Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 2676
Hvordan finner jeg fastlege som orker synet av meg?
Legene vil stort sett ikke hjelpe meg med medisiner. Jeg blir en kaste ball.
Har blitt 45 år, og er klar over at min livsstil har sørget for at jeg ikke blir veldig gammel. (Med alt jeg har fått tak i fra 13 års alderen til jeg ble 41 år, for det meste har gått rett i åra).
Nå klarer jeg meg på medisiner som jeg var veldig heldig å få etterpå de 2 årene i LAR, fra jeg var 41 og hadde ett år på Tyrili. Når jeg ble 43 fikk jeg renere og mindre farlige medisiner fra en doktor. Men, han er ikke under fastlegeordningen.
Problemet er at ingen fastlege i Oslo (som jeg kan finne) vil ha meg som pasient!
Jeg lurer på om det finnes noen lege som har tro på meg, og ikke behandler meg med avsky. Spesielt hvis de skulle måtte skrive ut medisiner til meg!
Gud forby at jeg får leve de årene jeg har igjen i trygghet!
Har noen en god ide? Kan kun bytte lege 1 gang til i år...
Hvordan skal jeg vite hvem jeg burde velge?
Jeg vil ikke tilbake der jeg var!!!
Jeg vet ikke. Beklager at jeg ikke kan hjelpe deg. Men jeg vil bare si at jeg synes at det du skriver er veldig velformulert og bra. Jeg skjønner veldig godt at du føler deg dårlig behandlet. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort... Er ikke misbruker av noe slag, med jeg har byttet lege mer enn noen andre jeg kjenner, og jeg finner ikke noen jeg føler meg komfortabel med heller. Skjønner at det ikke er så enkelt, men kanskje du kan forsøke å ringe rundt til legekontorene og forklare situasjonen og at du trenger en lege med aksept for deg. Vet at det er vanskelig og slitsomt og sikkert ikke aktuelt. Men føler absolutt med deg ��
Enikan
unikan's Avatar
Trådstarter
8 1
Hjemmetjenesten forsøkte å hjelpe og jeg fikk en Dr. Shmitbauer (om jeg staver navnet riktig). Alt virket så greit når vi var der, men når jeg kom til time så hadde han gitt meg bort til en ekstra lege de har på kontoret, som tar de dagene de andre legene har fri. Altså bytter hun mellom kontorer, og får noen pasienter (som de andre legene ikke vil ha, tipper jeg). Jeg ble lurt.
Hun vil dukke opp på mitt ansvarsgruppe møte i neste mnd! Jeg vil ikke ha henne der...
Fikk følelse av likegyldighet og avsky fra henne...
Sykler ned til St.Olavs medisinske i morgen og forsøker å få snakket med en lege der når han går fra jobb. Håper det går bra. Du får krysse fingrene for meg
Burde bytte før mnd. skiftet.
Anonym bruker
"Arg Spissmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har du en mer konkret plan enn å sykle ned til St. Olavs? Det er et stort område med mange avdelinger, legene er ofte spesialister. Skift på legevakta/akutten er drøyt lange, vanskelig å være empatisk når man er sliten. Jeg tipper smertepoliklinikken har de fleste preparater enn narkoman kan ønske seg.

Eller gå for kvantitet over kvalitet, de fleste ansatte krysser sykehusbroa for tog eller parkering.
Anonym bruker
"Ivrig Jerv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har ikke konkrete råd til deg men syns det er forferdelig at du føler deg dytta bort. Din helse er like viktig som andres og jeg skammer meg på vegne av menneskeheten at noen har en annen holdning til deg bare fordi du er narkoman. Det er supert at du holder deg til medisiner ved hjelp av Lar og jeg håper du finner en lege som støtter deg med videre nedtrapping og eventuelle andre helseproblemer. Ikke gi opp ��
Mitt tips ; Kommunepsykiatri.

De er geniale, siden de ikke bare er "skriveblokk og kontor" - de kan gjøre mer praktiske ting. Som å være med på legetimer/navtimer/møter generelt. Iløpet av min karriere som katastrofe-alkoholiker/søppel-narkoman - så har jeg brukt kommunepsykiatrien til å være med på legetime når min fastlege ble vanskelig. Jeg har hatt de med på å handle matvarer, da formen min var bedriten slik at jeg ikke kunne gå selv. De har vært med meg utallige turer for eksponering - og jeg ville ikke vært der jeg er idag uten de.

De vet også om de fleste tiltakene som finnes for slike som "oss", eksempelvis så begynner jeg snart i utdanning i et eget opplegg for pensjonerte partyboys/girls. (husker ikke navn på skolen nå)
Trening på dagtid fortalte hun meg også om - og dette er bare to av de tiltakene hun mente passet meg.

Jeg visste ikke at de tiltakene fantes, og det er bare noe av det de kan hjelpe med.

Du kan gå frem på to måter for å få kommunepsykiatri ; Få fastlegen (hahahaha ) til å sende henvisning til de direkte.
Eller gå på nav og spør om skjemaet for å søke om kommunal psykiatri, det er et ark og tar deg 15 min å fylle ut.


Det er ikke bare som "buffer" på vanskelige saker de kan brukes til, men også å bare snakke med. Og siden de ikke er Skriveblokk&Kontor, så kan de møtene liksågreit være på en kafe, som på kontoret demmers. Veldig uformelt sammenlignet med Vop f.eks.
Jeg brukte ordet "buffer" fordi det føltes slik ut da jeg tok de med meg på diverse timer. Fastlegen var ikke like krass, ekkel, nedlatende som når bare jeg møtte opp. Fordi fastlegen måtte oppføre seg noenlunde profesjonelt når det var enda et helsepersonell i rommet
Nav var heller ikke like frekke, og det ble mer en slags dialog om hvilken hjelp, istedet for krangling/kjefting.


Det er den beste måten som jeg kommer på sånn her&nå

Når du kommer til din fremtidige fastlege, så kan du bare åpne samtalen med det at du har følt deg stigmatisert av de fleste leger til nå, og at det er noe dere kan jobbe med etterhvert.
Jeg har vært klinkende ærlig til legen om mitt beskjedne bruk som er nå, og sagt det rett ut at jeg må være ærlig for å kunne ta imot hjelp - uten at det har gått ut over medisinene jeg får.
Jeg tror det meste kan ordnes med en skikkelig prat - så hvis du bruker kommunepsykiatrien for å komme deg inn døra, og få legen til å måtte passe seg litt når h*n snakker, så tror jeg det går bra

En siste ting er holdning. Det går begge veier, hvis dine pigger er ute når du kommer inn døra - så er ikke det gunstig. Hvis legen møter en relativt rolig, balansert, reflektert person - så blir ikke h*n å sette sine pigger ut. Most likely
Bare sier det siden jeg tidligere var den utakknemlige karen som satt å kjefta på legekontoret - mens nå går jeg dit med ro, og vel vitende om at legen *er* på mitt lag.

Og jeg går dit alene, nå er det flere år siden jeg tok med kommunepsyk på legetimer/ansvarsgruppemøter/møter.

Avslutter med noe jeg sa for noen år siden ; "En må jaggumeg være bra frisk for å kunne være syk altså...."

Lykke til <3
Jeg anbefaler at du ringer legekontoret det er aktuelt å bytte til og spør om å ha et møte med den aktuelle fastlegen før du bytter. Det gjorde jeg sist jeg byttet (riktignok av helt andre årsaker), men da fikk vi møtte hverandre og jeg forklarte problemene mine og slikt sånn at han kunne svare på om han ønsket å ha meg som pasient/om han trodde han kunne hjelpe meg.
χρωματικός
Chromatics's Avatar
Vet ikke om det hjelper så mye, men på https://www.legelisten.no/ kan du søke etter lege geografisk og se skriftlige vurderinger fra pasienter.

Utrolig kjipt at du ikke får den hjelpen du skal ha, her svikter helsesektoren altså.

Lykke til med å finne en lege som passer deg!