Var faktisk på første møte når jeg var 19 men da satt jeg der bedugget så det telles ikke.
Så igår var jeg på mitt første møte for min del.
Jeg vokse opp med rusmisbruker familie og har blitt med på konventer siden jeg var liten - men først nå var det min tur til å dra dit for min egen del.

Rus skulle bare være gøy. Men med alderen og dårlig suksess for å bli frisk fra tung psykisk helse så ble jeg mer og mer lignende min far. Det er jeg livredd for.

Det har alltid handlet om rus i livet mitt - bokstaveligtalt fra da jeg ble født, mor ruser seg og mister meg i alder av 2 år. Heroinist far som jeg alltid prøvde å redde. Tilbakefall hos stefar og selvmord av overdose av min kjære onkel.
Uten å skrive en bibel for å nevne alt så sier jeg bare at -Det har ALLTID handlet om rus.

Med alderen har tanken om å slippe taket og la det spise meg opp, blitt sterk. Årevis med psykiatri, skam over handlinger og håpløshet over å aldri helt finne livsgleden.

Igår var første møte og jeg følte meg så liten men samtidig så ivaretatt.
Neste gang får jeg sponsor og starter 12 trinns plan.
Og dette er ikke en «skal prøve litt og så smelle tilbake igjen» type post. Jeg er nemlig klar over at jeg er så ung at jeg kan snu det rundt med «minimale» skader på hjernen og annet.

Ser frem til å bruke tid med andre gode mennesker som ønsker å lage livsglede.

Lurer ofte på hvordan det er å leve uten tung bagasje. Hva gjør folk, hva tenker folk, hvor er folk.
Hva er det som gjør folk glade

Jeg vil ikke være dramatisk, har bare litt tanker og spørsmål.

Lag deg en fin torsdag, folkens.

Så fint, vær stolt av steget du har tatt nå!

Bagasjen følger alltid med i livet men man lærer å leve med den og ved hjelp av terapi kvitte seg med mye av lasten og tyngden. Jeg hvertfall lever livet mye mindre prega av bagasjen min i dag enn før når eneste jeg gjorde for å håndtere det var rus. Glede kom av at hjernen fikk tilbake normal funksjon og normal produksjon av gledeshormonene, så når det var umulig før å føle det minste snev av glede av surprisebursdagsparty eller å stå på snowboard som andre kunne føle ekstase av, så kan jeg i dag føle glede til jeg blir rørt, av å bare gå i skogen eller se en hjertevarm film å tenke på hvor heldig jeg er som ikke lenger har så mye lidelse og dritt i livet men faktisk lever et ganske så ok liv

Stå på

Baggasjen din vil være den samme, men det hjelper å få organisert elendigheten litt mer konstruktivt som Steinbeck sier.

Lykke til og keep on keeping on.

Gratulerer med ditt første møte og starten på et nytt liv!

Bagasjen vil være med deg. Og du vil sannsynligvis ha enkelte triggere. Allikevel er det stor sannsynlighet for at du kan få et nytt forhold til bagasjen du har og at den ikke preger deg i like stor grad.

Keep up the good work