Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 1975
Hei!

Kar i slutten av 20-åra som er skeiv.
Kom tidlig "ut av skapet", hadde en turbulent tid, men ting har lagt seg.

Jeg er åpen, aktiv på helsefronten for skeive og alt virker tilsynelatende bra.

Sliter mye mentalt, har iløpet av det siste året blitt verre og verre. Mye henger sammen med skam knyttet til legning.
Har selvsagt også vært høydepunkter, som holder meg oppe.
  • Hvordan har det vært for deg?
  • Hva er vanskelig?
  • Hva er bra?

Det aller vanskeligste er for meg at legning blir en såpass viktig identitetsmarkør som plutselig definerer hvem du er. Jeg vil skape min egen identitet basert på egne valg, ikke legning.

Fordelen er at jeg allerede har brutt med "normen" og en rekke forventninger folk kanskje ellers får, slipper jeg.
Ingen forventer at jeg skal gifte meg, få barn og bosette meg på Bjørvika. Så jeg har allerede et stort spillerom til å utforske mye.
Deriblant sex. Herre, så enkelt det er å få seg et ligg som homo
Jeg er skeiv og stolt av det. Da jeg kom ut av skapet i stsrten av tjueårene var det veldig vanskelig for meg. Religiøsfamilie og veldig mye skam rundt det å være skeiv. Det tok meg mange år før jeg klarte å akseptere det men nå at jeg har det føles det utrolig godt.

Jeg syntes det var vanskelig å nyte sexen med min første kjæreste, jeg syntes det var vanskelig å fortelle ukjente at jeg hadde guttekjæreste når det temaet kom opp og jeg ble utrolig flink i å klare å skjule hvilket kjønn jeg var sammen med.

Nå syns jeg to gutter sammen er så fint å se på, føler ingen skam og jeg vil være et forbilde for andre. Jeg vil være meg selv og selvom jeg er skeiv så kan jeg skape min egen identitet, så det kan du også. Jeg omtaler meg selv aldri som homo eller skeiv heller. Jeg er en vanlig gutt som tilfeldigvis liker det samme kjønn. Jeg jobber, jeg går skole, jeg spiser, jeg fester, jeg er helt normal, akkurat som alle heterofile. Jeg føler meg ikke annerledes og er like stolt av meg selv nå som jeg hadde vært hvis jeg hadde vært hetero. Eller, kanskje bittelitt stoltere, for det et jammen ikke alltid lett å være skeiv. Det finnes uheldigvis et fåtal tapere som har sterke meininger men dem er det vel mest synd i.
Sist endret av mintgrønn; 20. november 2018 kl. 11:40.
Jeg er også homo (sorry, klarer ikke ordet skeiv). I forhold til legning som identitetsmarkør har jeg ikke samme erfaring som deg; Jeg syns overhodet ikke at det blir en identitetsmarkør, men jeg tror det avhenger helt av hva du gjør det til. Jeg opplever ikke at folk definerer meg utifra det, og jeg lar meg heller ikke identifisere av det. Tror de færreste tenker over at jeg er homo i det hele tatt, og er absolutt ikke noe jeg tenker over daglig. Det avhenger kanskje også litt av hva slags miljø, sosial gruppe og by man bor i?

For å svare på spørsmålene dine:

Hvordan har det vært for deg?

For meg har det aldri vært noe problem. Har foreldre som er veldig ålreite, masse gode venner og har aldri fått noe dritt (til tross for at jeg var eneste åpne gutten på en videregående skole med 1200 elever OG gikk på idrettslinja). Men tror situasjonen kunne vært værre om jeg var mer feminin?

Hva er vanskelig?
Ikke noe særlig egentlig. Kanskje litt i begynnelsen når man innser at man ikke kan leve opp til idealet man blir hjernevasket til å tro er det eneste rette (typ kone, barn, det "vanlige livet"). Det gav seg fort ;-)

Hva er bra?
At jeg slipper forventningen om det standard A4 livet. Jeg kan være DINK (dual income, no kids) hele livet, uten spørsmål fra andre. Med andre ord føler jeg at jeg står friere til å velge det livet man har lyst til å leve. For min del innebærer det å kunne satse fult på karriere, droppe å få unger og heller fostre meg selv: reise, feste, oppleve elske og kose meg helt uten forpliktelser til andre enn samboeren min. Og så har man en kick-ass økonomi sammenlignet med om man skulle hatt unger og levd A4.
Sist endret av WhiteCollar; 20. november 2018 kl. 12:37. Grunn: Typo
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hvordan har det vært for deg?

Relativt uproblematisk. Er bifil, så blir møtt med rare fordommer både fra hetero og homo, men sånn er det vel. Har blitt mindre av det med årene ettersom de rundt meg har blitt mer voksene og jeg har gått aktivt inn for å omgås folk jeg er mer på bølgelengde med.

Hva er vanskelig?

Lite, men bikøriøse par er en evig pest og plage. Det er veldig lite som kan måle seg med kravmentaliteten til et heterofilt bikøriøst par som møter en bifil dame på fest, haha. Plutselig er du bare et sex-leketøy for dem og hva du vil og ønsker er irrelevant. Kom! Du skal bli med oss, liksom.

Folk som hører «bifil» (eller «lesbisk») og umiddelbart vil vite intime detaljer om sex-livet mitt får meg til å himle med øynene også. Skjønner du er jævla nysgjerrig, men hva med å bli litt bedre kjent først?

Søstera mi er lesbisk og har samboer. Etter 7 år opplever hun fortsatt at folk kaller kjæresten for «venninne» eller «romkamerat». Lesbiske forhold blir ofte oppfattet som mindre seriøse enn heterofile. Den stikker litt.

Men det er ikke så veldig vanskelig å be disse folka om å stikke mangelen på folkeskikk et sted sola ikke skinner. Jeg har aldri opplevd vold eller trusler på grunn av legningen min, noe jeg er veldig takknemlig for! Noen ganger blir folk ille berørt eller synes det er ekkelt, men det tåler jeg.

Lesbemiljøet i små byer (kremt, Ålesund, kremt) er også faens så incestiøst; finnes ikke en dame som ikke er eksen til alle andre i miljøet. Lykke til med å opprettholde noen form for «bro code» (ikke ligg med eksen til venninna) på et lite sted!


Hva er bra?

Alt. Elsker å våre ikke-hetero i Norge. Jeg er også «skeiv» i den forstand at jeg driver med BDSM og deltar på sex-fester og denslags, og har mye bra sex med mange forskjellige folk. Mange av vennene mine er skeive eller kinky på forskjellige måter og jeg liker at jeg kan være meg selv rundt disse. Det er en god følelse.
Jeg er bifil, og mann, og har egentlig ikke noe problemer med det. Nå tilhører jeg kanskje en litt voksnere gjeng men da jeg «kom ut av skapet» for en 6-7 år siden så opplevde jeg det ikke som noe problem. Jeg lar det heller ikke definere meg som person. Jeg er meg, og jeg er bifil. Ikke omvendt.

I det daglige er ikke dette et tema hverken for meg eller de rundt meg. Treffer jeg noen jeg liker så gjør jeg som jeg ellers ville ha gjort uavhengig av kjønn. Jeg prater ikke konstant om det til folk rundt meg og jeg snakker ikke om legningen min som om det er noe stort, unormalt eller en big deal.

Skulle det mot formodning bli et tema på en fest eller i et lystig lag så går jeg ikke mer inn på temaet enn hva en normalt ville ha gjort med sexlivet sitt, og dersom noen er uhøflige og veldig pågående så spiller jeg enten på samme mynt tilbake eller så forteller jeg at de går over grensen og så stikker jeg.

Jeg setter grensene mine, ikke andre.
Jeg er meg, ikke legningen min.

Og på den måten så opplever jeg strengt tatt ikke dette som noe stort problem