Jeg var i fjor i Beijing og studerte mandarin i ett år. Det var en utrooolig opplevelse og jeg skal tilbake igjen i september for ett år, og så til Tokyo for å lære japansk! Studerte på en kinesisk skole sammen med andre utlendinger(koreanere, tyskere osv). Hadde 7 timer om dagen med bare kinesisk undervisning fra mandag til fredag, så mot slutten av året ble jeg ganske stødig. Snakker ikke helt flytende slik at jeg hadde følt meg trygg på det i jobbsammenheng, men flytende nok til alt jeg uten problemer kan gjøre meg forstått og konversere fritt. Så man kan lære det seg ganske fort om man går inn for det.

Hvis du er dreven i Engelsk så er det å jobbe som engelsklærer noe man livnære seg på(det jeg skal neste år), og siden arbeidsdagene ikke er alt for lange så har man mye tid til å lære seg språket på siden. Jeg skal ta et TOEFL(Teaching of English as a foreign language)kurs i Thailand først siden man får litt større valgfrihet når det gjelder jobber hvis man har et certification. Men det er absolutt ikke noe must, spesielt om man har en bachelor. Så at du i utgangspunktet ikke hadde tenkt å jobbe uansett, så hvis du får det finansiert så lærer man språket mye fortere om du studerer det på full-tid så klart. Også er det som bronsky sier viktig og ikke bli en av de utlendingene som bare henger med andre utlendinger. Bor man eller er med noen lokale som ikke snakker engelsk så kan man lære seg språket utrolig mye fortere. Jeg delte rom med en tysker som kunne engelsk på skolen vår, husker at i starten av året kunne man merke veldig godt at de som bodde med andre som ikke snakket engelsk og derfor måtte bruke kinesisken de lærte fra dag en hadde en 10x brattere læringskurve. Jeg tok heldigvis opp for det når jeg begynte å få noen kinesiske venner og kjæreste som ikke snakket engelsk, så det er viktig å dra ut å være sosial og møte andre. Asiatere liker å feste så nattklubber og barer er steder du kan dra for å bruke det du har lært og få nye venner Kinesere er overraskende veldig hyggelige mot utlendinger, så det og skaffe seg venner er en lett sak. Har blitt stoppet på t-banen før av nysgjerrige kinesere som bare hadde lyst å snakke(og faktisk ikke skulle scamme meg, fordi det er utbredt der).

Lånekassen støtter tre måneder med fulltids språkkurs der man har tenkt å påbegynner studier, i forkant altså. Likevel så er jo dette bare tre måneder og krever at man faktisk skal studere der. Om du har tenkt å gjøre noe sånt så har Kina veldig mange bra universiteter. Anbefaler deg å få for Beijing framfor Shanghai i så fall, fordi Shanghai er mye mer internasjonalt, flere snakker engelsk og de prater ikke bokmål-kinesisk. Men det spiller ikke så mye rolle om du fortsatt får en lokal vennegjeng uansett.

Jaja, det var bare noen korte ord fra min opplevelse. Så mye jeg kunne sagt egentlig, men sikkert mer spennende for meg Kan si iallefall trygt si at det var det smarteste valget jeg noen gang har gjort, og etter jeg ristet det første kultursjokket av kroppen har jeg aldri angret ett sekund. Vet ikke helt om det er noe spes du lurer på bortsett fra erfaringer, men hvis det er noe jeg kan svare på så er det bare å spørre i vei