Har brukt tramadol i forskjellige doser og variasjoner fast de siste ~10 årene
Er selvfølgelig svært avhengig av de, selv om de ikke gir noe særlig rus og godfølelse så blir den fysiske avhengigheten og abstinensene også psykisk.
Uansett noe jeg har tenkt lenge på, prøvd tidligere halvhjertede forsøk med å slutte. Hvor mye smerter jeg fortsatt har og om jeg egentlig trenger de har vært vanskelig å svare på når jeg må gjennom dager med fæle abstinenser for å finne ut av det. Men nå på dag 3 vet jeg. Smertene er ikke være uten.
Tok siste tablett Onsdags kveld. 66 timer siden nå. Noe jeg har planlagt og tenkt i flere uker. Allikevel er jeg dårlig forberedt, kjenner nå jeg burde kjøpt inn mer lett spiselig mat f.eks. Sliter med brød.
Planen var egentlig å ha kontakt med fastlege på Fredag, fortelle om planen og om jeg kunne få en resept på noe beroligende, Vival\Valium. Sov godt natt til Fredag, så følte det ikke var ille nok til at jeg ville trenge beroligende. Selvfølgelig kjempe tabbe. Verste natten var til Lørdag når jeg trodde det skulle gradvis bli bedre.
Lørdag er til nå verst med svak brainzap, sus i hode, null energi (anstrengelse å gå på do) , diare, forkjølelses symptomer og rls. Fristende å ringe legevakt om det ikke blir bedre i løpet av det neste døgnet, virker uendelig lenge å vente til Mandag før jeg kanskje kan få hjelp av fastlege. (mener ikke hjelp med å få tramadol, men ser for meg beroligende så jeg får en natt med bedre søvn hadde hjulpet masse)
Vanskelig å snakke med familie\venner om fysisk avhengighet av smertestillende da jeg ikke har noen som har hatt det selv. Har prøvd tidligere, følte ikke jeg fikk forståelse for hvor vanskelig det kan være. Derfor tenkte jeg det ville hjelpe å dele her da jeg står i det alene. Var veldig motivert i går da formen var bedre en den er i dag. Trodde det skulle bli gradvis bedre så fikk meg en veldig knekk når formen er verre i dag. Prøver å motivere meg nå med at når jeg når 72 timer så blir det forhåpentligvis gradvis bedre. Setter pris på motiverende ord eller tips.
Er selvfølgelig svært avhengig av de, selv om de ikke gir noe særlig rus og godfølelse så blir den fysiske avhengigheten og abstinensene også psykisk.
Uansett noe jeg har tenkt lenge på, prøvd tidligere halvhjertede forsøk med å slutte. Hvor mye smerter jeg fortsatt har og om jeg egentlig trenger de har vært vanskelig å svare på når jeg må gjennom dager med fæle abstinenser for å finne ut av det. Men nå på dag 3 vet jeg. Smertene er ikke være uten.
Tok siste tablett Onsdags kveld. 66 timer siden nå. Noe jeg har planlagt og tenkt i flere uker. Allikevel er jeg dårlig forberedt, kjenner nå jeg burde kjøpt inn mer lett spiselig mat f.eks. Sliter med brød.
Planen var egentlig å ha kontakt med fastlege på Fredag, fortelle om planen og om jeg kunne få en resept på noe beroligende, Vival\Valium. Sov godt natt til Fredag, så følte det ikke var ille nok til at jeg ville trenge beroligende. Selvfølgelig kjempe tabbe. Verste natten var til Lørdag når jeg trodde det skulle gradvis bli bedre.
Lørdag er til nå verst med svak brainzap, sus i hode, null energi (anstrengelse å gå på do) , diare, forkjølelses symptomer og rls. Fristende å ringe legevakt om det ikke blir bedre i løpet av det neste døgnet, virker uendelig lenge å vente til Mandag før jeg kanskje kan få hjelp av fastlege. (mener ikke hjelp med å få tramadol, men ser for meg beroligende så jeg får en natt med bedre søvn hadde hjulpet masse)
Vanskelig å snakke med familie\venner om fysisk avhengighet av smertestillende da jeg ikke har noen som har hatt det selv. Har prøvd tidligere, følte ikke jeg fikk forståelse for hvor vanskelig det kan være. Derfor tenkte jeg det ville hjelpe å dele her da jeg står i det alene. Var veldig motivert i går da formen var bedre en den er i dag. Trodde det skulle bli gradvis bedre så fikk meg en veldig knekk når formen er verre i dag. Prøver å motivere meg nå med at når jeg når 72 timer så blir det forhåpentligvis gradvis bedre. Setter pris på motiverende ord eller tips.
