seasteading er meg bekjent bare et fellesbegrep for "stater i havet" altså i internasjonalt farvann. Det betyr at sealand jo er en av disse. Jada du kan trykke opp egne penger og ha en egen grunnlov, men så lenge ingen andre nasjoner anerkjenner disse statene er det jo rimelig poengløst.

Valutaen er jo verdiløs utenfor plattformen, båten, flyteøya eller hva de nå har brukt for å lage sin egen stat. Klart en kan lure småpenger av evt. turister ved å banne fremmed valuta men det bli jo bare småpenger.

Liberale narkolover kan jo være en tanke, men blir det et problem for nabostater så kan de jo bare agere om de ikke liker opptreden til "det nye landet". Hvem skal hjelpe å forsvare landet?

Nei "et nytt land i havet" det er et morsomt tankesprang eller kanskje et gøyalt innslag i litteraturen eller på film men i praksis er det lite å hente.

Da har du misforstått drømmen med egen stat. Drømmen er å kunne gjøre som man vil, har ingen ting med penger å gjøre.

Dersom en privat gruppe klarer å utvikle masseødeleggelsesvåpen for så å bruke dette til å true andre land slik at de holder seg unna, er det faktisk en mulighet. Å få aksept er også mulig som f.eks vi ser i hondoras prosjektet, der går de for anerkjennelse og aksept gjennom tillatelse. Jeg er dog litt i tvil om det vil kunne vare i lengden, men det viser at den som virkelig lever i en fantasi boble er sånne som tror at nachspiel er eneste stedet å diskutere alternativer til dagens tyraniske styresett.

Nei du kan ha et selskap registrert på feks Seychellene, og det selskapet kan ha en norsk avdeling kjent som NUF.

Overskuddet i NUF kan overføres til moderselskapet uten å skatte av det i Norge. Det er ikke ulovlig dersom strukturen i selskapet er korrekt. Feks software giganten Microsoft har hatt har kanskje ennå? en slik struktur hvor de overførte overskudd fra sitt norske selskap til moderselskap i Irland. Lite myndighetene kunne gjøre.

Skatteloven §§ 10-60 flg. har særlige regler om beskatning av eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, som er hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS-reglene). Reglene gjelder også for skattyter som (alene eller sammen med andre, direkte eller indirekte [red.anm.: der gikk den UK planen din i vasken]) kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskatteland som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av. I det videre omtales selskaper, men fremstillingen gjelder tilsvarende for sammenslutninger og andre selvstendige innretninger eller formuesmasser som omfattes av NOKUS-reglene.

Hovedformålet med NOKUS-reglene er å likebehandle norske skattytere som investerer i Norge og norske skattytere som investerer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland (kapitaleksportnøytralitet), jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-92) Oppfølging av Skattereformen 1992. NOKUS-reglene medfører at norske eiere beskattes direkte for sin andel av nettoresultatet i norsk-kontrollert selskap hjemmehørende i lavskatteland [red.anm. Denne er farlig.]. Resultatet fastsettes etter de norske skattereglene, som om selskapet var skattyter. Norsk kontroll anses å foreligge når minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere.

Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektskatten på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Sammenligningen skal baseres på de effektive alminnelige skattesatsene over noe tid, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-92). I tillegg er det i forskrift til skatteloven § 10-63 fastsatt lister over enkelte land som henholdsvis skal og ikke skal anses som lavskattland (såkalte «svarte- og hvitelister»), jf. Skattedirektoratets forskrift av 3. oktober 2006 nr. 1122. For noen av de opplistede landene er virkeområdet nærmere avgrenset, saklig eller geografisk. Listene er ikke uttømmende, og i visse tilfeller er hvitelisten ikke bindende, se forskriften § 10-63-3 annet ledd.

De gjeldende NOKUS-reglene omfatter eiere av selskaper hjemmehørende i EØS, så vel som eiere av selskaper hjemmehørende utenfor EØS. NOKUS-reglene er likevel begrenset slik at det ikke foretas NOKUS-beskatning dersom selskapet er hjemmehørende i et land som har skatteavtale med Norge og selskapets inntekter ikke hovedsakelig er av passiv karakter.

Det må jo finnes veier rundt, rike mennesker finner alltid veier rundt skatt, så kanskje på tide vi fattigfanter også sparer skatt og maksimerer profitten.