Hei! Ny her, ønsk meg velkommen.

Jeg er 18 år gammel, går på VGS (med gode karakterer), og har røkt cannabis mer eller mindre jevnlig siden jeg var rundt 16. Min motivasjon for å røyke har vært, og er, rusen (for meg har rusen alltid vært givende; jeg blir ofte kreativ, alltid godt humør osv.) og det sosiale. Jeg har ærlig talt aldri hatt en eneste dårlig opplevelse, bortsett fra noen få episoder hvor jeg har blitt fysisk dårlig på grunn av kombinasjon cannabis/alkohol (sannsynligvis alkoholens feil, da det aldri har skjedd i ren cannabisrus). Jeg har aldri vært borti depresjoner, jeg har hatt en god oppvekst med omsorgsfulle foreldre, har aldri blitt utsatt for noe traumatisk, har gode venner og spiller i band jeg har troen på. Jeg er rett og slett veldig fornøyd med livet mitt.

Det siste året har jeg røykt mye (flere ganger i uken), spesielt i sommer (nesten hver dag i to måneder), men jeg har aldri følt at det har gått ut over gjøremål, skolearbeid eller andre ting på en negativ måte. Siden i sommer har jeg også utviklet meg vanvittig; jeg har generelt fått mer selvtillit (har aldri hatt lite, men er sjenert av natur) og blitt mer utadvent, jeg har fått en langt mer positiv holdning, spesielt ovenfor mennesker jeg kanskje ikke liker så godt, eller gjøremål jeg ikke nødvendigvis er så keen på. Jeg har også fått mer selvinnsikt og blitt mer observant, uten at det har tippet over i noen form for tvang eller negativitet. Jeg leser mye filosofi og forskning (på nettet, men allikevel) og har tilegnet meg både kunnskap, og et ønske om mer kunnskap. Har også utviklet en interesse for psykologi, noe jeg vurderer å gjøre en karriere av.

Hvis du har klart å henge med hit, applauderer jeg deg! Beklager den selvgode selvutleveringen, men nå kommer jeg til saken.

Leste litt vilkårlig på cannabistråder her på forumet, og ser at mange opplever depresjoner, angst osv. etter cannabisbruk. Det jeg lurer på, er om noen kjenner seg igjen i min situasjon, men som allikevel har endt opp med depresjoner, angst eller andre psykiske problemer.

Slik jeg ser mitt eget forhold til cannabis nå, er det utelukkende positivt (hvis jeg ser bort i fra at det er ulovlig, da), og det tilføyer livet mitt noe som jeg kanskje ikke hadde hatt om jeg ikke hadde røyket. Men jeg vil allikevel være varsom, og er veldig klar på at jeg aldri skal la rusmidler få negativ innvirkning på livet mitt. Derfor spør jeg dere som kanskje har mer erfaring enn meg; hva tror dere? Har dere erfart noe av det jeg har, men allikevel opplevd et negativt utfall?

Beklager det lange innlegget, og tusen takk for svar.

Noen er jo heldige, men tung røyking kan gjøre noe med hvemsomhelst.

Tung røyking (daglig over flere år) VIL få konsekvenser - uansett. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar for hver enkelt. Likevel tror jeg riktig bruk av cannabis er sunt for de aller fleste (avklobling).

OT: Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. En ting jeg virkelig har lært av 4år med daglig røyking (vært nykter i 7mnd nå) er psykologi og generelt lese mennesker\kroppsspråk etc. Reven ER en luring, det viktigste er at du er ærlig med deg selv. Alle de uønskede bivirkningene som kan oppstå (angst, depresjon, uvirkelighetsfølelse, matlyst, søvn osv) er reverserbare men det kan ta lang tid (flere mnder selv etter det er ut av systemet) før ting blir "stabilt" igjen.

Røyka mye før. Endte opp med og bli ekstremt passiv og giddesløs. Lat også. Låste meg inne på rommet hele dagen. Ble også vanskeligere å være sosial. Kutta ned, og blitt litt mindre ''care'' og passiv og klarer, og gidder å fokusere litt mere på skolen. Denne tunge perioden var i sommerferien. Jeg har røyka i LANG tid. 7 klasse var vel tiden jeg begynte. Relaxe and smoke the herb. Moderasjon er viktig. Få ting er farlig om du har et normalt forbruk.

Personlig har cannabis hjulpet meg med sosial angst. I hele livet mitt har jeg vært nervøs for store folkemengder og nye mennesker. I vg1 slet jeg veldig med dette, og sperret meg selv rett og slett fra alle. Begynte å røyke i andre halvåret av vg1, og dette var de eneste bivirkningene: Dobbelt så bra karakterer alle fag, og mindre sosial angst. Jeg sier ikke at det er cannabis som gjorde at jeg fikk bedre karakterer, men jeg klarte å fokusere mer på skolen. Nå går jeg i vg2 og sliter ikke lenger med sosiale problemer og depresjon. Alt i alt har cannabis ikke hatt noen som helst negativ effekt på meg, men det kan jo sikkert variere fra person til person.

Jeg tror jeg har røyka noen hundre gram siden jeg begynte å røyke for 4-5 år siden. Det eneste negative som har skjedd er det sosiale behovet folk har for å se ned på cannabis.

Røyker ikke nå lenger, merker ingen forskjell i det hele tatt.

Begge de siterte påstandende er rimelig drøye. Ja, noe vil jo skje, vi er alle i konstant forandring. Så det er jo et definisjonsspørsmål, alt vi gjør endrer oss, kosthold og trening f.eks. dramatisk og som regel positiv endring.

Derimot vil jeg gå så langt som å si at cannabis uansett ikke er sunt. I beste fall medisinsk sett fjerner og dekker det over symptomer, men det kurerer ingenting.

Handler vel egentlig om hvor mye du faktisk har røyket de siste 4-5 årene. Selv har jeg tatt flere piper dagen de siste 5 årene. Fra jeg var 14 år. Grammer dagen ca.

Merker jo for all del at jeg bare har røyka meg gjennom ungdomstiden min. Har ikke vokst opp. Ikke blitt noe smartere. Har jo faen ikke peiling på hva som har skjedd i verden de sista åra.

Skjenner en hau som er helt like som meg; hvorfor er dem sånn? Jo, de har røyket pipe og en grammer eller mer dagen. Mens de som har "chilla" litt mer og bare tatt en jonas ny og ned, er ennå like oppegående og normale som de var før.

Alle som har trekki pipe de siste åra sitter hjemme i kjellern til mor og røyker flere gram dagen. Mens de som alltid har kontroll chiller med hus og dame osv. Kropp og hjerne har ikke blitt så brutalt avhengi av tjall.

Stuker litt her nå, men det jeg prøver å komme fram til er at pipe og grammer dagen er verre enn en jay annenhverdag og sånn. Man må ha kontroll.

Mange fornuftige tanker her,- det er godt

Problemet med cannabis er at halveringstiden er laang! Etter egen erfaring så fører det også til at en saakte men sikkert forandrer seg uten å faktisk legge merke til det selv. Alle forandrer seg jo?

Om du røyker daglig eller flere ganger i uken spiller faktisk ikke så stor rolle, så lenge cannabis'en ikke går ut av kroppen og en fortsetter å fylle på mer så vil de negative sidene ved røyking gjøre seg fremtredende. Det er bare et spørsmål om tid og evnen til selvransakelse (ikke lett å huske hvordan en var før).

Prøv en ordentlig PAUSE,- og se etter en 2-3uker hva som skjer.
For min egen del følte jeg alltid det var som å bli født på ny. (og jeg hadde ikke et voldsomt forbruk) Sansene våkner opp og du får kontakt med deg selv og verden utenfor! Wow, for en følelse Livet ER helt fantastisk!

Etter å ha hatt "pause" i noen år så merker jeg mye tydeligere hva cannabis/fjernhet faktisk gjør ved hver session. Morro, ja. Behagelig, men likevel mindre bra for kropp og sinn i det store og hele.

Cannabis er et såkalt soft-drug, men det er definitivt det stoffet som har endret livet mitt i størst mulig grad. Så beware og tenk litt på den lange halveringstiden kontra andre stoffer.

Peace

Haha, følte ikke jeg var langt i fra om å lese om meg selv! Har røyket i 3 år nå, der to av dem omtrent har vært hver dag. Mer og mer, nå har det ligget på flere ganger om dagen så lenge jeg kan huske omtrent (hehe). Hadde en pause må noen måneder for en stund siden. Merket at jeg ikke akkurat følte meg avhengig. Var litt redd for søvnproblemer blant annet, og det var jo selvfølgelig kjipt da andre røyka, men ellers gikk det greit. Merket at jeg hukommelsen ble bedre. Husket hvor jeg hadde lagt ting osvosv. Følte meg fysisk bedre, noe som også sikkert var resultat av at jeg ikke satt inne hele dagen i sofaen. Begynte å drikke og røyke mer sigg isteden, så ble vel ikke så mye bedre i lengden. Nå røyker jeg hver dag og trives med det, men jeg ser selv at det ikke kommer til å funke etterhvert som livssituasjonen forandrer seg. Den lange pausen fikk meg også til å vite at jeg klarte meg fint uten.

Selv om jeg fikk litt bedre hukommelse ogsånt setter jeg veldig pris på gangene jeg røyker. Veldig deilig å komme hjem på kvelden etter en slitsom dag og slappe helt av. Ha noe å glede seg til

Takk for gode svar; mye å ta med seg til ettertanke, ja.

Interessant hvordan vi alle reagerer så forskjellig. I mitt tilfelle, og flere andre her, ser jeg at cannabis er (nesten) utelukkende positivt, mens jeg også ser tilfeller hvor det går galt. Hva tror dere kan være grunnen til dette?

Jeg har tenkt endel på det, og fått inntrykk av at det går utelukkende på psyke og holdning til stoffet. Dette er sikkert åpenbart , men interessant uansett. Jeg har for eksempel alltid hatt en avslappet, men bevisst holdning til cannabis, i den forstand at jeg er klar over at det endrer bevisstheten min, men allikevel ikke meg som person, og at selv om det er godt å slappe av noen ganger, så er det like viktig og godt å være edru og i aktivitet også. Balansegangen er cluet, slik jeg ser det.

Jeg mener absolutt at cannabis kan være en god måte å komme nærmere seg selv på, såfremt man har riktig holdning til stoffet, og er klar over at det kan være en viss fare for at man kan havne i feil spor, og da er oppegående og selvstendig nok til å innse dette og gjøre noe med det.

Miljøet det blir røyka i.
Kjemien i hjernen.
Underliggende psykiske sykdommer som kun mangler tuppen i baken for å blomstre osv.
Blandings rus..

Listen er lang når det kommer til hvordan det kan gå galt i henhold til negative effekter.