Jeg har ikke mye kunnskap innen emnet, men dette har forundret meg i årevis. Nå regner jeg ikke med at kunst som i stein-skulpturer, eller andre dyre ting som ser ordentlig gjennomførte ut. Jeg snakker om et maleri, der kunstneren nærmest har kastet maling på motivet, for å kalle den noe fancy som får kunstfanatikere til å spekulere i hva dette motivet skal mene?

Det hele kan være at kunstneren ikke har en anelse hva greia skal være, bare forteller noen skrøner fordi han synes bildet ser unikt ut, han fikk malingen til å renne bra.. Om du skjønner? Fyren blir kjent, selger bilder for 3 - 4 tusen, som han maler på 1 time med 40 min av dem på å blande maling.

Som du sikkert har forstått, kan jeg ingenting om kunst. Jeg er bare så fascinert over et bilde min nevø har laget på et ordentlig lerret. Så jo nærmest ut som et ordentlig kunstverk mine kunst-foreldre ville ha kjøpt til samlingen sin fra kunst-foreningen.

Det er sikkert mange forskjellige responser jeg får på dette. Men jeg er åpen for å se hva dere mener, jeg er helt blank på dette emnet.

Jeg savner en tid, der malerier var som fotografier, ikke som en barnehagetegning vi får til jul av nevøer..

Hva tenker dere?

Kunst er dyrt pga. alt annet som koster penger: Etterspørsel.

Kunst er som alle andre samle gjenstander, hvis noen ønsker å betale mye for det så er det verdt mye. Jo vanskeligere det er å få tak i gjenstanden jo dyrere blir det.

Dumt spørsmål egentlig, men men.

Ja, men om man er anerkjent for å lage fine fargestriper over et lerret, så kan du lage kunst, selge dem 4 - 7 dager etterpå for 4 - 5 tusen.. Hvorfor er det slik? Er det navnet på kunstneren de kjøper?

Kunst er dyrt fordi noen er villige til å betale masse penger for det.

Svaret er enkelt. Det er fordi det er noen rike kjøtthuer som syns bildet er så "meningsfylt", at de vil betale en formue for det.

Det er klart at noen er flink og maler fine bilder, de kan få hjernen til å tenke og alt det der, men personlig syns jeg ikke det er overhodet verdt alle de pengene som blir betalt for det.

Et hus man kan bo i kan man betale dyrt for, men ikke et bilde man henger på veggen.

Hvorfor er det så mange betaler masse penger for alt Justin Bieber tilbyr?

Hvis du kjøper en plate fra The Beattles som ble gitt ut før de ble kjent og er kun laget et 1000 eksemplarer av, så betaler man og masse penger.

En kjent kunstner sine verk er verdt mere pga. at han er kjent. Om maleriet skiller seg helt ut fra hva maleren vanligvis lager, så kan det minske verdien fordi det ikke blir maleren sitt kjennemerke.

Jepp, men man må jo bli kjent. Det er et faktum slik at bildene fanger interesse fra tilskuere. Jeg vil tro at de med utdannelse innenfor kunst vil bli et større interesse fragment av kunstnere rundt om i verden.

Men jeg jeg står nå å ser på to verk, den ene er laget av en tre-åring, det andre verket er laget av en kjent kunstner her i kristiansand. Begge kan gi betydning, om jeg skulle analysert dem. Det er slike ting som får meg til å spekulere i om det faktisk er kunst.

Kunst er dyrt blant annet fordi galleriene ofte krever å få opptil 50 % av salgsprisen på et kunstverk. Med andre ord må kunstneren prise det heftig for å ha en liten sjanse til å tjene noe på det.

Jepp, det er riktig det du sier. Skrev en sær-oppgave om hodejegerne, så fikk med meg ganske mye av den kunstneriske faktaene som utspilte seg igjennom boken, men hvordan kan en kunstner få bildene sine solgt for tusener av kroner?

Selv om det kun er noen mnd gammelt?

det har jo litt å si hvem man er, hvem man kjenner og hvor man bor (tror jeg)

Jeg vil tro det handler om førsteinntrykket kunstfanatikerne får av det første verket de ser av kunstneren. Om de klarer å dikte opp en historie til navnet kunstneren har gitt det. Så kunstneren og kunstfanatikerne må på en måte tenke på samme historie når de ser bilde for at bilde skal bli bra.

Jeg vil tenke det slik at om en kunstfanatiker finner bilde interessant, og klarer å dikte opp en historie. Finne elementer i bilde som knytter opp til en følelse eller noe. Så kan det vekke interessen for bilde. Fordi kunstneren har truffet riktig målgruppe som vil kjøpe maleriet, og igjennom dette vil kunstneren bygge opp et renome innenfor kunst..

Det er nok en del grunner til at kunst er dyrt.

1: Galleriet skal ha sin andel.
2: Supply and demand.
3: Folk spekulerer i kunst.

Den største grunnen er kanskje det at en kunster selger ikke 100 bilder i året, stort sett.
Det bildet du tenker tar 1,5 time og koster 4000 kr. Om man skal nå en snittlønn betyr det at kunstneren må selge 112,5 malerier pr år (årslønn 450k), så mye kunst tror jeg det er meget vanskelig å selge.

Og forresten så er ikke 3-4000 kr mye for et maleri, er en del materialkostnader inne i bildet der. Har solgt et par fotografier, og folk klager over prisen på 4-5k, uten å tenke over at printen gjerne koster en tusenlapp, ramme i tillegg, samt prisen på utstyret i utgangspunktet.

det blir som at hundre stykker er tørste men butikken har kunn en flaske vann . og den som byr mest får flaska

men å si at kunst er dyrt er tullball . kunst er allt fra billig til svindyrt

En vare er verdt det noen er villig til å betale

... og som man ser av diamanter, å sette en høy pris så noe blir ekslusivt kan være en veldig, veldig effektiv salgstrategi.

For det første er utgangspunktet ditt en smule karikert, du vil snakke om "lett" kunst, "kunst du kunne gjort"(?) Som folk betaler flerfoldige lapper for? Jeg sier ikke at dette ikke skjer, men om det er akkurat dette du vil diskutere, kan du nok finne flere Donald blader som vil nikke annerkjennende.
Ikke for å blære, men dette er den første innskytelsen til den uinvidde.
"Dette forstår jeg ikke, derfor er det ikke verdt noe".
For å ta ett fiktivt bilde som eksempel; Dette bildet du nevner, stort lerrert, bare ett stort rødt penselstrøk over, malingen renner en smule. Det er ca noe slikt du sikter til?

For det første kan det være mangelen av maling som er styrken, hvor mye kunstneren har fått til med så lite. Simplistisk perfeksjon. Selvfølgelig kunne han malt mer, holdt på brukt masse maling, "malt noe fint". Men man betaler ikke for mengden maling, eller tid kunstneren har brukt.
I den perfekte verden betaler man ikke for kunstneren heller, men for segselv. For dette var ett bilde som ga deg noe, noe du ikke kan sette ord på, noe som bare kan uttrykkes gjennom rødt rennende penselstrøk på stort lerret.

En vag paralell (i dette eksempelet) kan gjøres til fks. Bob Dylan, ikke særlig "god" stemme, eller innspillingsutstyr, tidlig i karrieren var det heller ikke store musikalske akopangmentet å skryte av, men flere hyller alikevell dette som "det beste" av musikk. Som sagt vag paralell, den funker ikke helt. Men om du tillater gir den ett eksempel på hva jeg prøver å si. Kvalitet er ikke nødvendigvis "best" når det kommer til kunst.
Slik kunst du etterlyser som den bedre part kan være så avansert og begavet det bare vil, men det er godt mulig at man ikke sitter igjen med noen større opplevelse, da alt ser ut slik det gjør, og ikke nødvendigvis gir deg noe.

Dette gjør deg ikke nødvendigvis noe klokere, for det er ikke noe sannhet i det, det er bare ett forsøk på å svare mer inngående på det du spør om.
Men det kjedelige "sanne" svaret er jo at "Alt er inviduelt og at det er helt greit."
Og som en oppløftene outro kan jeg gjøre deg oppmerksom på at ikke alle kunstnere er jålete post-moderne abstrahister, slik Donald vil ha deg til å tro.
Om du ønsker deg god gammeldags figurativ kunst alá Rembrandt, produseres det fremdeles, jeg vil tilogmed avslutte med å påstå at den naturalistiske kunsten er økende i populæritet.

For å komplimentere litt til Turelli ovenfor.

Kunst og da spesifikt malekunst som det snakkes om, har som mye annet en lang fortid.
Det som begynte som noen skriblerier av noen hester på veggen i en hule, har utviklet seg langt siden den gang.
Nå vet jeg ikke mye om kunsthistorie, men la meg få ta noen antakelser basert på kunnskap om andre felt sin utvikling.

F.eks, en viktig utvikling - vil jeg tro - er dette med realisme.
Få et maleri til å bli så likt virkeligheten som mulig.
Til enhver tid, så har teknikk, utstyr etc, vært en hindring.
Dette er bare en av utviklingene som har vært, men den er ganske fremtredende - ihvertfall i det jeg har sett av maleirer.

Hvis en tar dette eksempelet og ekstrapolerer poenget, nemlig at "faget" har en lang historie, med mange forskjellige punkter det har utviklet seg på, så kan man lage en teori om hvorfor noe kunst er dyrt.
Dette poenget ligger i at det finnes noe som heter god kunst.

Jeg vil tro at god kunst, blir laget av folk som kan/forstår faget, eller begge deler.
Det de da gjør når de lager et maleri, er da f.eks å bruke en gammel teknikk, men blander den med en mer moderne.
Eller, de maler et visst landskap, med en teknikk som aldri har blitt brukt til det landskapet.

Altså, at "faget" er ekstremt selvrefererende.
Alt er en kommentar til noe annet.

Eller, som Turelli sier, en person klarer å få frem ting med mindre maling en tidligere i historien.

Men, denne "teorien" forklarer bare hvorfor noe kunst er veldig dyr.

Det er helt klart et stort poeng det andre har sagt om markedet.
Samtidig er det nok mye pretensjoner innen kunsten, folk som vil være kulturelle og har mye penger, og derfor ender opp med å betale mye penger for noe som ikke er god kunst.

Men, alt i alt, så vil jeg rettferdiggjøre at noe kunst er dyrt, nemlig det jeg kaller god kunst, slik som den jeg har skissert ovenfor.

Nå ble jeg veldig interessert i å se hva du mener er et bilde som kvalifiserer til å være verdt et par millioner kroner uten at vi må dra inn kulturelitens latterlige pissekonkurranse.

[quote=Turelli;2897799]
En vag paralell (i dette eksempelet) kan gjøres til fks. Bob Dylan, ikke særlig "god" stemme, eller innspillingsutstyr, tidlig i karrieren var det heller ikke store musikalske akopangmentet å skryte av, men flere hyller alikevell dette som "det beste" av musikk. [quote]

En veldig god analogi. Når man da ser på det faktum at man toppen gidder betale 180 kroner for en CD blir det virkelig vanskelig å forstå at noen kan mene kunst er verdt så mye penger.

Se for deg at det om noen år finnes noe 3D-printer-lignende som kan kopiere malerier med så høy nøyaktighet at det for det blotte øye er å anse som identiske med originalen.

Hva tror du da folk ville betalt for de mest ettertraktede maleriene? Et par tusenlapper?

Det handler om rike, sofistikerte og "kultiverte" klyser som vil gi uttrykk for sin dype kunstneriske innsikt samtidig som at en fet samling malerier kan vise at du er enda litt rikere enn dine bekjente, siden alle i denne klassen har råd til stort hus og fin bil.

[quote=Tøffetom;2897953]Nå ble jeg veldig interessert i å se hva du mener er et bilde som kvalifiserer til å være verdt et par millioner kroner uten at vi må dra inn kulturelitens latterlige pissekonkurranse.

[quote=Turelli;2897799]
En vag paralell (i dette eksempelet) kan gjøres til fks. Bob Dylan, ikke særlig "god" stemme, eller innspillingsutstyr, tidlig i karrieren var det heller ikke store musikalske akopangmentet å skryte av, men flere hyller alikevell dette som "det beste" av musikk. Ikke det at jeg er en sossete riking, som kjøper kunst i hytt og pine. For å være konkret, har jeg mest sansen for naturbilder, men nok om det!

Men her syns jeg Tøffetom maler verden i svart og hvitt! Det er faktisk noe av denne kunsten som har en viss dybde i seg. F.eks. mye innen nasjonalromantikken og det Nerdrum har malt (bortsett fra bl.a. ereksjonsbildet som er mest pinlig).

Bare se på det bildet her: http://tidsskriftet.no/image/2006/L06-01-Spes-12751.jpg

Jeg har selv sett dette bildet på en utstilling (1997), og etter hukommelsen er det 3-4 m bredt og bed en utrolig detaljrikdom. Dette er faktisk et bilde jeg kunne ha tenkt å punge ut en del for, hvis jeg hadde hatt ræva full av penger.

For å møte den innvendingen med musikk.

Den meste musikken kommer ut i store opplag, mens malerier ofte kommer i ekstremt små opplag, tidlig kunst i så små som 1 eksemplar.

For å da fortsette analogien med musikk, så er det bare å se på hva folk betaler for f.eks de første eksemplarer av den første utgaven av "The White Album" til beatles på vinyl..
Eller andre første utgaver av store album.

Det er noe med ekslusivitet.

Men, jeg er enig - og det sa jeg også - i at mye kunst er altfor dyrt og at det generelt er et høyt prisnivå på kunst, dette blir nok lettest forklart med pretensjoner.
Samtidig så vil jeg hevde at pga opplagene er så små og det finnes noe som heter god kunst, så er det naturlig at noe blir dyrere enn annet.

Så vi har en to-trinns rakett her.

Først, så har man dette med at noe kunst er bedre kunst enn annet, og det produseres i ekslusive oppag, så blir noe helt rent markedsmekanistisk, dyrere enn annet.
Så kommer trinn to, som er kulturelitens pretensjoner og vips, så har man malerier som koster like mye som en romrakett.

All kunst handler om renomé

hvorfor kjøper man gaming-pc til 20.000? hvorfor kjøper man spill? hvorfor kjøper man bil som man egentlig ikke har behov for når man klarer seg med en som kommer seg fra A til B? hvorfor kjøper man finere klær? hvorfor kjøper man finere bolig enn man egentlig har behov for? hvorfor kjøper drar man ut og spiser på restaurant når man kan lage billig mat hjemme?

det er snakk om smak og behag, noen er villige til å betale mer for varer enn andre. noen ganger pga. prioriteringer, noen ganger fordi de har bedre råd enn det fleste.

hvorfor bryr man seg om hva andre liker å bruke penger på? misunnelse? uvitenhet? naivitet? mangel på forståelse for menneskets psykologi?

latterlig å komme med frekkheter ang. slike ting, andre mennesker har andre interesser enn deg.

lev med det.

Når det kommer til kunst kan man bruke begrepet "monopolrenter". Om man har monopol på noe, altså tilgang på noe som kommer i et veldig begrenset opplag og som er ettertraktet vil prisen gå opp betraktelig. DVS, om noe er ett samleobjekt, feks gamle beatlessingler, så vil det være de samlerne med mest penger å bruke som får muligheten til å kjøpe de, da prisen blir presset opp så lenge folk er villig til å betale. Men om noen skulle komme over en pall med disse singlene som orginaler, vil disse singlene øke sin tilgjengelighet, og prisene vil stupe.

Da det finnes bare noen få utgaver av hvert bilde, og det at de er så sjelden gjør at de blant annet blir statussymboler, og prisen øker etter betalingsvilligheten, derfor tjenere selgerne av disse bildene store monopolrenter på å selge de.

Hva som gjør at folk er villig til å betale så mye for kunst er vanskelig å si da jeg ikke er kunsthistoriker, men status er en ting, en annen ting er at folk ser at de er bra investeringer, da kunst sjeldent stuper i pris som feks aksjer eller gull kan gjøre. Videre er det nok en del rikinger som er historieinteressert og mye gammel kunst er jo noe av det eneste orginale som har overlevd fra de epokene det ble produsert.

[quote=Tøffetom;2897953]Nå ble jeg veldig interessert i å se hva du mener er et bilde som kvalifiserer til å være verdt et par millioner kroner uten at vi må dra inn kulturelitens latterlige pissekonkurranse.

[quote=Turelli;2897799]
En vag paralell (i dette eksempelet) kan gjøres til fks. Bob Dylan, ikke særlig "god" stemme, eller innspillingsutstyr, tidlig i karrieren var det heller ikke store musikalske akopangmentet å skryte av, men flere hyller alikevell dette som "det beste" av musikk. Det er synd at du føler det slik. At all kunst er korrupt. En cd er selvfølgelig så billig, fordi man har mulighet til å masseprodusere det.
Faktumet er vel stort sett at en god musiker tjener mer enn en god kunstner.
Jeg tror ikke 3d-printere vil forandre noe. (Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du trekker frem 3d-printere) Vi har jo allerede vanlige printere, man kan printe store Renoir-malerier, men det ser alikevell ikke ut til at orginal-verkene hans har synket i verdi, tvert imot.

Men ja, det er selvfølgelig også den siden alle her nevner. Elitistiske pamper som lar penge prate god smak og kulturell kapital. Jeg tror alikevell ikke det er derfor kunst er dyrt.