Mens jeg sitter her med nattmaten min legger jeg plutselig merke til lyder fra etasjen over.

Jeg hørte intens barnegråt og hva jeg først tolket som løping, noe som ikke er unormalt når litt natt-dramatikk oppstår i en barnefamilie. Da det vedvarte et minutt eller to vekket jeg samboeren min, jeg syntes tross alt det å løpe rundt i ring gråtende var litt spesielt. Hun kunne fortelle at hun hadde hørt lignende bråk for noen netter siden, da uten barnegråt (i hvert fall ikke som hun fikk med seg) – hvilket resulterte at det selvsagt var jeg som fikk skylden.

Vi lurte på om han kanskje drev og stakk ut om natten, altså ble hypotesen vår at det var snakk om at en av jentene hadde hatt mareritt, slått seg eller tilsvarende – og forvirret løp rundt og lette etter sin fraværende far.

Jeg så etter bilen utenfor, og da jeg ikke kunne se den regnet vi med at mysteriet var løst. Siden min samboers barn ofte leker med jentene over var det naturlig at det var henne som skulle gå opp og se til at alt gikk bra.

Når hun kom tilbake kunne hun meddele at etterretningsarbeidet mitt var på nivå med Norges ukene før Tyskland invaderte – bilen var faktisk til stede, og naturlig nok da også far i huset. Hun banket på og så en skygge bak gardinene bevege seg, før det ble stille.

Hun kom ned igjen og rapporterte, og vi har ikke hørt en lyd siden da.

Oppsummert er dette hva som får meg til å stusse over denne hendelsen:

-Barnegråt om natten er helt normalt og kan skyldes så mangt, vanligvis mareritt, sykdom eller skader som å falle ut av sengen, få nattlampen i hodet etc.

-Det som ikke er normalt er at gråten opphører på sekundet når noen banker på.

-Det er heller ikke normalt at det ikke åpnes for å forklare hva som har skjedd når en åpenbart adresseres fordi en har vekket husets andre beboere.

-At et gråtende barn (eller en hjelpende forelder) tramper rundt i flere minutter virker heller ikke særlig normalt, med mindre førstehjelpsskrinet er spredt i alle husets avkroker.

Videre kunne sambo fortelle at hennes datter, som før lekte mange ganger i uken med jentene over, i det siste nesten alltid har fått beskjed om at jentene ikke er hjemme når hun har kommet opp for å leke. Om dette har vært tilfellet har vi ikke grunnlag for å uttale oss om.

Det jeg vil med denne tråden er:

1) Høre hva dere tenker om saken.

2) Få forslag til alternative forklaringer.

3) Få forslag vedrørende videre handling.

Skal jeg spørre hva det var? På den ene siden gir det en konkret forklaring som kan vurderes, kanskje til og med en plausibel forklaring så saken kan legges død. På den andre siden så vil han jo aldri la oss få sjansen til å «ferske» han igjen om dette er et «worst case scenario».

Burde jeg forsøke noen form for informasjonsinnhenting ved neste (om den kommer) anledning jeg har til å snakke med barna?

Skal jeg oppsøke moren til barna og høre med henne? (Dette vil vel igjen kunne backfire dersom hun konfronterer ham slik at han blir mer forsiktig).
Dette er bare «i farten» forslag, korriger meg gjerne.

Jeg vil selvsagt ikke kontakte politi, barnevern eller andre inkompetente instanser som uansett ikke utretter en dritt utover å gjøre han maksimalt forsiktig. Er dette virkelig så ille som det kan være er det siste jeg vil å påse at han blir forsiktig.

Tenker det lureste om jeg tar opp bråket (som jo ikke tilsiler at jeg misstenker han, det er jo tross alt lov å be om nattero) er å "kjøpe" forklaringen.

Hele det opplegget der virker jo egentlig litt shady ja, det er jeg helt enig i! Det er viktig i slike situasjoner å ikke henge seg for mye oppi det at det KAN være noe som foregår her. Dersom man gjør det, er det lett å miste fokus og bli mindre objektiv. Det kan finnes en helt naturlig og normal forklaring til det hele, selv om det virker litt merkelig.

Når det er sagt, ville nok min første tanke vært å spørre på en helt fin og sivilisert måte hva som hendte den kvelden. Spesielt dersom dette gjentar seg.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg nok (som jeg sa over) snakket med han, og tatt det videre derfra.
Det er mine tanker, men nødvendigvis ikke det beste å gjøre i denne situasjonen, så ikke bruk meg som noen allvitende guide

Ble litt rot i sitatet der, beklager det

Først: creds til deg som er mistenksom!

Prater du med han til vanlig?
Isåfall kan du jo bare nevne at det har vært en del gråt og leven i det siste og se hva han sier. Om det er worst case, så tror jeg du merker det på hvordan han reagerer på spørsmålet/hintet.

Edit: om ungene leker sammen, kan du kanskje be dama di sine barn spørre om alt er bra med de?

Det er jo fire mulige scenarioer som kan utspille seg herifra:

1. Alt er ok og du sier ikke fra til barnevernet.
2. Alt er ok og du sier fra til barnevernet.
3. Noe er på gang og du sier fra til barnevernet.
4. Noe er på gang og du sier ikke fra til barnevernet.

De tre første har forsåvidt alle gode resultater - minuset er muligheten for et litt 'anstrengt' forhold til naboen etter scenario 2 - men det siste scenarioet er ganske jævlig å tenke på.

edit: Jeg ville nok snakket med fyren først, og tatt det derfra.

dette er for tynt grunlag til å stikke nesa i andre privatliv ass. mener du at barne gråt å at noen løper rundt oppe er grunlag for å tro noe slik? jeg hadde blit jævli provosert om det skulle være slik at om jeg hadde et barn som gråt om natten å jeg løp rundt litt i mit eget hus skulle bli beskylt for incest. jeg har små søsken som jeg sat barnevakt for når jeg var mindre avogtil våknet lillesøstera mi av marerit å skrek for fulll hals i 10 min å jeg løp febrilsk rund for å lete etter noe så enkelt som en bamse. pass dine egne saker til du har bedre grunlag å tenk å faktisk gå opp midt på natta i en sikkert veldig stressende sitvasjon uten noe bedre grunlag en dette. hvordan hadde du likt at jeg sømfarte alle de rusrelaterte postene dine å konkluderer med at du ikke er skikket til å traske rundt barna til samboeren din.

Problemet jeg ser ved å snakke med han er at en engangshendelse kan enhver ro seg ut av. Vet han at jeg følger med vil jeg kanskje aldri oppdage det om det skjer igjen.
Samtidig er det nettopp fordi jeg ikke vil henge meg opp i et ensporet tankesett der alt «passer profilen» jeg laget denne tråden. Jeg vil andre skal hjelpe meg å overveie de mange andre forklaringene, samt gi råd dersom vi etter det fortsatt sitter igjen med et inntrykk av at noe muffins skjer.

Mistenksomme naboer er noe av det kvalmeste jeg vet, men når jeg hører det jeg trodde jeg hørte så er det langt forbi den streken der jeg føler meg pålagt å løfte et øyenbryn. Men takk uansett 
Jeg er teknisk sett ikke «samboer», heller en type som er der så ofte at vi kaller hverandre det. Damen(«sambo») snakker med han relativt frekvent vedrørende praktiske ting ifbm leieforholdet. Selv er det mer på hils og hei, samt at jeg av og til er med i disse «praktiske» samtalene. Men ikke på «hva gråt ungen din for i natt» stadiet, overhodet.
Problemet er jo at ungene knapt leker sammen lenger, de «er jo aldri der». Skal spørre damen senere om hun tror/vet noe om hvorvidt de faktisk er der eller ei.
Jeg har overhodet ikke grunnlag for å involvere noen instanser pr nå. Vet alt om hvordan barnevernet tuter på, ironisk nok fordi jeg måtte hjelpe damen når de plutselig var etter henne. ….Fordi HUSVERTEN hadde ringt dem og fortalt blanke løgner. Jeg vet dama ikke holder tilbake her, for jeg har sett samtlige papirer, og jeg var tilstede når barnevernet dro etter 10 av de 180 minuttene satt av til hjemmeundersøkelse.
Han hadde påstått at hun ruset seg og forsømte barnet. Dagen han påsto det hadde skjedd kunne det dokumenteres at barnet ikke var der, og hun avla på eget initiativ urinprøve som nålen i kisten.
Dette skjedde i et tidsrom der han også kontaktet huseiernes landsforbund pga manglende rydding av sneiper ute (rekommandert brev til dem, det var snakk om toppen 6-7 stykker og manglende planering etter kattespor i grusen. Han har også hevdet å flere ganger ha kontaktet politiet for de rareste ting, og understreket at «de har det i loggene». I forbindelse med en annen sak kom det dog frem at dette bare var tull.
Med andre ord har han vært veldig ivrig etter å juridisk sett fremstå som den som melder om sin av-skaftet beboer.

Årsaken var sannsynligvis at han etter stadig mer pågående holdning ovenfor damen (var ikke så mye der før) fikk beskjed om å ta kontakt elektronisk som resten av oss som har vært med på årtusenskiftet gjør når småting skal adresseres. Han tok nok dette tungt, og kombinert med sin svært spesielle person ble reaksjonen å kontakte alle tenkelige instanser og lyge på seg enda litt til som hevn. Det hadde ikke overrasket noen om han var forelsket i damen, men samtidig må det nevnes at han har vært svært pågående mot tidligere kvinnelige beboere. Ikke fysisk eller seksuelt, men han virker svært ensom og virkelig tømmer hjertet sitt når han ser sitt snitt. Alle tenker vel at han vil ha henne ut, men tvert imot – han vil ha henne boende så lenge som mulig. Han har faktisk lagt til rette for at hun skulle få bo der enda han kunne tjene 15% mer om ha «byttet henne ut» (han har unnlatt flere åpninger for indeksregulering). Han «betaler» altså for å ha henne (og tidvis meg) fremfor en annen leieboer, noe som gjør det vanskelig å forstå de juridiske stegene han har tatt. Dette er dog bare en avsporing, overhodet ikke relatert.
………Enda jeg selvsagt kan ta en skikkelig stoner-vinkling og påstå at han forsøkte å verne seg mot eventuelle meldinger vi skulle finne på å sende myndighetenes instanser dersom vi avdekket noe (Dette er kjempefar out, og overhodet ikke noe som skal være med i beslutningsgrunnlaget).
Jeg hadde nok vært helt enig om det var jeg som leste teksten. Selv mener jeg at en skal passe på seg selv, og selv det mange anser som «alvorlig og en samfunnsplikt å rapportere» - alt fra skattesvindel til å bruke konservative oppdragelsesmidler, er ting jeg aldri ville lagt meg opp i utover eksempelvis å si at han fikk gjøre det utenfor mitt åsyn.
Enda jeg gjerne sier fra om jeg mener noe ikke er rett så ville jeg ikke lagt meg videre opp i det, og jeg ville I HVERT FALL IKKE kontaktet instanser som NAV, skatteetaten eller politiet for den saks skyld med mindre det var snakk om direkte konsekvenser for meg (eller «mine») som person.

Men det virker ikke helt som om du har lest hele teksten. Barnegråt, trampelyder, alt dette er jo helt normalt! Det som var påfallende var at dunkingen (løpingen, f.eks) holdt på så lenge, mens ungen gren «skikkelig» hele veien. Dette var ikke sutregrining, men» jeg har virkelig vondt»- eller «har hatt et virkelig skummelt mareritt»-grining. Selvsagt kunne ungen ha slått seg og løp rundt og lette i flere minutter etter plaster. Men hvorfor var det plutselig ikke vondt, etter så lang tid med konsekvent smerte, sekundet det banket på? Hvorfor åpnet ikke personen som ved alle andre anledninger har en overdreven interesse etter å snakke med oss, når årsaken til at vi banker på er like åpenbart som interessen for en forklaring?

Det må også nevnes at vi hører INGENTING i løpet av en vanlig dag. Det er ikke lytt overhodet. Det eneste vi hørte før var når barna nettopp løp, men det har det vært lite av i det siste.

Som posterne under sier så er dette nok alt annet enn incest. Men i motsetning til skattesvindel, rusmidler, eller til og med litt god gammaldags wife-beatin’, så er det i mine øyne noe helt annet når det kommer til potensielle overgrep mot barn. Da er det ikke lenger slik at jeg mener man skal passe på seg selv, og det er ikke lenger slik at en skal VITE før en (i det smått) begynner å agere på det. Hvis det er 5% sjanse for at en voksen barn knuller datteren sin i dette huset så lar jeg faen ikke det ligge fordi jeg løper en overhengende risk for å være en tulling som jakter spøkelser i andre sine skap.
Og til mitt forsvar – jeg ville aldri agert på så lite som nå. Men jeg mener det er en større enn uendelig liten sjanse for at det skjer noe muffins, og da vil jeg prøve å bekrefte eller avkrefte dette. Derfor jeg laget denne tråden blant annet, ikke ringte barnevernet.
PS, husk også at de samme lydene hørte damen for noen dager siden, dog hun ikke bemerket seg gråt.

Jeg tenker at det er best å la det ligge litt, se om han tar det opp på eget initiativ. Gjentar det seg aldri så er det ikke noe å pese med i utgangspunktet.

Samtidig vil jeg benytte første sjanse jeg får til å finne ut hvordan det går med jentungene. Spørsmålet er bare når det bilr, siden de gikk fra å være ute ofte nok til at jeg så dem nesten daglig utenfor og et par ganger i uken inne til knapt å høre dem i overetasjen lenger. Men dette er jo også noe som med all sannsynlighet skyldes ting som endring i rutiner, jenter som blir eldre etc.

Men jeg skulle så gjerne ha kunnet forsikre meg om dette her. Fiske i dialog med han, fiske om jeg kommer i dialog med ungene og ellers la det ligge og holde øyne og øre åpen. Det burde vel være en ok tilnærming, selv for dere som mener jeg er en snok nå?

Hvorfor så lav terskel for å sende en bekymringsmelding til barnevernet? I verste fall gjør de en undersøkelse som viser at ingenting spesielt foregår.

Ikke tro at det er det samme som å anklage de voksne i husstanden for incest, tortur eller trafficing. Det er bare å vise sunn omtanke for menneskene rundt seg.

Da jeg var liten ble det meldt inn en bekymringsmelding pga. mine mange, voldsomme blåmerker (observert på skolen). Dette hadde en naturlig forklaring og mine foreldre var forståelsesfulle mtp. bekymringsmeldingen.

Tærskelen for å kontakte barnevernet burde være lav. Det er ikke meningen at du skal løst gåten på forhånd.

(klippet og limt)

Tror du må lære deg å leve med at dette ikke er noe du får vite. Mye rart skjer i familier rundt omkring - mye vanlig og noe ulovlig. Å hevde at du ikke ønsker å snoke blir for dumt. Du har, som nevnt, noen enkle valg som Morden78 skrev:

Det er klart at barna i overetasjen kan ha det kjipt. Det vet man ikke. Men med mindre du faktisk forsøker å finne ut av dette selv (les; personlig torturforhør), så er det viktigste for deg å lære seg å akseptere at ting utenfor din visshet og kontroll foregår hele tiden, overalt. Lete etter plausible forklaringer på lyder m.m. fra en barnefamilie (!!), med det kunnskapsgrunnlaget du har, er hensiktsløst.

Dessuten; "Jeg hørte noen lyder som kan stemme med overgrep, gjør klar forsterhjemmene!!!"

Hva tror du resultatet blir da? Barnevernet utfører sin pliktige undersøkelse og henlegger saken. Skulle så en sak full av realiteter bygge seg opp - hvordan tror du den ligger an når samme forhold rapporteres for andre gang, av samme person?

Og hvordan i faen kan det være "sunn omtanke" å ringe barnevernet på naboene dine ved første indisier på at noe er galt, mens det er snoking å se etter helt åpenbare tegn på om det faktisk er det?

Du er en klisje av den moderne Ola Normann. Har du rapportert har du gjort din plikt, og resten av forløpet angår ikke deg. Så kan barnevernet skinne akkurat som i alvdal

Tøffetom, er det konkurranse i å bruke mest mulig krefter på noe som du ikke kan gjøre noe med? Jeg forteller deg, som mange andre her, hva alternativene dine er. De er nemlig ikke så mange, hvis ikke du selv vil gjøre noe som går utover det du kan i henhold til lovverket.

Selvfølgelig forstår vi din frustrasjon og vil selvsagt berømme deg for det som er åpenbart godhjertet medmenneskelighet. Men igjen, med tanke på dine begresede muligheter, blir det fort bare snoking i andres privatliv.

Så barnevernet er, enten du liker det eller ikke, trolig din eneste mulighet. Du kan selvsagt også ringe politiet hva gjelder husbråk, men bortsett fra det.. Nei. Ikke mye.

Dette er ikke som du sier "å vende det andre kinnet til". Og 'alle overgripere takker dere'? Alle overgripere takker heller de som ikke kontakter myndighetene. Det er eneste mulighet om man ikke vil ta loven i egne hender. Og på grunnlag av det du har sagt er det rimelig tynt. Så ikke gå på meg personlig.

EDIT: Det (selvfølgelig) første jeg ville gjort, hadde vært å banke på døra til jeg fikk svar - du ser vel denne personen til slutt. Jeg hadde krevd å få et ordentlig svar på hva som foregår, deretter kontaktet de relevante instanser. Det er ikke å gjøre ingenting. Det er å gjøre det man kan. Evt. kan du ta på deg kappe og maske, men det er ikke helt grunnlag for det her, virker det som.

Og igjen, slutt med å slenge dritt.

Hvorfor tror du det? Hvorfor tror du det er en lettelse for barn som blir utsatt for incest å sitte der med overgriperen - livredd for å svare "feil". Med mindre barnevernet har noe å jobbe ut ifra så jobber de neppe med det, og det eneste en oppnår er å heve terskelen for neste inngripen.

Er ikke annerledes enn med kriminalitet. Hvis du tar litt kokain innimellom og politiet kommer på razzia uten å finne noe, da tenker de seg to ganger om før de kommer igjen.

Når ikke dopen er i huset er det ingenting politiet kan gjøre. På samme måte er det ingenting som kan avsløre ved et par timers barnevernsbesøk at det var incest, om det var det, her.


Men igjen: DET ER FORSVINNENDE LITEN SJANSE FOR AT DET FAKTISK ER INCEST PÅ GANG.

Ønsket ikke en heksejakt, jeg ønsket bare at noen kunne gi meg en plausibel forklaring på hva som kan ha foregått oppe - og noen gode råd og synspunkter.

Ingen har kunnet gi en rimelig forklaring på lydene, flere har anklaget meg for å stikke nesen min i ting som ikke er min sak, og flertallet av de som faktisk har noe vetigt å skrive her anbefaler meg å kontakte barnevernet uten så mye som et lite indisie på de faktiske forhold.

Men så godt som alle er heldigvis enig i at jeg burde gi en god faen, statistisk sett er det bare jeg som tuller
Jeg fikser dette og holder dere oppdatert

Duell *titegn*


...Ingenting utover å følge bittelittegranne med.

(Med fare for å ha oversett noe tidligere i tråden)

Men du har konfrontert dem ovenpå ang. dette eller? Er jo lov å spørre om merkelige lyder og skriking, og legge til at dette ikke høres ut som vanlig barnegråt.

Å ha antennene litt ute er jo en selvfølge.

Må legge til at jeg synes det er merkelig at du ikke kontakter noen offentlig instans, uavhengig av hva du måtte synes om dem.

TøffeTom, med det engasjementet der ville jeg tatt grep.. Du understreker flere ganger at dette helt sikkert har sine naturlige forklaringer, for å ikke virke snokende og paranoid.. Men det virker som på meg at du allikevel har en magefølelse..

Som sagt, med det engasjementet (med god grunn, seff) kan du ikke bare snoke på fyren da? Først og fremst loggføre litt rutiner, når er han ute, når er han hjemme, og hva skjer med at ungene aldri leker lenger? Har du ikke fått svar av dama enda? Sjekk det opp selv?

Er det hus/tomannsbolig? Er det ingen måte du kan overvåke karen på, vinduer e.l? Har dere felles internett, tap wlan'et hans og sjekk ut hvordan porr han ser på? Overvåkningskamera/mikrofon (??) - Bare for å dra den langt. Men virker som du er en mann som vil komme til bunns i dette (igjen med god grunn).

Og hvordan er han som person egentlig? Shady type, litt røff i kantene, eller helt streit?

Litt vanskelig å gi konkrete tips, men det virker som det er det du er ute etter med denne tråden..

Hold oss oppdatert!

Jeg leste akkurat ferdig boken "Mammas Svik" og håper at det ikke er noe lignende det er snakk om. Men det kan jo høres slik ut. Jeg ville ialefall ventet med å kontakte politi og barnevern, da dette kan, som du sier gjøre han mer forsiktig.

Jeg ville prøvt å snakket med barnet og sett om hun virker normal/glad eller redd/trist. Om hun ikke vil snakke kan det også være tegn på frykt.. at faren har bedd hun om å ikke snakke så mye med andre, siden han er redd for hva hun kan finne på å si.

Utenom det så virker det jo helt merkelig at han ikke rakk bort til døren. Vet du hvor gammel jenten er? Du kan jo prøve å finne noe som gjør at du hører bedre hva som skjer ovenfor deg? Evt stå utenfor døren og prøv å få med deg noe?