Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 761
Hei!
Jeg har røyka minus fra og til i et par 3 år nå (er en 29 år gammel jente). Er så lei av å begynne og slutte, i en evig rundans..
Har fått tilbud om lar og er ikke veldig keen på det, og å være avhengig av slike medisiner.
Derfor tenker jeg på langtidsbehandling. Noen som har erfaring med langtidsbehandling?
Er det bra? Lærer man noe der som hjelper en til slutte å ruse seg? Eller blir det mest «oppbevaring» slik at man kommer seg vekk fra det over lengere tid?

Eneste som holder meg igjen i å dra i langtidsbehandling er at jeg har en kjæreste/ samboer og synes det er veeeeldig lenge å skulle dra vekk fra han. Det blir jo nesten som et avstandsforhold, og det virker veldig skummelt. Hadde jeg vært alene, hadde jeg ikke vært i tvil, da ville jeg dratt.. føler at jeg trenger en helt ny start, og legge det gamle livet helt bak meg.

Så, hvordan er det i behandling? Og er det lurt, eller er det noe annet som kunne funke? Er åpen for alt😃
Anonym bruker
"Oppblåst Slattenpatte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ruser kjæresten din seg? Hvis ja tviler jeg på du får sluttet selv, hvis nei så kommer han til å foretrekke at du drar bort i langtidsbehandling, støtte deg i det og besøke deg.
Ja behandling er lurt
Har utelukkende gode erfaringer med langtidsbehandling. Var i behandling i et år og fikk jobba med en haug med traumer, alt av årsaker til hvorfor jeg ruset meg, hvilke behov rusen dekka, hvilke overlevelsesstrategier jeg hadde bygd opp og hva de gjorde med mitt forhold til meg selv og omverdenen....og ja. Ganske så alt fra a-å.
Men, det er hva JEG gjorde. Nok av andre jeg var i behandling som ikke fikk gjort like godt og omfattende arbeid. Og det handler litt om deres egeninnsats, men kanskje mest av alt om deres mot (eller mangel på) til å snakke om det de ikke har så voldsomt lyst til å snakke om. Personlig hadde jeg den innstillingen fra begynnelsen av at det jeg skulle snakke mest om var det jeg overhodet ikke hadde lyst til å snakke om.

Uansett, etter januar i fjor så fjernet regjeringen det som het fritt behandlingsvalg. Det vil si at du ikke har noe valg på hvor og hvordan type behandling du får. Etter hva jeg vet så er det gjerne 3 måneders døgnbehandling man får og i enkelte tilfeller kan den forlenges til 6 måneder. Og hvordan den behandlingen er vet jeg lite om.
Behandlingen jeg valgte hadde voldsomt mye terapi. Og mange av de jeg var der sammen med hadde vært i flere andre behandlinger som definitivt ikke hadde så mye terapi.
Hvis du tar en tur på et na møte vil det sikkert være folk der som kan gi deg en god, erfaringsbasert kunnskap om hvordan de forskjellige mulighetene er og kan være.

Hvis forholdet ditt ikke takler at du tar deg selv på alvor og gjør gode valg for deg selv, så er det kanskje ikke et forhold som er ment å være i det hele og fulle?!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Eneste som funker er langtidsbehandling, skal jeg tro alle kompiser og bekjente. Så gå for det! Oftest stappa full av behandlere med egenerfaring, så du vil føle deg sett og forstått. Folk som har gått i dine sko.

Fuck LAR så lenge du kan, da blir man stedsbunden og fortsatt avhengig. Det burde være siste løsning, slik det brukes i dag.
Sist endret av Furunål; 30. januar 2024 kl. 15:45.
LAR er ett helvete i lengden. Hvis du vil ha ett godt liv reiser du i langtidsbehandling.
Dra på Tyrili. Hør med lar om du kan få naltrekson