Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 4183
Disclaimer: Det kan hende jeg har noen feil i det jeg skriver. Jeg skriver kun basert på egne erfaringer, og kan være noe jeg har misforstått da jeg ikke har vært 100%.

For å fortelle kort om meg, så har jeg vært tvangsinnlagt pga manisk psykoser (rusutløste).

Pga en kort tur innom en psykiatri plass en annen plass i landet under den ene manien, tror jeg kanskje ikke alle plasser er like. Der var det i all fall super strengt på ting, fikk ikke ha noe personlig på rommet.


Så først først, hvordan man blir innlagt; så vidt jeg har forstått må det to leger som vurderer deg til å måtte bli innlagt. Tror den ene av de kan være fastlegen. Jeg har i all fall blitt hentet av ambulansen (med politi) hos fastlegen for å bli kjørt på psykiatrien, hvor jeg så ble vurdert av overlege og skrevet inn.

Om man skulle bli i fare for å bli innlagt, så kan det kanskje være en fordel å legge seg inn frivillig, men jeg gjorde dette første gang jeg var innlagt og ble da flyttet over på tvang etter et døgn da jeg ville ut. Så ikke sikkert det er så effektivt.

Når man først blir innlagt. Blir man innlagt på tvungen observasjon, dette varer opp til 10 dager. Om man vil unnslippe tvungen psykisk helsevern er det her mye av nøkkelen ligger. Da man etter 10 dager igjen må bli vurdert for tvungen psykisk helsevern. Tvungen psykisk helsevern må man så bli skrevet ut av, av en overlege. Så, det gjelder å være "frisk" innen 10 dager. Nå skal det sies, at det kanskje kan være like greit å være innlagt lenger også, da man kanskje er i en psykose, men dette vil man nok ikke innse selv.

Det som er skummelt med tvungen psykisk helsevern er at det kan vare evig, man kan havne under det i åresvis, og jeg har møtt folk som har vært under det i åresvis.

Når man så er innlagt på tvungen observasjon, så varer dette i minimum 2 dager, og man slipper ikke ut før disse 2 dagene uansett hva. Dette er viktig å vite, da man ikke prøver på noe man ikke kan få til, som igjen bare går utover det å slippe ut igjen. Altså, slå deg til ro med en gang om at man er inne i minst to dager.

Første døgnet man er innlagt får man heller ikke permisjon, verken med eller uten følge. Permisjon er noe en lege kan innvilge (utskriving kan kun en overlege gjennomføre). Permisjon kan være slikt som å gå en tur, gjøre ærend, sove hjemme og slikt.

Når man blir innlagt, så vil man få spørsmål om hovedpårørende, dette trenger ikke være din mor eller far, kan også være en kompis. Det som legen kanskje ikke vil oppgi, er at du kan oppgi "pårørende " også, og så mange du vil av dem. Besøk man kan få må være oppført som pårørende. Så, si at man også har en liste over pårørende.

Så når man er innlagt, så vil gjerne legen sette deg opp på medisiner. Målet bør være å slippe tvangsmedisinering. Og jeg tror det kan være lurt å foreslå medisiner selv. Slikt som sovemedisin er nok lurt (brukte selv melatonin). Altså, ikke nødvendigvis si nei til medisiner i det store og hele, men si at du vil ha disse eller disse. For eksempel fikk jeg melatonin på kveld og Vallergan på eventuell. Anti-psykotisk medisin er ikke noe bra slik jeg ser det, får en til å føle seg helt forjævlig. Og noe jeg personlig ville prøvd å unngå.

Greia her er at man kan bli tvangsmedisinert. Og nekter man å ta piller, så kan det ende opp med sprøyte. Men om man oppfører seg så skal det (forhåpentligvis) litt til før man blir stroppet fast og gitt en sprøyte. Man kan derimot for eksempel ikke få innvilget permisjon om man ikke tar medisiner. For å slippe unna en situasjon hvor man må ta medisiner man ikke vil ta for en permisjon for eksempel, så kan man lure seg unna, ved å late som om man tar medisinene ved å gjemme pillene under tunga eller på sidene (sidene er bra om det er en sånn som skal sjekke under tunga, kun møtt en av dem). Ved å lure seg unna medisiner, så kan dette bli oppdaget gjennom blodprøver de tar, men tror det skal mistanke til først.

Om man blir satt opp på tvungen medisin, så kan det være en bra mulighet å gi uttrykk for at man er positiv til medisinen, og i all fall gi inntrykk av at man fortsetter med medisinen etter at man er utskrevet på frivillig basis (bare ta ut resepten, men innta ikke medisin).

Når man er innlagt, så er det alltids en på hver vakt som er din kontaktperson. Vedkommende skriver så en rapport om deg på slutten av vakten, dette er veldig greit å vite. Da disse rapportene er det legene baserer seg på når de skriver medisiner, permisjoner og utskrivelser. Så mye handler om hvordan din kontaktperson oppfatter deg. Man har også lovfestet rett til å være med å skrive rapporten (ikke sikker de vil opplyse deg om det). Angående kontaktperson, så ikke avbryt samtaler andre kontaktpersoner har med sine pasienter inne på en avdeling.

Generell oppførsel. Det som avgjør alt er hvordan du oppfører deg. Om man blir oppfattet som normal og frisk, slipper man nok ut lettere. Noen tips til oppførsel.

- Ikke gå rundt selv om man kanskje er rastløs. Spør heller om å gå en tur ute (med følge) eller få dra på treningsrom (om slikt eksisterer). Å sitte i ro er bra.

- Ikke prat om noe "psykotisk", magi eller Gud. Slikt er absolutt no-go temaer. Verden følger vitenskapen 100% i følge (de aller fleste) folkene som jobber der.

- Ikke prat om konspirasjonsteorier, det er bare et tema som får deg stemplet som en skrulling. Kanskje hold deg unna å dra paralleller til Hitler også.

- Hold en rød tråd igjennom det du prater om, ikke hopp mellom temaer.

- Ikke prat for fort. Et triks jeg fant ut her er å tappe stavelsene med tommel og pekefinger på låret (kanskje et dumt triks, som kun fungerte for meg).

- Ikke prat om rusmidler.

- Ikke prat om medisiner i felles område eller med andre pasienter.

- Ikke prøv å overbevis noen om noe. Tenker da særlig på å prøve å overbevise de ansatte (særlig lege) om at du er frisk. Det fungerer ikke. Bra å si seg litt enig.

- Kan kanskje være greit å ikke virke for bra. Ansatte kan ønske deg dårlig fordi de er (ubevisst) sjalu på ditt gode humør eller kroppsspråk (denne virker kanskje litt rar, men å gå med hodet hevet for høyt er ikke nødvendigvis det beste for deg).

- Lov å ha det bra også, og ha interessante fine samtaler med de ansatte eller andre pasienter.

- Følg reglene og det man blir bedt om å gjøre.

- Tror det kan være bra å bruke i det minste litt tid i fellesareal (jeg har kanskje hatt det motsatte problemet selv).

Bruk av permisjoner: Jeg ville absolutt prøvd å få til permisjoner. Først så er det kanskje med følge, kan være noe slikt som å dra på butikken å kjøpe noe, eller å gå en tur. Etter hvert bør man få til en lengre permisjon, for eksempel å spise middag med familie eller å besøke en venn. Kan få til permisjon, som å dra hjem å sove en natt for så å møte om på psykiatrien neste morgen.

Det som er viktig med permisjoner er at man ikke bryter det som er avtalt med tidspunkt, dette slår dårlig tilbake på en. Så punktlighet på permisjon er alfa omega.

Vil bare skrive viktigheten av søvn, jeg tror mangel på søvn er noe av det mest psykosefremkallende som finnes, så sov så mye som mulig. Sovemedisin er noe jeg selv har benyttet med godt hell. Om man sliter å sove kan det å få en utløsning fungere fint. Det er en sannsynlighet for at det gås en sovevakt som sjekker om man sover, så det beste er å ligge i senga hele natten igjennom.

For å få samtale med lege, så er dette noe man må si i fra at man ønsker til kontaktperson. Og man bør få til noe slikt. Har selv blitt utskrevet etter tre døgn fra observasjon, dette er som sagt noe kun overlege kan gjøre.

Så for å gjøre en liten wrap-up; så lenge man oppfører seg innen de ti dagene med tvungen observasjon, så slipper man nok ut igjen ganske greit.

Nå er det visstnok blitt strengere med tvangsinnlegelser så denne guiden er forhåpentligvis noe man ikke får bruk for.
Det er en god grunn for at du / dere må inn i psykisk helsevern.
Den «guiden» du skriver her kommer ikke til og hjelpe verken deg, eller noen andre.

Om du vil bli frisk, ta imot hjelpen du får før det er forsent og du står der uten hjelp. Det kan jeg garantere at er mye værre.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av jaffarbigbag Vis innlegg
Det er en god grunn for at du / dere må inn i psykisk helsevern.
Den «guiden» du skriver her kommer ikke til og hjelpe verken deg, eller noen andre.

Om du vil bli frisk, ta imot hjelpen du får før det er forsent og du står der uten hjelp. Det kan jeg garantere at er mye værre.
Vis hele sitatet...
Guiden sier jo hovedsakelig "oppfør deg så godt du kan", noe som er et veldig godt råd.
Sitat av Dongerino Vis innlegg
Guiden sier jo hovedsakelig "oppfør deg så godt du kan", noe som er et veldig godt råd.
Vis hele sitatet...
Ja, eller "hvis du ikke vil bli oppfattet som psykotisk, ikke vær psykotisk".
Ser for meg at en person som faktisk er psykotisk ikke helt klarer å nyttegjøre seg av denne guiden.
Trådstarter
12 5
Sitat av jaffarbigbag Vis innlegg
Det er en god grunn for at du / dere må inn i psykisk helsevern.
Den «guiden» du skriver her kommer ikke til og hjelpe verken deg, eller noen andre.

Om du vil bli frisk, ta imot hjelpen du får før det er forsent og du står der uten hjelp. Det kan jeg garantere at er mye værre.
Vis hele sitatet...
Det blir en subjektiv sak slik jeg ser det. Jeg er personlig selv i mot tvangsinnleggelser så lenge man ikke er til fare for andre. Å bli innlagt fordi det sees på som det beste i forhold til sykdom (behandlingskriteriet) blir feil slik jeg ser det. Så kan man være uenig eller ikke der.

Personlig har jeg aldri lyst til å havne i en manisk psykose igjen, og skulle det skje håper jeg at jeg legger meg inn faktisk (ikke at jeg tror jeg kommer til å tenke det i en mani). Dette fordi jeg faktisk har fått oppføre meg som en tulling ute i det fri, som er flaut.

Jeg er åpen for hjelp, men var det ikke etter min første innleggelse, fordi jeg var innlagt på psykiatrien i over 2 mnd. Da var jeg veldig anti-psykiatri.

Sitat av *pi Vis innlegg
Ja, eller "hvis du ikke vil bli oppfattet som psykotisk, ikke vær psykotisk".
Vis hele sitatet...
Hvis du ikke vil bli oppfattet som psykotisk, ikke oppfør deg som om du er psykotisk. Om man føler man kan prate med fuglene, så ikke si det til de ansatte.

Sitat av gekko4u Vis innlegg
Ser for meg at en person som faktisk er psykotisk ikke helt klarer å nyttegjøre seg av denne guiden.
Vis hele sitatet...
Kan være. Jeg selv lærte hvordan å oppføre meg hovedsaklig fra min første innleggelse som varte i over 2 mnd. Da gjorde jeg mye dumt, som å prøve å knuse et vindu, utløse brannalarm, argumentere for hvorfor jeg var frisk, prate om konspirasjoner og slikt. Innså etter hvert at man måtte spille med. Gikk 6 uker med å gjøre motstand før jeg innså at jeg måtte bli "positiv" til legenes behandling/medisiner for å slippe ut. Tok ikke noe medisiner etter at de skrev meg ut, selv om jeg så jeg skulle gjøre det.
Sist endret av nowhere; 19. april 2019 kl. 17:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av nowhere Vis innlegg
Jeg er personlig selv i mot tvangsinnleggelser så lenge man ikke er til fare for andre.
(...)

Personlig har jeg aldri lyst til å havne i en manisk psykose igjen, og skulle det skje håper jeg at jeg legger meg inn faktisk (ikke at jeg tror jeg kommer til å tenke det i en mani).
Vis hele sitatet...
Du er imot tvangsinnleggelser, men vet at du ikke kommer til å legge deg inn under manisk psykose, selv om du skulle ønske det? Det høres litt selvmotsigende ut for meg.

Jeg er for øvrig også kritisk til det jeg mener er overdreven bruk av tvang i psykiatri, men det går stort sett på andre ting enn selve innleggelsen.


Hvis du ikke vil bli oppfattet som psykotisk, ikke oppfør deg som om du er psykotisk. Om man føler man kan prate med fuglene, så ikke si det til de ansatte.
Vis hele sitatet...
Det jeg tenker er at viss du ikke selv skjønner at det å prate med fugler ikke er ansett som normalt, så hjelper det kanskje ikke å bli rådet til å oppføre seg normalt.
Jeg har forståelse for at psykofarmaka ikke bare er fryd og gammen, men å oppfordre folk til å ikke ta medisinene sine synes jeg ikke høres ut som en særlig god idé.

Har selv aldri vært innlagt, men kan man heller forsøke å skape en dialog med behandler og forklare hvorfor du ikke ønsker å gå på medisiner?

For noen tilfeller, for eksempel søvn som du selv er inne på, kan medisiner være veldig mye bedre enn alternativet.
Trådstarter
12 5
Sitat av *pi Vis innlegg
Du er imot tvangsinnleggelser, men vet at du ikke kommer til å legge deg inn under manisk psykose, selv om du skulle ønske det? Det høres litt selvmotsigende ut for meg.
Vis hele sitatet...

Jeg er i mot tvang ja, men håper å ha mer selvinnsikt ved en eventuell fremtidig manisk psykose, da en psykose ikke er ekte og dermed veldig lite konstruktivt. Det er ikke selvmotsigende å håpe man legger seg inn, fra å være i mot tvang.

Jeg tror tvang kan føre til at pasient blir i mot behandling.

Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg er for øvrig også kritisk til det jeg mener er overdreven bruk av tvang i psykiatri, men det går stort sett på andre ting enn selve innleggelsen.
Vis hele sitatet...
Hvilken tvang tenker du på?

Sitat av *pi Vis innlegg
Det jeg tenker er at viss du ikke selv skjønner at det å prate med fugler ikke er ansett som normalt, så hjelper det kanskje ikke å bli rådet til å oppføre seg normalt.
Vis hele sitatet...
Nå vet jeg om folk (som forsåvidt ikke er innlagt under tvang), som har påstått at de har snakket med fuglene. Om man sier til den personen; du bør ikke si det til person "x" så tror jeg den personen kunne unngått å si det til person "x".

Men et annet eksempel kan være å prate om hvordan man drømte noe, som så skjedde (har selv et veldig konkret eksempel hvor jeg drømte noe, som jeg så opplevde, kan være tilfeldig selvfølgelig, og jeg legger ikke for mye i det, men det er nå en opplevelse jeg har hatt).

Under min første innleggelse, så trodde jeg hele psykiatrien var et eksperiment, og jeg gikk rundt og sa dette, jeg tror ikke det hjalp meg noe.
Sitat av nowhere Vis innlegg
Hvilken tvang tenker du på?
Vis hele sitatet...
Belter, skjerming/isolasjon, tvungen medisinering bl.a.

Nå vet jeg om folk (som forsåvidt ikke er innlagt under tvang), som har påstått at de har snakket med fuglene.
Vis hele sitatet...
Jeg vet om folk som påstår mye rarere ting enn det. Du blir ikke erklært psykotisk og tvangsinnlagt av å tro rare ting. Da er du i en tilstand der du ikke evner å tilpasse seg.

Men et annet eksempel kan være å prate om hvordan man drømte noe, som så skjedde (har selv et veldig konkret eksempel hvor jeg drømte noe, som jeg så opplevde, kan være tilfeldig selvfølgelig, og jeg legger ikke for mye i det, men det er nå en opplevelse jeg har hatt).
Vis hele sitatet...
Denne opplevelsen deler du sikkert med 10% av den ikke-psykotiske delen av befolkningen.

Det kan nok tenkes at du var litt mer ute da du ble tvangsinnlagt enn det du opplevde deg selv som. Du mener jo også selv at det var bra for deg, i alle fall ønsker du ikke å gå ute i den tilstanden igjen.
Trådstarter
12 5
Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Jeg har forståelse for at psykofarmaka ikke bare er fryd og gammen, men å oppfordre folk til å ikke ta medisinene sine synes jeg ikke høres ut som en særlig god idé.
Vis hele sitatet...
Må først bare få si, at i all fall en del av den anti-psykose medisinen er noe totalt dritt, som nok i stor grad brukes for å sløve ned pasienter og fjerne de åpenbare ytre symptomene. Å få dette under tvang føles som et stort overgrep. Jeg har faktisk opplevd å bli litt zombie av slikt, hodet blir ikke fungerende. Jeg tror absolutt en del kan like å få anti-psykotika, men å tvangsmedisinere noen med noe slikt er et overgrep slik jeg ser det.

Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Har selv aldri vært innlagt, men kan man heller forsøke å skape en dialog med behandler og forklare hvorfor du ikke ønsker å gå på medisiner?
Vis hele sitatet...
Behandler, som i overlegen? Tja, ikke det letteste dessverre. Å argumentere med lege er vanskelig dessverre, da de vet best. Men ja, det beste er å ikke bli satt opp på medisiner man ikke ønsker, og har selv lyktes å gjøre det en gang. Fikk da kun sovemedisin (melatonin), og det var veldig fint. Har også blitt satt opp på medisiner jeg har sluppet å ta, men har kanskje måtte late som jeg tok dem for å slippe ut på permisjon.

Men skal ikke mye til for at man blir prakket på anti-psykotika. Medisin er dessverre det psykiatrien (i Norge) baserer seg på.

Vært innlagt, og man har ikke noe samtaleterapi for eksempel, utenom kanskje en gruppetime en gang i uken hvor man kan prate om temaer.

Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
For noen tilfeller, for eksempel søvn som du selv er inne på, kan medisiner være veldig mye bedre enn alternativet.
Vis hele sitatet...
Søvn er alfa omega slik jeg ser det. Jeg tror selv en mani blir mer og mer psykotisk fordi man sover så lite. Og for eksempel amfetamin brukere, bruker vel å bli ganske psykotiske etter dagesvis våkne.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det kan nok tenkes at du var litt mer ute da du ble tvangsinnlagt enn det du opplevde deg selv som. Du mener jo også selv at det var bra for deg, i alle fall ønsker du ikke å gå ute i den tilstanden igjen.
Vis hele sitatet...
Sikkert, men det er jo en helhetsvurdering, er det ikke? Og da er det kanskje greit å styre unna temaer som kan forårsake misforståelser. Vi hadde en fyr her inne for noen år siden i en lignende situasjon som TS. Han fortalte legen noe à la " jeg føler at alle ser rett gjennom meg." Det han mente var at han stod utenfor det sosiale fellesskapet og ikke ble sett. Det som ble ført inn i journalen var derimot at pasienten hadde vrangforestillinger og trodde han var usynlig. Han var nå også psykotisk, ble behandla og ble bedre. Men hvis vi antar at den lille anekdoten han fortalte er korrekt, og at det var flere slike misforståelser, så er det ikke veldig vanskelig å se at han fikk et langt kjipere opphold enn han burde ha hatt.


Det er selvsagt helt korrekt at psykotiske mennesker ofte mangler selvinnsikten. Men det er også forferdelig lett å bekrefte egne fordommer, selv om du har en relevant doktorgrad og spesialistutdanning. Det er kanskje feil å kalle behandlerne for et fiendlig innstilt publikum, men de er uunngåelig mer inklinerte til å se fag enn personer. Akkurat som med politifolk, barnevern, dommere og andre maktentiteter av det kaliberet. Dersom du har en interraksjon med de, så er det formodentlig fordi noe er galt en eller annen plass, årsaken til at noe er galt er muligens deg, de har makt til å fucke livet ditt opp-ned med en svidd agavekaktus - og de kommer til å gjøre det hvis de anser det som nødvendig (for ditt eget og samfunnets beste og alt det der, selvsagt). Når man er i slike folks hule hånd skjønner ethvert rasjonelt menneske at man bør veie sine ord på gullvekt.


Hvis man er litt syk, litt gal og litt rotete og usammenhengende i uttrykksformen, så bare man kanskje også styre unna emner som kan reise røde flagg - det kan lett misforsås dithen at alle de små litt'ene mine blir feiltolket til å bety veldig og da blir også pasienten underlagt et strengere regime enn det som er nødvendig. Hvis jeg snakker entusiastisk om mine interesser på fest, så går tilhørerne raskt og finner seg en mindre eksentrisk samtalepartner. Hadde jeg havnet på utredning i psykiatrien, så ville neppe disse samtaleemnene fått meg til å virke mer normal. Neppe nok til å få meg tvangsinnlagt alene - håper jeg! - men det hadde definitivt ikke gitt noen gullstjerner heller. Det er nokså åpenbart for meg at meninger som kan være kontroversielle, om enn interessante, i én setting, lett kan bli betraktet som tegn på vrangforestillinger i en annen. Det er muligens dumt å sluntre unna behandling, men det er da også dumt å fremstå som sykere enn man faktisk er.
Sist endret av Myoxocephalus; 20. april 2019 kl. 00:08.
Trådstarter
12 5
Sitat av *pi Vis innlegg
Belter, skjerming/isolasjon, tvungen medisinering bl.a.
Vis hele sitatet...
Tvangmedisinering er forferdelig kan jeg skrive under på.

Skjerming har jeg kun opplevd for noen timer på rom, super kjedelig. Opplevd å være på skjermet-del av avdeling en dag, det var greiere. Men kjedelig for han fyren som dessverre var der "hele tiden" fordi han tydeligvis var så irriterende for andre.

Belter vet jeg ikke hva jeg skal tenke om egentlig. Opplevd det selv noen ganger. Første gang jeg ble innlagt havnet jeg i belter pluss sprøyter. Men da gikk jeg bananas og belter var vel eneste alternativet for å ikke slippe meg ut fra innleggelse og for å få i meg medisiner. Var i belter 4 av 5 dager etter hverandre. Og fikk sprøyter med medisin. Lite hyggelig, men var vel eneste måten å få i meg medisiner siden jeg nektet.

Også blitt lagt i belter en annen gang ved innleggelse fordi jeg nok var litt utagerende, slapp i all fall medisiner. Tror selv en del av utaggeringen kunne vært unngått om ikke de vaktene skulle absolutt legge meg i betonggulvet fordi jeg ville hilse på jentene som satt i gangen på vei inn.

Angående beltelegging så tror jeg ikke det er noe bra å få hendene på brystet, blir utrolig sliten i armene av slikt. Tror det er bedre om man får armene beltelagt ned på hver side.

Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg vet om folk som påstår mye rarere ting enn det. Du blir ikke erklært psykotisk og tvangsinnlagt av å tro rare ting. Da er du i en tilstand der du ikke evner å tilpasse seg.
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke man blir innlagt fordi man påstår man prater med fuglene. Men, jeg tror man bør unngå å få i vakt-rapporten;

"Pasient sier han liker å prate med fuglene".

Vil bare skyte inn, at når jeg var innlagt første gang, så var det en av de ansatte der, som på en gåtur, pratet om hvordan en forfatter burde vært innlagt fordi forfatteren påsto hun kunne prate med dvergene/nisseneæ. Nå vet jeg ikke om han var seriøs, kan være han sa det som et hint til meg. Men var litt sjokkerende. Samme ansatt kalte/insinuserte faktisk en annen pasient stygg til meg bak hennes rygg i en situasjon, lite kult gjort.

Sitat av *pi Vis innlegg
Denne opplevelsen deler du sikkert med 10% av den ikke-psykotiske delen av befolkningen.
Vis hele sitatet...
Mye mulig, men tror det kan være fint å unngå i vakt-rapporten;

"Pasient pratet om de skremmende drømmene h*n hadde i natt, og frykten for at h*n kommer til å oppleve drømmen i fremtiden."

Sitat av *pi Vis innlegg
Det kan nok tenkes at du var litt mer ute da du ble tvangsinnlagt enn det du opplevde deg selv som. Du mener jo også selv at det var bra for deg, i alle fall ønsker du ikke å gå ute i den tilstanden igjen.
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke min første tvangsinnleggelse var noe bra for meg egentlig. På forhånd med manien min hadde jeg så si bare positive opplevelser, og ingen av mine venner reagerte (tidligere kollega gjorde det og fikk meg med til lege og innleggelse). Før jeg *bam* var innlagt. Når jeg så slapp ut, så hatet jeg egentlig bare psykiatrien, misset det å være oppe, og brukte 7-9 mnd å finne tilbake til meg selv etter hele greia. Ser jeg på det nå, så ja, jeg var nok litt ute å kjørte. Men vil fortsatt påstå at jeg ikke var til noens fare av den grunn.

Det med at jeg håper jeg legger meg inn ved fremtidig psykose, er fordi psykose ikke er ekte, og dermed fort ganske destruktivt for livet. Da man gjør handlinger basert på noe som ikke er sant. Jeg tror faktisk jeg kan være kritisk nok til å unngå en fremtidig psykose. Sist så fikk jeg det for meg at Stephen Hawking hadde sagt at vi nærmet oss singulariteten (noen som leste det opp for meg fra en artikkel, men kan ha vært noe annet de sa, da jeg i all fall har et konkret eksempel på at jeg hørte noe annet enn en person sa). Trodde så vi nærmet oss singulariteten, som jeg hadde en oppfatning på hva var.
Sitat av nowhere Vis innlegg
Tvangmedisinering er forferdelig kan jeg skrive under på.
(...)
Skjerming har jeg kun opplevd for noen timer på rom, super kjedelig.
(...)
Var i belter 4 av 5 dager etter hverandre. Og fikk sprøyter med medisin. Lite hyggelig, men var vel eneste måten å få i meg medisiner siden jeg nektet.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke imot noen av disse tingene per se, men det gjøres altfor ukritisk, med manglende dokumentasjon og ofte for feil grunner. Det er ekstreme virkemidler.


Jeg tror ikke man blir innlagt fordi man påstår man prater med fuglene. Men, jeg tror man bør unngå å få i vakt-rapporten;

"Pasient sier han liker å prate med fuglene".
Vis hele sitatet...
Det er nok et poeng. Sikkert mer mtp behandlingsregimet etter at du er innlagt enn selve innleggelsen. Også fordi den du snakker om fuglene med sannsynligvis ikke er en behandler, men en tilfeldig ekstravakt uten nødvendigvis noen opplæring eller personlig egnethet for jobben. Eksemplifisert med denne historien, som jeg ikke har noen problemer med å tro på:
Samme ansatt kalte/insinuserte faktisk en annen pasient stygg til meg bak hennes rygg i en situasjon, lite kult gjort.
Vis hele sitatet...

Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Sikkert, men det er jo en helhetsvurdering, er det ikke? Og da er det kanskje greit å styre unna temaer som kan forårsake misforståelser. Vi hadde en fyr her inne for noen år siden i en lignende situasjon som TS. Han fortalte legen noe à la " jeg føler at alle ser rett gjennom meg." Det han mente var at han stod utenfor det sosiale fellesskapet og ikke ble sett. Det som ble ført inn i journalen var derimot at pasienten hadde vrangforestillinger og trodde han var usynlig. Han var nå også psykotisk, ble behandla og ble bedre. Men hvis vi antar at den lille anekdoten han fortalte er korrekt, og at det var flere slike misforståelser, så er det ikke veldig vanskelig å se at han fikk et langt kjipere opphold enn han burde ha hatt.
Vis hele sitatet...
Jeg skal ikke si at det ikke stemmer i det tilfellet. Jeg tror nok imidlertid ofte at pasienten oppfatter det som at "jeg ble lagt inn på grunn av denne teite detaljen", mens det i virkeligheten er nettopp en grundig helhetsvurdering som ligger til grunn. Og nettopp denne helheten er man gjerne ikke i stand til å få oversikt over selv i den situasjonen. Men jeg kan jo ikke slå fast at misforståelser ikke skjer.

Det er kanskje feil å kalle behandlerne for et fiendlig innstilt publikum, men de er uunngåelig mer inklinerte til å se fag enn personer. Akkurat som med politifolk, barnevern, dommere og andre maktentiteter av det kaliberet. Dersom du har en interraksjon med de, så er det formodentlig fordi noe er galt en eller annen plass, årsaken til at noe er galt er muligens deg, de har makt til å fucke livet ditt opp-ned med en svidd agavekaktus - og de kommer til å gjøre det hvis de anser det som nødvendig (for ditt eget og samfunnets beste og alt det der, selvsagt). Når man er i slike folks hule hånd skjønner ethvert rasjonelt menneske at man bør veie sine ord på gullvekt.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke uenig i det. Jeg påpekte egentlig bare at et hvert rasjonelt menneske forstår at du må fremstå minst mulig psykotisk for å ikke bli tvangsinnlagt og dermed ikke trenger det rådet, mens en person som faktisk er midt i en psykotisk episode neppe vil være i stand til å følge det rådet. Det er nå uansett ikke så viktig.

Det du sier med at behandlere ser mer fag enn personer er jeg ikke så sikker på. Jeg tror de stort sett er godt trent til å se personene, og det er neppe vanlig at de misforstår språklige metaforer for psykotiske symptomer. Men idioter og maktsyke folk finner man selvsagt overalt.

Jeg er mer bekymret over de som jobber ute på avdelingene slike steder. De er ofte veldig unge, mangler helt grunnleggende opplæring og har i liten grad vært gjennom noen kritisk utvelgelse før de får jobb. De som er utdannet er altfor få. Disse er det som gjennomfører tvang mens du er innlagt, og skriver dagsrapporter på deg som behandlerne leser.

Det er heller ikke noe insentiv i psykiatrien for å legge inn flere enn nødvendig, tvert imot er det jo mange som trenger behandling som ikke får. På en underbemannet avdeling er det derimot plenty av insentiver til å roe å roe deg ned med tvang, uavhengig av om det er netto positivt for deg.

Hvis man er litt syk, litt gal og litt rotete og usammenhengende i uttrykksformen, så bare man kanskje også styre unna emner som kan reise røde flagg - det kan lett misforsås dithen at alle de små litt'ene mine blir feiltolket til å bety veldig og da blir også pasienten underlagt et strengere regime enn det som er nødvendig.
Vis hele sitatet...
Underveis i behandlingen har du sikkert rett i det.

Overfor behandleren din tror jeg imidlertid det beste rådet er å være ærlig om hvordan du har det.

Hvis jeg snakker entusiastisk om mine interesser på fest, så går tilhørerne raskt og finner seg en mindre eksentrisk samtalepartner.
Vis hele sitatet...
Jeg hører gjerne om interessene dine, lover å ikke ringe 113!

Vil bare legge til, at når vi snakker om behandlere så er det litt upresist. Psykologer og psykiatere kommer fra to litt ulike verdener og det gjenspeiler seg i synet på blant annet tvang. Jeg tror psykiatrien hadde hatt godt av flere av førstnevnte.
Sist endret av *pi; 21. april 2019 kl. 00:37. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Nå har ikke min uttalelse noe med trådstarter å gjøre direkte. Men dette er en delvis egenopplevd sak.

Altså dette var for 13-14 år siden, at jeg var med i et prosjekt med navn "Bruker spør bruker". Dette var to, som hadde vært i psykiatrisk/psykologisk behandling, og dro rundt og spurte om behandlingstilbud og opplevelser rundt disse. Der jeg var, så var det en gjeng på 4-6 stykker som svarte på diverse spørsmål fra de som intervjuet.
Det var iallfall ei dame der, som hadde vært tvangsinnlagt flere ganger, og hun hadde diagnosen bipolar 1 (det en før kalte manisk depressiv).
Dette er en tilstand, der en kommer i en mani. manien kan ofte utarte seg som et ekstremt høyt selvbilde, enkelte vrangforestillinger og en enorm "energi". Energien kan være så voldsom, at enkelte har brukt amfetamin til å roe seg ned på. Når denne manien slutter, så faller en da stort sett i en dertil dyp depressjon. Det kan også være psykoser med i bildet også. Så er pasienten stabil en stund, så bærer denne regla i gang igjen.
Men altså det er mange alvorlighetsgrader av dette. Og de med de mildeste svingningene havner i bipolar 2.

Så tilbake til damen/jenta. Hun fortalte, at hun hadde blitt lagt inn med tvang flere ganger. Hun hadde da sloss imot personalet, som en helt. Sammen med at det ga noen ikke så positive opplevelser. Men hun var også helt klar på i etterkant, at det var det eneste rette. Hun var ganske enkelt ikke i stand til, å ta vare på seg selv på en fornuftig måte. For når du er i en sterk nok mani, så bruker en penger som om kontoen skulle være utømmelig, en kan finne på å begynne å strippe offentlig og en haug andre ting.

Det var flere der, som klaget over liten informasjon angående bivirkninger av medisiner. Der den ene er stor apetitt. Noe som også syntes på noen av dem. Hun som jeg nevnte her, var også medisinert. Men hun mente, at det var det beste for henne og de rundt henne.

Poenget jeg vil frem til er, at noen av disse pasientene er kanskje de siste, som virkelig ser hvor syke de er. Altså at tvangsinnleggelse er kanskje det beste en kan gjøre. Sammen med en del ro og eventuell medisinering.
Og ja, de vrangforestillingene kan noen ganger ta helt av! Noen mener at de er nermest guder. Dem babler i ett kjør, på hvordan man skal fikse ditten og datten. Hvis en har litt peiling, så hører en fort at de ikke aner hva de babler om. Eller kort sagt på bærtur.

Jeg sier ikke, at trådstarter har den eller den diagnosen. Jeg sier heller ikke, at dette er kanskje noe som noen ganger blir brukt feil, eller på feil grunnlag. Men i det store og det hele, så mener jeg det er bra med en mulig tvangsinnleggelse, om det er nødvendig. Det kan også være vanskelig, å se disse tegne når en ikke vet 100 % hvordan pasientens oppførselshistorikk de siste dagene eller ukene. Men jeg tror, at psykiatere som har jobbet noen år på et slikt sykehus, har ofte ganske god treffprosent på de pasientene som kommer inn. Ofte så kjenner de pasientene fra før også.
Det er greit å kritisere psykiatrien, for det som er kritikkverdig. Men slik som saken her, så vil jeg ikke ta noen parters part. Dette er rett og slett fordi vi har for dårlig grunnlag. Vi har bare pasientens syn. Et syn som kan være på bærtur, når/hvis pasienten er syk nok. Men jeg tror ingen her har snakket med psykiateren, legen eller studert journalen. Sammen med at jeg har sett, at pasienter enkelte steder blir skrevet ut for tidlig eller ikke inn i det hele tatt, fordi en instutisjon/sykehus har resurs og/eller plassmangel. Noe som kanskje taler imot, at de bruker for mye tvangsinnleggelse. Derfor mener jeg, at vi bør være forsiktige med å kritisere de som prøver å hjelpe.
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Det er greit å kritisere psykiatrien, for det som er kritikkverdig. Men slik som saken her, så vil jeg ikke ta noen parters part. Dette er rett og slett fordi vi har for dårlig grunnlag. Vi har bare pasientens syn.
Vis hele sitatet...
For det det er verdt, så representerer mitt syn ikke en pasients, men en av ekstravaktene jeg beskriver over.
Jeg har tidligere, for endel år siden, jobbet som sykepleier på div psykiatriske institusjoner også på lukket avd for div psykosetilfeller.

Jeg endte så absolutt ikke med forestillingen om et perfekt "psykiatrimaskineri", eller at alle tvangsvedtak er for pasientens beste eller ikke skulle vært avsluttet før. (Isåfall må man ha klokketro på antipsykotiske medisiner som behandling og kur (en kur er de langt ifra, iallfall når de blir gitt på tvang og når pasienten stopper å ta medisinene med en gang dem får mulighet) og heller ikke med akseptable bivirkninger).

Ellers har jeg forståelse for, men er også kritisk til null religion og mystisisme snakk - da det åndelige behov til pasienter i psykose ofte er skrikende og godt reflektert i deres psykoser.

Det er dog et vanskelig felt. Enkelte pasienter takket for tvangsinnleggelse etter endt opphold, andre hatet det.

Trådstarter kommer med gode råd for dem som ønsker å slippe ut av "psykiatriens klør". Jeg har et par gamle "kompiser" som har spurt meg om råd etter å ha blitt tvangsmedisinert igjen etc. Løsningen er såre enkel - ikke oppfør deg psykotisk.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Trådstarter
12 5
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Dette er en tilstand, der en kommer i en mani. manien kan ofte utarte seg som et ekstremt høyt selvbilde, enkelte vrangforestillinger og en enorm "energi". Energien kan være så voldsom, at enkelte har brukt amfetamin til å roe seg ned på. Når denne manien slutter, så faller en da stort sett i en dertil dyp depressjon. Det kan også være psykoser med i bildet også. Så er pasienten stabil en stund, så bærer denne regla i gang igjen.

Og ja, de vrangforestillingene kan noen ganger ta helt av! Noen mener at de er nermest guder. Dem babler i ett kjør, på hvordan man skal fikse ditten og datten. Hvis en har litt peiling, så hører en fort at de ikke aner hva de babler om. Eller kort sagt på bærtur.
Vis hele sitatet...
Kjenner meg igjen. Har vært så høyt oppe altså. Og det er i etterkant litt flaut, som er bra at jeg nå kan tenke slik da. Men det er flaut fordi jeg fikk muligheten til å utfolde meg i det fri, og fucke opp livet mitt i stor grad. Jeg tror ikke at om jeg hadde vært innlagt hele min siste maniske periode, at jeg hadde hatt samme vilje "til ikke å bli manisk". Flaut hvor selvgod man er når man er manisk, hehe. Og hvordan man tror man vet "alt" selv om ikke alt man tror man er faktisk er noe som stemmer.

Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Poenget jeg vil frem til er, at noen av disse pasientene er kanskje de siste, som virkelig ser hvor syke de er. Altså at tvangsinnleggelse er kanskje det beste en kan gjøre. Sammen med en del ro og eventuell medisinering.
Vis hele sitatet...
Tja. Jeg tror det er negativer ved tvangsbruk. Da pasient ikke mottakelig for hjelp. Nå er jeg personlig i mot bruk av tvang, med mindre det er fare for liv og helse (av andre).


Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Det er greit å kritisere psykiatrien, for det som er kritikkverdig. Men slik som saken her, så vil jeg ikke ta noen parters part. Dette er rett og slett fordi vi har for dårlig grunnlag. Vi har bare pasientens syn. Et syn som kan være på bærtur, når/hvis pasienten er syk nok. Men jeg tror ingen her har snakket med psykiateren, legen eller studert journalen. Sammen med at jeg har sett, at pasienter enkelte steder blir skrevet ut for tidlig eller ikke inn i det hele tatt, fordi en instutisjon/sykehus har resurs og/eller plassmangel. Noe som kanskje taler imot, at de bruker for mye tvangsinnleggelse. Derfor mener jeg, at vi bør være forsiktige med å kritisere de som prøver å hjelpe.
Vis hele sitatet...
Nå er det ikke om å ta noens part altså. Dette var en guide for å "slippe ut" fra psykiatrisk tvangsinnleggelse. Kjenner man systemet, så er det lettere å slippe ut. Oppfører man seg rett fra innleggelse på observasjon, så slipper man nok å bli skrevet over på tvang også.

Sitat av Bearass Vis innlegg
Jeg har tidligere, for endel år siden, jobbet som sykepleier på div psykiatriske institusjoner også på lukket avd for div psykosetilfeller.

Jeg endte så absolutt ikke med forestillingen om et perfekt "psykiatrimaskineri", eller at alle tvangsvedtak er for pasientens beste eller ikke skulle vært avsluttet før. (Isåfall må man ha klokketro på antipsykotiske medisiner som behandling og kur (en kur er de langt ifra, iallfall når de blir gitt på tvang og når pasienten stopper å ta medisinene med en gang dem får mulighet) og heller ikke med akseptable bivirkninger).

Ellers har jeg forståelse for, men er også kritisk til null religion og mystisisme snakk - da det åndelige behov til pasienter i psykose ofte er skrikende og godt reflektert i deres psykoser.

Det er dog et vanskelig felt. Enkelte pasienter takket for tvangsinnleggelse etter endt opphold, andre hatet det.

Trådstarter kommer med gode råd for dem som ønsker å slippe ut av "psykiatriens klør". Jeg har et par gamle "kompiser" som har spurt meg om råd etter å ha blitt tvangsmedisinert igjen etc. Løsningen er såre enkel - ikke oppfør deg psykotisk.
Vis hele sitatet...
Jeg synes det er skummelt hvordan en del jeg har møtt på psykiatriske avdelinger har vært innlagt i type 12 mnd eller mer (/mindre). Man kan slippe ut, men fortsatt være på tvangsvedtak, som kan bety at man fortsatt må ta medisiner. Disse medisinene kan være langtidsvirkende, som gis ved sprøyter ved noen (vet ikke hvor mange) ukers mellomrom. Det er skummelt det altså! Tenk å få en medisin som påvirker hodet ditt, mot din vilje.
Sist endret av nowhere; 4. mai 2019 kl. 19:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av nowhere Vis innlegg
Tja. Jeg tror det er negativer ved tvangsbruk.
Vis hele sitatet...
Ja, uten tvil! Men det er også veldig negativt for en pasient, om pasienten er rabiat manisk også. Så kunsten er, det å finne en balansegang på det som skader pasienten minst. Er dette perfekt i (den norske) psykiatrien? Absolutt ikke! Men dette kommer heller aldri til å bli perfekt. Da den som skal avgjøre slike vedtak, ikke har full kjennskap til pasientens historie, følelser og handlingsmønster. Altså behandler må fatte et mulig tvangsvedtak, på det han/henne vet og det han/henne merker på pasienten. De fleste gjør her så godt de kan. Altså det er heller ikke lett å være behandler oppe i dette.



Sitat av nowhere Vis innlegg
Da pasient ikke mottakelig for hjelp. Nå er jeg personlig i mot bruk av tvang, med mindre det er fare for liv og helse (av andre).
Vis hele sitatet...
Hva når en pasient er i en tilstand, der en f.eks. vet at det er ganske vanlig å begå selvmord etterpå.
For som jeg har nevnt tidligere, det pleier å være slik at desto villere opptur, desto ille blir nedturen etterpå.
Så da er kanskje en av de beste måten å hindre full dybde av depressjonen etter manien, nettopp å hindre manien får fritt spillerom. Blant annet bare å få pasienten til å sove.


Altså opplegget er, at behandler må utvise et skjønn basert på sin kunnskap, erfaring og pasientens oppførsel. Tvang er dessverre noen ganger nødvendig.