jeg er en gutt på 21 år som mest sansynlig har adhd.

jeg leser mye om adhd og har merket at jeg har mye av felles trekkene til folk som er diagnoser adhd.


jeg sliter veldig med å konsentrere meg på skolen, gir læreren en beskjed om hva vi skal gjøre neste time går det rett inn og ut.

jeg sliter med impulskontroll og kan fort bruke masse penger jeg egentlig ikke har fordi jeg ikke tenker meg over.

jeg er sliten hele tiden, uansett hvor mye jeg har sovet så vil jeg alltid tilbake i sengen. jeg sliter en del sosialt og er veldig avhengi av telefon og pc.


jeg har alltid gjort det ganske dårlig på skolen og har null mutivasjon i livet. er på folkehøyskole nå å ting er like ille. men en gang jeg får fri løper jeg rett til rommet for å være alene og setter meg rett på pcen.

jeg kan sitte på pcen i 2 timer ca. før jeg bare blir så sliten at jeg må legge meg. jeg kan da sova fra klokka 17.00 til 23.00 og da ligge våken helt til klokka 03.00 før jeg sovner til klokka 21.00.

telefon avhengiheten er så ille at jeg gjør hva som helst for å kunne være på mobilen, selvom jeg ikke har noe å gjøre på mobilen. jegg mistet kjæresten min etter 6 mnd fordi jeg syntes ho ble så irriterende fordi jeg ikke fikk lov å være på mobilen, så jeg måtte rett å slett bare slå opp.


det eneste som gir meg glede er ekstrem sport, spill og gjøre ting som ikke er lov.

jeg har lite motivasjon til å vaske klær, dusje, pusse tenna, trene osv.


har ikke pusset tenna på over 4 år, og har aldri pusset dem veldig ofte heller. det er ikke det at jeg ikke vil fjøre disse tengene, men det er rett å slett bare så kjedelig at jeg bare gjørt alt for å slippe.


jeg er så sliten av livet å føler alt handler om hvordan jeg kan stimulere hodet mest mulig, JEG ER SÅ LEI!

orker ikke jobb, rutiner og liknene. blir sliten bare av tanken.

å nei jeg er absolutt ikke deprimert, så langt ifra.


har selvmedisinert meg med ritalin før noe som fikk meg til å føle meg normal, jeg fikk plutselig en glist som gjorde at jeg orket å gå ut, telefonen var ikke viktig, jeg gikk rett til frisøren for å klippe meg og følte meg som en ny person.


nevnte dette for legen og ble sett opp på time for testing av adhd. glemte so somsagt timen fordi jeg sliter med å huske ting så den timen ble ikke noe av.....

har nå flyttet langt opp i nord :/



er det mulighet for å søke om ny time? sist gang måtte jeg vente 6mnd før jeg kunne teste meg, vet faktisk ikke om jeg orker å vente så lenge.

vil en student som meg kunne få en adhd test dekket intill en viss % av nav siden jeg ikke har jobb? har sett litt på privat testing men det er så altfor dyrt ettersom jeg nesten ikke har råd til å betale regninger :/ hva skal jeg gjøre :/

Selvdiagnose er neppe veien å gå. Gå til fagfolk. Studenter som er medlem i studentorganisasjonen ved høgskole/universitet kan søke å få refundert utgifter til lege, psykolog, utredning osv. Hvordan det er på folkehøyskoler aner jeg ikke, men dere har vel en form for elevorganisasjon? Da sjekker du med dem, eller du kan snakke med en lærer eller noen i administrasjonen. De vet nok hva som er mulig.

fiks ny time, dette er veien å gå. kom deg til utredning. det er gull å få prate med psykolog.

Utifra det jeg leser så trenger det ikke være adhd eller add for den saks skyld. Jeg har vært til 3-4 utredninger men endel av det du beskriver + noe mere og aldri vært mistanke om ADD eller ADHD kun konsentrasjonsproblemer.
Hva er egentlig kriteriene for ADD? Jeg scoret det laveste som går på det som går på oppmerksomhet og konsentrasjon på nevropsykologiske tester.

Såvidt jeg vet så er ADHD og konsenstrasjonsvansker sidestilt i norge.

For meg så høres det veldig ut som ADHD, særlig det at ritalin hadde en såpass sterk virkning, men i den forstand at man føler seg "normal" i steden for rusa. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å få en utredning. Svar dønn ærlig på spørsmål (unntatt om bruk av rusmidler). Jeg er usikker på om det er noe lurt å si at du har prøvd ritalin før eller ikke. Jeg tror risikoen er mye større en utbytte her.

Fortell legen det samme du fortalte oss, nemlig at du sliter med å ta innstrukser, at du sliter med impulsivitet, og at du hele tiden søker etter det som på engelsk kalles novelty. Dette er klassiske ADHD symptomer, og de har en negativ innvirkning på livet ditt. Vær også klar på at du ønsker å prøve medisin.

Ta kontakt med legen, det høres veldig ut som adhd. Er selv tidlig i 20 års med disgnosen.

Du mista meg der as, kompis. Hva med å ta deg sammen? Et godt, gammeldags råd.

Jeg har ADHD og synes det er tiltak å pusse tenna sjæl. Men nettopp derfor har jeg en vane og rutine på det. Bare det å pusse tenna og bruke tanntråd hjelper enormt. Gjør det hver dag. Når du har fiksa den vanen, går du til neste... Det er sånn man forbedrer seg. Man må starte smått, og med nettopp sånne ting.

Det finnes ingen piller som får deg til å plutselig pusse tenna hver dag. Det må du gjøre selv.

Jeg er enig. Kan relatere med enorm latskap eller manglende evne til rutiner men det blir en gråsone. Har også gjennomført påbyggsår på vgs uten medisiner og fått best karakterer av alle i klassen (nært 6 i snitt) fra 2,3 tidligere og det gjennom kun selvdisiplin. Medisiner er ikke magi, det er bare stimulanter som gir deg mer driv, uten et indre ønske om å ta tak vil du bare ende opp med å ruse deg og runke med medisiner fremfor å fikse livet.

Selvdisiplin er nå en ganske finitt ressurs

Som sagt, har vært på 3 utredninger og jeg har bare konsentrasjonsvansker. Aldri vært snakk om at det er problematisk (fra dem sin side) selv om jeg sier det skaper endel problemer.
Aldri vært mistanke fra dps/bup/put om ADD/ADHD

Ja det var litt spesielt akkurat det med tannpuss. Slikt omtales ofte som egenomsorg, det å ivareta egen helse og hygiene. En ting som for mange blir et følgeproblem, spesielt ved ubehandlet/udiagnostisert adhd er depresjoner i varierende grader. Og depresjoner er ikke uvanlig hos de med adhd. Sviktende egenomsorg er kanskje mer vanlig å se nettopp hos personer som er deprimerte.

En psykolog fortalte at de tror at "adhd life" byr på så mange og store utfordringer for mange som ikke har fått diagnosen at det fører dem inn i depresjoner. De sliter tung med forskjellige ting, konsentrasjon, ta imot beskjeder, huske ting, osv osv. Men det skjønner ikke hvorfor. De føler seg kanskje utilpass sosialt, passer ikke helt inn blant andre. Og de forstår ikke hvorfor. Slikt kan lede til depresjoner ifølge psykologen. Så var det noe om hjernekjemi han sa men det husker jeg ikke.

Det viktige var det psykologen avsluttet med. For han sa det at for mange så vil diagnosen i seg selv bli forklarende og dermed redusere indre stress og det vil bli enklere å gjøre ting på en ny og bedre måte. Dermed vil også mange få et bedre liv uten adhd medisiner, bare de lærer å lære på en ny måte, jobber litt annerledes osv. Og virker det ikke så forsøk medisiner. Vår viktigste jobb er jo leve et bra liv. Og blir livet bedre med medisin så ta medisin.

Fire år uten tannpuss er kanskje ikke et tegn på adhd. Men det er kanskje et tegn på lav egenomsorg. Og det med egenomsorg er jo viktig. Det er jo noe psykolog, nevropsykolog eller psykiater bør ta tak i og forsøke å komme til bunns i. For går du 4 år uten å pusse tenna så er det neppe et utslag av dårlige rutiner eller latskap. Da tror jeg det må ligge noe mer under, det må være en årsak til at tenna ikke er pusset på 4 år.

Ja adhd utredning bør taes ts. Men du bør også snakke med behandler om dette med egenomsorg. For svikter det med hygiene og tannpuss så er neppe livet helt på skinner på andre områder heller.