Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 1721
Jeg og mine 2 søsken mistet min mor for kun kort siden. Arveoppgjør er stort sett enkelt for det er nesten ingenting å dele.
En lang historie kort.
Hele livet har vært turbulent. Mor var mye psykisk syk og brukte en del alkohol og tabletter for å komme gjennom dette. alle vi 3 søsken flyttet ut tidlig for det var lettere en å bo hjemme. Mort har i perioder vært veldig sint på enkelte av oss uten at vi alltid forsto grunnen men jeg (yngste mann) har alltid sluppet unna med litt mer.
Min søster fikk alltid mest kjeft. Opp gjennom årene har jeg besøkt henne mest av alle og har handlet mat til henne slik at hun skulle kunne spise. Hun var fattig.
Mor hadde lite eller ingen kontakt med barnebarn men aller mest med min datter. Min sønn har hun aldri brydd seg om ei heller noen av de andre 5 barnebarn.

Før mor døde på gamle hjem ble hun mer og mer dement og etter et slag mistet hun en del av språket også. På tross av disse tingene var hun ofte klar og hadde ekstremt klare meninger. Ca 1/2 år før hun døde mens jeg var på besøk på eldresenter hvor vi snakket sammen etter beste evne. Hun hadde en fin dag så jeg kunne forstå minst 1/2 av det hun sa.
Denne dagen insisterte hun på at jeg skulle ta med meg diverse duker, vaser og lignende. Viktigest av alt hennes smykker som hun var glad i.
Jeg klarte ikke å vri meg unna og tok med meg en kasse med vaser og annet samt smykkeskrinet hennes. Det viktigste for henne var at min søster aldri fikk tak i smykkene (ekte hat). Smykkene vil hun aller helst at min datter skulle få som minne.
For hennes del kunne jeg gi vekk smykkene men søsteren min skulle ikke få tak i disse. Hun var overbevist at hun skulle dø i løpet av kort tid.

Nå er arveoppgjøret her. vi har delt alt men smykkene kommer opp som tema av min søster.
Jeg for min del ser de som gitt bort og saken lukket men min søster sliter med dette og vil ha smykkene som minne.

Hva gjør jeg ? Er det riktig å beholde smykkene (for min datter)
skal jeg gi de ifra meg ?

mvh
fortvilet
Vist ikke du vil ende opp som så mange andre splitta familier så deler dere opp smykker og alt sammen i like store deler eller etter verdi for så å trekke lodd. Kjipt å bli uvenner for resten av livet pga noen smykker du mest sannsynlig ikke kommer til og bruke.
Hvorfor skal du ikke dele dem? Sannsynligvis er de verdt svært lite ved evt. salg, og trenger virkelig datteren din alle sammen for å huske bestemoren sin? Eneste grunn jeg kan se, må være hvis det er viktig for deg å respektere ønsket til en dame som til tider var slem mot folk rundt seg, utenom de heldige utvalgte. Hvis du vil videreføre den kjipe oppførselen mot søsteren din og risikere å bli uvenner, så behold alt selv.

Rent juridisk kan sikkert søsteren din argumentere for at din mor ikke var ved sine fulle fem da hun ga bort gavene, men ved så små verdier så vil det ikke lønne seg økonomisk å gå videre med det.
Etter litt skumlesing i arveloven, så er du TS på gyngende grunn. Del alt likt, eller kontakt advokat asap...

For det du har gjort her er unndraging av arv. Ellers så står det i arveloven, at hennes tilstand (psykisk syk og dement) gjør hennes ønsker nærmest ugyldige.
Takk for svar, det gikk raskt.

Som det blir poengtert så er det krangel over smykkene allerede og som dere har forstått er jeg veldig i tvil.

Leverer smykkene for taksering i morgen så får verdien bli gjort skriftlig, tilbyr etterpå å kjøpe ut for verdien eventuelt ved loddtrekking.

Av og til er det greit med noen utenforstående til å bedømme slik at det blir riktig. takk For hjelpen.
Hva slags forhold har du til dine søsken? Ville veid dette tyngre enn den økonomiske eller sentimentale verdien av et par smykker.
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Del alt likt, eller kontakt advokat asap...

For det du har gjort her er unndraging av arv. Ellers så står det i arveloven, at hennes tilstand (psykisk syk og dement) gjør hennes ønsker nærmest ugyldige.
Vis hele sitatet...
Med mindre moren til TS var umyndiggjort er dette bare tull. Moren var klar da hun sa disse tingene og ga smykkene i gave til TS. Dette skjedde lenge før hun døde og har ikke noe med arv å gjøre.