Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  29 2005
Eneste grunnen til at jeg ikke kan bruke stimulanter lenger, er fordi jeg får de sykeste nedturene. Jeg ligger i sengen i noen dager, i tankehelvete. Det er absolutt ingenting som kan gi meg glede i det hele tatt utenom sex. Kan beskrives som helvete. Dette skjer uansett hvor mye eller lite jeg bruker av stimulanter, jeg kræsjer alltid drithardt. Mye hardere enn folk rundt meg når det er sagt. Jeg sitter med følelsen av at de fleste egentlig ikke vet hva det er å ha en skikkelig nedtur. Hvis de hadde hatt det samme som meg, så hadde de aldri giddet å holde på.

Derfor kan jeg ikke røre stimulanter. Det slår meg ut i over en uke etterpå. Livet mitt blir en tragedie. Og jeg ser meg selv i speilet og det jeg ser under nedturen er patetisk. Hvis andre ser meg under nedturen, så tror jeg automatisk at alle kan se hvor ille jeg har det. Men de skulle bare opplevd hvor dramatisk det kjennes ut inni. Jeg tør rett og slett ikke å røre stimulanter, men bare fordi jeg er så redd for nedturen. Det er det eneste som holder meg unna.

Hvor mange her inne er det som er som meg, og hvor mange er det som kan holde på uten at det får særlige konsekvenser? Jeg misunner dere. Jeg kan ikke en gang gå på medisiner for ADHD pga nedturene mine.
Anonym bruker
"Arbeidende Bergnebb"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har kun brukt MDMA under kategori stimulanter, men jeg har en herlig afterglow flere dager etterpå. Riktignok utslitt, men lignende på måten man er hærlig utslitt etter at man har trent.

Ellers er jeg veldig glad i mikrodosering av psykedelika for å være ærlig.
Anonym bruker
"Lykkelig Kanin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
bumpa innom en tråd på ett annet forum som het noe ala "hvilke rusmidler har gitt deg mest positivt i livet" eller noe sånt.
lsd, sopp, mdma, hasj, var såklart som forventet på topp. men til min overaskning var det flere som listet amfetamin.

begynte min research og vipps satt jeg med min egen amf.
den første nedturen var bare masse hjertebank, sovna etternoen øl å litt weed. følte meg dritt dagen etter også. nedstemt, som jeg forventet nedtur på amf skulle være. å det hadde vært helt okej.

fortsatte eksperimentet, tok litt amf nå å da men nedturene ble værre å værre,
til sist var ble det til at jeg aldri har hatt sån jævla panikk angst i hele mitt helvettes liv.
det føltes som hjernen min fysisk vred seg, jeg trodde jeg hadde både stroke å hjerneblødning fikk skikkelige svettetokter.
jeg var jævla nær å ringe 113 fortelle allt å be dem legge meg i narkose eller noe.

når det verste var over, var jeg bare super lei meg, tenkte jeg på noe bare litt trist begynte tårene å presse.

så resten av amfen gikk faktisk i dass. ikke vært nedturen for min del heller.
Anonym bruker
"Fortvilet Finnhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har aldri merka noe særlig til stimulantnedturer, men det er sikkert fordi jeg aldri gidder ta det i ufornuftige doser flere dager i strekk.
Får bare sykt nedtur etter en benzobinge
Anonym bruker
"Fortrolig Seihval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Etter MDMA blir jeg bare sliten, jeg får så og si ingen nedtur av det i det hele tatt.
Jeg syns faktisk cola er mye værre nedtur på en MDMA, da får jeg ofte litt angst dagen etter på.
Speed har jeg bare såvidt prøvd, men det var helt jævlig på nedtur. Driver ikke på med det.

Den beste medisinen for en nedtur er en tur ut på morgenkvisten å få seg litt frisk luft, deretter ta en J, og deretter spise et godt måltid og gjerne ha noe digg til etterpå.
Dagen etter LSD kan jeg være ganske sliten i hue. Med Emma kan jeg være sliten i kroppen og litt ufokusert. Amfetamin er litt likt som emma for meg der. Personlig liker jeg å være med mine fulle fem så tar ikke Emma og Amf så ofte. Føler ikke de er verdt det. LSD rusen er verdt dagen etterpå for meg. Sopp kjenner jeg nesten ikke dagen etterpå. Antar at vi alle er litt forskjellige på hvordan man føler seg dagen etterpå og det kan vel variere mye på dose, hva man spiser og når man får sove.
Anonym bruker
"God Mårhund"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Amf nedtur er ikke så ille for meg med mindre jeg er idiot og tar det over 2-3 dager, da får jeg den tristeste jævligste følelsen av at alt i livet mitt har gått galt å aldri kommer til og føle glede noen gang igjen, tror alle kan se at jeg har tatt det osv, HELVETTE. Har ikke rørt det på over 2mnd, misbruk av amf er oppskrift på et tragisk liv.
Anonym bruker
"Rede Enfoting"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
MDMA nedtur er ikke så ille (om man ikke tar mer enn anbefalt dose.)
Anonym bruker
"Snill Levitan"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Får ganske kjipe nedturer og har slutta av samme grunnen jeg og.
Så er det sånn at jo oftere man bruker jo værre nedtur for jo mer er dopamin og serotonin lagerne ødelagt i hjernen.. Ødela mine etter ganske ofte bruk noen ganger tre ganger i uka noen ganger pause på to tre uker men så fire ganger i uka i flere uker igjen. Nå blir jeg suicidal bare jeg tar noen linjer på nach selvom jeg ikke tar det til vanlig lenger og jeg blir sykt skuffa over meg selv og ser ned på meg selv dagene etter. Nei fuck that shit gidder ikke putte i meg den giften mer as
Anonym bruker
"Sint Nidhogg"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Første gangen på amfetamin hadde jeg den jævligste nedturen i mitt liv. Det var i sammenheng med alkohol. Noe som jeg ikke tåler da jeg er dau dårlig en uke etterpå med nerver fra gammel Erik han selv..

Jeg klarte ikke og sitte hjemme. Jeg måtte ut og få luft å gå og gå og gå da jeg hadde sånn panikkangst at jeg kun tenkte på selvmord.

Gikk en stund før jeg prøvde neste gang når jeg var edru og hadde ingen nedtur eller bi effekter etter bruk. Havna så helt utpå og kjørte på både en månede, to å fire og 7 måneder uten noe nedtur annet enn sliten og sov to døgn uten og våkne eller gå på do.
Ikke hatt noen spesielle nedturer. Dosering tror jeg er nøkkelen her. Ser ikke greia med å kjøre på i 7 dager+ i strekk, da jeg allerede blir mer vimsete og glemsk på dag 2.
Får nedtur av alkohol, og drikker ikke lenger. Drakk nyttårskvelden i fjor, og før der igjen hadde jeg ikke drukket på flere mnd. Jeg må ligge unna alkohol, for jeg har egentlig aldri tålt det. Jeg blir så forbanna energisk og lykkelig når jeg blir full. Så holdes det gående i mange timer. Helt vanlig at jeg legger meg 6-8 på morgenen om jeg er på fylla. Så står opp 14, stuptrett men så jeg ikke sover hele dagen. Våkner ofte med ekstrem hjertebank, dehydrert og føler hele kroppen har vært i fyr. Vonde mareritt er også vanlig når jeg har drukket. Har drømt bl.a at jeg ble lagt i en kiste, så ble jeg begravet da folk trodde jeg var død, så begynte det å brenne inni kisten. Dette er veldig typiske mareritt for meg med alkohol i blodet. Evner ikke å føle meg glad flere dager etter en kveld på fylla. Blir trist og har en følelse av å være forlatt. Tror også at alle har fått med seg hva jeg evt har gjort. Så jeg er avholds.. ikke verdt det
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
MDMA nedtur er ikke så ille (om man ikke tar mer enn anbefalt dose.)
Vis hele sitatet...
Har aldri hatt mdma nedtur. Årsak til det?
Sitat av Tarm Vis innlegg
Får bare sykt nedtur etter en benzobinge
Vis hele sitatet...
Samme her ass. Faen for en forferdelig følelse å sitte med når du ikke husker mesteparten av de to tre siste dagene
TS, hvordan er selvtilliten og selvfølelsen til vanlig?
Hvordan føler du at du ligger i hierarkiet på jobb, i vennegjengen og hvor ender du opp hvis du og en random guttegjeng tilfeldigvis samles?
Er du undervektig, normal eller overvektig?
Vil du, eller dine foreldre/venner/venninner påstå at du står mye opp for deg selv og har skikkelig tro på deg selv?

Jeg bare tenker selvfølelse o.l. siden du ser deg i speilet og tenker at du er patetisk og at alt er helt tragisk osv. Det er ikke normalt å ha slike tanker i en hel uke etter bruk av stimulanter, med mindre du har brukt for mye eller for lenge.

Desto mindre fornøyd du er med livet ditt til vanlig, desto jævligere vil nedturen bli, for da fokuserer du gjerne veldig negativt.

Jeg sprakk på Amfetamin i sommer, 2 døgn, og da var livet var bra og jeg var generelt var meget fornøyd med alt, inkludert selvbildet. Inne i meg selv og det jeg så i speilet.
Har aldri hatt en mindre belastende nedtur. Alt var greit, jeg var bare veldig sliten. Og lei for at det hele var over, for det var jo dritfett.

Men jeg hadde aldri forventet å kunne legge meg på slutten av en liten joggetur og være i så fin form psykisk.
Tilfeldigvis var jeg også på et veldig bra sted både psykisk og fysisk (nytt bosted).
Sist endret av krystallkongen; 3. desember 2020 kl. 14:10.
Anonym bruker
"Grønn Bakkhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er fucked nå etter to uker på speed og piller. Hvordan er nedturen? Ett ord : Jævlig
Anonym bruker
"Grønn Bakkhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sover 20t hver dag, lite mat, gidder ikke dusje eller fikse opp ting hjemme. Helt sugd tom for energi, men verste er psyken, satan så deppa man blir. :-)
ʇlǝısǝds ǝou ǝʞʞı
Jokkerella's Avatar
Har en tendens til å svinge mellom mani og depresjoner, sånn som prinsipp hele livet - uten stimulanter eller hva det nå skal være - og kan helt ærlig si at jeg vil ta selvmord, lol.

Kanskje ikke så lett for folk å forstå hvordan det er å svinge mellom stabilitet (baseline) og frem og tilbake uten en trigger-faktor, og det å ruse seg hjelper ikke. - Henger i det, men nå som sesonger for familie, glede og kjærlighet svinger innpå kjenner jeg på at jeg vil mer enn noe annet bare avslutte alt, selv med medisinering og alt innser jeg at familien min takket for seg for lenge siden, og den stikker. Personlig af, får veldig lyst til å ruse meg akkurat nå men styrer unna fordi jeg ikke har godt av det i lengden.

For å konkludere, vil ta selvmord. Det er så sinnsykt at hodet mitt angriper meg og jeg mister kontroll. Vet du hvordan det føles som menneske at man ikke engang klarer å kontrollere sitt eget hode, tilbakevendende igjen og igjen? ''Du synes synd på deg selv, æsj'' om det så hadde vært tilfelle så driter jeg helt klart i det, so be it. - Prøver å holde meg aktiv, la tankene og følelsene stå opp og ned som sola men herregud så jævla lei jeg er av og ikke ha kontroll.

Det her er så jævla isolerende, at til og med medisinene svikter. - Wow, ble personlig nå men hvem bryr seg? Ingen vet hvem jeg er her uansett, hahah.
Sist endret av Jokkerella; 3. desember 2020 kl. 17:20.
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Har en tendens til å svinge mellom mani og depresjoner, sånn som prinsipp hele livet - uten stimulanter eller hva det nå skal være - og kan helt ærlig si at jeg vil ta selvmord, lol.

Kanskje ikke så lett for folk å forstå hvordan det er å svinge mellom stabilitet (baseline) og frem og tilbake uten en trigger-faktor, og det å ruse seg hjelper ikke. - Henger i det, men nå som sesonger for familie, glede og kjærlighet svinger innpå kjenner jeg på at jeg vil mer enn noe annet bare avslutte alt, selv med medisinering og alt innser jeg at familien min takket for seg for lenge siden, og den stikker. Personlig af, får veldig lyst til å ruse meg akkurat nå men styrer unna fordi jeg ikke har godt av det i lengden.

For å konkludere, vil ta selvmord. Det er så sinnsykt at hodet mitt angriper meg og jeg mister kontroll. Vet du hvordan det føles som menneske at man ikke engang klarer å kontrollere sitt eget hode, tilbakevendende igjen og igjen? ''Du synes synd på deg selv, æsj'' om det så hadde vært tilfelle så driter jeg helt klart i det, so be it. - Prøver å holde meg aktiv, la tankene og følelsene stå opp og ned som sola men herregud så jævla lei jeg er av og ikke ha kontroll.

Det her er så jævla isolerende, at til og med medisinene svikter. - Wow, ble personlig nå men hvem bryr seg? Ingen vet hvem jeg er her uansett, hahah.
Vis hele sitatet...
Heavy greier.
Jeg har også tenkt mye på selvmord i mine verste stunder, men jeg har aldri HATT LYST.
Det har mer vært tanken om hvor deilig det hadde vært å slippe å leve så jeg slipper å gå gjennom akkurat dette eller dette.

Men du vil dø?

Da vil jeg påstå at du bør komme i kontakt med for eksempel DPS. Jeg har kun positive erfaringer.
ʇlǝısǝds ǝou ǝʞʞı
Jokkerella's Avatar
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Heavy greier.
Jeg har også tenkt mye på selvmord i mine verste stunder, men jeg har aldri HATT LYST.
Det har mer vært tanken om hvor deilig det hadde vært å slippe å leve så jeg slipper å gå gjennom akkurat dette eller dette.

Men du vil dø?

Da vil jeg påstå at du bør komme i kontakt med for eksempel DPS. Jeg har kun positive erfaringer.
Vis hele sitatet...
Takk for svar.
For å svare på spm - Ja, det er 3. desember og jeg tenker på hvordan livet kunne vært hvis jeg vokste opp i en normal familie, hvor vold og misbruk ikke var en realitet. Yeaaah, er glad for å se at folk rundt meg har folk å vende seg til og tryggheten i en familie. Alle fortjener det, om alt annet svikter så har man den tryggheten rundt seg.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det uten at det blir enda en bitch som sitter å sutrer over hvor urettferdig livet er - så det får være hva det er, helt ærlig. - Akkurat nå innser jeg at jeg svinger hardt nede, og jeg er i kontakt med DPS, heldigvis.

Takk for svar, og jeg har positive erfaringer, når noen spør meg IRL (venner) så er svaret at alt er greit: jeg vil ikke 'overbruke' venner og fortelle dem hva som foregår. Alt er ok, enhver snap eller interaksjon er at ting er bra, jeg ønsker dem godt å løfter dem opp fordi det gir en slags verdi. Familie og hjem er er konsept en tar med seg, og umiddelbare relasjoner er mitt 'hjem'. Prøver å huske det, beklager til TS at det her tok av i en retning det kanskje ikke var bedt om.

la folie circulaire.
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Takk for svar.
For å svare på spm - Ja, det er 3. desember og jeg tenker på hvordan livet kunne vært hvis jeg vokste opp i en normal familie, hvor vold og misbruk ikke var en realitet. Yeaaah, er glad for å se at folk rundt meg har folk å vende seg til og tryggheten i en familie. Alle fortjener det, om alt annet svikter så har man den tryggheten rundt seg.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det uten at det blir enda en bitch som sitter å sutrer over hvor urettferdig livet er - så det får være hva det er, helt ærlig. - Akkurat nå innser jeg at jeg svinger hardt nede, og jeg er i kontakt med DPS, heldigvis.

Takk for svar, og jeg har positive erfaringer, når noen spør meg IRL (venner) så er svaret at alt er greit: jeg vil ikke 'overbruke' venner og fortelle dem hva som foregår. Alt er ok, enhver snap eller interaksjon er at ting er bra, jeg ønsker dem godt å løfter dem opp fordi det gir en slags verdi. Familie og hjem er er konsept en tar med seg, og umiddelbare relasjoner er mitt 'hjem'. Prøver å huske det, beklager til TS at det her tok av i en retning det kanskje ikke var bedt om.

la folie circulaire.
Vis hele sitatet...
Det går helt fint jokkerella. Vi har nok en del til felles, og ser ut som vi begge har hatt en vanskelig barndom. Jeg har prøvd å ta selvmord mange ganger, men aldri klart det. Skal veldig mye til for å drepe en, må ha hatt ekstremt flaks eller uflaks hittil. Eneste grunnen til at jeg ikke prøver flere selvmord nå er fordi jeg har tatt så store mengder med forskjellige rusmidler i selvmordsforsøk, nok til å drepe meg flere ganger, men alikevel overlevd, er redd jeg skal overleve neste gang med hjerneskade og bli handicapped. Jeg kommer aldri til å ha det helt bra, men ting kan bli bedre. Prøver å omringe meg med folk som støtter meg og liker meg for den jeg er, folk som er bra for en. Kjærlighet og comraderie er vel det livet handler om.

Sitat av krystallkongen Vis innlegg
TS, hvordan er selvtilliten og selvfølelsen til vanlig?
Hvordan føler du at du ligger i hierarkiet på jobb, i vennegjengen og hvor ender du opp hvis du og en random guttegjeng tilfeldigvis samles?
Er du undervektig, normal eller overvektig?
Vil du, eller dine foreldre/venner/venninner påstå at du står mye opp for deg selv og har skikkelig tro på deg selv?

Jeg bare tenker selvfølelse o.l. siden du ser deg i speilet og tenker at du er patetisk og at alt er helt tragisk osv. Det er ikke normalt å ha slike tanker i en hel uke etter bruk av stimulanter, med mindre du har brukt for mye eller for lenge.

Desto mindre fornøyd du er med livet ditt til vanlig, desto jævligere vil nedturen bli, for da fokuserer du gjerne veldig negativt.

Jeg sprakk på Amfetamin i sommer, 2 døgn, og da var livet var bra og jeg var generelt var meget fornøyd med alt, inkludert selvbildet. Inne i meg selv og det jeg så i speilet.
Har aldri hatt en mindre belastende nedtur. Alt var greit, jeg var bare veldig sliten. Og lei for at det hele var over, for det var jo dritfett.

Men jeg hadde aldri forventet å kunne legge meg på slutten av en liten joggetur og være i så fin form psykisk.
Tilfeldigvis var jeg også på et veldig bra sted både psykisk og fysisk (nytt bosted).
Vis hele sitatet...
Har hatt nedturer når det har gått jævli bra i livet, og når det har gått jævlig dårlig. Når det går dårlig så er selvfølgelig nedturene verre, men de ligner på hverandre uansett. Hadde egentlig tenkt å si at jeg ikke har problemer med selvtillit eller selvbilde fordi jeg som voksen har vært fornøyd med hvordan jeg ser ut. Men hva jeg tenker om meg selv innvendig har vel kanskje mye mye mer å si enn jeg trodde. De gangene jeg hadde ekstreme nedturer var jeg alltid aleine feks. De gangene jeg hadde ekstreme nedturer men så fikk besøk av en dame og fikk kost litt, da var alt mye bedre. Ikke bra, men bedre.

Men uansett når det gjelder motivasjon og glede til å gjøre ytre ting, så er alle de ytre tingene døde under en nedtur. TV, spilling, aktiviteter. Det er ingenting som funker utenom behovet for kjærlighet.
Sist endret av Munin369; 3. desember 2020 kl. 17:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
På mdma kan jeg bli veldig sliten dager etter mer har ikke noe stor nedtur. Jeg og en kompis droppa mdma sammen en gang (like store doser) og hadde det fett. Dagen etterpå var jeg sliten og lå på sofaen. Kompisen min hadde tilløp til panikk og angst i nesten en hel uke etterpå.

På cola så kan jeg føle meg som søppel med en gang rusen avtar. Føler sterkest nedtur på cola, og får følelsen av at jeg ikke er verdt noe, men det går over etter noen timer.

På lsd så er det ingen nedtur, føler meg meget "fresh" flere dager etter. På sopp så kan jeg få et ordentlig tankekjør på slutten, men ikke noe dagen derpå.

Alkohol så kan jeg få litt fyllenerver, men det kommer an på hvor mye jeg har drukket.

Grønt/brunt = Ingenting. Ingen angst, noia eller frykt. Føler meg meget tilfreds og kan holde på med ting jeg liker i flere timer. Vil si at det er mitt nr 1 drug. Selv om lsd kan være veldig gøy og givende, spesielt en tripp med venner.

Det er ingenting som slår å rulle seg en feit joint med en morsom serie i bakgrunnen etterfulgt av munch
Har bare erfaring med mdma og 2cb, men nedturene mine er ikke eksisterende på noen av de. Føler meg sliten, ja, men 90% av gangene har jeg en digg afterglow
Anonym bruker
"Uenig Hork"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
MDMA - Får aldri nedtur, føler meg helt vanlig
Amfetamin - Føler meg moderat jævlig i 3 dager
Metylfenidat - Føler meg ekstremt jævlig i 1 døgn
Anonym bruker
"Rik Havfrue"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Høres ut som en klassisk speed nedtur som mange får.
Jeg får også nedtur fra helvete, ganske likt det du beskriver.
Jeg elsker å ta speed, tar det ganske ofte, men har alltid chillpiller som gjør nedturen om til en fest.
Som sagt så ligger jeg unna det som gir nedtur. Det er alkoholen jeg har hatt disse rundene med.
Det er ikke et tap en gang.

Når det kommer til Aduvanz får jeg også en slags nedtur, men skulle til noen mnd bruk før det skjedde. 1 time etter inntak kjenner jeg meg mer våken og motivert. Ikke slik at jeg begynner å ringe rundt, tar kontakt med alle og blir speeda. Bare generelt bedre humør, men 2 timer etter det inntaket kan jeg bli ganske urolig. Det er som om det sier stopp og jeg mister motivasjon og mening i det jeg holder på med. «Hva faen driver jeg med?» selv om det var motiverende for 1 min siden. Så kommer det tilbake..
når den går ut for kvelden så kan jeg bli sint/passiv aggressiv eller jeg kan bli vanlig «sliten» og legger meg.
Så det er liksom et valg, gå hele dagen og ikke føle hverken glede eller særlig uro, kjedelig... eller ta medisinen og føle motivasjon og engasjement for så å få en følelse av at det er litt feil del av hjernen som får energien? Altså den irritable delen..

Hvorfor er vi mennesker laget med så jævla lite lykkehormon? Er det rart vi ruser oss?
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Som sagt så ligger jeg unna det som gir nedtur. Det er alkoholen jeg har hatt disse rundene med.
Det er ikke et tap en gang.

Når det kommer til Aduvanz får jeg også en slags nedtur, men skulle til noen mnd bruk før det skjedde. 1 time etter inntak kjenner jeg meg mer våken og motivert. Ikke slik at jeg begynner å ringe rundt, tar kontakt med alle og blir speeda. Bare generelt bedre humør, men 2 timer etter det inntaket kan jeg bli ganske urolig. Det er som om det sier stopp og jeg mister motivasjon og mening i det jeg holder på med. «Hva faen driver jeg med?» selv om det var motiverende for 1 min siden. Så kommer det tilbake..
når den går ut for kvelden så kan jeg bli sint/passiv aggressiv eller jeg kan bli vanlig «sliten» og legger meg.
Så det er liksom et valg, gå hele dagen og ikke føle hverken glede eller særlig uro, kjedelig... eller ta medisinen og føle motivasjon og engasjement for så å få en følelse av at det er litt feil del av hjernen som får energien? Altså den irritable delen..

Hvorfor er vi mennesker laget med så jævla lite lykkehormon? Er det rart vi ruser oss?
Vis hele sitatet...
Det er de aller færreste av oss som får slikt gratis. I stedet for å sitte å vente på oppturer eller ta kjemiske snarveier - så har man alt å vinne på å aktivt jobbe for det/holde hode og kropp distrahert. Begge deler vil gi deg det du søker.

Hvorfor vi mennesker er laget med så lite lykkehormon/hvorfor livet suger balle med aspberger/hvorfor alle gamle kjente på butikken er falske, alt dette er en løsning du skaper i ditt eget hode for å slippe det som på ufattelig kort sikt vil koste deg energi, men som på lengre sikt(utrolig lite lengre enn man ofte forestiller seg) vil få deg opp på et nivå hvor du deltar i livet fremfor å allminneliggjøre probelmstillinger som kun folk med et ønske om å være tapere har. Gå og legg deg, sov 7 timer, spis en god frokost og gå en lengre tur i naturen! På mandag drar du på nav og søker bistand til et type arbeidstiltak eller en annen form for sosial omgang. Om du skal nevne aspberger, så gjør det i en sidenote til saksbehandler likefullt som du gjør til deh selv i hverdagen. Du har, du ER ikke!

Du har åpenbart kvaliteter nok til å få det fint. Det har flere her inne forsøkt å fortelle deg tidligere. Såvidt jeg vet er ikke aspbeger noe du får medisiner for, ei heller en personlighets-forstyrrelse. Sånn som du fokuserer på begrepet kan du like godt gjøre en innsats for å overse hele begrepet, for du som person er ufattelig mye mer enn aspberger.
Sitat av subscribe Vis innlegg
Det er de aller færreste av oss som får slikt gratis. I stedet for å sitte å vente på oppturer eller ta kjemiske snarveier - så har man alt å vinne på å aktivt jobbe for det/holde hode og kropp distrahert. Begge deler vil gi deg det du søker.

Hvorfor vi mennesker er laget med så lite lykkehormon/hvorfor livet suger balle med aspberger/hvorfor alle gamle kjente på butikken er falske, alt dette er en løsning du skaper i ditt eget hode for å slippe det som på ufattelig kort sikt vil koste deg energi, men som på lengre sikt(utrolig lite lengre enn man ofte forestiller seg) vil få deg opp på et nivå hvor du deltar i livet fremfor å allminneliggjøre probelmstillinger som kun folk med et ønske om å være tapere har. Gå og legg deg, sov 7 timer, spis en god frokost og gå en lengre tur i naturen! På mandag drar du på nav og søker bistand til et type arbeidstiltak eller en annen form for sosial omgang. Om du skal nevne aspberger, så gjør det i en sidenote til saksbehandler likefullt som du gjør til deh selv i hverdagen. Du har, du ER ikke!

Du har åpenbart kvaliteter nok til å få det fint. Det har flere her inne forsøkt å fortelle deg tidligere. Såvidt jeg vet er ikke aspbeger noe du får medisiner for, ei heller en personlighets-forstyrrelse. Sånn som du fokuserer på begrepet kan du like godt gjøre en innsats for å overse hele begrepet, for du som person er ufattelig mye mer enn aspberger.
Vis hele sitatet...
Var redd svaret ditt skulle lede et annet sted etter 2.setning. Men ja, jeg gjør faktisk det du skriver. Går turer fungerer bra mot angst og jeg finner mye å distrahere meg med.
Men jeg tror min vei til å bli kvitt mye problemer også er å konfrontere.

Mener du at jeg tar kjemiske snarveier? Jeg ble 29 før jeg begynte på noe som helst av legemedisin. Jeg tar dosen, jeg leker meg ikke og går og svelger Aduvanz flere ganger om dagen liksom. Jeg vet hvordan rus fungerer. En positiv opplevelse og man vil finne unnskyldninger for å fortsette. Så må man gjerne erfare noe vondt for å slutte.

Jeg er allerede i kontakt med nav, men de sier at ingenting vil skje før nyttår. Jeg jobber frivillig, skaffet uten hjelp av nav.

Du skriver at Asperger suger balle fordi folk i butikken er falske? Har jeg klaget på det? Falske er noe de fleste er i hverdagen. Ingen vil rope rundt om sitt kjipe liv hele tiden. Jeg heller står ikke i butikken og bærer meg.

Men Asperger suger balle fordi jeg foretrekker å være alene. Det er en egenskap jeg ikke prissetter, men det er en annen sak.
Anonym bruker
"Redd Esel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av vet_ikke_jeg Vis innlegg
Har aldri hatt mdma nedtur. Årsak til det?
Vis hele sitatet...
det dær er løgn, du har skrevet at du sliter med angst og må hive inpå med benzo. du har jo nedtur du....