Fikk nylig et gavekort fra et butikksenter som heldigvis hadde matbutikk og det fikk meg til å tenke litt. Utenom noe programvare som utvider mitt kreative spillerom (verktøy) har jeg ikke kjøpt annet enn forbruksprodukter det siste året. Eier en bil med plass til alt mitt jordlige gods og er heldig nok til å kunne låne diverse verktøy/kjøkkenmaskiner/dingser man bruker sjeldent.
Dette har ikke vært et ideologisk prosjekt, men mer en økonomisk/psykologisk nødvendighet. Ifbm. flytting solgte eller donerte jeg alt av ting som ikke har vært i bruk det siste året. Ser du på årsinntekten min alene er jeg definert som «fattig», men jeg føler meg derimot rik, selv om det hender jeg må si nei til opplevelser som utenlandsturer eller dyre middager.
Lurer på deres erfaringer. Det finnes utallige hobbyer man kan kaste evige mengder penger på, men jeg både designer, telter, fisker, sykler og ser film uten konstante oppgraderinger. Bytter ut ødelagte ting som ikke kan repareres.
Ser stadig at folk med relativt lav inntekt skal ha komplett unødvendige gjenstander som en ny(-ere) telefon, mer klær eller armbåndsur. Shopping fremstår som en ekstremt miljøskadelig og normalisert avhengighet for mannen i gata, som i mange tilfeller virker å gi status.
Spør ikke for å hevde meg eller moralisere, men av nysgjerrighet og fordi jeg heier på naturen. I tillegg så er dette et bra livstriks. Man får nesten følelsen som etter et Ikea-maraton (én gang, aldri igjen!) og endelig er ferdig, bare at den er noe mildere og konstant. Mer ro. Er i midten av tredveårene og brukte vel omtrent ti år på å komme hit. Nå prioriterer jeg opplevelser fremfor produkter, og affeksjonsverdi trumfer ofte kroneverdi. Hadde ikke blitt så trist etter et innbrudd når det jeg bryr meg mest om av inventar er arvegods uten særlig videresalgspotensiale.
Hvilken eiendel betyr mest for deg? Hvor ofte kjøper du nye ting? Hvor mange ting eier du ift. de rundt deg? Sjekker du om det finnes låne- eller leiemuligheter før handel? Reparerer du greier når det lar seg gjøre? Hvordan tror du det blir i fremtiden?
Takk på forhånd for svar!
Dette har ikke vært et ideologisk prosjekt, men mer en økonomisk/psykologisk nødvendighet. Ifbm. flytting solgte eller donerte jeg alt av ting som ikke har vært i bruk det siste året. Ser du på årsinntekten min alene er jeg definert som «fattig», men jeg føler meg derimot rik, selv om det hender jeg må si nei til opplevelser som utenlandsturer eller dyre middager.
Lurer på deres erfaringer. Det finnes utallige hobbyer man kan kaste evige mengder penger på, men jeg både designer, telter, fisker, sykler og ser film uten konstante oppgraderinger. Bytter ut ødelagte ting som ikke kan repareres.
Ser stadig at folk med relativt lav inntekt skal ha komplett unødvendige gjenstander som en ny(-ere) telefon, mer klær eller armbåndsur. Shopping fremstår som en ekstremt miljøskadelig og normalisert avhengighet for mannen i gata, som i mange tilfeller virker å gi status.
Spør ikke for å hevde meg eller moralisere, men av nysgjerrighet og fordi jeg heier på naturen. I tillegg så er dette et bra livstriks. Man får nesten følelsen som etter et Ikea-maraton (én gang, aldri igjen!) og endelig er ferdig, bare at den er noe mildere og konstant. Mer ro. Er i midten av tredveårene og brukte vel omtrent ti år på å komme hit. Nå prioriterer jeg opplevelser fremfor produkter, og affeksjonsverdi trumfer ofte kroneverdi. Hadde ikke blitt så trist etter et innbrudd når det jeg bryr meg mest om av inventar er arvegods uten særlig videresalgspotensiale.
Hvilken eiendel betyr mest for deg? Hvor ofte kjøper du nye ting? Hvor mange ting eier du ift. de rundt deg? Sjekker du om det finnes låne- eller leiemuligheter før handel? Reparerer du greier når det lar seg gjøre? Hvordan tror du det blir i fremtiden?
Takk på forhånd for svar!