Hvor: Hjemme alene
Hva: 2x dråper LSD og ca. 1g meget potent svart hasj
Ordnet meg et par dråper dryppet på hvert sitt rizlapapir for et par måneder siden, men fant aldri noen passende anledning å ture på da jeg har vært temmelig opptatt sju dager i uka den siste tiden. Fra før av er den eneste erfaringen jeg har med psykedeliske stoffer 2C-i (1x20mg+1x15mg ved to forskjellige anledninger på Roskilde 09) og en håndfull turer på Salvia (10x, 15x og 20x). Er forøvrig godt kjent med cannabis av høy kvalitet.
Før denne kvelden hadde jeg drukket tre kvelder i strekk og trengte en unnskyldning for å holde meg hjemme en lørdagskveld. De to andre jeg bodde sammen med var dessuten bortreist, så jeg kunne ture uforstyrra. I utgangspunktet skulle jeg ture sammen med et mer rutinert syrehue, men han kunne plutselig allikevel ikke. Føler jeg har en temmelig robust psyke og var uansett ikke spesielt redd for en bad-trip e.l., da jeg vet at jeg kommer meg gjennom det, og jeg uansett ser på bædinga som minst like "lærerik". Slet tidvis med massiv mindfuck med et hode fullt av 2C-i på Roskilde, men i etterkant vil jeg si at det var en fin opplevelse å ha i bagasjen.
Ca. kl 19 begynner jeg å suge på det første rizlaarket mens jeg rigger opp PS2 for å spille Katamari. Ca. kl 20 tror jeg at jeg merker noe, men det kan jeg trygt avfeie det som placebo, for det skulle ta tid før syra begynte å kicke inn. Satte meg ned og spilte Katamari mens jeg hørte en Jay-Z-spesial på radio og venta på at noe skulle skje.
Siden jeg hadde fått beskjed om at dråpene jeg fikk var "mellow" og ikke like kraftige som noen Shiva-lapper jeg ble tilbudt, så tenkte jeg at jeg skulle dytte i meg et ark til. Klokka er nå vel rundt 2130. Jeg suger på det en halvtimes tid mens jeg spiller Katamari og begynner først ca. kl 22 å merke at fargene begynner å bli lysere enn vanlig. Setter på en episode med Peep Show, men merker at det er mest slitsomt å følge med, selv om jeg ler høyt for meg selv.
Etter Peep Show finner jeg ut at jeg skal rulle meg en joint mens jeg fortsatt har motorikken i behold, og røyker halve mens jeg ligger i en ekstremt dyp og behagelig lenestol og hører på litt Jefferson Airplane og Creedence Clearwater Revival. Da merker jeg at jeg begynner å bli temmelig skeiv i skøyta og de første hallisene inntreffer. Veggene, taket og lyset beveger så smått på seg og virker litt truende, men jeg rister det av meg, tar en sigg og stikker så inn i stua for å spille mer Katamari.
Nå føler jeg en kjip kvalme som jeg kjenner igjen fra oppturen på 2C-i. Jeg sliter med å konsentrere meg om spillet og merker at jeg nesten har lyst til å kaste opp. Kvalmen vedvarer til oppimot midnatt (tror jeg), men vann og druer hjelper merkbart på formen. Katamari begynner å bli ekstremt fascinerende og jeg klarer å spille meg gjennom en haug med baner. Etter hvert som kvalmen gir seg blir det lettere å fokusere på spillet, men problemer med å skille halliser fra virkelighet i spillet gjør at jeg ikke oppnår spesielt god score.
Jeg er allikevel på dette tidspunktet temmelig skuffet over hvordan LSDen har påvirket meg. Har det kjempekoselig med Katamari, musikken er enda sykere enn vanlig, fargene er kraftige og teksten gir en form for mening, men hvor er de rosa elefantene??
En tur på do er det som skal til for å overbevise meg om at LSD faktisk kan fremkalle tydelige og vedvarende hallusinasjoner. Det mønstrete gulvet beveger kraftig på seg og jeg kan se at gulvet inneholder flere lag med mønster og veske som flyter rundt. Jeg registrerer videre at pupillene mine er helt latterlig store; skikkelig søte dådyrøyne! Inspirert av denne opplevelsen kommer jeg på at han ene jeg bor sammen med har en hel vegg med bilder av Salvador Dalí som jeg må sjekke ut. Bildene beveger seg bortover veggen og jeg kan se alle slags merkelige figurer som nesten virker livaktige og i 3d. Funky shit.
Klokka er vel nå rundt 0030 og jeg beveger meg igjen inn på rommet mitt for å røyke mer. Jeg forsøker å sette på noe Pink Floyd jeg finner på youtube, men finner fort ut at musikkvideoene hans er altfor skumle. Jeg setter heller på Jackie Mittoo – The Champion of the Arena og røyker resten av den forrige jointen mens jeg ligger i lenestolen min med et ullteppe og spiser noen druer. Nå blir jeg tatt av en euforisk følelse og oppfatter ikke lenger rommet som skremmende. Listene lyser i regnbuens farger og rommet blir midlertidig til innsiden av et romskip mens jeg synker videre ned i stolen.
Jeg føler jeg har full kontroll, alt er veldig fint og jeg setter meg igjen ned for å spille mer Katamari, men denne gangen i mørket. Herregud for et gjennomført koselig og absurd spill! Fargene er intense, musikken enda sykere enn før og jeg har det veldig, veldig bra. Etter det jeg tror er en time eller to, så får jeg en "weed big bang"-planet i spillet, og tolker det som et tegn på at jeg bør rulle meg en ny joint. Motorikken er fin, men det blir litt kåling med å finne noe musikk jeg vil høre på. Prøver meg på litt acid-jazz, trip-hop og hip-hop før det slår meg at dub-reggae er det jeg vil høre på. Jeg finner frem King Tubby Meets Scientists at Dub Station og legger meg i stolen for å røyke en stor joint.
Og da skjer det... Veggene vibrerer kraftig, regnbuens farger er overalt og en altoppslukende følelse av velvære tar meg. Rommet bytter mellom å være en form for palass, romskip og lounge mens jeg fullfører jointen og oppnår en tilstand jeg bare kan beskrive som nirvana.
Mens jeg ligger i lenestolen min med et ullteppe, spiser druer, røyker sigg og digger musikken til King Tubby føler jeg en form for eufori som er sterkere enn noen orgasme. Lenestolen ble til midtpunktet i universet og jeg følte en varm strøm av kjærlighet og gode ting som fosset gjennom meg. Jeg følte meg 100% lykkelig, fullkommen og rolig, negative tanker var en umulighet og den orgasmiske følelsen økte videre i styrke. Hørte gjennom King Tubby Meets Scientists at Dub Station to ganger, og så The Congos – Heart of the Congos mens jeg strakte meg mot stjernene og mediterte over livet i fullstendig sinnsro og en altoppslukende, evigvarende orgasme.
Slik lå jeg i flere timer før hallisene begynte å avta når klokka nærmet seg 05. Sovnet med en stort smil om munnen og en positiv innstilling til livet i sekstiden på morgenen og våknet helt uthvilt i 11-tiden.
Selv to dager etterpå er den positive gløden til stede, og jeg føler at jeg ser litt lysere på livet enn tidligere. Kanskje jeg har fått jaget ut litt eksistensiell angst? Jeg vil ihvertfall si at jeg lærte meg selv bedre å kjenne gjennom mediteringen, men om det kommer til å påvirke livet mitt i noen grad er vel heller tvilsomt. Håper at positiviteten vil vedvare og at jeg har fått en styrket psyke
Det som overrasket meg mest med trippen var at LSD kunne fremkalle en slik ekstrem følelse av velvære. Trodde man måtte over på opiater eller andre tunge smertestillende for å føle slik eufori. Det som derimot ikke sjokkerte meg var at LSD kan være et skikkelig "hippie-dop". Selv om jeg sikkert kan kalles en stoner, så har jeg aldri hatt noe nært forhold til reggae eller batikk, men på LSD var reggae nydelig, de hvite veggene fikk alle regnbuens farger og jeg følte hele verdens kjærlighet.
Hva: 2x dråper LSD og ca. 1g meget potent svart hasj
Ordnet meg et par dråper dryppet på hvert sitt rizlapapir for et par måneder siden, men fant aldri noen passende anledning å ture på da jeg har vært temmelig opptatt sju dager i uka den siste tiden. Fra før av er den eneste erfaringen jeg har med psykedeliske stoffer 2C-i (1x20mg+1x15mg ved to forskjellige anledninger på Roskilde 09) og en håndfull turer på Salvia (10x, 15x og 20x). Er forøvrig godt kjent med cannabis av høy kvalitet.
Før denne kvelden hadde jeg drukket tre kvelder i strekk og trengte en unnskyldning for å holde meg hjemme en lørdagskveld. De to andre jeg bodde sammen med var dessuten bortreist, så jeg kunne ture uforstyrra. I utgangspunktet skulle jeg ture sammen med et mer rutinert syrehue, men han kunne plutselig allikevel ikke. Føler jeg har en temmelig robust psyke og var uansett ikke spesielt redd for en bad-trip e.l., da jeg vet at jeg kommer meg gjennom det, og jeg uansett ser på bædinga som minst like "lærerik". Slet tidvis med massiv mindfuck med et hode fullt av 2C-i på Roskilde, men i etterkant vil jeg si at det var en fin opplevelse å ha i bagasjen.
Ca. kl 19 begynner jeg å suge på det første rizlaarket mens jeg rigger opp PS2 for å spille Katamari. Ca. kl 20 tror jeg at jeg merker noe, men det kan jeg trygt avfeie det som placebo, for det skulle ta tid før syra begynte å kicke inn. Satte meg ned og spilte Katamari mens jeg hørte en Jay-Z-spesial på radio og venta på at noe skulle skje.
Siden jeg hadde fått beskjed om at dråpene jeg fikk var "mellow" og ikke like kraftige som noen Shiva-lapper jeg ble tilbudt, så tenkte jeg at jeg skulle dytte i meg et ark til. Klokka er nå vel rundt 2130. Jeg suger på det en halvtimes tid mens jeg spiller Katamari og begynner først ca. kl 22 å merke at fargene begynner å bli lysere enn vanlig. Setter på en episode med Peep Show, men merker at det er mest slitsomt å følge med, selv om jeg ler høyt for meg selv.
Etter Peep Show finner jeg ut at jeg skal rulle meg en joint mens jeg fortsatt har motorikken i behold, og røyker halve mens jeg ligger i en ekstremt dyp og behagelig lenestol og hører på litt Jefferson Airplane og Creedence Clearwater Revival. Da merker jeg at jeg begynner å bli temmelig skeiv i skøyta og de første hallisene inntreffer. Veggene, taket og lyset beveger så smått på seg og virker litt truende, men jeg rister det av meg, tar en sigg og stikker så inn i stua for å spille mer Katamari.
Nå føler jeg en kjip kvalme som jeg kjenner igjen fra oppturen på 2C-i. Jeg sliter med å konsentrere meg om spillet og merker at jeg nesten har lyst til å kaste opp. Kvalmen vedvarer til oppimot midnatt (tror jeg), men vann og druer hjelper merkbart på formen. Katamari begynner å bli ekstremt fascinerende og jeg klarer å spille meg gjennom en haug med baner. Etter hvert som kvalmen gir seg blir det lettere å fokusere på spillet, men problemer med å skille halliser fra virkelighet i spillet gjør at jeg ikke oppnår spesielt god score.
Jeg er allikevel på dette tidspunktet temmelig skuffet over hvordan LSDen har påvirket meg. Har det kjempekoselig med Katamari, musikken er enda sykere enn vanlig, fargene er kraftige og teksten gir en form for mening, men hvor er de rosa elefantene??
En tur på do er det som skal til for å overbevise meg om at LSD faktisk kan fremkalle tydelige og vedvarende hallusinasjoner. Det mønstrete gulvet beveger kraftig på seg og jeg kan se at gulvet inneholder flere lag med mønster og veske som flyter rundt. Jeg registrerer videre at pupillene mine er helt latterlig store; skikkelig søte dådyrøyne! Inspirert av denne opplevelsen kommer jeg på at han ene jeg bor sammen med har en hel vegg med bilder av Salvador Dalí som jeg må sjekke ut. Bildene beveger seg bortover veggen og jeg kan se alle slags merkelige figurer som nesten virker livaktige og i 3d. Funky shit.
Klokka er vel nå rundt 0030 og jeg beveger meg igjen inn på rommet mitt for å røyke mer. Jeg forsøker å sette på noe Pink Floyd jeg finner på youtube, men finner fort ut at musikkvideoene hans er altfor skumle. Jeg setter heller på Jackie Mittoo – The Champion of the Arena og røyker resten av den forrige jointen mens jeg ligger i lenestolen min med et ullteppe og spiser noen druer. Nå blir jeg tatt av en euforisk følelse og oppfatter ikke lenger rommet som skremmende. Listene lyser i regnbuens farger og rommet blir midlertidig til innsiden av et romskip mens jeg synker videre ned i stolen.
Jeg føler jeg har full kontroll, alt er veldig fint og jeg setter meg igjen ned for å spille mer Katamari, men denne gangen i mørket. Herregud for et gjennomført koselig og absurd spill! Fargene er intense, musikken enda sykere enn før og jeg har det veldig, veldig bra. Etter det jeg tror er en time eller to, så får jeg en "weed big bang"-planet i spillet, og tolker det som et tegn på at jeg bør rulle meg en ny joint. Motorikken er fin, men det blir litt kåling med å finne noe musikk jeg vil høre på. Prøver meg på litt acid-jazz, trip-hop og hip-hop før det slår meg at dub-reggae er det jeg vil høre på. Jeg finner frem King Tubby Meets Scientists at Dub Station og legger meg i stolen for å røyke en stor joint.
Og da skjer det... Veggene vibrerer kraftig, regnbuens farger er overalt og en altoppslukende følelse av velvære tar meg. Rommet bytter mellom å være en form for palass, romskip og lounge mens jeg fullfører jointen og oppnår en tilstand jeg bare kan beskrive som nirvana.
Mens jeg ligger i lenestolen min med et ullteppe, spiser druer, røyker sigg og digger musikken til King Tubby føler jeg en form for eufori som er sterkere enn noen orgasme. Lenestolen ble til midtpunktet i universet og jeg følte en varm strøm av kjærlighet og gode ting som fosset gjennom meg. Jeg følte meg 100% lykkelig, fullkommen og rolig, negative tanker var en umulighet og den orgasmiske følelsen økte videre i styrke. Hørte gjennom King Tubby Meets Scientists at Dub Station to ganger, og så The Congos – Heart of the Congos mens jeg strakte meg mot stjernene og mediterte over livet i fullstendig sinnsro og en altoppslukende, evigvarende orgasme.
Slik lå jeg i flere timer før hallisene begynte å avta når klokka nærmet seg 05. Sovnet med en stort smil om munnen og en positiv innstilling til livet i sekstiden på morgenen og våknet helt uthvilt i 11-tiden.
Selv to dager etterpå er den positive gløden til stede, og jeg føler at jeg ser litt lysere på livet enn tidligere. Kanskje jeg har fått jaget ut litt eksistensiell angst? Jeg vil ihvertfall si at jeg lærte meg selv bedre å kjenne gjennom mediteringen, men om det kommer til å påvirke livet mitt i noen grad er vel heller tvilsomt. Håper at positiviteten vil vedvare og at jeg har fått en styrket psyke
Det som overrasket meg mest med trippen var at LSD kunne fremkalle en slik ekstrem følelse av velvære. Trodde man måtte over på opiater eller andre tunge smertestillende for å føle slik eufori. Det som derimot ikke sjokkerte meg var at LSD kan være et skikkelig "hippie-dop". Selv om jeg sikkert kan kalles en stoner, så har jeg aldri hatt noe nært forhold til reggae eller batikk, men på LSD var reggae nydelig, de hvite veggene fikk alle regnbuens farger og jeg følte hele verdens kjærlighet.
