Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 1202
Anonym bruker
"Urolig Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Noen som vil fylle meg opp med info?
Nbome smaker metall, LSD er smaks og luktfritt
25i har en helt voldsom bodyload.
Anonym bruker
"Urolig Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av discorebel Vis innlegg
Nbome smaker metall, LSD er smaks og luktfritt
Vis hele sitatet...
Lurer på forskjellen på rusen vet at NBOME smaker bittert osv
Spytter bitre lapper så vet ikke åssen rusen er
https://psychonautwiki.org/wiki/25i - phenethylamine.

https://psychonautwiki.org/wiki/LSD - lysergamide.

25i knytter seg til mer spesefikke reseptorer, noe som gjør at opplevelsen blir mer snever, mindre 'åpent sinn' mer visuals og serentonin flush.

LSD legger seg mer som et teppe over flere reseptorer i hjernen din og gir deg en mye dypere opplevelse.

Siden 25i er mer lik stimulanter gjør det også MYE farligere for hjernen. Dødsfall av overdose har skjedd.

LSD innebærer ingen risiko for neurotoxicity, (så lenge du ikke drikker en halvliter altså, mye tryggere å innta.
Sist endret av revo85; 14. november 2020 kl. 11:49. Grunn: typo
*grøss*

Lsd er snill, rolig, pedagogisk og føles som et komplett puslespill når turen ferdig, og en halv dag etter inntak sitter man igjen med braa mye, selv om man ikke alltid kan sette ord på alt - og selv om dosen er høy, så går det likevel bra.

Nbome-stoffene er helt jævlige sammenligna, og siden det lett bestilles rent som rc for de som har syndebukk å sende til/flørter med toll&politi uten care, så er dosen sabla nøye.
Og til og med da - grøss...

Lang historie kort ; Jeg skulle ha etizolam av en vel tvilsom tulling, siste gang jeg brukte noe "miljø" utenom det åpne, kom til han, fikk posen - tok noe sånt som 5-10-20mg på tuppen av en smørkniv og la i munnen...

Det tok vel ikke mer enn noen sekunder før jeg tenkte "etiz smaker ikke slikt, dette er mer tryptamin-feeling siden noen av rc-psykedelikaene jeg bestilte smakte/"smakte likens" altså ; Ekkelt, surt, fremmed, og nesten sviende under tunga der jeg la det og med en fryktelig "riste på huet og nakke mens nakkehåra står og jeg nesten brekker meg.

Smaken fra nikotintyggisen dekte nok over til at det ble svelget, og jeg visste det ble å ta av... Dro med meg frøkna og stakk med en gang - da hasta det med å komme hjem. Fortalte min yngre, newb-eks hva jeg mistenkte, og at målet mitt var å komme hjem for å trø i meg truxal kjappest mulig. Beroliga henne - og etter 15 minutter og 500 meter fra kåken min begynte siklinga og svettinga. Tankene mine gikk "nei nei nei - jeg har da aldri kasta opp før av psyk, skal dette være den fø..." *blærgh*

Rakk såvidt å snu meg mot grøfta og kom med tidenes mest ivrige oppkast ever, mens jeg klynka "nei nei nei..."
Og jeg rakk såvidt å legge meg i sofaen, ba frøkna hente flere 15mgere truxal eller hva de enn var på de minste, før jeg mista totalt kontakten med idéen om "virkeligheta" og bare klamra meg fast i sofaen.

Jeg husker akvarielyset som reflekterte mot veggen plutselig fikk farger, og hver farge var like ubehagelig, ekkel, og fremmed som smaken. Og jeg prøvde å snakke hele tiden for å "grounde meg" på eksen samtidig som hu slapp å freake enda mer.

Men noe prating ble totalt umulig litt for fort - da det eneste jeg fikk frem var noe med "tid" og "forståelsen" av ikke-lineær tid, mens jeg lå i min egen pøl av svette. Hjertet hamra, for jeg var jo maks freaket ut - uansett hva jeg prøvde, eller ikke prøvde, så ble ikke turen snill med meg. Og jeg hadde erfaring fra ganske mye ville inntak og diverse "flipper" - men det der var uten tvil det jævligste ever.

Ikke kom jeg i kontakt med kjernen min heller, for jeg visste det ikke skulle være slik, og enten ba jeg om hjelp inni meg, eller så lå jeg i stabilt sideleie og klynka "hjelp meg..." - begge deler er like sannsynlige.

Peaken på shitten var ikke lenge i antall minutter eller hva det var, men samtlige som ever har trippa og vært borti før, vet at "tid" blir jævla irrelevant og et minutt føles fort som en livstid.

Var jeg gjerne noe av dét jeg prøvde å raute frem når jeg klynka om "tid", siden det danna seg en viss... idé om trygghet siden jeg hadde truxal i magen, og visste at "turen" allerede var ferdig uavhengig av akvariet og de skumle lysene det/fiskene/jeg lagde det.

Og jeg måtte vært rundt en times elns med funk før jeg følte at en topp var nådd, ihvertfall skulle jeg på toalettet, noe jeg også klarte - men det basisrenholdrt etter et besøk klarte jeg ikke, kremt, som bare lagde en sur ein (pun not intended) av skam og at jeg følte jeg hadde gjort noe "feil" men ikke kobla helt fordi...

Det ble visst litt langt likevel dette - sånt som skjer når jeg babler skriftlig og er ivrig Med mindre ts vil ha seg en mye kortere, intens, uberegnelig og utrivelig tur med ganske heavye fysiske symptomer på toppen - gå for Lsd, alltid <3

Hvis det måå prøves, bruk for fucks sake, og din - miligramsvekt og ha en tripsitter ilag med, og gjerne ha noe fallskjerm av noe slag som kan slå av turen om den blir noe som minner om det over...
Vanligvis er jeg all for å ture igjennom det som er ille, og fallskjermene hadde i 9 av 10 tilfeller nok beroligende effekt bare i å vite at de lå klare, sikkerhetsnett.

Dét er forskjellen slik *jeg* ser den - og det objektive har du over her, så det lar jeg være å si noe om. Lsd vet jeg at jeg skal ta flere ganger til iløpet av livet - Nbome-shit ble med en gang. Litt som salvia divinorum - det var også like intenst, uforutsigbart og utrivelig , og ble med én gangs prøving det også.

Og beklager evt. skrivefeil, ordboka mener tidvis den har rett istedet for meg, rare saken.


=)