Hei! Unnskyld for langt innlegg, du må ikke lese Hehe. Da jeg har 1 million tanker i hodet før frokost, så er Jeg ikke så flink til å formulere det jeg vil si alltid. håper dere kan henge med. Det jeg ønsker å oppnå er at folk ikke skal gi opp om de ikke får hjelp med en gang, får «nei», har kommet skjevt ut, og at vi IKKE skal finne oss i medisin for alt. Selv når vi ønsker det til og med. Få frem i lyset det som ikke burde skje. Og at ikke alltid leger, evt andre figurer har rett. Jeg er ikke imot medisin eller all rus, men viktighet av forsiktigheten og bevissthet rundt dette, og valgene vi tar. Og mener det oftest er best å la være.

Jeg fikk adhd som voksen (23 år). Var til utredning da jeg var liten hvor det ble konkludert med lærevansker og dårlig utvikling (dum). Måtte sitte på fanget til læreren og hele pakka, fordi jeg var så hyper da jeg ikke fikk hjelp følte jeg meg alltid veldig rar, dum, hyperaktiviteten gikk noe over til hodet det også, om dette gir mening? Fordi Jeg prøvde alt jeg kunne å ta meg sammen og ikke være så vill, unormal. Som igjen førte til spiseforsyrrelser, angst, rus, osv. Men oppi alt dette her, ulike skolevalg, droppe ut av skole, få unødvendig gjeld osv. Klarte jeg å få et fagbrev. (Selv om det egentlig ikke er det jeg vil jobbe med) hehe... dette gjorde jeg Samtidig som jeg da var til utredning for adhd nok en gang. Ble forresten først sagt nei til 4 ganger da legen sendte henvisning. Jeg ble også sykemeldt, og er det enda, da jeg er under behandling og skal starte på ny medisin fordi Ritalin ikke fungerte.

Men ja! Jeg startet så opp på Ritalin opptrapping, kapsler. Da dette er noe man MÅ prøve først, og det funker for de fleste. Dog ikke alle. Jeg var såklart en av de 10mg - veldig trøtt - 20mg samme, men lite virkning positivt, bivirkninger som tørr munn, NULL matlyst. 30mg, noe effekt men masse bivirkninger. HELT jævelig Bivirkninger. angstanfall, depresjon, osv. Jeg ble som en annen person. Veldig skummelt. Følte meg fantastisk da den gikk ut. Da Ritalin er som en berg og dalbane i min kropp med en dritt nedtur. Søppel, etter min mening. Virkningen gikk veldig fort ut også. Prøvde å dele opp i mindre doser, var samme greia.

Jeg sa så til legen alt sammen, hun ønsket egentlig å trappe opp mer. Men da sa jeg at det er ikke aktuelt. At jeg nekter å gå på noe som gjør meg verre, da det liksom skal hjelpe meg. Så nevnte hun at jeg kan prøve strattera, noe jeg sa jeg ikke ønsker da dette har helt forferdelige bivirkninger, som selvmordstanker. Og jeg sliter også med sinne, noe som gjør strattera uaktuelt i følge felleskatalogen. Da var hun enig. (Skummelt at hun ikke visste dette selv). Så sa jeg at jeg ønsker å prøve aduvanz/elvanse. Da dette har god effekt ifølge flere, på sinne konsentrasjon osv. (Det skal sies at jeg ikke har vært rusmisbruker eller har dette i legepapirer) men har prøvd endel ting uten at jeg har blitt avhengig. Om dere forstår? Og er ikke imot hasj, for eksempel MEN, uansett syns jeg det hun nå svarte, er en idiotisk ting å si... Hun sa: det er veldig risiko for misbruk da dette er amfetamin og hun syns det er skummelt. Da spurte jeg: skummelt? Okay. Men er det ikke bedre at noen med adhd, som kan ha nytte av dette for å fungere, får bruke det? Fremfor å gå på gata å skaffe, og evt verre ting fordi du og kanskje andre leger syns det er «skummelt» å skrive ut medisin som kan hjelpe? Da ble hun sur men var enig. Og skal forhåpentligvis få prøve dette nå. Men uansett, dette er det sååå mange leger som gjør, hver dag, og er ikke alle som tør å si noe imot heller. jeg vet at hvis jeg hadde fortsatt på Ritalin for eksempel, evt strattera med selvmordstanker som bivirkning. Så kunne jeg like godt gjort dette! OG det er skummelt! Jeg ble som en annen person! Håper ALLE sier ifra.

Ang medisiner fremover nå, håper jeg aduvanz fungerer for meg. Jeg kommer bare til å bruke det hvis jeg må. Slik at jeg kan fungere bedre i hverdagen, jobb osv. Men jeg har faktisk funnet ut at det er sykt mye man kan gjøre med mat! I forhold til adhd da. Redusere stress, øke dopamin osv. Tro det eller ei.

Ang «positiv» virkning (spesielt på langtids) så er jo dette SÅ individuelt. Hvilken medisin osv osv, noen sverger til Ritalin. Vi er alle forskjellige, psykisk og fysisk. Noen får voldsom angst/angstanfall, noen får dette bedret, noen får mer ro, dempet evt sinneproblemer, andre får dette forverret. Vet at mange her spør om «positive» sider. Men beklager, kan helt ærlig ikke se noen med midre man har adhd. Evt andre tilstander som gjør at man «trenger» det. Jeg skriver bevist dette i hermetegn, fordi til og med da vil jeg fraråde det om HVIS man klarer seg uten. Jeg vil tørre å påstå at ingen «medisiner» man tar for å få det bedre med seg selv er lønnsomt i lengden for kropp og sjel. Heller kan dette «skjule» problemene man har og gjøre den verre og flere, da man blir psykisk vandt til å ta noe. Og det er så mye sånt dritt. Jeg ble tilbudt antidepressiva da jeg var 14 fordi jeg hadde udiagnostisert ADHd og slet med mitt. Men dette uten noen annen form for hjelp. Jeg nektet. Men mange sier ja. Og det er ikke rart, Når man har det vondt, og man stoler son regel på legene. Klarte heldigvis å komme meg gjennom det og fikk hjelp. Men hadde jeg tatt antidepressiva og evt sluttet for så å kjenne helt på nytt igjen hvor jævelig jeg hadde det, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort Det dukker stadig opp nye ting som er slitsomt og dritt nå også. Men håper vi kan hjelpe hverandre mer, snakke sammen, og ikke bare trekke oss unna, eller skyve alt under teppet, noe endel leger er veldig flinke til. Det blir veldig mye dritt under teppet etterhvert så blir det nydelige teppet ødelagt. samtidig så er det viktig at vi tør å si ifra! At nei. Jeg trenger faktisk hjelp til noe. Ikke hjelp til å skjule det. Det er jo ALLTID en grunn til at man har ulike symptomer, depresjon, angst, spiseforstyrrelse,, rusmisbruk. Kanskje det er på tide at de tenker mer ÅRSAKER til problemer, og fikser dette. Fremfor symptomene. Som da bare blir verre og verre/skjult.

Det er kanskje mange som er uenige med meg eller kanskje ikke ser noe poeng i det jeg deler. Men vi er jo forskjellige, og respekterer dere alle og deres behov. Er bare så utrolig trist syns jeg. Og har blitt en hjertesak. Ønsker å høre deres synspunkter/erfaringer. Er forresten bare å sende pm om noen trenger noen å snakke med i lik situasjon. Det er deilig å snakke med noen som forstår.

God helg gærninger

Finn din greie. Medisiner gjør at mennesker "passer" inn. Vær deg selv. Fin din egen vei.

Mange mennesker får et bedre liv med medisiner, men siden du nevner det så kjenner jeg folk som holder adhden sin i sjakk med kostholdet og wim hof

Veit du mer om åssen kosthold om win hof hjelper mot adhd? Droppe alt av sukker også gjøre pusteøvelser? Kan se at det kan hjelpe mot uroen men gjør det noe med konsentrasjonen og hukommelsen også?

Jeg vet at forskere har påvist økt forekomst av spesielle peptider (ufullstendig nedbrutte proteiner) i ADHD-barns urin – spesielt fra kumelk, melkeprodukter og hvete, men også fra egg, sjokolade og sitrusfrukt. (Det er faktisk mange med adhd som har cøliaki) Slike peptider kan redusere mengden dopamin – kroppens eget velbehagshormon -som trigger følelsen av glede og velvære. Så jeg merker at å kutte ut dette gjør at jeg ikke blir like lett deppa, og ikke får like lett angst faktisk. Føler mer balanse på en måte. Kutter ikke HELT ut. Herregud. Drikker jo øl, vin osv og koser meg.Men spiser/drikker minimalt av det i hverdagen. Omega 3 og magnesium er også veldig lurt og omega 3,6 hjelper mot indre uro/stress, anspenthet osv, Dette tar jeg tilskudd av, da det kreves ca 300-600 mg omega 3 per dag og 30-60 mg omega 6. og syns det er stress å spise så mye fisk osv hver dag hehe magnesium er også bra om man sliter med søvn.

Når det kommer til sukker er jo dette veldig godt men spiser minst mulig av det, bruker heller honning om jeg må, eks havregrøt osv. Og bruker heller ikke det som kalles naturen, som er kjemisk laget, og myyyye søtere enn vanlig sukker. Mindre kcal osv. Men dette er ikke noe bedre. Driter i kalorier :P men sukker har i mine øyne èn positiv virkning, det smaker godt .... ellers er det med på å gjøre at jeg i hvert fall blir mer urolig, det er VELDIG avhengighetsskapende, det bryter også ned kollagen i kroppen, som gjør at man eldres raskere, hjerner også. Noen forskere hevder at sukker svekker hukommelsen. Det tror jeg på. Det er også forsket mye på demens/Alzheimers i forhold til mye sukker i kosten i lang tid. Avokado, banan er blant annet bra for konsentrasjon, sitron eller vitamin c bra for uro/angst Det er faktisk mange som får såkalt «bad trip» av hasj, som blir bedre etter å ha drukket appelsinjuice, det er psykisk tror mange. Men det hjelper mot angst!

Jeg gjør Wim Hoff, det hjelper der og da, men det må gjøres regelmessig. Jeg kan bli litt høy av det, og få munndiare eller få behov for å lufte ting. Men gjør det jo ikke da jeg puster. Men hjernen klårnes, og jeg vet hva jeg skal skrive. Men dette blir fort borte når jeg faktisk skal sette i gang med det.
Gjorde pustinga i forgår i mørket ute. Satt på et åpent område helt alene. Da jeg hadde fått så mye oksygen at jeg følte det prikket i hele meg så så jeg skikkelser i området. Bare 1 sek da, men ting som stod på plassen forandret seg til noe som gikk mot meg. Trodde også at min egen skygge var en annen person. Men det var bare fantasien jeg gikk for mye inn i

Til Ts: jeg orket ikke lese hele innlegget, men er du nektet medisiner? Jeg startet selv på Ritalin, og første uken hadde det god virkning. Bare 1.dagen virket det skikkelig. MÅTTE gjøre ting. Ryddet og greier. Uke 2 ble jeg apatisk. Ingen tanke! Trente ikke, spiste nesten ikke. Beholdt hygienen, men ellers så var jeg ikke motivert for noen ting. Hadde det helt greit med å bare sitte på rommet og glo i veggen for det var ingenting som ga mening. Det var egentlig veldig kjedelig. Uke 3 økte jeg til 30 og ble bare normal igjen, altså, konsentrasjonsvansker og smådeppa. Økte til 40 med dosefordeling. Så økte vi til 60, men 40 og 20 mg fordelt. Jeg skulle starte med 40 om dagen pga de er sterkest. Men dette hadde null effekt. Jeg byttet i stedet og tok 20 morgen og 40 kveld. Funket bedre. Men jeg fant ut at logg var nødvendig. Leste dette opp til legen og jeg hadde visst bare 20 minutter med fred inni meg til jeg ble nervøs og irritabel. Da fikk jeg bytte til Aduvanz. Startet med 30 mg og dette holdt seg stabilt i 2 uker. Endelig gikk jeg en hel dag og var glad uten å være manisk. Men for meg følte det som rus da jeg endelig kunne være sosial, rydde, konsentrere meg uten å bli utslitt og sint.
Uke 3 begynte den gamle meg å komme tilbake. Jeg ble utålmodig og tok 2 piller en dag, altså 60mg. Den dagen klarte jeg å være konsentrert og motivert. Energien boostet litt ekstra. Klarte akkurat å bli trett nok til å sovne når jeg skulle til sengs. Startet på 50 mg for en uke siden. Kan ikke si jeg merker veldig forskjell. Bare at jeg er litt mer våken , men pillene virker ikke mer enn 4 timer :/ jeg har høy forbrenning.

Jeg har veldig lyst å prøve ut fler ting. Wellbutrin frister. Jeg er deprimert i tillegg (har det som diagnose). Cipralex tør jeg ikke for har lest mange blir trette av det.

Jeg drikker aldri alkohol. Det gir en forferdelig nedtur. For meg kan alkohol være direkte farlig. Når folk her inne skriver om MDMA så er det som å lese om meg selv på alkohol. Har ikke vært full siden nyttårsaften. Har ikke rørt alkohol siden..
Hadde ikke rørt alkohol flere mnd før det heller, men ble invitert på en fest med en god venn.

Har veldig lyst å prøve LSD, for har hørt man kan forandre seg etter det. Hasj har jeg lyst prøve men forbinder det litt med å bli et «hasjhode». Så tror det er lurt å ligge unna.
MDMA tør jeg aldri.

Det jeg lurer på er egentlig om vi som har slike problemer uten å bruke pillle, altså depresjon osv, hadde hatt godt av å bruke noe slik. For hvem ville tatt «Depresjonspilla»? Pilla som gjør at du blir trist, ser svart på ting og får lav selvfølelse? Den ville blitt frarådet! Men noen av oss er faktisk slik naturlig..

jeg er nesten 30 og aldri brukt medisin. Men jeg gav opp. Medisinen har gjort at jeg i det minste kan se litt lyst på livet noen timer pr dag. Men vet ikke om Aduvanz er det helt riktige.

Sukker gjør meg akutt nedstemt. Det sjekket jeg faktisk i går. Aduvanzen har gjort så jeg mister matlysten veldig, Ritalin også. Men på Ritalin følte jeg ikke matlyst, men på Aduvanz blir jeg sulten men er munntørr og må tvinge i meg mat. Grunnen er at jeg ikke vil bli sykelig tynn. Er 182 og veier nå 57 kg (sjekket i forgårs). Har alltid vært tynn, ligget på 58-60 kg. Men Aduvanzen har hjulpet meg å ikke ha lyst på sukker. I går fikk jeg enda mindre lyst på sukker. Var i bursdagsselskap. Ble akutt nedstemt ganske fort. Oppblåst og tung i kroppen. Tenkte liksom: «kan dette ut av kroppen?» «skal bli godt å løpe det av seg når jeg får energien tilbake».
Jeg har vært sukkeravhengig før. Da fordi det smakte godt og det var noe jeg så frem til, men nå merker jeg det ikke er bra for kropp og sinn.
Når det kommer til Alzheimers kan det kanskje stemme, men dette gjelder kunstige søtningsmidler også.

Fikk ADHD diagnose som voksen men fordi jeg nevnte til psykologen at jeg røyka noen dager i uka for å få pause fra tankekjør, måtte jeg først ha vist 3 mnd rene urinprøver før jeg fikk teste Ritalin. Testet strattera men ble helt iskald og veldig sint. Ser trådstarter skrev det sto i felleskatalogen , men jeg hadde også en lege som ikke sjekket det. Så jeg sluttet med de etter kort tid.
Jeg spurte psykologen om det var mulig å få noe hjelp med noe beroligende for å takle de 3 mnd uten å klikke helt. Min ADHD gir meg tankekjør fra jeg våkner til jeg sovner og uten pauser bygger det seg opp og jeg blir så sint at jeg faktisk er redd jeg i "rett" situasjon kunne slått til noen. Det fikk jeg nei til og jeg endte opp med å teste Ritalin gjennom en kompis for å se om det hjalp. ( har flere venner som har følt bedring etter første pille ) men etter en mnd uten å kjenne noe som helst måtte jeg innse at jeg er en av de som ikke ADHD medisin virker på. Så jeg har holdt sinne , tankekjør og dårlig søvn i sjakk med røyking.Alkohol rører jeg ikke.
Nå er det den nye medisinen alle snakker om men den kan jeg bare glemme å få prøve fordi jeg ikke ville takle 3 mnd uten noe form for hjelp samtidig , noe jeg ikke får.
Jeg synes selv det å røyke hjelper og er inneforstått med at så lenge systemet er som det er så vil jeg aldri få teste medisin fordi de er redd for at jeg skal ruse meg på medisinen , akkurat som om en som liker røyking pga at det roer ned , stopper tankekjør og gjør det lettere å sove , skulle ville ruse seg på ADHD medisin for å bli speeda med tankekjør, hyper og null søvn. Det er jo ingen logikk i det i det hele tatt.

Jeg har vel gitt opp helevesenet her i landet. Null forståelse og kun så stor redsel for mulig avhengighet at de heller gir deg medisin mot noe helt annet med masse bivirkninger enn den medisinen som er mot problemet ditt , fordi den kan du føle deg litt for bra av . Som f.eks medisin mot søvn. Isteden for å få det får du elendige alternativ som gjør at du sovner, men dagen derpå er som å gå rundt i en zombietilstand da det sitter i så lenge.

Du snakker om å unngå sukker, men sier banan og appelsinjuice er bra? De er jo begge smæl full av sukker?? Skal sette meg mer inn i dette med adhd kost for en vil jo ha en mer stabil hverdag.

Jeg utredes for ADHD nå for tiden og burde kanskje ta kosthold mer seriøst og redusere inntak av sukker? Er avhengig av brus og spiser nesten alltid mat med mye sukker..... Ikke bra :/ Men for meg er det veldig vanskelig å gjøre noe med det, og slutte å røyke helt 100 % er også vanskelig. Faen så kjipt det er å ha et hode som ikke er helt i orden...

forstår det som at du er redd for at Strattera skal gjøre deg verre? Har ikke erfaring med den, men den er ikke sentralstimulerende. Utenom det vet jeg ingenting.. når jeg leser om den er det som å lese om en antidepressiva av noe slag. Tror den går under SNRI.

Ingen har godt av mye sukker i kosten. Jeg vet ikke hvor sang det er at vi med adhd er mer følsomme på det, men jeg husker fra da jeg var tenåring. Da spiste jeg mye sukker. Bestemor hadde alltid kake. Laget meg eggedosis osv. Elsket godt. Gjør ikke det lenger. Om det er fordi jeg har avvent meg deg eller fordi smaken har forandret seg vet jeg ikke. Men jeg fikk perioder der jeg var ekstremt mye sur. Dette var samme periodene jeg spiste mye sukker. Jeg ble så tolerant for sukker at jeg økte dosene også. Når andre smakte på ting jeg hadde laget (kremer osv) så syntes de det var innmari søtt.
Så jeg var ekstremt mye sur og sint. Jeg syntes det var vanskelig å kutte det ut. Nå er det ikke noe problem. Tror det er mye myter der ute. At sukker feks ødelegger opptaket av vitaminer, øker sjansen for betennelse i kroppen osv. Er mulig det er noe sant, men man skal ikke bli hysterisk. Men den tiden jeg hadde sukker i hvert måltid var jeg mye trett.

Vær fysisk aktiv og spis normalt er min anbefalning utenom medisin. Med å spise normalt mener jeg spiste mat med næring. Ikke ha for mye karbo i kosten. Jeg har en følelse av at dette booster energien våres noe voldsomt. For så å dra den ned igjen ganske fort.