Absolutt.

Det ble registrert 27 drap i Norge 2018. Det ble registrert 286 overdosedødsfall.

Nå gidder jeg ikke finkjemme statistikkene, men jeg tipper den mest utbredte drapsformen har en håndfull dødsfall i året. At det ligger et høyere antall judaser blant de 286 overdosedødsfalllene ville jeg vært villig til å vedde lillefingeren min på.

Jeg kan selvfølgelig ikke "vinne" noen diskusjon her, men ja. Om du spør meg hva som er min ærlige mening her så er jeg ikke i tvil.

Det nevnes i denne tråden at Kjell er drapsmannen og i dvs. nyhetsartikler er Silje et av ofrene.
Jeg gikk inn på Facebook-profilen til Silje og søkte opp Kjell i vennelista og fikk to treff. Han ene googlet jeg og fikk treff på en person som ble dømt for drap i 2006 for å ha kastet en kamerat over bord fra en båt. Facebook-bildene ligner han som er avbildet i de artiklene, føler jeg. Han var sist aktiv 8 timer og har vært det i år, men faktisk ikke mellom desember og februar. Drapet skjedde jo i januar. Drapsmannen til Silje er vel ikke en fri mann akkurat nå vel?
Tror ikke drapsmannen er den andre profilen jeg fant. Kan jo selvfølgelig hende at det er en annen Kjell som hun ikke har på vennelista.

Syntes bare det var interessant.

du vet de har internett og sånt i fengsel ja?

Hva skulle jeg vite om hans soningsforhold? Aldri vært i fengsel selv. Uansett ser ikke han ut til å være i fengsel.

Ikke med tilgang til Facebook og annet enn skolenett og fåtall nyhetssider?

Gjerningsmannen er vel fri om det skjedde i januar og venter vel på rettsak hvis den ikke har vært enda og deretter ventetid til soninginnkallelse.

Med drapssikting er norma varetekt fram til saka kjem opp, og fram til soning.

@yomomma, kan du legge ut hele innholdet i artikkelen her? Skulle gjerne lest.

Alle i miljøet i Bergen vet at Kjellemann er sinnsyk, håper han ender sine dager bak muren

Kjellemann er en av Bergens farligste menn. Han mener fengslene er blitt en skygge av seg selv.

Kjell Edvart «Kjellemann» Andreasson trives selv i fengselet. Men han er bekymret for de yngre fangene. – Hvis man bare skal skalle hodet i veggen, hvordan skal man da bli tilbakeført til samfunnet, undrer han.

I et brev til justisministeren varsler han om soningsforholdene for de innsatte.
Tidligere i vår fikk BA innsyn i et brev som en innsatt i Bergen fengsel hadde sendt til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Den innsatte var anonymisert, men tydelig misfornøyd med soningsforholdene i fengselet.

«Mangel på betjenter, mangel på penger, mangel på program, aktiviteter og ansatte generelt har gjort Bergen fengsel til en skygge av seg selv», står det i brevet.

Via fengselsledelsen fikk BA en avtale om å møte avsenderen. I fengselet fikk vi tildelt voldsalarmer og ble vist inn til et møterom.

Der møtte vi Kjell Edvart Andreasson. For tiden soner han en dom på 19 år for et dobbeltdrap.
– Jeg har vært en villmann hele livet, sier 60-åringen som helst går under navnet «Kjellemann».

60-åringen har 25 dommer i Norge. De omhandler vold, skyting, narkotikakriminalitet og drap – for å nevne noe. Han har tilbragt omtrent halvparten av sitt voksne liv bak murene. Han har vært i fengsel i fem forskjellige land.

I løpet av det to timer lange intervjuet forteller han mange historier fra et langt liv i det kriminelle miljøet.

Kritisk til utviklingen

Det er få som har bedre kjennskap til fengselstilværelsen enn Andreasson.

Men nå er han altså bekymret for utviklingen i norske fengsler. Ifølge Andreasson var fengslene tidligere langt flinkere til å forberede fangene på et nytt liv i samfunnet.

I brevet til justisministeren skrev han at kriminalomsorgen har gått fra omsorg til oppbevaring av fangene.

«Dette er å gjøre samfunnet en bjørnetjeneste. Det koster samfunnet mye mer i utgifter når innsatte som blir løslatt går rett tilbake til kriminalitet fordi de ikke har fått noe oppfølging under soning, enn det man sparer ved å kutte på antall ansatte i fengselet eller i programvirksomhet» skrev Andreasson i brevet.

- Jeg opplever den dårlige holdningen, som ikke bærer annet av sted enn frustrerte unge mennesker i konflikt med seg selv og systemet, sier Andreasson.

Han mener innsparinger har gått ut over antall fengselsbetjenter, aktiviteter og program for de innsatte. Den negative utviklingen mener han har pågått i 15 år.

– Dette handler om tilbakeføringen til samfunnet. Hvis man bare skal skalle hodet i veggen, hvordan skal man da bli tilbakeført til samfunnet? spør dobbeltdrapsmannen.
– Nedprioritert
Mangeårig fengselsbetjent Preben Semshaug Klausen bekrefter påstandene om færre betjenter, færre aktiviteter utenfor murene og mindre program for de innsatte.

– Det er ingen tvil om at Kriminalomsorgen har vært nedprioritert de siste årene. Vi blir færre og færre ansatte i førstelinjen, som er i direkte kontakt med de innsatte, sier Klausen.

Han er leder i fagforeningen Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) i Bergen fengsel.
– De fleste fengselsbetjenter ønsker å være mer med de innsatte. Det er ikke mange som har søkt dette yrket for å låse folk inn og ut av cellen.

– Men hvor godt skal man egentlig ha det i fengsel? Skal det ikke svi litt?

– Det er frihetsberøvelsen som er straffen deres. Det svir ganske mye ikke å få styre sitt eget liv. Målet er at de innsatte skal komme tilbake i samfunnet og bidra etter straffen, og aller helst få seg en jobb, svarer Klausen.

– Alle fortjener respekt
Andreasson understreker at det ikke er seg selv han synes synd på. Det er ungdommene som kommer i fengsel – og som snart skal ut i samfunnet igjen – han er bekymret for.

– Ingen er tjent med å ta fra oss siste rest av selvrespekt i fengselet. Alle mennesker fortjener respekt.
– Du har selv falt tilbake til kriminaliteten gang etter gang. Viser ikke det at ikke alt var bedre før?

– Nei, nei. Det viser at jeg turte å stå i det, svarer Andreasson.

Han forteller at han hadde en normal jobb i noen år tidligere i livet.

– Men jeg visste at det ikke var noe for meg. Å reise rundt i verden, bo på hotell, inngå avtaler, møte farlige mennesker og finne smuglerruter – det har vært vanvittig spennende. For meg har det ikke vært grunn til å gjøre noe annet.
Selv sier Andreasson at han ikke har noe samvittighetsnag etter alt han har blitt dømt for.

– Det må være veldig provoserende å høre for alle ofrene i sakene dine?

– Det er ikke mitt problem, svarer Andreasson, før han snakker om at også hans familie har blitt skadelidende for alle hans lovbrudd.

Fengselslederen er delvis enig
Fengselsleder Harald Åsaune er glad for at innsatte ytrer seg om sin egen situasjon, og at dette blir en del av samfunnsdebatten.

– Bergen fengsel har ikke økonomisk ramme til å opprettholde normal aktivitet, og mange av sparetiltakene vi må gjennomføre har negative konsekvenser for innsatte, ansatte og for samfunnsoppdraget. Noen av disse negative konsekvensene er lavere bemanning og lavere aktivitet, skriver Åsaune i en e-post til BA.
Fengselsleder Harald Åsaune påpeker at god kriminalomsorg også er bra for samfunnsøkonomien. - Dersom kriminalomsorgen skal opprettholde en god kvalitet er det viktig at vi har tilstrekkelig bemanning. Det betyr at vi må ha bedre økonomiske rammer enn det vi har nå.
Men Åsaune er ikke helt enig med Andreasson.

Fengselslederen ramser opp flere ting som har utviklet seg i positiv retning de siste tiårene:

- Flere gjennomfører hele eller deler av straffen ute i samfunnet.

- De fleste løslates via fengsler med lavere sikkerhetsnivå, overgangsbolig eller soning med fotlenke.

- Utdanningstilbudet i fengslene er blitt bedre.
Det er bedre tilrettelagt for praksis i bedrifter, og for å ta fagbrev.

- Andelen innsatte som er isolert i Bergen fengsel er redusert.

Samlet mener jeg at mange forhold er forbedret, men en meget vanskelig økonomi gjør at vi ikke har bemanning til å følge opp innsatte så godt som mange har behov for, sier Åsaune.

Hvor er vi på vei?

Andreasson selv trives i fengselet. Der får han servert mat, kan trene og drive med litt gartnerarbeid. Dessuten holder han seg rusfri.
På den måten kan han bygge opp kroppen igjen.

Men han håper at politikerne og samfunnet får bedre innsyn i hverdagen i norske fengsler. Han mener det trengs mer penger for å hjelpe de innsatte til et nytt og bedre liv den dagen de slipper ut.

– For 15–20 år siden sonet jeg i verdens beste fengsel. Men nå lurer jeg på hva vi har sluttet med, og hvor vi er på vei. Vi kan ikke gå for lut og kaldt vann. Det er ikke det loven sier, eller det fengselskulturen sier vi skal gjøre.

Ber om mer penger:

Roger Ellingsen i Wayback Bergen mener en effektiviseringsreform fra 2015 har slått uheldig ut for Kriminalomsorgen. Spesielt ved at fengselsbetjentene har mindre tid sammen med de innsatte.

– Slik er det også med kontaktbetjenter og øvrig personell som har som oppgave å planlegge løslatelser og legge til rette for at den enkelte har arbeid, bolig, nettverk og aktivitetstilbud ved endt soning, sier Ellingsen.

Han mener politikerne må gi Kriminalomsorgen store nok budsjetter til å sikre god nok kvalitet i straffegjennomføringen.

– Det er dessverre få politikere som går til valg på innsattes rettigheter, men muligheten til å bedre denne utviklingen ligger nettopp i politikernes hender, sier han.

PS! For Fangers Pårørende er en interesseorganisasjon for pårørende til de innsatte. Seniorrådgiver Bente Grambo mener at forholdene for de pårørende har blitt bedre – for eksempel ved at familiemedlemmer av de innsatte nå i større grad blir sett på som en ressurs.