk, men ærlig talt statistikken for samlivsbrudd/skilsmisser er jo ikke hyggelig lesning, så det kan jo ikke komme som overraskelse.

Kan skjønne at mine synspunkter kan virke provoserende på enkelte, men i en overbefolket/forurenset verden bør det strengt tatt være mer fokus på dette.
Vis hele sitatet...
Men hva faen tror du da mann?! Girl meets boy, fall in love osv. Tror du hun planla at hun skulle være alene med 4 unger? Isåfall er du dummere enn du framstår her. Ingen planlegger slikt. Ja mange forhold går til helvete, men ingen kan forutse noe slikt når tidene er gode. Hva hjelper det du skriver? Og hvor faen vil du med det? Du sparker en person som allerede er i knestående
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av NodSquad Vis innlegg
Men hva faen tror du da mann?! Girl meets boy, fall in love osv. Tror du hun planla at hun skulle være alene med 4 unger? Isåfall er du dummere enn du framstår her. Ingen planlegger slikt. Ja mange forhold går til helvete, men ingen kan forutse noe slikt når tidene er gode. Hva hjelper det du skriver? Og hvor faen vil du med det? Du sparker en person som allerede er i knestående
Vis hele sitatet...
Takk igjen gode du. Skikkelig mann!! Du endten er eller blir en staut gentleman some day. Mannsjovenister ser ikke alltid at det er to til å lage barn, jeg lagde dem ikke i vill lyst alene. Han bidro da godt, og ønsket alle disse barna... men så fikk han napp på en jobb han har drømt om hele livet og ikke hadde turt å håpet på.. da valgte han den...og så fort at dette ikke gikk. å kombinere med damme og barn .Da ville jeg ha han hjem igjen. Da valgte han jobben fremfor oss her hjemme. Og her sitter jeg. Frynsar i nærvene og roper på hjelp...
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk igjen gode du. Skikkelig mann!! Du endten er eller blir en staut gentleman some day. Mannsjovenister ser ikke alltid at det er to til å lage barn, jeg lagde dem ikke i vill lyst alene. Han bidro da godt, og ønsket alle disse barna... men så fikk han napp på en jobb han har drømt om hele livet og ikke hadde turt å håpet på.. da valgte han den...og så fort at dette ikke gikk. å kombinere med damme og barn .Da ville jeg ha han hjem igjen. Da valgte han jobben fremfor oss her hjemme. Og her sitter jeg. Frynsar i nærvene og roper på hjelp...
Vis hele sitatet...
Ikke noe stress. Alt for mange lar det gå for langt før dem søker hjelp. Jeg var en av dem. Kan på mange måter si jeg var i en liknende situasjon. Nyutdannet spesialpedagog og jobbet i en omsorgsbolig med ekstremt krevende brukere. Jeg så ikke hvor ille ute jeg var før omtrent alt raste sammen samtidig. Unner ikke min verste fiende å gå gjennom noe liknende. Veldig få forstår hvordan slikt oppleves siden de ikke har vært i situasjonen selv. Jeg hadde ihvertfall bare meg selv og tenke på, du har småtassene som trenger deg i full funksjon. Ta vare på deg selv, for deres skyld ikke minst.

P.s Blitt 31 så får vel endelig kalle meg mann da
Sitat av NodSquad Vis innlegg
Men hva faen tror du da mann?! Girl meets boy, fall in love osv. Tror du hun planla at hun skulle være alene med 4 unger? Isåfall er du dummere enn du framstår her. Ingen planlegger slikt. Ja mange forhold går til helvete, men ingen kan forutse noe slikt når tidene er gode. Hva hjelper det du skriver? Og hvor faen vil du med det? Du sparker en person som allerede er i knestående
Vis hele sitatet...
Ja, jeg har forstått dette med blomsten og bien...

Det er mye man gjør når tidene er gode, men som man må ta konsekvensen av i ettertid. Man forventer at mennesker ikke tar opp mer lån enn de kan betjene i tøffere tider, forsikrer seg mot ulykker, kjører man for fort må man kalkulere om det er verdt risikoen etc. Når det gjelder barn mener jeg at også her bør man kunne forvente at folk tar ansvar for 'uforutsette' hendelser i fremtiden.

TS nevnte to ganger i sitt innlegg at hun var bevisst på at hun kunne få kritikk/kraftsalve, så av meg fikk hun min personlige mening (Som fra hennes ståsted var negativt) samt konstruktive råd om hva hun kan gjøre for å få hjelp i den situasjonen hun er i.

At folk er litt sensitive ang. dette temaet bekrefter jo bare mine mistanker om at det er tabu å stille spørsmål rundt det å få flere barn enn strengt tatt nødvendig.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk igjen gode du. Skikkelig mann!! Du endten er eller blir en staut gentleman some day. Mannsjovenister ser ikke alltid at det er to til å lage barn, jeg lagde dem ikke i vill lyst alene. Han bidro da godt, og ønsket alle disse barna... men så fikk han napp på en jobb han har drømt om hele livet og ikke hadde turt å håpet på.. da valgte han den...og så fort at dette ikke gikk. å kombinere med damme og barn .Da ville jeg ha han hjem igjen. Da valgte han jobben fremfor oss her hjemme. Og her sitter jeg. Frynsar i nærvene og roper på hjelp...
Vis hele sitatet...
Du må gjerne kalle meg mannsjåvinist, det er i såfall første gangen jeg får høre dette. Så vidt meg bekjent har jeg ikke nevnt noe om at du er ansvarlig for reproduksjonen alene.

Ønsker deg lykke til videre. Som nevnt er det hjelp å få i kommunen om du kontakter de.
Sist endret av downlow; 30. oktober 2017 kl. 01:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
har han ikkeno ansvar for barna? advokat, get paid, kjøp barnepass. virkelig, barnebidrag.

uansett så er mitt råd unntatt det å bare lære å leve med litt kaos hjemme, gi blaffen i om du ikke rekker alt. virker som du prøver å være litt perfeksjonist som skal klare alt selv. 1-2 timer før du legger deg og har lagt unga, bør gå til deg selv hvor du kan ta et glass vin og sitte å slappe av med en bok/tv/onanere/whatever. hvaenn som gjenstår av husarbeid får bare være.

ellers må du ha noe barnepass slik at du kan ha et sosialt(ish) liv, om det ikke er betalt så er det innafor å spørre venner, familie, fjern familie, tilogmed naboen.
Sitat av downlow Vis innlegg
Hvorfor skal jeg drite i å si min personlige mening?
Vis hele sitatet...
Fordi det ikke skaper annet enn kvalme og virker destruktivt for alle parter. Dersom bestemor ligger på dødsleiet og sier hun gleder seg til å møte gud, kan tankebanene mine være at dette er trist. Men jeg vil ikke nevne dette for bestemor der hun ligger med smilet om munnen og tårene i øynene. Du kan godt mene hva du vil, men det finnes situasjoner hvor det bare er dumt å si akkurat hva man mener.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av downlow Vis innlegg
Ja, jeg har forstått dette med blomsten og bien...

Det er mye man gjør når tidene er gode, men som man må ta konsekvensen av i ettertid. Man forventer at mennesker ikke tar opp mer lån enn de kan betjene i tøffere tider, forsikrer seg mot ulykker, kjører man for fort må man kalkulere om det er verdt risikoen etc. Når det gjelder barn mener jeg at også her bør man kunne forvente at folk tar ansvar for 'uforutsette' hendelser i fremtided.
Vis hele sitatet...
Du antar her at alle mennesker er kalde kalkulerende roboter, livet handler i flere situasjoner om å kaste seg litt ut i "det".

Er alternativet ditt at vi alle blir barnløse? I Norge sliter vi faktisk med å holde opp folketallet. På grunn av høye fødselstall etter andre verdenskrig samt lave fødselstall i tiden etter gjør at vi står i fare for en eldrebølge som kan gå hardt ut over velferdssystemet.

Som tidligere nevnt så var TS lykkelig gift, skulle hun ignorert sine følelser og pekt til statistikken og sagt "Du det her er sørgelig lesning altså, jeg tror vi dropper barn, for vi kommer jo mest sannsynlig til å skilles ut i fra de tallene her." ?
Du må jo selv innse at dette er totalt urealistisk?
Få hjelp og sykemeld deg før det tar helt knekken på deg.
Det med søvnmangel er nok grunn til å gjøre noe med det. Det gjør hele deg ubrukelig, irritert og det vil gå utover ungene enten du vil det eller ikke.
Jeg har ikke i nærheten av ansvaret ditt men jeg vet veldig godt hvordan det er å alltid være på "alarmberedskap" hele døgnet.

downlow: Det er lov å ha meningene sine, men noen ganger er det kanskje like greit å holde kjeft.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Du antar her at alle mennesker er kalde kalkulerende roboter, livet handler i flere situasjoner om å kaste seg litt ut i "det".

Er alternativet ditt at vi alle blir barnløse? I Norge sliter vi faktisk med å holde opp folketallet. På grunn av høye fødselstall etter andre verdenskrig samt lave fødselstall i tiden etter gjør at vi står i fare for en eldrebølge som kan gå hardt ut over velferdssystemet.

Som tidligere nevnt så var TS lykkelig gift, skulle hun ignorert sine følelser og pekt til statistikken og sagt "Du det her er sørgelig lesning altså, jeg tror vi dropper barn, for vi kommer jo mest sannsynlig til å skilles ut i fra de tallene her." ?
Du må jo selv innse at dette er totalt urealistisk?
Vis hele sitatet...
Sorry altså men de fleste ekteskap i dag varer ikke og det kan man med fordel ta høyde for skal man ha unødvendig mange barn. Av den enkle grunn at det er barna det går utover. Spør du moren min kunne hun nok med fordel klart seg med halve meg som enebarn, 4 virker helt totalt virkelighetsfjernt for meg som er vokst opp med moren min alene. Har du satt deg i denne posisjon så får en og ta konsekvensene av det og prioritere barna og innse at livet kansje ikke helt ble som forventet. Alt annet er bare egoistisk.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg

Jeg er alene med fire små barn, nyutdannet og fulltidsansatt i et omsorgsyrke med høyt tempo og mye ansvar. Jeg trives i jobben, og står kanskje på tampen til en forfremmelse som vil gi meg enda mer innflytelse og mening med det jeg gjør..
Vis hele sitatet...
Her er det jo bare å få prioriteringene rett.. Barn eller karriere først?
Sist endret av Yalla; 30. oktober 2017 kl. 11:17.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av Yalla Vis innlegg
Sorry altså men de fleste ekteskap i dag varer ikke og det kan man med fordel ta høyde for skal man ha unødvendig mange barn. Av den enkle grunn at det er barna det går utover. Spør du moren min kunne hun nok med fordel klart seg med halve meg som enebarn, 4 virker helt totalt virkelighetsfjernt for meg som er vokst opp med moren min alene. Har du satt deg i denne posisjon så får en og ta konsekvensene av det og prioritere barna og innse at livet kansje ikke helt ble som forventet. Alt annet er bare egoistisk.



Her er det jo bare å få prioriteringene rett.. Barn eller karriere først?
Vis hele sitatet...
Vi mennesker er sosiale dyr og når følelsene står på som sterkest er det særdeles lite negative tanker om fremtiden. Jeg antar at du har kjent på det å være forelsket?

Disse utsagnene jeg leser her er særdeles pessimistiske, har vi en generasjon med ungdommer nå som dropper samliv rett å slett på grunn av statistikken over samlivsbrudd?
Dere fremstiller barn som noe ene og alene negativt, noe jeg som far selv ikke helt kan forstå.

Men, nå hadde jeg samme tankegang når jeg var yngre og, folk endrer seg med tiden.
Sitat av Yalla Vis innlegg
Her er det jo bare å få prioriteringene rett.. Barn eller karriere først?
Vis hele sitatet...
Økonomien satt til side, så er det ikke utenkelig at barna får en bedre hverdag med en mor med fremgang i livet som føler seg glad og vellykket.

Økonomisk sett så kan det bidra til et bedre liv for barna.

Alt er ikke så svart hvitt. Det gjelder å se hele bildet og gjøre det beste ut av situasjonen. Faren er tjent med fornøyde barn og barna er tjent med fornøyde foreldre.
Sist endret av ID-Brikke; 30. oktober 2017 kl. 11:35. Grunn: tok feil av kjønn til op
Sitat av Yalla Vis innlegg
Her er det jo bare å få prioriteringene rett.. Barn eller karriere først?
Vis hele sitatet...
Det er jo ikke nødvendigvis så enkelt. En bedre stilling kan gi mer penger i kassa og gjøre situasjonen lettere for familien. I tillegg kan mor bli mer tilfreds med sin hverdag, som igjen kan virke positivt inn på dynamikken mellom alle i hjemmet. Å koke problemet ned til en falsk dikotomi er ikke hjelpsomt.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Vi mennesker er sosiale dyr og når følelsene står på som sterkest er det særdeles lite negative tanker om fremtiden. Jeg antar at du har kjent på det å være forelsket?

Disse utsagnene jeg leser her er særdeles pessimistiske, har vi en generasjon med ungdommer nå som dropper samliv rett å slett på grunn av statistikken over samlivsbrudd?
Dere fremstiller barn som noe ene og alene negativt, noe jeg som far selv ikke helt kan forstå.

Men, nå hadde jeg samme tankegang når jeg var yngre og, folk endrer seg med tiden.
Vis hele sitatet...
Det er vel heller ikke kjent for å være i forelskelse man tar de mest fornuftige og veloverveide valgene.

Det er ikke noe med å være negativ til barn men antallet. Hvorfor er ikke 1-2 unger nok? Før om åra måtte man faktisk avle en flokk med unger for å se noen av de, ikke alle vokse opp. Dette er ikke lenger tilfelle og det burde derfor være unødvendig å fortsette med det sånne antall.

Men nå var ikke jeg ute etter å diskutere, bare min mening og erfaring med å ha vokst opp som enebarn med alenemor. Ikke noe udelt positivt.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Yalla Vis innlegg
Sorry altså men de fleste ekteskap i dag varer ikke og det kan man med fordel ta høyde for skal man ha unødvendig mange barn.
Vis hele sitatet...
Samtidig gjer mennesker feil. Ofte. Vi er ikkje rasjonelle; vi er følelsesstyrte dyr i mange situasjoner - og vi gjer feilvurderinger.

Spørsmålet er korleis ein skal rette opp i det på god måte - og det er på mange måter fundamentet i velferdsstaten; dårlege val skal ikkje få fatale konsekvenser. Den rake motsetninga er 'The American Dream'; du er din eigen lukkes smed, og har ingen eksterne faktorer å skulde på.

Vi som samfunn har alt å vinne på at trådstarteren her lukkast. For som du er inne på er det ungane det går ut over - og sosioøkonomisk bakgrunn er arveleg. Det er lønnsomt for oss som samfunn at ungane lukkast - og nøkkel i det er at foreldra lukkast.
Sist endret av vidarlo; 30. oktober 2017 kl. 11:34.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Du antar her at alle mennesker er kalde kalkulerende roboter, livet handler i flere situasjoner om å kaste seg litt ut i "det".

Er alternativet ditt at vi alle blir barnløse? I Norge sliter vi faktisk med å holde opp folketallet. På grunn av høye fødselstall etter andre verdenskrig samt lave fødselstall i tiden etter gjør at vi står i fare for en eldrebølge som kan gå hardt ut over velferdssystemet.

Som tidligere nevnt så var TS lykkelig gift, skulle hun ignorert sine følelser og pekt til statistikken og sagt "Du det her er sørgelig lesning altså, jeg tror vi dropper barn, for vi kommer jo mest sannsynlig til å skilles ut i fra de tallene her." ?
Du må jo selv innse at dette er totalt urealistisk?
Vis hele sitatet...
Jeg har aldri sagt at folk skal være barnløse. Jeg stiller bare spørsmål ved om det å få 3+ barn er veldig gjennomtenkt.

Det er lov å bruket hodet selv om man er i et lidenskapelig forhold. Dette gjelder jo allt i livet, det er mye hjertet sier man skal gjøre, men fornuften tilsier at man gjør noe helt annet.

Du kan jo ikke kun se på fødselsstatistikken i Norge. Overbefolkning og forurensning er et globalt problem. Når det kommer til arbeidskraft er det nok av folk som er villige til å flytte til Norge for å ta disse jobbene. Har du glemt hvordan situasjonen er på arbeidsmarkedet i resten av Europa? For ikke å snakke om flyktning krisen i resten av verden. Mange av flyktningene som har kommet/kommer til Norge vil også ha behov for arbeid.

Utifra ditt sysnspunkt vil man stadig måtte øke Norges befolkning for å mate statens behov, men i en verden av begrensede ressurser, vil det være en fordel om man løser problemt på en annen måte enn å produsere flere forbrukere. Barn i i-land er i tillegg svært ressurskrevende i forhold til barn fra mindre heldigstilte deler av verden.

Nå er det viktig å ikke spore mer av enn det vi allerede har gjort her. TS ønsket i utgangspunktet råd, og tilbakemelding på sin livsituasjon. Jeg er ikke tilhenger av å jatte med folk jeg er totalt uenige med, så jeg ga gode råd, og en dose av mine personlige meninger. Dette er jo tross alt et diskusjonsforum, noe det ser ut som at brukeren; Relevant ikke er enig i.
Dersom du får deg en time hos lege asap og forteller situasjonen, kan du nok få en sykemelding på en uke eller to umiddelbart (ikke egen erfaring men har lest på forum). Dette kan hjelpe deg å komme ovenpå, men er jo ingen langsiktig løsning. Ingen får vite hva du er sykemeldt for, så du kan jo finne på en unnskyldning, være litt mer uthvilt og gi jernet i etterkant for den forfremmelsen.

Men du bør uansett gjøre deg noen tanker om karriere vs barn, og hva som er viktigst. Forstår at det er trist å tenke på at karrieren ikke blir som du tenkte, men det er vanskelig å kombinere alenemor med fire barn, en med spesielle behov, og en karriere i tillegg. En vanlig 8-timersjobb skal vel være mulig uansett (men forståelig hvis du vil jobbe mindre, og arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge til en viss grad), men noe utover det blir kanskje vanskelig. Du er tøff som har holdt ut, men det er absolutt ingen skam å nevne situasjonen din for arbeidsgiver. Det er ikke noe som skal ødelegge for din status på arbeidsplassen.
Anonym bruker
"Halvfylt Rødrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av downlow Vis innlegg
Jeg har aldri sagt at folk skal være barnløse. Jeg stiller bare spørsmål ved om det å få 3+ barn er veldig gjennomtenkt.
Vis hele sitatet...
Er å få mindre enn 3 barn gjennomtenkt? Som du sier, den økende immigrasjonen samtidig som den lave fødselsratioen i Norge fører til mindre nordmenn. Sakte men sikkert mister vi kulturen og landet vårt. Jeg vil si at nå er den beste tiden å få mange unger på. Med mindre du vil leve i et land der nordmenn er minoritet i fremtiden. Se på Sverige. Det er Norge i fremtiden om alle skal ha 0-2 barn maksimalt, og deler sine begrensede ressurser til immigranter og flyktninger.
Sitat av downlow Vis innlegg
Jeg har aldri sagt at folk skal være barnløse. Jeg stiller bare spørsmål ved om det å få 3+ barn er veldig gjennomtenkt.
Vis hele sitatet...
Og som mange andre har påpekt er det mye folk gjør som kanskje ikke er så lurt hvis du ser på statistikken. Narkotika, pengespill, fri sex, ekstremsport... Jeg kan legge til at alle ekstremsportutøver virker gjennomtenkte *før* ulykken og sier at mestringa og frihetsfølelsen vil veie opp for livet som kan komme hvis det smeller, og at alle sammen i etterkant sier de angrer, og at konsekvensene var verre enn de hadde forestilt seg. Veldig mye av det vi mennesker gjør kan helt enkelt oppsummeres slik:

Det er ingen som har sagt at det å få fire barn nødvendigvis er risikofritt eller lurt. Bare at du er særdeles lite konstruktiv i hvordan du velger å besvare det. Jeg vil også legge til at jeg synes det er besynderlig at akkurat barn fremprovoserer slike reaksjoner. Det er ikke sosialt akseptert å dra en tilsvarende linje mot heroinister.

Sitat av downlow Vis innlegg
Det er lov å bruket hodet selv om man er i et lidenskapelig forhold. Dette gjelder jo allt i livet, det er mye hjertet sier man skal gjøre, men fornuften tilsier at man gjør noe helt annet.
Vis hele sitatet...
Dette er en av menneskehetens eldste gåter. Filosofer, diktere og kunstnere til alle tider og alle steder i verden har alltid forundret seg over hva vi mennesker kan finne på å gjøre av gode og dårlige valg når det annet kjønn er involvert. Ja, det er forunderlig. We know. For meg virker det umodent og arrogant å bare forkaste et så fundamentalt spørsmål ved vår blotte eksistens med en enkel "det er lov å tenke".

Sitat av downlow Vis innlegg
Utifra ditt sysnspunkt vil man stadig måtte øke Norges befolkning for å mate statens behov, men i en verden av begrensede ressurser, vil det være en fordel om man løser problemt på en annen måte enn å produsere flere forbrukere. Barn i i-land er i tillegg svært ressurskrevende i forhold til barn fra mindre heldigstilte deler av verden.
Vis hele sitatet...
Har du kanskje forlest deg litt på vhemt-argumentasjon? Du kommer med veldig mange falske dilemmaer.

Sitat av downlow Vis innlegg
Nå er det viktig å ikke spore mer av enn det vi allerede har gjort her. TS ønsket i utgangspunktet råd, og tilbakemelding på sin livsituasjon. Jeg er ikke tilhenger av å jatte med folk jeg er totalt uenige med, så jeg ga gode råd, og en dose av mine personlige meninger. Dette er jo tross alt et diskusjonsforum, noe det ser ut som at brukeren; Relevant ikke er enig i.
Vis hele sitatet...
Men det var jo du som startet avsporinga. Og når noen påpeker hvorfor den er ufin og irrelevant så går du i skyttergravene og trekker inn stadig nye og enda mindre relevante avsporinger.

Det er forøvrig fullt mulig å ikke utbasunere sin mening uten at det blir å jatte. Du skal mene alt du sier, men du trenger ikke å si alt du mener. Det er et viktig skille som du tilsynelatende ikke har forstått.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei igjen fra den skadeskutte med alle sine feil og mangler :-P la meg først forklare en ting. Jeg fikk fire barn av tre svangerskap med en mann jeg var og hadde vært gift med i flere år sa første mann kom. Vi ønsket oss alle barna vi fikk og ingenting som angår reproduksjon var ute av kontroll. Jeg ville heller aldri værtdem for uten uansett hvor vanskelig ting er. Jeg ville ikke endret på noe annet enn at jeg stolte på en mann jeg hadde bgyd opp et livet sammen med.. leksa å lære er at man aldri noen gang, uansett hvor godt man tror man kjenner vedkommende stole fult og helt på noen. Det lærte jeg for sent. Desværre... dere som tar dette opp, har dere ingen tanker om motsatt part opp i det hele? Ikke at vi skal angripe han her, men jeg lagde ikke barna alene, det var ikke jeg som forlot hjemmet til fordel for en jobb og fant det stressende og være fastlåst med forpliktelser i norge.. om jeg hadde gjort det, hva hadde dere tenkt om meg som kvinne egentlig?

Uansett over til hva dette i utgangspunktet handlet om.. tusen takk for alle gode råd og ord, det betyr så mye når man er så langt nede.. Sykemelding fikk jeg i dag tidlig to uker i første omgang, så skal vi vurdere etterpå om jeg kan jobbe deltid. Blodtrykket mittvar for høyt, og jeg veier i tillegg for lite. Fikk også innsovnings piller til nøds bruk. Jeg har elendig samvittighet og føler meg mislykka..slik jeg kjenner arb.giver er han av den oppfattelsen at så lenge du mestrer å gå på do selv og spyle ned etter deg, er det ting du kan bidra med på jobb..han er også snar med å tenke at mye fravær er skulk... jeg skal faktisk nå gå meg en tur opp i skogen. Må gud forby at jeg treffer han dær. Hahaha..
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Og som mange andre har påpekt er det mye folk gjør som kanskje ikke er så lurt hvis du ser på statistikken. Narkotika, pengespill, fri sex, ekstremsport... Jeg kan legge til at alle ekstremsportutøver virker gjennomtenkte *før* ulykken og sier at mestringa og frihetsfølelsen vil veie opp for livet som kan komme hvis det smeller, og at alle sammen i etterkant sier de angrer, og at konsekvensene var verre enn de hadde forestilt seg. Veldig mye av det vi mennesker gjør kan helt enkelt oppsummeres slik:



Det er ingen som har sagt at det å få fire barn nødvendigvis er risikofritt eller lurt. Bare at du er særdeles lite konstruktiv i hvordan du velger å besvare det. Jeg vil også legge til at jeg synes det er besynderlig at akkurat barn fremprovoserer slike reaksjoner. Det er ikke sosialt akseptert å dra en tilsvarende linje mot heroinister.

Dette er en av menneskehetens eldste gåter. Filosofer, diktere og kunstnere til alle tider og alle steder i verden har alltid forundret seg over hva vi mennesker kan finne på å gjøre av gode og dårlige valg når det annet kjønn er involvert. Ja, det er forunderlig. We know. For meg virker det umodent og arrogant å bare forkaste et så fundamentalt spørsmål ved vår blotte eksistens med en enkel "det er lov å tenke".

Har du kanskje forlest deg litt på vhemt-argumentasjon? Du kommer med veldig mange falske dilemmaer.

Men det var jo du som startet avsporinga. Og når noen påpeker hvorfor den er ufin og irrelevant så går du i skyttergravene og trekker inn stadig nye og enda mindre relevante avsporinger.

Det er forøvrig fullt mulig å ikke utbasunere sin mening uten at det blir å jatte. Du skal mene alt du sier, men du trenger ikke å si alt du mener. Det er et viktig skille som du tilsynelatende ikke har forstått.
Vis hele sitatet...

Tusen takk for et veldig godt og redelig svar
Så bra at du fikk sykemelding, du skulle nok gått til legen mye tidligere. Vi er mange kvinner som strekker oss alt for langt og venter for lenge med å oppsøke hjelp. Jeg kjenner meg godt igjen i hvordan du beskriver hverdagen. Slik hadde jeg det tidligere i livet. Lykke til med å roe ned og finne en permanent løsning framover.
Klem fra Betty
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg

Uansett over til hva dette i utgangspunktet handlet om.. tusen takk for alle gode råd og ord, det betyr så mye når man er så langt nede.. Sykemelding fikk jeg i dag tidlig to uker i første omgang, så skal vi vurdere etterpå om jeg kan jobbe deltid. Blodtrykket mittvar for høyt, og jeg veier i tillegg for lite. Fikk også innsovnings piller til nøds bruk. Jeg har elendig samvittighet og føler meg mislykka..slik jeg kjenner arb.giver er han av den oppfattelsen at så lenge du mestrer å gå på do selv og spyle ned etter deg, er det ting du kan bidra med på jobb..han er også snar med å tenke at mye fravær er skulk... jeg skal faktisk nå gå meg en tur opp i skogen. Må gud forby at jeg treffer han dær. Hahaha..
Vis hele sitatet...
Veldig bra at du fikk deg sykemelding og tar får det litt roligere.
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, IKKE la sykmeldingen gå deg på samvittigheten, det er ikke noe særlig givende å gå å tenke at man sluntrer unna verdifull tid når man egentlig skal komme seg på hektene igjen.
Igjen, du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du tok ut en sykemelding, til sammenligning så vet jeg av folk med enklere livssituasjon (jeg har særdeles lite respekt for) som tar ut en sykemelding i måneden.
Du har et barn med spesielle behov, er i praksis alene om omsorgen for fire barn og er i prinsippet utslitt / utbrent..

Vel, jeg vil råde deg til å ta kontakt med barnevernet og høre om de kan få på plass noe avlasting for deg. Eventuelt annen hjelp slik at du kan mestre hverdagen bedre.

I en slik hektisk hverdag kan du få en god del med hjelp, blant annet dette: https://www.pmto.no/
I en hektisk hverdag der alt suser avgårde, er det viktigste; stillhet og ro. Dette må du ta deg tid til. Prioritere det. 15 minutter med ro, kall det meditasjon, men du sitter bare og observerer pusten din. Når hodet ditt vandrer på alt du bekymrer deg for, rett oppmerksomhet tilbake til pusten. Tren denne oppmerksomhetsmuskelen, og du vil finne mer ro og energi i hverdagen!
(ganger til dagen, eller så ofte du kommer på det og får tid) Men dette må du ta deg tid til altså
Lytt til kroppen din!
Lykke til <3<3
Sist endret av Mooz11; 30. oktober 2017 kl. 22:38.
Lite konkrete råd til deg ts. Godt du har fått sykemelding..godt å se det fins varme medmennesker med empati også her. Synd at noen må dømme andre ut fra egne standarer. Stå på
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Monsterdre Vis innlegg
I en hektisk hverdag der alt suser avgårde, er det viktigste; stillhet og ro. Dette må du ta deg tid til. Prioritere det. 15 minutter med ro, kall det meditasjon, men du sitter bare og observerer pusten din. Når hodet ditt vandrer på alt du bekymrer deg for, rett oppmerksomhet tilbake til pusten. Tren denne oppmerksomhetsmuskelen, og du vil finne mer ro og energi i hverdagen!
(ganger til dagen, eller så ofte du kommer på det og får tid) Men dette må du ta deg tid til altså
Lytt til kroppen din!
Lykke til <3<3
Vis hele sitatet...
Tusen takk for tipse. Lover å prøve dette ut
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av aNullDevice Vis innlegg
Du har et barn med spesielle behov, er i praksis alene om omsorgen for fire barn og er i prinsippet utslitt / utbrent..

Vel, jeg vil råde deg til å ta kontakt med barnevernet og høre om de kan få på plass noe avlasting for deg. Eventuelt annen hjelp slik at du kan mestre hverdagen bedre.

I en slik hektisk hverdag kan du få en god del med hjelp, blant annet dette: https://www.pmto.no/
Vis hele sitatet...
Nå er det slik med barnet mitt med spesielle behov kun er 3 år og i startfasen for en labg utredningsprosess. Antagelig full pakke med asberger adhd og Tourettes.. men dette er en tidkrevende prosess. Før det foreligger diagnoser kvalifiserer jeg ikke pga han for avlasting sånn uten videre, men omsorgsoppgavene samlet sett kan kanskje gjøre det.. skal gi det et forsøk da kanskje
Med fare for å gjenta ting som alt er nevnt i tråden....har ikke tid å lese gjennom men føler dette var så viktig at jeg må få ned et svar i full fart.

Dette må du ta på alvor. Om du fortsetter til du er helt flatt i veggen kan det ta årevis å komme tilbake igjen. Tenk på deg selv, dine små og lytt til kroppen.

Ta kontakt med noen for å sjekke om det er mulig å få til permanent avlastning med barna. Feks en helg per måned. Vet ikke hvor du starter, kommunen, nav men det finner du ut av. Så kan du forsøke å få noen til å hjelpe til i hverdagen. Har du familie du har god kontakt og som bor i nærheten av deg? Kan de hjelpe med henting og bringing et par dager per uke? Kanskje barna kan dra til besteforeldre en ettermiddag i uken?

Praktiske ting for å frigjøre tid til deg selv og kvalitetstid sammen med barna uten at du har huet fult av tanker om alt du ikke rekker å gjøre er viktig. Kan du feks få levert varene på døren? Kolonial.no eller andre?

Hva med å ansette en til å vaske og rydde hjemmet en dag per uke? Om du henger opp lapper på butikker etc så ser jeg ikke bort ifra at noen kan hjelpe deg for kanskje under 100 kroner timen........det fortjener du. Og gjør du det på rett måte så har du nok også råd til det.

For barnet med spesielle behov så bør du snakke med fastlege og i fellesskap finne ut av hvilke muligheter som er der. Her vil jeg tro at du kan ha rett til ekstra avlastning, og det kan hjelpe på både humør og stemningen i hjemmet om dere andre får en kveld eller to i uken hvor dere kan være sammen uten at et barn henger i taklampen og spraylakker håret til de andre barna.

Om du ikke har slekt eller familie som kan hjelpe, så hva med å annonsere etter frivillige besteforeldre? Er mange ressurssterke mennesker som savner det å ha omsorg og kontakt med barn. Kanskje er det noen rett i nabolaget som kan trå til av og til og som kan avlaste deg?

Det viktigste nå er at du tar dette på alvor. Har sett flere flinke piker gå på veggen og bli så nedkjørt at det har tatt dem årevis å bli såpass frisk at de klarer omsorg for egne barn. Sier ikke at det må skje deg, men det kan skje om du ikke tar grep. Et slikt press over tid kan føre til psykiske lidelser etc.

Jobb. Ta en runde med deg selv på det. Er dette rette tiden til å tenke på forfremmelse? Om du er helt ærlig mener jeg? Burde du ikke nå først og fremst få orden på hverdagen slik at du har krefter til deg selv og barna? Det vil alltid være eller komme mye muligheter i arbeidslivet for dyktige mennesker. Og om du denne gangen prioriterer deg og barn så betyr jo ikke det at du ikke senere kan stige i gradene. Det er en tid for alt husk.

Lykke til, og om du kjører deg selv ned i møkka nå så taper ikke bare du på det. Det rammer dine barn også. Derfor må du tenke på deg selv også opp i alt dette. Du trenger også å slappe av, få ladet batteriene og dermed kunne være den omsorgspersonen som skaper hyggelige rammer i familien.