Jeg ble ganske sterk mobbet under hele oppveksten min. Det er sikkert hovedgrunnen til at jeg flyttet til videre utdanning i utlandet rett etter VGS.
Jeg hadde det greit, litt ting å jobbe igjen, med alt jeg opplevde i Norge; men jeg klarte meg og fullførte skole, hadde sosialt liv, kjæreste osv. Så fram til framtiden.

Så tok jeg en tur til Norge, fordi faren min var blitt syk. Da ble jeg pågrepet på OSL for meldinger sendt på facebook mot han som mobbet meg. Rettsak og alt, for noe skrevet på internett.

Vil også nevne han som ble anmeldt var på døra til foreldra mine, sammen med en bole kar, 2 ganger, og truet dem. "Om dem noen gang ser meg igjen skal jeg bankes værre enn noen gang.

Faren min er syk, og dette er noe av det siste han sa på repeat.


Jeg var ikke i stand til å ha forhold med damer til jeg kom meg bort, og ting var fint. Så tilbake her, rettsak, bli fortalt jeg er gal og det aldri har skjedd. Ingen mobbing, jeg er bare svak.

Etter dette har jeg prøvd ta livet mitt. Sitter inne isolert, redd for å bli banket om jeg går ut. Har ikke hatt sex uten betale for deg i utlandet. Er konstant redd, og føler meg mindreverdig. Men det stemmer jo med hva jeg hørte mens jeg vokste opp, og hva retten mener.

Nå har jeg hatt 2 selvmordsforsøk, og ingen sex uten betale for det i utlandet.

Føler livet mitt er best om det ikke er lenger.

Dette hørtes virkelig ikke ut som en god situasjon å være i. Jeg så posten og klarte ikke svinge unna uten å prøve si noen ord som kan hjelpe deg på veien.

Ikke ta den lette utveien. Jeg vet det føles ut som den eneste utveien, men det er virkelig ikke det. Du trenger tid. Du trenger tid til å bli hørt og forstått. Du trenger tid til å bearbeide all den mobbingen du har blitt utsatt for under oppveksten. Situasjonen du sitter i føles nok som håpløs, men så lenge du står på to bein er det alltid håp. Det kommer en dag der du føler at ting går din vei igjen. Du må ikke gi opp. Menneskene som er glad i deg og setter pris på deg vil aldri klare bearbeide tapet om du virkelig velger å ta den lette utveien. Jeg har troen på deg. Du må motbevise mobberen din om at du klarer å bli den personen du alltid har drømt om - uansett hvor vanskelig veien dit er. Jeg ber for deg og at noen hører på historien din.

Hvis du har skrevet noe straffbart direkte til denne personen du snakker om, vil det nok være en sjanse for at du blir straffet for dette. Veldig usikkert ettersom jeg ikke vet hva som har blitt skrevet / sagt. Føler du selv de tingene du skrev er noe du burde bli straffet for?

Og kompis, om han faktisk tar med "bola" venner på døra og truer foreldrene dine med å banke barnet deres - så har han og begått straffbar handling som kan straffes i retten. Anmeld han for dette og prøv å legg frem din side av historien. Finn frem bevisene og løs det på en god måte. Tenk på det sånn; vil du virkelig la han som mobbet deg gå ustraffet for hvordan han har gjort livet ditt til slik det er blitt? Kjemp og ikke gi opp. Jeg har troa.

Lykke til. Du har nådd bunn, kun oppover herfra.

Og en annen ting som også er verdt å nevne er at hvis du har ett forhold til rus, så han du prøve å få hjelp av rusomsorgen.

Mange steder i rusomsorgen fungerer sånn at du får en psykolog å prate med om traumene dine, for mobbing fører gjerne til det. Det kan være godt å få en fagperson å prate med, og dessuten så vil du få dokumentert en del av det i forhold til NAV osv sånn at det blir enklere for fremtiden din. Det er forresten også mulig å få soning mens du er i behandling, så kanskje greit å huske det også til senere.

Og du trenger ikke å ha vært en hardbarka narkoman for å få hjelp der heller, så det er nok å forklare om din historie og at du kanskje har brukt litt alkohol for å mestre det så vil du nok få plass, siden det er ganske stor satsing på det området. Og kanskje søk deg til ett sted langt unna der du bor så lenge fritt behandlingsvalg finnes, bare for å komme deg unna stedet og folket der du er så bosetter du deg et annet sted i Norge når du er ferdig med behandling og føler deg noe sterkere.