Jeg fikk for en tid tilbake fikk jeg vite at vanlig norsk rettspraksis er vanlig å sammenligne MDMA med amfetamin og at forholdet er 1 til 1,45, altså blir du tatt for 1g MDMA vil du få en straff som vil tilsvare å bli tatt for 1,45g amfetamin. Det gjøres heller ingen forskjell mellom ecstasy tabletter og MDMA i pulverform selv om ecstasy tabletter som regel inneholder andre kanskje farligere stoffer eller kanskje ikke noe MDMA i det hele tatt, faktisk blir MDMA i pulverform omgjort direkte til ecstasy tabletter hvor 100mg MDMA tilsvarer 1 ecstasy tablett. Jeg fikk helt bakoversveis da jeg fikk høre dette og bestemte meg for å undersøke nærmere.
Denne sammenligningen kommer fra høyesterettsdom HR-2009-2144-A hvor professor Jørg Mørland ble tilkalt som sakkyndig. Alt som norsk rett vet om MDMA stammer fra Jørg Mørlands uttalelser. Her er noen sitater fra dommen:
Sitat fra Mørland:
Kort oppsummert så er all vekt lagt på “langvarige medisinske skadevirkninger” til tross for at høyesterett pressierer at elementer som potensialet for avhengighet og skader brukeren kan påføre seg selv og andre i ruspåvirket tilstand også skal vektlegges. Jeg skal ikke krangle med Mørland når det kommer til de medisinske skadevirkningene MDMA kan ha, jeg kan godt tro at du kan få større medisinske skadevirkninger av å hive i deg 5g MDMA enn 5g amfetamin, men kommer du virkelig til å hive i deg 5g MDMA? Jeg syns denne sammenligningen med amfetamin er helt bak mål og jeg syns det er helt blåst at det “legges særlig vekt på medisinske skadevirkninger” når hverken amfetamin eller MDMA er særlig kjent for å gi medisinske komplikasjoner. Det nevnes i dommen at MDMA er noe mindre avhengighetsskapende enn amfetamin, men sannheten er at MDMA kan på mange måter ses på som ikke avhengighetsskapende i det hele tatt, mens amfetamin er avhengighetsskapende på aller høyeste nivå. Det er utrolig få som faktisk blir behandliet for MDMA avhengighet, noe av grunnen til dette er at stoffet er svært vanskelig å missbruke.
- Journal of Psychopharmacology (2005)
Alle som har erfaring med MDMA vil kjenne dere igjen I dette. Noe annet som også viser hvor lite avhengighetspotensiale MDMA har vises ved at majoriteten av eks-brukere av MDMA sier at de sluttet å bruke stoffet fordi de ikke lenger fikk de positive effektene som de en gang hadde fått, det samme ikke sies om eks-brukere av amfetamin.
Et annet element som høyesterett nevnte var skadene brukeren kan utsette seg selv og andre for under ruspåvirkning. Alle som har erfaring med MDMA vil se hvor tåpent det er å påstå at dette er noe dilemma. I 2008 gjorde Advisory Council on the Misuse of Drugs i Storbritannia en rapport på de samlede skadevirkningene til MDMA og her tok de også opp dette med vold knyttet til rusen:
Skal vi se på hvor uheldig et narkotisk stoff er for et samfunn så mener jeg at faren for avhengighet er primærfaktoren. Selv om de langvarige medisinske skadevirkningene også er en faktor så kommer ikke disse skadevirkningene uten langvarig bruk, og langvarig bruk kommer ikke uten avhengighet! Det som Jørg Mørland og høyesterett her har kommet frem til er rett og slett umoralsk og jeg tør ikke tenke på hvor mange som blir feilaktig dømt fordi landets dommere bruker denne høyesterettsdommen som mal. Amfetamin kan ødelegge liv, det kan ikke MDMA. The Lancet, kanskje verdens mest annerkjente medisinske tidsskrift publiserte en artikkel i 2010 hvor det ble gjort en omfattende sammenligning av 20 forskjellige narkotiske stoffer og deres skadevirkning på samfunnet. Dette ble gjort ved at en rekke sakkyndige fra flere fagfelt ble bedt om å rangere stoffer med en score fra 0 til 100 hvor da 0 representerer null fare og 100 representerer en ekstremt stor fare. Denne undersøkelsen er meget annerkjent og er blitt sitert en rekke steder. Resultatet ser du under:
http://news.bbcimg.co.uk/media/images/49735000/gif/_49735645_drugs_comparisons_464gr.gif
Et siste poeng å komme med er at de positive helseeffektene fra disse stoffene er selvfølgelig ikke tatt i betraktning. Jeg kan ikke se at amfetamin har stort godt å komme med, men jeg vet at MDMA har potensialet til å endre liv til det positive for enkelte mennesker.
http://www.dagbladet.no/2014/10/27/k...dler/35941150/
Takk for meg
Denne sammenligningen kommer fra høyesterettsdom HR-2009-2144-A hvor professor Jørg Mørland ble tilkalt som sakkyndig. Alt som norsk rett vet om MDMA stammer fra Jørg Mørlands uttalelser. Her er noen sitater fra dommen:
For lagmannsretten møtte professor Jørg Mørland som sakkyndig. Han forklarte som har gjort i en rekke tidligere saker, at rus virkningen av virkestoffet i ecstasytabletten, MDMA, er omtrent halvparten av virkningen pr. vektenhet amfetamin, det vil si lik virkningen som gateamfetamin med 50% styrke. Risikoen for avhengighet kan imidlertid være noe mindre for MDMA enn for amfetamin. Professor Mørlands forklaring er videre gjengitt slik:
“MDMA synes å ha betydelig større potensiale for å utløse langvarige permanente skadevirkninger, enn det som vil kunne skje ved bruk av amfetamin.”
Det fremgår videre at Mørland har søkt å kvantifisere også den relative skaderisikoen, og at han har konkludert at bruk av MDMA innebærer en dobbelt så stor risiko pr. vektenhet som bruk av amfetamin.
“MDMA synes å ha betydelig større potensiale for å utløse langvarige permanente skadevirkninger, enn det som vil kunne skje ved bruk av amfetamin.”
Det fremgår videre at Mørland har søkt å kvantifisere også den relative skaderisikoen, og at han har konkludert at bruk av MDMA innebærer en dobbelt så stor risiko pr. vektenhet som bruk av amfetamin.
Vis hele sitatet...
Jeg er også prinsipielt sett enig i at det må skje en vurdering av det enkelte narkotiske stoffs farlighetsgrad basert på den til enhver tid tilgjengelige fagkunnskap. Det må åpenbart være viktig å ta hensyn ikke bare til rus virkningen; det må også legges vekt på tilvenningfare, vare for alvorlige sykdommer og andre negative konsekvenser av bruk. At det for ecstasy av praktiske grunner er blitt etablert en tilknytning til straffutmålingspraksis vedrørende amfetamin, endrer naturligvis ikke dette.
Vis hele sitatet...
Når straffeutmålingnivået for befatning av med ecstasy skal fastlegges, finner jeg det naturlig å foreta en sammenligning med amfetamin. Selv om risikoen for å utvikle avhengighet er lavere ved bruk av ecstasy enn med amfetamin, bør den større faren for hallusinasjoner og alvorlige medisinske skadevirkninger gjenspeiles straffenivået. Etter mitt syn leder dette til at befatning med ecstasy i alminnelighet bør vurderes som alvorligere enn befatning med en tilsvarende mengde amfetamin målt i brukerdoser, og at straffeutmålingnivået bør ligge noe høyere.
Særlig er det grunn til å reagere strengt på spredning av ecstasy. Stoffet tilbys i tablettform. Dette kan medføre mindre motforestillinger mot å bruke dette stoffet enn andre narkotiske stoffer. Ecstasy tilbys i ungdomsmiljøer hvor brukere gjerne ikke har hatt befatning med narkotika tidligere. Det er derfor meget viktig å søke å motvirke utbredelse av dette farlige stoffet.
Særlig er det grunn til å reagere strengt på spredning av ecstasy. Stoffet tilbys i tablettform. Dette kan medføre mindre motforestillinger mot å bruke dette stoffet enn andre narkotiske stoffer. Ecstasy tilbys i ungdomsmiljøer hvor brukere gjerne ikke har hatt befatning med narkotika tidligere. Det er derfor meget viktig å søke å motvirke utbredelse av dette farlige stoffet.
Vis hele sitatet...
In one of first articles to describe human reactions to MDMA, the
experiential psychopharmacologist Alexander Shulgin (1986;
p. 300) commented that: ‘MDMA does not lend itself to overuse
because its most desirable effects diminish with frequency of use’.
This conclusion was supported by the reports of psychotherapists
who were using MDMA for personal enlightenment or to facilitate psychotherapy. Greer and Tolbert (1986; p. 326) administered controlled doses of MDMA in quiet surroundings, and concluded that MDMA’s diminished pleasurable effects and markedly increased
side-effects when taken in either large doses or with greater
frequency, distinguish it from most drugs of abuse.
experiential psychopharmacologist Alexander Shulgin (1986;
p. 300) commented that: ‘MDMA does not lend itself to overuse
because its most desirable effects diminish with frequency of use’.
This conclusion was supported by the reports of psychotherapists
who were using MDMA for personal enlightenment or to facilitate psychotherapy. Greer and Tolbert (1986; p. 326) administered controlled doses of MDMA in quiet surroundings, and concluded that MDMA’s diminished pleasurable effects and markedly increased
side-effects when taken in either large doses or with greater
frequency, distinguish it from most drugs of abuse.
Vis hele sitatet...
Alle som har erfaring med MDMA vil kjenne dere igjen I dette. Noe annet som også viser hvor lite avhengighetspotensiale MDMA har vises ved at majoriteten av eks-brukere av MDMA sier at de sluttet å bruke stoffet fordi de ikke lenger fikk de positive effektene som de en gang hadde fått, det samme ikke sies om eks-brukere av amfetamin.
Et annet element som høyesterett nevnte var skadene brukeren kan utsette seg selv og andre for under ruspåvirkning. Alle som har erfaring med MDMA vil se hvor tåpent det er å påstå at dette er noe dilemma. I 2008 gjorde Advisory Council on the Misuse of Drugs i Storbritannia en rapport på de samlede skadevirkningene til MDMA og her tok de også opp dette med vold knyttet til rusen:
MDMA differs from other stimulants in that it rarely causes paranoid
feelings or aggression, both of which are significant problems in
amphetamine and cocaine users. The reasons for this are not fully
understood but probably relate to MDMA having a predominant action
on serotonin pathways in the brain, whereas the other stimulants act
predominantly through dopamine (Iversen, 2008).
MDMA users are more likely to be in employment than heroin, cocaine
and amphetamine users (Rogers et al., 2009) and usually fund their
drug purchases from their own income rather than from acquisitive crime
(Association of Chief Police Officers, 2008).
feelings or aggression, both of which are significant problems in
amphetamine and cocaine users. The reasons for this are not fully
understood but probably relate to MDMA having a predominant action
on serotonin pathways in the brain, whereas the other stimulants act
predominantly through dopamine (Iversen, 2008).
MDMA users are more likely to be in employment than heroin, cocaine
and amphetamine users (Rogers et al., 2009) and usually fund their
drug purchases from their own income rather than from acquisitive crime
(Association of Chief Police Officers, 2008).
Vis hele sitatet...
In contrast to alcohol and stimulants, there are few public order offences deriving solely from the use of MDMA (Association of Chief Police Officers 2008).
Vis hele sitatet...
‘Ecstasy’ use has been implicated in only a very small proportion of
serious sexual assault cases (0.65%) (ACPO, pers comm., 2008).
Compared to ‘ecstasy’, there are over four times as many recorded
victims of serious sexual assault under the influence of heroin and nearly
three times as many under the influence of cocaine. In cases where
the perpetrators are recorded as being, or are believed to be, under the
influence of ‘ecstasy’, the figures for ‘ecstasy’ and heroin are similar.
serious sexual assault cases (0.65%) (ACPO, pers comm., 2008).
Compared to ‘ecstasy’, there are over four times as many recorded
victims of serious sexual assault under the influence of heroin and nearly
three times as many under the influence of cocaine. In cases where
the perpetrators are recorded as being, or are believed to be, under the
influence of ‘ecstasy’, the figures for ‘ecstasy’ and heroin are similar.
Vis hele sitatet...
Disinhibition and impulsive, violent or risky behaviours are not commonly
seen under the influence of MDMA, unlike with cocaine, amphetamines,
heroin and alcohol.
seen under the influence of MDMA, unlike with cocaine, amphetamines,
heroin and alcohol.
Vis hele sitatet...
http://news.bbcimg.co.uk/media/images/49735000/gif/_49735645_drugs_comparisons_464gr.gif
Et siste poeng å komme med er at de positive helseeffektene fra disse stoffene er selvfølgelig ikke tatt i betraktning. Jeg kan ikke se at amfetamin har stort godt å komme med, men jeg vet at MDMA har potensialet til å endre liv til det positive for enkelte mennesker.
http://www.dagbladet.no/2014/10/27/k...dler/35941150/
Takk for meg