Hvordan finner man livsgleden tilbake etter rus slutt? Har drevet med mye forkjellig rus opp gjennom tidene, men jeg er bare 18 år. Har drevet med heroin, amfetamin, piller, og noe psykadelika. Både i sprøyter og andre inntaks former.

Føler nå på meg at det er på tide og slutte, jeg vil ha et vanlig liv og en jobb osv... Men det er lett og tenke sånn når man er rusa, men med en gang jeg blir nykter kommer tankene mine...

Kaos i tankene, er det jeg kan si... Klarer ikke samle tankene mine, de bare flyr rundt og jeg føler meg veldig unormal enn andre folk... Til og med andre rusmisbrukere...

Hilsen Jokke på tur

Det du trenger er en hobby, og gjerne i form av fysisk aktivitet. Når du trener, frigjør kroppen en rekke hormoner, deriblant endorfiner. Dette fungerer som et slags "rusmiddel" om du vil.

Unnskyld for at jeg sier dette her, men er det så enkelt? Det føles virkelig IKKE så enkelt
Men er jo mulig det er det?

Gå til psykolog. Begynn å tren, sov godt, og spis sunt. Det er det beste rådet jeg kan gi deg.

Du er en ung mann, så der er ingen grunn til at du ikke skal komme deg igjennom dette.

Når det gjelder "kaos i tankene" så er det essensielt å prøve å distansere seg fra tanken.

Å identifisere seg med tankene sine er en oppskrift på katastrofe. Der finnes mange teknikker for å mestre dette, og meditasjon er noe jeg selv har lykkes godt med.

Ellers så er det riktig at trening og kosthold ikke skal undervurderes i forhold
til å finne "driven" til å utrette noe konstruktivt.

Lykke til!

Noen som vet om noe bra psykolgoger i østfold området da???

Det er ikke enkelt.

Du må jobbe aktivt for å finne noe som driver deg utenom rus.

Når du ruser deg har du store høydepunkter, mange ganger, hver dag. Følelsen av å vite at du skal tilfredsstille det enorme suget, det å vite med sikkerhet at om kort tid vil alle bitene i livet falle på plass, det er ikke noe en god natts søvn eller en løpetur kan måle seg med.

Det er lett å si søvn, mat, trening, venner osv, men jeg tror disse tingene bare følger implisitt av det som virkelig betyr noe: At du klarer å tilordne livet en annen mening, at du klarer å gi deg selv andre mål enn neste rusopplevelse å jobbe mot. Du trenger ambisjoner og mening, og med disse så kommer trening, sosialisering og struktur i hverdagen som bonuser underveis.

Finn ut hva du ønsker med livet ditt, innse at det ikke er forenelig med rus, og lær deg selv å jobbe mot den mer langsiktige gleden. Den gleden du føler når du har vært rusfri en dag og har utnyttet den til noe konstruktivt, selv den kan ikke måle seg i akutt payoff, men etterhvert som du begynner å komme inn i det så vil du innse at lykken ligger i mestring og progresjon, ikke kunstig stimulering av hjernens belønningssystemer...

Sier det som om jeg vet hva jeg snakker om, men for å være ærlig har jeg jobbet mot dette i mange år - og jeg er enda ikke i mål. Det er som å gå ned i vekt, det finnes dessverre ingen mirakelkur, den eneste måten å gjøre det skikkelig på er langtekkelig og krevende.

Takk for svar kompis. er bare det at jeg er så usikker og sliter med sosial angst osv... mye jeg sliter med da.. og da er det ikke lett og komme igang med trening osv. kan trene i sånn 2-3 dager, og miste håpet og gå tilbake til rusen.. Kankje jeg burde få meg en jobb eller noe sånt.. Noe som hindrer tankene mine til og endre seg HELE tiden, er slitsomt

Selv om du jobber vil tankene fly, men sørger du for at kroppen har det bra, så vil hodet komme seg i tiden etterpå.


Det er så sinnsykt mye bedre å være edru enn ruset, jeg har vært nykter i over et år! Jeg brukte kun alkohol da, men det jeg forteller er like gjeldende. Du kan ikke fortsette å ruse deg bort og synes synd på deg selv, er så mye jævelskap som går hånd i hånd med den dritten der.

Det er mye fint som er sagt her, men det finnes ingen enkel løsning. Å trene og spise sunt er flott, men det tar litt tid å endre adferd. Du er så ung, du vil klare det. Gå noen runder med deg selv, sett opp fordeler og ulemper ved rus på en liste, vær tøff, og ikke gi deg om du snubler litt.
Klem fra Betty

Jeg tror det beste og mest effektive er å gå til doktoren og bli utredet. "En kompis av meg" sa at han fikk en åpenbaring etter og ha prøvd et utbredt rusmiddel og ble diagnostisert og fikk medisiner. Han sier han ikke egentlig er glad, men han foretrekker virkelig som han er nå - tanker kommer som perler på snor og ikke som lastebillass på én gang og føler seg generelt mer tilfreds og rolig - heller enn å være som du beskriver i førstepost.

Hei

Dette klarer du fint, du er såpass ung som mange sier. Det at du klarer allerede nå bare som 18 år å være så reflektert over din egen tilstand er et STORT pluss ( Bla mtp tanke på de sterke og alvorlige stoffene du har tatt) Mesteparten starter kampen mot det så alt for sent, da kan det ofte være for "sent", selv om det aldri egentlig er for sent. Men at det blir vanskeligere over årene dersom du ikke stopper nå er fakta.

Uansett, tankegangen din syns jeg du skal være veldig stolt over, men det er ikke nok, det vet du jo selv.
Det må mye mer til, men du kan jo allerede nå begynne å tenke på hvor jævlig stolt du kan være av deg selv når du har lagt dette bak deg, se tilbake, da vil du smile bredt å kunne gå med rett ryggrad videre i livet, som du har så mye igjen av.

Fortsetter du derimot, blir nok ikke livet så langt. Derfor er det viktig at du setter ned foten nå og sier nok er nok.
Du VIL få livsgleden tilbake, akkurat nå er det vanskelig fordi du vet hvordan det er å ruse seg, det er din kjærlighet for øyeblikket, på en måte som ved kraftig kjærlighetssorg hvor en da heller gjerne ikke ser at en kan få livsgleden tilbake.

Derimot, til lengre tid det går til mer vil du distansere deg fra det vil bli så mye lettere.

Prøv å husk hvordan du var før du startet med dette, du var jo sånn en gang, selvfølgelig er det mulig å bli slik igjen

Du trenger å distrahere/avlede deg selv i denne perioden så mye som mulig, spesielt i starten.

Dersom du har familie og et godt forhold, hold deg så mye som mulig med dem, uansett hvor kjedelig det kan være til tider. Hjelp til med så mye du kan, fysisk arbeid osv. Skaff deg en hobby eller 5 dersom du ikke har dette. Driv fysisk trening som styrketrening men også gjerne feks fotball osv osv. Prøv å få et samhold med noen, ja jeg ser du sliter med sosial angst, men i et stort samhold er det mulig å "gjemme" seg litt bort og du blir ikke/føler ikke at du blir "midtpunktet" og alle stirrer på deg. Gjerne ved å heie på et fotball eller liknende, gå på kamper feks.

Sliter en med noe, må en konfrontere det, ellers blir det bare verre og verre og til slutt uutholdbart. Ta det gjerne steg for steg, begynn smått og rolig og avslutt stort og sterkt Prøv å husk hvordan det var før, dersom du ikke hadde sosial angst før du begynte med rusmidler, ofte er jo gjerne dette en av grunnene til at noen begynner med det.

Hva vil du i livet? Hva ville du med livet før du begynte å ruse deg? Viktige spørsmål.
Selv ville jeg bli fotballproff, ja det har jeg lagt på hylla. Musiker derimot er noe jeg fortsatt kan få til.

Musikk er terapi, det stopper/demper og ofte tankekjør, her er det viktig å sile ut. Skal jeg høre på musikk jeg hørte på når jeg rusa meg, for det kan ofte ha negativ virkning, hvertfall i starten. Gi gjerne andre sjangrer en sjanse.

Har du problemer med å sove se for deg et trappetrinn med 10 skritt, visualiser dette om og om igjen. Du går ned trappene, teller steg for steg, så lukker du opp døren, hva ser du? La det gjerne være forskjellige ting, personlig havner jeg ofte på Old trafford :P Eller bare i et ekstremt landskap ( Avatar lignende)

En som ruser seg har det greit der og da, derfor kommer en ofte gjerne ikke videre i livet. Det blir en ond sirkel og en går ofte for den enkleste,raskeste og "beste" løsningen der og da, det er mennesket generelt kjent for. Men det vil ikke fikse problemene dine, men derimot gjøre det verre og sirkelen fortsetter. Her må du tenke langsiktig.

Profesjonell hjelp er også viktig, da det nesten er umulig å ha all den vekta på skuldrene alene. Du må dele den vekta på deg selv,familie, venner og profesjonell hjelp.
Se for deg en STOR betongplate på ryggen din, det er tungt, se så for deg den betongplata delt blant 20 stk, da ble det fort litt lettere

Ønsker deg all verdens mulige lykke Mr Dette klarer du og jeg er stolt over deg allerede uten å ha møtt deg. For du har våknet og det allerede som 18 åring!!

Hvorfor er hobby noe alle foreslår? Deperasjon er så jævlig individ at ingenting er likt... Mange trur de vet, men kanskje man vet sin egen deperasjon, så blir det lettere å forklare sin måte til andre.
Hobby er kanskje bra, men man kan ikke presse seg til å skaffe seg hobby, av og til har man rett og slett mistet livsgleden, da er det opptill deg å finne livsgleden mitt svar er, gjør det du vil! ikke hva andre vil, vil du røyke så gjør det.

Jeg har ingen utdannelse innenfor faget nei. Jeg skriver fordi jeg ønsker å hjelpe og fordi jeg hadde en kompis som døde så altfor tidlig grunnet harde stoffer. Syntes det er smått utrolig at når noen prøver å hjelp, så prøver folk å finne det "negative" i det.

Jeg skrev heller aldri at de profesjonelle ressursene jeg fremstilte er en absolutt forutsetning for suksess. Jeg skrev at det ville bli lettere om en har noen så kjemper med seg, en at du skal gjøre alt alene.


Fordi at selv om du har en depresjon så kan du ikke bare sitte på rævå å syntes synd på deg selv. For da vil du bli enda mer deprimert. Du må hvertfall prøve ut ting.
Det er også forskjell på å røyke og det å holde på med sprøyter. Skjerp deg da vel.

Når en er deprimert er en gjerne destruktiv. Når jeg er deprimert vil jeg helst kanskje sitte hjemme og drikke. Det er ingen god plan. Når en tvinger seg ut og er med folk og gjør noe man egentlig ikke har lyst til forandres kjemien i hjernen og en føler seg gjerne bedre. Dette er noe som har vist seg å fungere ufattelig mange ganger.

Det er ikke enkelt i det hele tatt, er mange tunge faser som vil komme, men jeg støtter det TøffeTom sier.

Takk for alle svar, skal prøve alt jeg kan framover selvom jeg har hatt noen sprekker her og der... (sånn som idag :/) men det skal gå! Jeg skal klare meg og ting blir bedre ettervært..

Peace out motherfuckers <3

Legg en plan, ta dag for dag. De første ukene er vanskelige. Det blir lettere med tida men det er noe du/alle må lære å leve med. Sett deg mål og stå opp til faste tider, ikke bli sittende hjemme med tanker og drive rundt i en hybel/leilighet/hus.
Det er ingen fasit på hvordan man blir rusfri. For min del hjalp det å bli mer voksen og ikke være så mye i miljøet jeg engang var i. Vi har alle våre utfordringer vi må konfrontere før eller senere.

Når du sprekker / holder på å sprekker så prøv å stanse deg selv mentalt og tenk deg om. Bruk tiden fra før du skaffer deg/blir tilbydt noe til det blir inntatt til å tenke deg om og prøve å stanse deg selv eller reflektere litt. Ikke ha det for travelt. Veien videre blir brokete og vanskelig, men embrace the experience og du vil vokse som menneske på det. Vis deg selv at du er sterkere enn stoffene, tørr å ha troa på deg selv.

Håper noe av det jeg skrev kommer til nytte for deg. Ikke glem at du er menneske og øverst på næringskjeden
vh hjelm1

Begynn med Yoga!. Bra for hue, kroppen og helsa.

En sprekk er ikke ett nederlag i det hele å det store. Stå på og hold deg unna, vær heller ilag med de straight'e fotball-gutta enn de gamle kompisene dine. For de HAR dårlig innflytelse på deg nå.

La meg fortelle deg min historie. Jeg bestemte meg for å dra hjem i julen siden kjæresten slo opp og flyttet ut, jeg hadde ruset meg tett i flere år, på forskjellige rusmidler etter hva som passet seg i øyeblikket. Jeg var 23 år gammel. Siden jeg skulle hjem måtte jeg slutte å røyke, og jeg brukte de siste timene før jeg ble fanget med familiemaset til å drikke meg brisen i flyplass-baren. Å slutte å røyke ble begynnelsen på mine mer permanente endringer.

Når jeg kom tilbake til hjemstedet mitt etter ferien begynte jeg å løpe med en kompis, vi løp annen hver dag. Jeg veide 92 kilo og ble andpusten av å gå opp en trapp, de siste årene hadde jeg røyket en 20-pk per dag men siden jeg sluttet før julen var ikke det lengre en hindring. Den første turen klarte jeg så vidt å jogge en og en halv kilometer før jeg var utslitt, så jeg stoppet og gikk, men så løpte jeg resten. Jeg mistet raskt vekt, og ble i stand til å løpe lengre og lengre, og en del fortere.

Jeg drikker fortsatt, og jeg røyker av og til, men alt er lettere. Jeg kommer meg fortere ut av sengen, jeg har mer motivasjon til å gjøre ting og å løpe 15 kilometer er så vidt slitsomt. Suget etter rus er ikke der på samme måte, og jeg tåler mye mindre. Mens jeg før ville drikke et par øl, to flasker vin og så drikke noen øl til, holder det nå med 4-5 øl på en kveld. Jeg tar meg også av og til noen røyk i godt lag men det frister ikke å røyke til vanlig.

Jeg har aldri trodd trening kunne bety så mye, men det har gått åtte måneder og livet mitt er helt anderledes. Det er snakk om å bruke 20 minutter annenhver dag. Så springer du til du ikke orker, og så går du til du orker. Finn deg en behagelig distanse (2 til 4km) og hold deg til den i begynnelsen. Etterhvert kan du ta flere runder. Jeg er nesten ikke deprimert lengre, angsten finnes fortsatt men den har gått fra en solid 8 til 2-1 (der 10 er verst og 0 er best), og jeg har bedre fokus.

De første to turene var det jævligste jeg har vært med på, men etter de to turene har jeg aldri klart å bli like sliten. Å springe 23 kilometer er mindre slitsomt enn de første to.

En av de viktige lærdommene er å løpe uansett hvor jævlig man føler seg. Er man bakfull, sliten, syk eller lei må man fortsatt gjøre det. Spesielt hvis man sliter med tankekjør, isteden for å drikke eller ruse meg, tar jeg meg nå en times tur i skog og mark uten telefon. Det gjør underverker og gir meg virkelighetsflukten jeg trenger. Når jeg føler alt er elendig løper jeg bare langt i en tilfeldig retning, så får jeg enten gå eller løpe hjem, uansett får jeg tid til å tenke gjennom problemene mine. Noen ganger hjelper det også å skrive ned hva som bekymrer meg.

Hei!

Noe som kan hjelpe deg er om du tar imot Jesus og blir frelst selv om du kanskje ikke vil bli fri fra alle ting du sliter med så vil det definnetivt hjelpe masse. Jeg har selv merket store endringer i livet mitt som følge av at jeg ble frelst,
Og har hørt om mange som sliter med kraftige rusmiddler som har fått hele livet sitt endret til det bedre etter at de har tatt imot Jesus i livet sitt og valgt og følge ham.

Håper dette kanskje kan hjelpe deg, om det er noe du lurer på så er det bare og spørre så skal jeg svare så gått jeg kan her eller på PM.

Wow. Takk for mye bra svar her. Vil legge til at jeg nå har det mye bedre med meg selv �� er nå 21 år, og har sluttet og ruse meg sånn "heavy. Litt på helgene blir det jo. Men har fått fast jobb så blir ikke så veldig mye ☺

kult å høre noen det går bra for...

har en kjiip periode nå om dagan, og hadde århundrets nedtur i går. Så sendte jeg meld til de nærmeste at jeg sku skjerpe meg og stramme meg opp.
stakk ned på grønnland og sku kjøpe ei bønne, men fikk tak i weed bagger i stedet da. litt skuffa for at det ble weed så mekka en i dobbelt rizzla så jeg sku bli stein og sovne. tok 2 min etter jeg stumpa sneipen. og bada så inni helvete. prykose er ikke dekkende diagnose ass. gikki sjokk og fikk annfall. fråda og rista. og sjønte at jeg driv å dauer. klarte så vidt å ringe ambulansen. kom til meg sjøl på legevakta. etter tre annfall hvor jeg gikk inn og ut av bevisthet.

Han fitta som solgte meg syntetisk uten å si det ska holde seg i rotasjon for å si det sånn. finner jeg han igjen ass....

så like så greit å bli streit mens en har huet, og bevistheta i behold....

Meditasjon og yoga er årtusengamle teknikker, de er behold for en grunn.

Meditasjon: sett deg ned i stillhet og observer pusten din. Hodet vil konsant servere deg tanker, de vil aldri slutte, det er helt ok, hver gang du legger merke til at du tenker, retter du oppmerksomheten din til pusten igjen. Det blir som å trene en muskel. Oppmerksomhetsmuskelen.
Får du bare noen sekunder med ekte tilstedeværelse kan dette være nok til å lade opp batteriene, disse sekundene blir lengre og lengre etterhvert. Viktigste å huske på, vær snill med deg selv, du er god nok som du er!

Jeg er 19 var i samme situasjon som deg, startet fra scratch. Føltes ut som om jeg gikk i en labirinth for å komme hit jeg er idag men jeg viste at det fantes noe bedre så ga aldri opp.
Det jeg gjorde var meditering, journaling. Gå tur å flytte for megselg.
Etterkvært ble jeg avhengi av å gå tur, jeg ble avhengi av meditering æ journaling.
Å som du sikkert vet er det enkelt å gjøre det man er avhengi av.
Derimot med denne avhengiheten fikk jeg et fritt sinn, jeg elsker livet å skal oppnå alle mine drømmer. Du klarer det du å!�� Anbefaler waking up podcast med sam harris, og the art of charm with jordan harbrinher. Begge gode podcaster