Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 3559
Noen andre som tar stoffer for å selvmedisinere seg?

Har selvmedisinert meg med amfetamin i ca ett år nå, pga ekstrem trøtthet og slitenhet(ME?). Tar en liten dose hver dag som jeg putter i pair og spiser da jeg ikke har lyst til å hverken snorte eller røre sprøyter. Det har forandret livet mitt så jeg kan fungere normalt igjen. Fra å alltid vere trøtt og sint og ikke orke noe i flere år, har jeg gått til å bli blid med masse overskudd. Folk har merket at jeg har forandret meg men jeg nevner aldri grunnen, he-he! Blir faktisk hverken ruset eller får rare pupiller. Blir bare helt "normal". Ikke har jeg hatt noen nedturerer eller negative virkninger heller.
Takk til amfetaminen!
Det er nesten alltid en grunn til at du føler deg sliten. Stoffskifteproblemer, jernmangel, d-vitaminmangel, mentale problemer. Har du utredet deg for dette? Hvilke doser opererer du med?
Trådstarter
7 1
Hei!
Har sjekket meg for vitamin og jernmangel og fikk noen tableter for dette som ikke hjalp. Vert inne på tanken om stoffskiftemangel etc og tenkte å bestille time for dette. Har vert mye deprimert så det kan vere det. Har ikke peiling på gram etc. Det og kjøp er det typen som tar seg av. Kan tenke meg at det er ca. en halv teskje jeg tar en eller to ganger om dagen. Tar alldri mye fordi jeg bare tar det for å fungere normalt.
En halv t-skje er en del. Det kan også bidra til depresjonen din, samt ødelegger det gjerne de cellene i hjernen som er ansvarlig for produksjon av lykke-og energigivende stoffer som dopamin og serotonin. Vitamintilskudd fungerer ikke som å ta ett glass vann. Nivåene må bygges opp i kroppen over gjerne en månede. Dersom du får prøvd ut å følge legens råd fult ut og klarer å slutte med amfetamin vil du trolig få langt lengre livslengde, ikke slite med alle mulige sykdommer når du blir litt eldre. Dersom du faktisk prøver å slutte, selv om problemene som fikk deg til å starte er vekk vil du trolig oppleve de symptomene du følte på før du begynte på grunn av abstinensene av amfetaminen. Lykke til, ønsker deg alt vel.
Trådstarter
7 1
Er ikke store dosene jeg tar sammenlignet med andre folk. Kan gå en uke uten å få tak i ta noe, uten å føle hverken abstinenser eller andre symptomer. Det eneste som skjer er at jeg blir trøtt og sliten igjen, så får gå til legen for en grundigere sjekk.

Takk for råd og omtanke ;-)
Vitamin D mangel er ingen kvikk fiks, tar lang tid og bygge opp de igjen..

Hva med å bytte ut amf med trening?
Trådstarter
7 1
Har forsøkt meg på trening. Det var seriøst det kjedelighste jeg har gort. Foreløpig har jeg det bedre enn noensinne så kommer til å fortsette til jeg finner ut at jeg vil slutte. Gikk på disse jern og vitamin d pillene i en del mnd. uten noen virkning på opplagtheten så regner ikke med at det er det som er problemet. Som sagt, ingen bivirkninger av amfetaminen enda og ingen ser det på meg da jeg sover og spiser hver dag. Jeg er glad og det gjør folk rundt meg glade og. Livet mitt er føles bra nå.
Trening gjør underverk, selv om det er kjedelig så finnes det mange metoder og trene på, i steden for å jogge på tredemølle, bruk terreng eks. Etterhvert blir det bare bedre og bedre.
Du er ikke den første som kjører det løpet her...
Det går greit i begynnelsen, men det er mange det renner over for.

Det er vanskelig å ta en objektiv vurdering av seg selv og hvor man egentlig er på vei.

Når du en dag slutter/ikke får tak i plutselig, så blir det garantert veldig, veldig tøft å fungere i hverdagen.
Sitat av snowR Vis innlegg
Trening gjør underverk, selv om det er kjedelig så finnes det mange metoder og trene på, i steden for å jogge på tredemølle, bruk terreng eks. Etterhvert blir det bare bedre og bedre.
Vis hele sitatet...
Sier ikke det er noe galt med å trene i det hele tatt, men det har blitt så typisk for alle å si at trening er det beste for å slutte med rusmidler.
Jeg er heller ikke noe glad i trening og begynner bli drittlei for å si det mildt, at alle skal dytte den treninga på deg når man skal slutte ruse seg! Alt fra eks narkomane, leger, rusbehandlere, tilogmed nav!

Har man andre interesser er det like positivt å fokusere på det, har aldri skjønt hvorfor trening skal løse alt!?!?
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Sier ikke det er noe galt med å trene i det hele tatt, men det har blitt så typisk for alle å si at trening er det beste for å slutte med rusmidler.
Jeg er heller ikke noe glad i trening og begynner bli drittlei for å si det mildt, at alle skal dytte den treninga på deg når man skal slutte ruse seg! Alt fra eks narkomane, leger, rusbehandlere, tilogmed nav!

Har man andre interesser er det like positivt å fokusere på det, har aldri skjønt hvorfor trening skal løse alt!?!?
Vis hele sitatet...
Er litt enig her. Tror ikke det finnes en tråd her inne hvor noen trenger litt freakhjelp eller råd hvor noen ikke foreslår trening. Burde bytta ut trening med aktivitet. Å få rørt litt på seg og bygd opp de naturlige belønningssystemene i hjernen er vel cluet. Må ikke trene for å gjøre det
Poenget er jo at trening medfører seg så mange positive aspekter:
1. Du får noe annet å tenke på. Du oppnår rask progresjon dersom du er utrent, motiverende.
2. Helsebringende: Bedrer søvn, matlyst og evt andre primitive behov.
3. Du føler deg mer opplagt. Nedbrutt kropp og restitusjon, gir paradoksalt overskudd.
4. Kroppskjemi: du frigjør mellom annet endorfiner. Kroppens eget lykkestoff. Du oppnår altså følelse av lykke og velvære.

Jeg forstår godt hvorfor dette blir anbefalt av både freakere så vel som helse- og omsorgspersonell. Jeg tror menneske helt primitivt skal være fysisk aktive hver dag. Vi er jaktere eller dyrkere; fysisk krevende arbeid. Vi er ikke skapt for å sitte stille, og velferden vi nesten drukner i skaper passivitet, inaktivitet og helserelaterte problemer.
Sitat av reklame Vis innlegg
Poenget er jo at trening medfører seg så mange positive aspekter:
1. Du får noe annet å tenke på. Du oppnår rask progresjon dersom du er utrent, motiverende.
2. Helsebringende: Bedrer søvn, matlyst og evt andre primitive behov.
3. Du føler deg mer opplagt. Nedbrutt kropp og restitusjon, gir paradoksalt overskudd.
4. Kroppskjemi: du frigjør mellom annet endorfiner. Kroppens eget lykkestoff. Du oppnår altså følelse av lykke og velvære.

Jeg forstår godt hvorfor dette blir anbefalt av både freakere så vel som helse- og omsorgspersonell. Jeg tror menneske helt primitivt skal være fysisk aktive hver dag. Vi er jaktere eller dyrkere; fysisk krevende arbeid. Vi er ikke skapt for å sitte stille, og velferden vi nesten drukner i skaper passivitet, inaktivitet og helserelaterte problemer.
Vis hele sitatet...

Man trenger da absolutt ikke sitte på ræva hele dagen fordi man ikke trener!
Jeg er veldig glad i å ta bilder feks. Det er ikke akkurat noe man får gjort av å sitte stille hele dagen! Det finnes masse annet og gjøre også, men om du ser på det som trening, ja det blir såfall din mening.
Jeg utelukker ikke andre former for avkobling/avreagering. Jeg snakker om hvorfor jeg tror trening er anbefalt og de positive effektene det medfører seg. Det er forøvrig ikke min mening jeg forfekter. Jeg tror jeg kan underbygge dette med rimelig gode kilder.
Jeg har blitt diagnosert med ME. For to til tre uker siden tok jeg og kompisene mine MDMA og det har gjort at jeg har følt meg bedre i etterkant. Har opplevd mindre trøtthet i både hodet og kroppen i etterkant enn hvordan det var før. Planen med å ta MDMA var fordi jeg ville ha en koselig kveld med gutta, men det har hjulpet meg mye i etterkant, faktisk psykisk og fysisk. Jeg planlegger å ta det en gang til sent i jul for å se hvordan det går. Er det noen andre her som har blitt diagnosert med ME og som har tatt MDMA for så å føle seg bedre i etterkant? Er veldig nysjerrig på hva som har hjulpet andre ME pasienter, for det hadde vert deilig å en dag få et ganske så normalt liv. Men hva regnes egentlig som et normalt liv? I tillegg så røyker jeg en del cannabis som hjelper veldig mot smertene jeg opplever i kroppen. Pluss jeg liker rusen cannabis gir. Tror det er mange illegale stoffer som lett kan utkonkurrere medisiner på apoteket ihvertfall, men alt med måte. Man må vite hva man tar å i tillegg ha i hodet at om man har en kronisk sykdom at man mest sannsynelig ikke kan drive slik selvmedisinering resten av livet. Hadde vert kult om MDMA en gang ble lovlig, vet ikke hvordan systemet ville blitt. Hadde sikkert blitt slik at det hadde blitt tatt i kontrollerte gruppetimer eller noe sånn, men om det kunne ha hjulpet en del av befolkningen så hadde jo det vert supert.
Sist endret av slappegodt; 23. november 2016 kl. 12:37.
ArbeidsledigProletar
Sitat av Empress Vis innlegg
Foreløpig har jeg det bedre enn noensinne så kommer til å fortsette til jeg finner ut at jeg vil slutte.
Vis hele sitatet...
Famous last words.
Lykke til, skylappeholdningen er fantastisk. Spesielt om du "selvmedisinerer".

Synes nesten denne tråden er litt skummel, en samling folk som leter etter aksept for å selvmedisinere i et felleskap. Selvmedisinering er sjeldent smart. Særs sjeldent bra i det lange løp.

Den dagen du slutter å lage unnskyldninger for deg selv, kommer du til å le av den holdningen du har i dag.
Skjønner godt hva du mener batabusa, men jeg vet om folk som ikke hadde vært her idag om det ikke var for rusmidler. Bra mennesker men som har vært i så mye dritt at de rett og slett ikke taklet det mer. Da ble rus og selvedisminering en måte å takle dritten samtidig som det ga dem et stort nok løft der og da til klare å møte nok en dag. Det jeg prøver å få frem er at det er ikke alltid ting er svart hvitt. For noen så blir det bare for mye dritt, for mange problemer de ikke kommer seg ut av eller for mange diagnoser de ikke får gjort noe med. Og selv om rusen kun hjelper der og da, så kan det for enkelte være det eneste alternativet heller enn å avslutte alt. Og for mennesker som opplever situasjonen slik så kan faktisk en periode med rus være til både hjelp og trøst. Kanskje er det også den eneste hjelpen de akkurat da er i stand til å ta imot. Det krever styrke å be om hjelp vet du.

Det kommer jo en "regning" etter hvert. Det gjør det alltid. Men om du står med "en fot i grava" idag så er det ikke sikkert det mulig å tenke så langt fram.
Sist endret av frtoretang; 23. november 2016 kl. 22:58.