Leste på face at noen skrev "jævla Al Quaida", men ville ikke trekke noen konklusjoner enda før vi fikk vite hvem som stod bak.
Jeg tenkte egentlig bare, hva har norge gjort nå?
Ble veldig sjokkert når jeg hørte på Tv2 at han var norsk.

Nyhetene.

Det som er sprøtt, er at jeg tenkte ikke mer over det da det smalt i Oslo. Ble hverken sjokkert eller overrasket.
Tenkte samme tanken som mange andre i dette landstrakte landet tenkte, mtp bakmenn.

Så jeg tok egentlig en ganske rask titt på nyhetene, før jeg stakk ut i hagen og sola. Så blr jeg ropt inn, meldes nå om skyting på utøya, muligens utkledd gjerningsmann.
Ble stående som et spørsmålstegn. Hadde bakmennene funnet en helt ny måte å bedrive terror på?

Etter det satt jeg foran pc og tv 2 døgn i strekk. Fulgte også en tråd på diskusjon.no. Vanvittig mye folk som postet der. Mye informajon fikk jeg derfra før mediene publiserte noe. Bla fant de ut hvem Breivik var før det ble utgitt av avisene. (Noe som sikkert ble gjort her også?)

Så de ekkle bildene fra hans falske facebook profil. Idiot som jeg var mitt oppe i det hele så lastet jeg ned manifestet hans.

Satt så de neste dagene å slukte rått alt som kom av info. Tv. Nettavser. Forum.
I ettertid ser jeg at jeg kunne spart meg for all den info innhentingen. Ble besatt.

Fikk ingen enorm sorg av det på utøya heller, sorg jo... men ikke den jeg håpet på selv. Følte meg litt kald, da jeg ikke følte at jeg sørget nok.

Tror det var søndagen jeg, ser på nyhetskanalen som har stått på kontinuerlig siden fredagen...

...Maria Mena, Mitt lille land som igjen ble filmet fra blomsterhavet ved domkirken i Oslo. Da sprakk det for meg. Aldri før i mitt liv har jeg grått så mye. Også så godt det var samtidig.

Etter dette klarer jeg ikke høre Maria Mena sin versjon, men alle andre går fint. Skal også sies at jeg adlri har vært noen Maria Mena fan.

Heldigvis så er Norge så si tilbake igjen etter det som skjedde. Så, beklager om det ble et litt lant innlegg. Men ble litt engasjert de adhd lignende fingrene mine.

Så kommer sjokket, norsk gjerningsmann. Første tanken som slår meg er psykisk utstabil person. Men slår det fra meg da de 2 sakene blir koblet sammen.

Ush da. Nederste linjen kom på helt feil plass. Rakk ikke rette på det.

Startet med at jeg skulle se innspurten av tour de france, noe jeg hadde gledet meg til. Slo på tv'en, også var det ekstra nyhetssending i stedet. Ble bare sagt at det var eksplosjon i regjeringskvartalet, ikke om det var bombe eller ulykke.

Så skal jeg spise middag med familien, hvor onkelen min kommer og sier at en mann skyter folk på en øy. Trodde først at det var tull, eller at en hadde skutt kona eller noe. Fikk sjokk når jeg skjønte at det var en sammenheng, og at det var mange ofre.

Jeg ringte en av mine venner akkurat i det bomben gikk faktisk, Denne vennen var en av de som omkom ved eksplosjonen.
Han skulle bare ut for å kjøpe seg bartender utstyr, ettersom han eier en bar ikke langt ifra regjeringsbygget.

Fikk ikke tak i han og tenkte han ville ringe meg opp igjen. Det var en vennine vi hadde besøk av som satt i tlf med en annen som sa - det har sprengt i oslo sentrum. Jeg svarte - Haha, særlig. Det er sikkert bare en venn av meg sin video om en eksplosjon som har blitt sett (Video med et fly som går inni plaza hotell for å så sprenge). Men neida, vi skrudde på tven og da skjønte vi alvoret. Faktisk tenkte jeg dette var en nordmann med engang ( Nazi ) ettersom det var regjerringsbygget som var rammet, og da det ble snakket om en fyr i politiuniform på utøya så var jeg 100% sikker på det ettersom "Terrorister" av den andre typen mest sannsynlig ikke hadde gått etter de målene. Men hva vet jeg.

Dagene etter var jeg besatt av å finne ut alt om denne personen, leste gjennom manifestet og trakk faktisk mange konklusjoner som media gjorde i etterkant, diskuterte også om han, hvor etc med familie, venner osv og seinere har mye av det som har blitt sagt før, kommet i avisa i etterkant.

Jeg var akkurat kommet meg ned til Praha.
Vi var åtte venner som satt med hver sin mojito i hånda på en engelsk sportsbar da jeg tilfeldigvis sjekket nyhetene, hvilket ikke er spesielt tilfeldig likevel ettersom jeg gjør dette relativt ofte for å holde meg oppdatert.

Først trodde jeg det bare dreide seg om en eller annen idiot som hadde smurt seg selv utover gata med et makkverk av en hjemmelaget bombe, tilsvarende den som ble utløst i Sverige da kun gjerningsmannen ble drept.
Først ble det meldt om veldig få skadde og drepte så jeg forstod ikke alvoret.

Men etter hvert når jeg fikk se skikkelige bilder og mottok haugevis av kondolanser på vegne av det tsjekkisk folk begynte jeg å forstå alvoret.

Da var det ikke spesielt hyggelig å tenke på at en kamerat og jeg hadde tuslet rundt i Regjeringskvartalet med en joint natta før.
"Der jobber onkelen min." sa jeg og pekte på en etasje den såkalte høyblokka.
I dagene som fulgte kunne man lese aviser om "den blonde djevelen" osv.

Noen dager etter tok vi turen til Amsterdam og der fikk vi også veldig mange kondolanser og støttende ord.
Selv doplangerne på gata lot oss være i fred når vi sa hvor vi kom fra.
Dette gjorde at hele ferien vår fikk en bismak av disse motbydelige handlingene til den like motbydelige ABB.

Da var først da vi kom tilbake til Oslo vi fikk kjenne på den dårlige stemningen som terroren hadde forårsaket.
Det første jeg så på Oslo City f.eks. var voldsomt heftige debatter mellom etniske nordmenn og tilsynelatende utenlandske personer.

Edit:
Hva slags andre motiver enn terrorisme (politisk motivert vold) har man for å sprenge statsministerens kontor?

Jeg kjørte bil, og var i en lang tunnel midt mellom Oslo og Bergen da de første meldingene begynte å tikke inn fra familien. Jeg ringte de opp (uten handsfree - følte meg kriminell) - og spurte humoristisk om "Norge var blitt kvitt Stoltenberg" (vi er en ikke-AP-familie). På dette tidspunktet forestilte meg at det var et slags "tysk bobiluhell", og at nå alt som kunne krype og gå av utrykningsmateriell kom til å rykke ut til en tysker med svidde øyenbryn, så jeg tok det kanskje mindre seriøst enn jeg hadde gjort om jeg hadde forstått alvoret allerede da.

Jeg var altså underveis til familien i Bergen, og dette ble kjøreturen med personlig rekord i å følge med på smartphone'en istedenfor på veien. Jeg oppdaterte RSS-feedene hvert 5. minutt, sikkert. Når det begynte å komme inn nyheter om skyting på Utøya som ble sett i sammenheng med bomben, så tenkte jeg med en gang at det var for spesialisert og for lokalkjent til å være "utenlandske terrorister" (men det var en tanke jeg holdt for meg selv, selv etter at jeg var kommet hjem til familien, hvor praten gikk i "al Qaeda", "Libya" og "Afghanistan"). Jeg fryktet at en slags geriljakrig hadde brutt ut i Norge, og jeg var oppriktig redd for at det skulle bli utført angrep andre steder i Norge. Min bekymring var spesielt rettet til alle stedene jeg kjørte forbi, og til Bergen.

Jeg var bekymret for at jeg skulle dø (enten av å kollidere, eller angrep) og ikke få med meg slutten på historien. Da jeg nærmet meg Bergen unngikk jeg hovedveien (motorveien gjennom Åsane), ettersom jeg forestilte meg at det var størst sjanse for å bli utsatt for angrep der.

Ja, en fucked up kjøretur. Jeg så på nyhetene resten av kvelden (og helgen) etter at jeg kom frem, og det var først når de begynte å rapportere om at en person var pågrepet at jeg virkelig senket skuldrene og innså at Bergen ikke kom til å brenne. Dagen derpå var preget av sjokk og vantro.

Jeg syns dog at Anders Breivik sine sitater om "Stoltenberg-jugend" og "Landsmo(r)deren" gikk ufortjent mye oppmerksomhet. Etterhvert gikk fokuset heldigvis over til 2083-manifestet. Jeg mente, og mener fremdeles, at ytringsfriheten skal være så omfattende at det også skal være takhøyde for å omtale AUF og Brundtland i nedlatende ordelag uten at ordbruken som sådan antyder at man er en samfunnsfiende.

I ettertid var jeg veldig fornøyd med at Anders Breivik var medlem på Facebook, for om han hadde vært "Faceless" som meg, så hadde nok vi uten Facebook blitt sett på som potensielle terrorister og blitt fryst ut av samfunnet..

tror ikke det.