Eg kjenner mange som er langt betre enn meg til å løyse problem. Gjerne innanfor matematikk. Problemet deira er at dei ikkje klarar å få det ned på papir på ein skikkelig måte, eller at dei berre ikkje klarar å interessere seg for visse tema i pensum.

For min del har eg vorte tildelt den perfekte mengda sjølvdisiplin, intelligens, konsentrasjon og motivasjon som trengst for å komme seg igjennom det moderne skulesystemet. Akkurat kva som kan kallast smart og ikkje, burde vel kanskje bestemmast av kor godt ein klarar seg i samfunnet. Ikkje kor høg IQ ein har.

Veldig godt poeng. Jeg har fått målt min IQ, og den er relativt høy, men jeg har aldri fått noe særlig bra karakterer på skolen. På universitetet er jeg ganske gjennomsnittlig. Jeg tror intelligens i stor grad påvirker ens interesser, men jeg tror ikke det er helt avgjørende for hvor godt en gjør det før kunnskapnivået blir høyt nok.

At man er smart betyr ikke nødvendigvis at man fatter kloke beslutninger, og det er sistnevnte som avgjør hvor godt man klarer seg i det virkelige liv.

In before Dunning-Kruger-effekten

Jeg har en i klassen som ikke pugger til prøver, følger ikke med i timene, og fikk nesten nedsatt i orden og oppførsel fordi han ikke gjør leksene sine.
Likevel så er han muligens klassens sterkeste elev karaktermessing.

Så ungdomskolen handler absolutt ikke om å pugge til prøver. I klassen vår så pugger de med høyeste karakterer lite. Mens de med 3ere O.l pugger mye, og de som får 1 og 2 driter fullstendig i skolen.

Bare tull egentlig, nesten alle fagene på ungdomskolen er lesefag. Kanskje norsk/engelsk/matte kan du få en god karakter uten å lese.

Hvordan vet personen når andre verdenskrig startet? Hvordan fungerer strøm? Hva er forskjellen mellom islam og kristendom etc...
Disse spørsmålene må du lese deg opp til, har ingenting med IQ å gjøre.

Det han sa var at de ikke pugger.

Jeg har selv null interesse for flere fag, men får alikevel gode karakterer, dette er fordi jeg;
1: leser mye på fritiden.
2: er naturlig ett Mattehue samtidig som jeg studerer koding og datamaskiner på fritiden.
3: har "klisterhjerne" hvor mye fester seg.


Det er flere på skolen min som må lese ting om og om igjen, uten om å få noe bedre enn en 3er.

Jeg gjorde ingen ting på ungdomsskolen men gikk alikevell ut med 5,0 i snitt. Jeg driter ikke i skolen, langt i fra. Jeg bare bryr meg ikke om å øve til prøver, lekser, fulgte bare med i timen. Skal også sies at lærerne likte meg nokså greit også.

Tror jeg er relativt smart, noe av grunnen til at jeg klarer å oppretholde et bra snitt uten arbeid. Men jeg hadde en i klassen som kan regnes som et geni som bare endte opp rundt 3,0 i snitt fordi han var så smart at han gadd ikke jobbe.... i det hele tatt

Han får med seg det meste som trengs. Du kan klare deg igjennom ungdomskolen uten å lese mye.

Du skrev jo at han ikke fulgte med i skolen.

Ga deg kp med feiltagelse

Eg vil seie at viss ein faktisk er så smart, så bør ein forstå at ein faktisk må jobbe med skulen for å komme seg framover i livet. Noko ala. Dunning-kruger.

Jeg har også en ganske horribel håndskrift, kanskje jeg burde spørre på skolen om mulighetene for å bruke pc!

Han følger med mindre enn de fleste andre (skrev litt feil der beklager).

Det finnes jo flere typer intelligens

10 typer intelligens - Dagbladet
7 typer intelligens - Wikipedia
9 typer intelligens - Howard Gardner

Det går fint an å skjønne ting uten å vite hvordan man skal formalisere det til matte på et ark.

Einstein hadde en fantastisk teoretisk forståelse for avansert fysikk, men trengte ofte hjelp av matematikere for å oversette teoriene sine til språket som heter matematikk. Det betød riktignok ikke at han var dårlig i matte, siden det her var snakk om svært avanserte emner i matte som kun matematikere hadde godt tak på. Han lærte raskt det han trengte å lære fra de som hjalp ham.

Gjør dette!
Fikk selv bruke deilig Mactastatur på privat maskin ovenfor de komplette bajstastaturene skolen har.

jeg er akuratt ferdig med ungdomskolen og kom ut med 1.6 i snitt tror jeg :P har aldri hadd mere en 2.8 i snitt
Men jeg komm meg inn på TIP

Man kan selvfølgelig være intelligent selv om man får dårlige karakterer på skolen - kommer an på motivasjonen og lysten til å bruke tiden sin til å jobbe for gode karakterer.

Personlig kan jeg ikke si jeg har fått et særlig bra snitt fra VGS (ca. gjennomsnittet). Hovedgrunnen til det er fordi jeg ikke hadde motivasjon til å jobbe og lese til fag jeg i grunn hadde ingen interesse for; kan vel si jeg valgte feil valgfag. Jeg gjorde heller aldri lekser, og øvde kun litt dagen før prøver.
For å si det sånn, så var det for meg viktigere saker å bruke tiden min på. Jeg brukte heller fritiden på å lese historie, politikk, nyheter, se tv-debatter, debattere på nettet (eller være ute i naturen). Skolen ble vel litt smått i forhold til store spørsmål innen verdenspolitikk. Jeg kan også tilføye at jeg ved IQ-tester scorer langt over gjennomsnittet, noe som også var tilfellet ved den teoretiske prøven på sesjon (forsvaret).

Matte var ett av fagene jeg fikk rimelig dårlig karakter i, noe jeg forøvrig vet grunnen til; jeg hadde null interesse av å pugge regler og formler, rett og slett fordi jeg syntes det var gørr kjedelig. Men det jeg bemerket meg var; ved hoderegning eller matematiske oppgaver hvor man ikke trengte å kunne regler, så regnet jeg ut svarene før de aller fleste i klassen - og det var mesteparten 5-er og 6-er elever. Til og med læreren kom vanligvis etter meg i å løse logiske hoderegningsoppgavene.

Så, jeg vil ikke si jeg har særlig bra karakterer, men jeg har svært ofte større kunnskaper og større IQ enn medelever som har et karaktersnitt langt over mitt. Derfor mener jeg skolen i stor grad er basert på lesing og pugging av lærebøkene, og ikke våre kunnskaper eller intelligens utenfor disse lærebøkene. Latskap er vel også en essensiell faktor her.. hehe.

Jeg sugde i matte på videregående. Lå på 2'er hele veien, men klarte å hale i land en 4'er på eksamen, utrolig nok. Mens i tysktimene derimot, der briljerte jeg. Husker jeg måtte hjelpe flere av mine klassekamerater, særlig en som kanskje var den beste i klassen i matematikk. Var helt forundret over at en med så god forståelse for logikk og analytisk geometri ikke fikset tysk gramatikk, noe jeg vil påstå, på samme måte som matematikk også følger strenge logiske regler. Men åpenbart kan det ikke være snakk om det samme.

Hvis du ønsker å utdanne deg videre å få en godt betalt jobb i fremtiden så er det mindre intelligent å prioritere vekk skolearbeid å la seg få et snitt på 2,3 - det er jo drit dårlig mann. Om du på den andre siden ikke har planer om videre studier så betyr jo ikke karakter snittet ditt noe, og da har du kanskje gjort rett i å ikke fokusere nok på skolen.

Vanskelig å si, verden er ikke svart/hvit. Mitt eneste tips til deg er å finne noe som du brenner for å jobbe med det. Et eller annet som gir hverdagen mening, men som samtidig kan hjelpe deg økonomisk senere.

Nå er vel IQ & intellekt definerte i flere områder, skal vel ikke så mye til for å lese seg opp til det heller vil jeg tro. Hvis du ikke skal ha det til master oppgave..

For meg så går det mest i interesse. Altså, fag og temaer som jeg ikke synes noe godt om, ligger jeg lavt i. Jeg klarte akkurat å få en 3 i naturfag på ungdomsskolen, men med samfunnsfag(historie) så lå jeg på sterk 5/6 på grunn av den store interessen. På fritiden kan jeg godt sitte i flere timer og bare programmere, rett og slett fordi jeg synes det er gøy og jeg føler at dette er noe jeg vil drive med.

Er du meg? Tror vi har samme livshistorie !

Intelligens blir desverre målt på arket i dagens samfunn. Du kan ha så mye kunnskap du bare vil, men vil likevell bli karaktisert ut ifra vitnemål og andre papirer.

Nå må du ikke glemme at Albert Einstein hadde stryk i matte

Dette er bare et rykte.. Han vurderte å bli matematiker, men han valgte fysikk.

Her er kilden; http://www.todayifoundout.com/index....ics-in-school/

Btw. noen har skrevet dette i tråden før.

Åja, har ikke giddet å lese gjennom alle innleggene Btw, føler meg ganske dum nå

Haha, ser den, man vet jo aldri.

Joda, men vil du virkelig si at han er intelligent med et snitt som tilsier at han er på grensen til å stryke i de fleste fagene?

Det jeg ser på som tegn til intelligens er når man ligger på 3,5 i snitt ca, og snittet er som det er pga dårlig motivasjon for og arbeide. For er du intelligent, så kan du faen meg lese de to sidene til prøven å få karakteren deretter.. Det var nå mine ord. =)

Du trenger vel en god del matte på fysikk? Så det blir vel litt for det samme.

Ja, fysikk involverer mye matematikk, men ikke på samme nivå. Fysikkutdannelsen består tross alt av fysikkfag med noen mattefag, mens matematikutdannelsen består av kun matematikk. Så det går ikke 'litt for det samme'.

Jeg er utdannet matematiker. Det betyr at jeg stadig vekk får høre at folk forklarer at de var kjempeflinke til matematikk, men ikke gadd å jobbe. Dette gjentar seg hele tiden - får stadig vekk høre om folk som var så og så smarte, men som aldri kom lenger enn startgropa på vgs.

Vel, som Edison (i følge wikiquote) en gang sa: "Genius is one percent inspiration, ninety-nine percent perspiration"

Det er klart du kan være smart og ikke gjøre det bra på skolen. Det norske skolesystemet er ikke spesielt utfordrende hvis du jobber, og det er mange lathanser som kunne gjort det veldig bra hvis de hadde engasjert seg. Mye av problemet er nok at det i liten grad er noe konsekvenser for å tabbe seg ut: Vi lever i et av verdens beste land, hvor det stort sett går greit for alle og enhver med litt vett å tjene til livets opphold. Og skolesystemet lar ikke egentlig folk stryke: Du skal gå ganske hardt inn for å få karakterer lavere enn 2-3.

Problemet er da dette: Hvis du aldri lærer deg å prestere innenfor noe du ikke er interessert i, så vil ikke potensialet ditt utvikles noe særlig. Jada, man kan bygge PC-er og lese om filosfer på wikipedia og tusen andre ting som får deg til å virke smart i møte med jevnaldrende som kun pugger bøker, men for å faktisk gjøre noe ambisiøst med intelligensen må man være villig til å legge inn innsatsen. Hvis du aldri lærer å motivere deg selv for kjedelige ting vil du neppe komme spesielt langt. Så kan man sitte på fest, og fortelle dummere, mer vellykkede folk at man var kjempesmart, men ikke gadd, men kommer de egentlig til å tro på deg når du ikke har klart å realisere potensialet ditt?

Hei 1234554321!

Ta gjerne en tur til din fastlege og be om en henvisning til en ungdomspsykiater. Legg deg på ventelisten til en adhd diagnose. Mye av det du beskriver er en undergren av adhd. Det betyr ikke alltid hyperaktivitet, men veldig ofte dreier det seg om mangelfull konsentrasjon.

Det finnes teknikker og medikamenter som hjelper mot det problemet, pluss at du med en diagnose har krav på en tilrettelagt plan på skolen.

Mangel på motivasjon som du beskriver i form av å "bry" seg er desverre ikke noen andre kan gjøre noe med, her dreier det seg om å løse det selv. Mye av grunnen til at veldig mange sliter med motivasjon i dag er fordi vi har alt for mye stimuli i form av spill/filmer og andre ting som påvirker oss.


Det finnes 9 forskjellige former for intelligens. Så det er desidert mulig å være "smart" uten å mestre en oppgave.

Jeg forstår ikke lat=kul-holdningene som noen ser ut til å ha. Personlig er jeg langt mer stolt av å ha karret meg til en 5 i tysk gjennom hardt arbeid, på tross av språkøret til en døv ku, enn å ha surfet meg til det samme i samfunnsfag uten å åpne boka.

Når jeg hører om folk som (ifølge dem selv) får sinnssyke skårer på IQ-tester, men har null resultater å vise til, fordi de ikke "orket," "ikke var motivert," "hadde dust lærer" eller alle andre grunner, så kan jeg ikke unngå å tenke på self-handicapping.
Fenomenet kan vise seg f.eks. ved at man ikke "gidder" å møte opp til en eksamen man ikke føler seg nok forberedt til, eller ved å møte opp fyllesyk uten tillatte hjelpemidler. Det er i såfall trist hvis folk lar usikkerhet ødelegge så mye for seg selv. Da spiller ikke IQen så stor rolle.

Du fikk meg faktisk til å bestile R2 pensum. Hvorfor ikke få et lite forsprang i sommerferien? Hvorfor bruke utallige timer på å daffe på internett når jeg faktisk kan gjøre noe fornuftig?

Følte at det du skrev traff meg ganske godt. Skal ikke si at jeg er noe geni, men har klart å rote til meg gode karakterer uten å jobbe alt for hardt. Nå på VGS så traff jeg desverre på veggen og fikk 4 i standpunkt. Hadde ikke tenkt å fortsette med mattematikk rett og slett på grunn av at jeg ikke gadd noe mer, men du fikk meg på andre tanker

Det er jo godt å høre! Det skader ikke å prøve, og i noe fall så kjenner jeg mange som angret på at de ikke tok matte mtp. videre studier, men ingen som angret på at de gjorde det.

Karakterer har ingenting å si. Jeg kan slå de fleste i nesten alle diskusjoner, selv de er "smarte" og fikk 6 i alle fag. Og jeg har en karakterbok fra ungdsomskulen som ville gitt en gjennomsnittlig, skoleflink elev hjertestans.

Jeg liker ikke folk som deg...

Karakterer og vitnemål kan være så misvisende uten de rette vedleggene. Jeg trengte kun å øve dagen før en prøve for å få en 5'er(De fleste fag, unntatt Norsk). Gjorde og det samme på historieeksamen: 6.

Dessverre hadde jeg sosiale forhold som mobbing, usikkerhet og paranoia; og er delvis skylden for at jeg hadde 40% fravær det skoleåret.(Den andre grunnen er viljestyrken min) Gikk glipp av de fleste prøver, kom uventet opp på en prøve i et helt nytt kapittel som jeg ikke vi visste vi hadde kommet til etc. Fritiden min ble brukt på å drive med web-design og å lese meg opp på utenom-pensum fysikk.

Sørget for å møte opp på alle realfagsprøvene fordi jeg ville brilljere i de, og gikk ut med 5 i matte og fysikk, 4 i kjemi.
Historie var og reddet pga muntlig eksamen.

Grunnen til at jeg ikke fikk IV i alle fag var fordi jeg gikk til skolepsykologen èn gang i uken, og han ordnet med nødvendige attester. I tillegg var det mye godvilje fra lærerne. Jeg skal fullføre de siste fagene på egenhånd, da det er den måten jeg best å jobbe på. I tillegg har jeg fått en erklæring fra psykologen som forklarer forholdene som jeg kan legge ved vitnemålet. Og DET er GULL verdt.

Tips: Er du smartere enn karakterene dine og fraværet ditt gir uttrykk for, snakk med skolepsykologen. Han kan muligens hjelpe deg. Jeg hadde vertfall en veldig hyggelig psykolog. (Selv om jeg fikk journalinnsikt, og der var det skrevet noe om narsissistiske trekk. Det var dog mitt forsvar mot konstant manipulering, I hope :P)

Jeg har alltid sett på inteligens som selvinnsikt og sosiale antenner og ydmykhet.
Har ikke noe imot stolthet, men det virker som om du vipper på randen av ekstrem arroganse.

Sant, sant, arrogante folk gjør meg kvalm..

Ofte sånn at de smarte ikke liker å skrive så mye, fordi grammatikken forsvant i rutinekjøret. Men dette speiler seg skjeldent ut når ting først blir sagt av de "mindre skoleflinke", fordi man kan ha nok en egenskap som gjør deg flink i ditt arbeide. Så kunnskap og utdanning er vel to helt forskjellige ting..(?) Har ikke tjent min første million pga skolen, tvert om, jeg droppa ut etter ungdomskolen.

Dessverre kan du ikke diskutere deg til en toppjobb eller høyere utdanning! Vis du hadde vært halvparten så opplyst som du påstår du er så burde du skjønt at det lønner seg å arbeide med skolen.

Det var en interessant påstand. Jeg opplever det tvert imot slik at de som virkelig er oppegående og har stor kunnskap innen et felt har problemer med å begrense seg når de skal skrive en beskrivende tekst.

Det virker for meg som om de fleste her ser på seg selv som smarte, men innenfor vidt forskjellige felt. Statistikk tilsier at jo mindre IQ man har, jo høyere sannsynlighet er det for at man overvurderer sine egne evner. Jo høyere IQ man har, jo høyere sannsynlighet er det for at man undervurderer sine egne evner. Ikke helt det samme som Dunning-Kruger effekten, men ikke helt ulikt heller.

Just sayin'.

Slik jeg ser det burde du oppnå høye karakterer om du virkelig er så intelligent som du skal ha det til. Det skal godt gjøres å få så lavt snitt du har fått. Jeg for min del har ikke gjort lekser eller pugget til prøver disse tre årene, men endte opp med rundt 4,4 i snitt. Greia er bare å tenke logisk og bruke de evnene og kunnskapen du har. Om du mener du er såpass intelligent du beskriver deg selv som, burde du kunne klare ialefall 3 på alle prøver, samtidig som du er gjennomsnittlig aktiv i timene. Noe det virker som du ikke er i henhold til snittet ditt. Husker jeg kom opp i skriftlig eksamen i engelsk, og bare måtte oppleve stemninga i Oslo da Justin Bieber tok turen. Kom hjem rundt klokka 2 på natta med eksamen dagen etterpå, men klarte alikevel å skrive meg til en 5'er. Kom også opp i Tysk muntlig og presterte 5, selv om jeg ikke kan språket i det hele tatt. Poenget mitt, er du intelligent, burde du kunne vise det! Jeg for min del føler vi sitter i samme båt, bare at jeg faktisk presterer en god del bedre enn deg for øyeblikket. No offence

Også kjent som Downing effect/ Illusory superiority. Selv om det selvfølgelig ikke er et absolutt (En person med høy intelligens kan være klar over at han er intelligent og vice versa, men vil da også sannsynligvis være bedre til å bedømme og verdsette andres intellekt), så er det er kjekt å være klar over denne typen cognitive bias når man skal evaluere sine egne og andres evner.