Jepp... livet er jo meningsløst spør du meg, så om man dør nå eller om 50 år spiller ikke så mye rolle etter at man er død. Da opplever man ingen ting og kan ikke reflektere over noe.

Men hvis man har det bra, og lever et noen lunde normalt liv, så er det mye bedre enn å være rusmisbruker tenker jeg og leve kort.
Det å være rusmisbruker kan være en lidelse fra ende til annen, og da mister man også lysten på å leve videre kanskje.

Hvis man er frisk så er det godt å leve, og det kan være spennende å se hva fremtiden bringer.

Det finnes mye gode følelser i livet. Det er på sett og vis verdt å være her og gjøre det beste ut av ting, selv om man kanskje ikke får alt man ønsker seg.

Men jeg misunner noen ganger de som allerede er døde, som er ferdig med alt allerede, og som ikke trenger å slite med noe.
Det kan kalles depresjon tror jeg. Livet er rart...

At det ikke er noe vits å streve fordi man når som helst kan dø, er kun logisk hvis evig liv er det eneste som er verdt å streve for. Hva med å streve for gode opplevelser? For å oppleve kjærlighet? For å gjøre noe godt for andre, og for å bidra til en bedre verden for våre etterkommere, som på sett og vis er vår måte å leve videre på? Jeg må ikke leve evig i denne kroppen for å kunne verdsette disse tingene.

Takker �� det var de svarene jeg var ute etter