Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  32 8881
Hei, jeg vet om en del folk som begynner på antidepressiva som egentlig ikke er spesielt deprimerte. Jeg har hørt fra både folk som har gått på det, og folk som kjenner folk som har gått på det at mennesker gjerne blir flate. At de mister den dype energiske siden av seg selv. Er dette riktig? Vil helst høre at jeg har hørt feil, på mange andres vegne.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Hvis jeg skjønner hva du mener med dyp energi så vil jeg si den siden blir dempa, ikke borte. Har litt lettere for å bare dure videre uten noe ettertanke hvis det skulle komme opp noe dypt, negativt eller positivt. Dritt folk sier, dårlig samvittighet. Bare trekker det vekk og peiler inn mot det overfladiske. Kreativiteten virker også litt avstumpa. Det er ikke så mye at det er mer enn litt plagsomt, men alt er relativt. Er derfor det bare burde skrive ut til folk som trenger det, så depresjonen er så kjip at det gode pillene gjør vil veie opp for det negative.
Hvis dagen vanligvis går fra 5 til -5 og pillene kan holde deg på 2 til 4 så vil det være verdt det for noen. Hvis du er glad og fornøyd fra før trur jeg du ville følt deg litt hemma, men da skjønner jeg ikke helt motivasjonen for å ta de.

Har de folka du kjenner fortalt at de går på antidepressiva og at de ikke er deprimerte, eller går du ut ifra at de ikke er deprimerte?
Sist endret av Bothrops; 25. august 2015 kl. 01:33.
Det stemmer ofte.Er helt idiotisk av en lege å gi antidepressiva til en pasient som ikke er deprimert.Hvofor i alle dager bruker dem det i det hele tatt?SSRI har ofte veldig mange bivirkninger.
Det som skjer når man begynner på antidepressiva er ikke annet enn det som skjer når nivåene av Dopamin, Noradrenalin og/eller Dopamin øker. Veldig avhengig av hvilket medikament man tar, selvfølgelig - Siden noen øker nivåene av Serotonin, noen øker både Serotonin og Noradrenalin, noen bare Dopamin, mens noen øker nivåene av alle disse.

Om du vil føle deg "hemmet" etter å ha startet med antidepressiva er i utgangspunktet også mye avhengig av hvilke stoffer og evt. reseptorer som medisinene virker på, er fra før.

Et eksempel: Du kan faktisk være deprimert og samtidig ha normale nivåer av Serotonin. Visst man da blir satt på f.eks. Cipralex så vil du mest sannsynligvis enten oppleve ingen effekt eller hovedsakelig negative virkninger/bivirkninger.
Å gi f.eks. Fontex eller Cipralex til en person som er deprimert og i tillegg har en overproduksjon av Serotonin, kan i teorien være direkte livsfarlig (mtp. Serotonin syndrom).

Noen som vet hvorfor det aldri blir gjennomgått tester som gir en indikasjon på hvordan en pasients nivåer av de ulike stoffene er, før man uten videre faktisk setter personen på et "tilfeldig" antidepressiva?
Sitat av supernatural Vis innlegg
Det som skjer når man begynner på antidepressiva er ikke annet enn det som skjer når nivåene av Dopamin, Noradrenalin og/eller Dopamin øker. Veldig avhengig av hvilket medikament man tar, selvfølgelig - Siden noen øker nivåene av Serotonin, noen øker både Serotonin og Noradrenalin, noen bare Dopamin, mens noen øker nivåene av alle disse.

Om du vil føle deg "hemmet" etter å ha startet med antidepressiva er i utgangspunktet også mye avhengig av hvilke stoffer og evt. reseptorer som medisinene virker på, er fra før.

Et eksempel: Du kan faktisk være deprimert og samtidig ha normale nivåer av Serotonin. Visst man da blir satt på f.eks. Cipralex så vil du mest sannsynligvis enten oppleve ingen effekt eller hovedsakelig negative virkninger/bivirkninger.
Å gi f.eks. Fontex eller Cipralex til en person som er deprimert og i tillegg har en overproduksjon av Serotonin, kan i teorien være direkte livsfarlig (mtp. Serotonin syndrom).

Noen som vet hvorfor det aldri blir gjennomgått tester som gir en indikasjon på hvordan en pasients nivåer av de ulike stoffene er, før man uten videre faktisk setter personen på et "tilfeldig" antidepressiva?
Vis hele sitatet...
SSRI vil hemme reopptaket, slik at det blir forhøyet nivåer av serotonin i synapsen. Det resulterer over tid (2-4 uker) nedregulering av serotonin reseptorer, og dette er en mekanisme som vil mer eller mindre påvirke alle mennesker, uavhengig av hva personen sitt serotonin nivå var fra før man inntok medikamentet. Det er derfor man føler seg avflatet. Man blir mer tolerant til serotonin agonister (psilocin, LSD, DMT) og SRA (Serotonin Release Agent) som MDMA.
Sist endret av Mexxy; 25. august 2015 kl. 07:16.
Jeg har gått på dette i forskjellige doser og forskjellige merker i et par år. Kjenner meg ikke igjen i et "flatt følelsesliv" overhode. Absolutt INGEN forskjell.

Jeg blir glad, gira, sint og trist akkurat som før. Tror det at man blir "flat" er litt overhypet, men for all del; sikkert noen som blir det.
gikk ei periode på antidepresiva (fra 2002 til 2012)

hos meg var det desverre litt slik at jeg ga litt mer "faen". hadde liten empati og sympati med andre.

var f.eks i begravelse til min egen bestemor å brøy meg egentlig ikke.

så jeg tror at dette er høyst induviduelt. var forøvirg et reint helvette å slutte med dissa tablettene og.

brukte forøvrig antidepresiva for å holde angst under sjakk. å det funka jo det
Skjønner ikke hva du mener. At mange bruker anti depressive medisiner med de er i utgangspunktet ikke deprimert? Hvorfor skulle noen ville gjøre det? Det er jo ikke rus potensiale eller noe spesielt positivt å hente ved å spise disse tablettene om man ikke er deprimert.

At folk som ikke er deprimert og likevel spiser SSRI medisiner får en annerledes opplevelse og flater ut kan jeg godt tenke meg - for denne medisinen er jo ikke for dem. Og det er kanskje ikke forsket veldig på hva som skjer om folk som ikke har behov for SSRI spiser det?

Skjønner som sagt ikke noe av hvorfor friske folk vil spise piller de ikke trenger, noen som kan forklare det for meg?
antidepresiver fungerer bra mot angst. dermed kan folk som ikke er deppa gomle slik for å holde ut med hjernen sin (slik var det iallefall hos meg)

depresjon kan jo avle angst, og angst kan avle depresjon
Sitat av ZtoZ Vis innlegg
Hei, jeg vet om en del folk som begynner på antidepressiva som egentlig ikke er spesielt deprimerte. Jeg har hørt fra både folk som har gått på det, og folk som kjenner folk som har gått på det at mennesker gjerne blir flate. At de mister den dype energiske siden av seg selv. Er dette riktig? Vil helst høre at jeg har hørt feil, på mange andres vegne.
Vis hele sitatet...
Vet du at de ikke er deprimerte? Har de sagt det?

Mistenker at det er en teori du har kokt opp på egen hånd. Tipper du aldri har vært deprimert selv. Det trenger ikke å synes på en person om man er deprimert. Du har ingen rett til å bestemme hvem som er deprimert og hvem som ikke er det.

Når du er deprimert er det å bli flat en velsignelse
Sitat av Source Vis innlegg
Jeg har gått på dette i forskjellige doser og forskjellige merker i et par år. Kjenner meg ikke igjen i et "flatt følelsesliv" overhode. Absolutt INGEN forskjell.

Jeg blir glad, gira, sint og trist akkurat som før. Tror det at man blir "flat" er litt overhypet, men for all del; sikkert noen som blir det.
Vis hele sitatet...
Bruker du piller nå?
Selvsagt avhenger det i mennesker, om du hiver inn enn conerta i et usikker/stille menneske, vil det menneske lyse opp å føle seg helt topp, det blir også merkbart hos andre partner som venner/familie.

Om vi hiver concerta i en hyper, aktiv selvsikker person, vil sikkert ikke mange oppdage endring i atferd, fordi de er vandt til en hyper aktiv person.
Hvis vi snur eksemplet til downers som blant annet, antideprivsiv, angst eller painkillers som opiat, vell dere ser poenget?

Dessverre opplever ikke alltid pasienten sin egen endring som andre partner, kan si helsevesnet kjenner ikke deg som person, men som et papir i arkivet. Kanskje du har fått riktig medisinering som nesten aldri skjer? Har venninne som prøvde på selvmord etter medisinering, har også en kompis som er paranoia å mistet livsgleden etter pillene..
Trist å si det, men veldig mange blir bare behandlet som rema 1000 jobb, bare bli ferdig å dra hjem.

PS. Hun hadde kjærlighetssorg å fikk medisin.. Man kan ikke presse anti deprivsive medisiner i noen uten å vite roten til problemet, noe de ikke viste..
Sitat av Mexxy Vis innlegg
SSRI vil hemme reopptaket, slik at det blir forhøyet nivåer av serotonin i synapsen. Det resulterer over tid (2-4 uker) nedregulering av serotonin reseptorer, og dette er en mekanisme som vil mer eller mindre påvirke alle mennesker, uavhengig av hva personen sitt serotonin nivå var fra før man inntok medikamentet. Det er derfor man føler seg avflatet. Man blir mer tolerant til serotonin agonister (psilocin, LSD, DMT) og SRA (Serotonin Release Agent) som MDMA.
Vis hele sitatet...
Det har du hovedsakelig mye rett i.

Det jeg derimot sier er at man sannsynligvis bare vil oppleve negative virkninger visst man tar SSRI når man fra før allerede har enten normale nivåer av Serotonin eller evt. en overproduksjon av dette. For i mine øyne vil dette bli litt av det samme som å gi 1 kg sjokoladekake til en person med Anoreksia.
Sitat av ZtoZ Vis innlegg
Hei, jeg vet om en del folk som begynner på antidepressiva som egentlig ikke er spesielt deprimerte. Jeg har hørt fra både folk som har gått på det, og folk som kjenner folk som har gått på det at mennesker gjerne blir flate. At de mister den dype energiske siden av seg selv. Er dette riktig? Vil helst høre at jeg har hørt feil, på mange andres vegne.
Vis hele sitatet...

Om du tenker på anti depressiva mot feks angst heller enn mot depresjon så vil jeg si at angst er noe som hemmer eller kan hemme et menneske så mye at en må se ting i kontekst og at selv om det kan være bivirkninger så må bivirkningene sees i forhold til effekten av medisinen. En med angst kan i verste fall bli totalt isolert og leve i et helvete. Ute av stand til å gå ut eller ta del i sosiale settinger.

Tenker jeg hadde valgt flate følelser any days of the week framfor lammende angst og å leve i et angst-helvete.
Sitat av ZtoZ Vis innlegg
Hei, jeg vet om en del folk som begynner på antidepressiva som egentlig ikke er spesielt deprimerte. Jeg har hørt fra både folk som har gått på det, og folk som kjenner folk som har gått på det at mennesker gjerne blir flate. At de mister den dype energiske siden av seg selv. Er dette riktig? Vil helst høre at jeg har hørt feil, på mange andres vegne.
Vis hele sitatet...
Jeg har diagnosen tilbakevendende dyp depresjon (det som står på sykemeldingene mine når jeg er sykmeldt) og kan fortelle litt..

De eneste som vet jeg er deppa er min samboer, min beste søster og min bestemor - de verste dagene isolerer jeg meg fullstendig og de bedre dagene så klarer jeg late noenlunde som jeg fungerer normalt.
Så det kan godt være at dine bekjente faktisk sliter ganske alvorlig, selv om ikke du ser at de er fullstendig begravet i selvmordstanker og det eneste de ser frem til i livet er den dagen de ikke lever mer.

Uansett, siden det er overhengende fare for at jeg kan komme til å ta livet av meg når som helst får jeg såkalt "prioritet" i helsevesenet, dvs. jeg får mulighet til å snakke med psykolog og evt. oppholde meg på psykiatrisk instutisjon.

Første gang jeg tok problemene med til helsevesenet ble jeg forespurt om jeg ønsket denne type hjelp eller om vi bare skulle prøve noen piller. Jeg vil tippe (kan nesten garantere) at du kun får tilbud om piller eller 3-ukers sykemelding hvis det ikke er selvmordsrisiko - så hvis de bare er "sånn passe" deprimerte har de kanskje ikke noe annet valg enn å spise piller.

Det å miste den energiske siden av seg selv er et standard symptom på depresjon. Dersom man veksler mellom å være livlig/oppstemt og trist/lei er det (vanligvis) ikke depresjon, men bipolar lidelse. "Flatt" følelsesliv er også et symptom på depresjon, det ser ihvertfall slik ut fra utsiden. Det er altså svært sannsynlig at symptomene som du tror oppstår som følge av pillene faktisk var der før personen begynte på dem.

Uansett har jeg også hørt myten om at man blir "flat" av antidepressiva, men jeg vil tippe årsaken er utbredt feilmedisinering og at man da kanskje bare forverrer eller endrer depresjonens karakter. Jeg prøvde ganske mange forskjellige piller før vi fant noen som funket. Eller - de funker egentlig ikke så bra de heller, men jeg blir ihvertfall sinnsykt rusa av dem og det dreper ihvertfall tankekjøret Psykologi er en svak medisinsk disiplin IMO.. (Og medisin er en svak vitenskapsgren ... digresjon)

Tips hvis du vil vite mer: Google "becks depression inventory" for et eksempel på et spørreskjema som brukes i psykiatrien for å indikere i hvilken grad man er deprimert. Det er langtifra perfekt og kan ikke brukes til å stille diagnose uten annen fagekspertise, men det gir en grei oversikt over hvordan deprimerte mennesker kan oppleve livet..


TL;DR
1. Du vet sannsynligvis ikke hvor deprimerte de er
2. "Flatt" følelsesliv og mangel på energi er symptomer på depresjon
3. Psykologi er litt tvilsomt og feilmedisinering er veldig utbredt, kanskje blir man bare annerledes eller mer deprimert av feil piller
Sist endret av moekkis; 28. august 2015 kl. 21:37.
Trådstarter
37 5
Flott innlegg, moekkis. Jeg forstår hva du sier, jeg har selv god erfaring med depresjon. Greia er at folk får antidepressiva av ting som kjærlighetssorg, som vanligvis går over innen en måneds tid. Samme med andre ting. Folk som smiler og ler til de får vondt i magen praktisk talt daglig er trolig ikke veldig deprimerte. Når jeg har vært veldig deprimert har jeg gått rundt og kvelt gråt/hat og andre følelser, et punkt mistet jeg faktisk alle følelser - det var faktisk ikke ille, var ikke trist heller. Merkelige saker. Du påstår altså at antidepressiva ikke flater ut følelseslivet til folk? Argumentene dine er greie, og jeg ser hva du mener og jeg benekter ikke teoriene umiddelbart. Jeg har hørt fra folk som har gått på det, at de mister all empati for andre, selv årevis etter slutt. At de ikke føler noe spesielt i begravelser etc. og at de mister ''ilden'' i den forstand at dersom de f.eks brenner for politikk eller liknende begynner de å bli mer likegyldige til ting, og fokuserer mer på overfladiske ting som tv-programmer og you name it. Litt som hva du ser hos en som begynner å røyke mye weed daglig.

Nå er det helt klart et velkjent fenomen at mennesker skjuler følelsene sine og alt virker bedre en det egentlig er. Jeg vet også at det er blitt ''mainstream'' å være deprimert og mange sier de er det uten å være det for oppmerksomhet etc, etter å ha sett Twilightserien. (Dette var satt på spissen for å kunngjøre et poeng.) Andre er også kun smådeppa, og deppa over ting som helt fint går over. Klart, jeg er helt for antidepressive legemidler for mennesker med sterk vedvarende depresjon, men jeg vemmes av tanken på 18 år gamle jenter som gomler sterke medisiner uten å trenge det. Vil ikke at de skal ødelegge seg selv. Da spesielt venner av meg. Vil at diskusjonen skal omhandle de psykologiske virkningene av SSRI på følelseslivet på godt og vondt, for å avdekke hvorvidt dette preparatet flater ut følelseslivet til folk.
Det virker for meg som om at mange snakker om at de er deppa, de føler seg deprimerte og har det tungt. Det kan være at de har rett, men det kan også være livet og hverdagen som trekker. Hverdag kan ikke være en lørdagskveld.

Men jeg har så stor tro på leger, psykologer og andre fagfolk at jeg tenker at i de fleste tilfeller så skriver de ikke ut medisiner mot depresjon om pasienten ikke er deprimert eller har andre lidelser som kan behandles med antidepressiva. At folk får piller mot kjærlighetssorg - vel da er det kanskje ikke bare kjærlighetssorg men at den sorgen utløste en depresjon? Folk takler livet og hverdagen forskjellig. Noen kan gå et helt liv uten å få seg en smell, mens andre blir satt ut gang på gang om må få hjelp av fagfolk og kanskje også medisiner. Og det er helt greit. Vi er forskjellige og vi tåler motgang, livet og hverdagen forskjellig. Det kan skyldes vår bagasje, vår bakgrunn eller rett og slett våre gener og vårt miljø.

Om noen trenger hjelp, det være seg av fagfolk i form at terapi eller medikamentell behandling i form a lykkepiller så er det langt å foretrekke fremfor selvskading, isolasjon, rusavhengighet (selvmedisinering) og i verste fall kanskje selvmord.

Recap: Det er mye historier rundt lykkepiller, og noen vil kanskje ikke fortelle hva som er årsaken til at de tar medisiner. Psykiske lidelser er fortsatt tabu for mange - og det kan være vanskelig å være åpen om dette. Da blir det kanskje enklere å si at det skyldes kjærlighetssorg eller utbrenthet.
Sitat av ZtoZ Vis innlegg
Flott innlegg, moekkis. Jeg forstår hva du sier, jeg har selv god erfaring med depresjon. Greia er at folk får antidepressiva av ting som kjærlighetssorg, som vanligvis går over innen en måneds tid. Samme med andre ting. Folk som smiler og ler til de får vondt i magen praktisk talt daglig er trolig ikke veldig deprimerte. Når jeg har vært veldig deprimert har jeg gått rundt og kvelt gråt/hat og andre følelser, et punkt mistet jeg faktisk alle følelser - det var faktisk ikke ille, var ikke trist heller. Merkelige saker. Du påstår altså at antidepressiva ikke flater ut følelseslivet til folk? Argumentene dine er greie, og jeg ser hva du mener og jeg benekter ikke teoriene umiddelbart. Jeg har hørt fra folk som har gått på det, at de mister all empati for andre, selv årevis etter slutt. At de ikke føler noe spesielt i begravelser etc. og at de mister ''ilden'' i den forstand at dersom de f.eks brenner for politikk eller liknende begynner de å bli mer likegyldige til ting, og fokuserer mer på overfladiske ting som tv-programmer og you name it. Litt som hva du ser hos en som begynner å røyke mye weed daglig.

Nå er det helt klart et velkjent fenomen at mennesker skjuler følelsene sine og alt virker bedre en det egentlig er. Jeg vet også at det er blitt ''mainstream'' å være deprimert og mange sier de er det uten å være det for oppmerksomhet etc, etter å ha sett Twilightserien. (Dette var satt på spissen for å kunngjøre et poeng.) Andre er også kun smådeppa, og deppa over ting som helt fint går over. Klart, jeg er helt for antidepressive legemidler for mennesker med sterk vedvarende depresjon, men jeg vemmes av tanken på 18 år gamle jenter som gomler sterke medisiner uten å trenge det. Vil ikke at de skal ødelegge seg selv. Da spesielt venner av meg. Vil at diskusjonen skal omhandle de psykologiske virkningene av SSRI på følelseslivet på godt og vondt, for å avdekke hvorvidt dette preparatet flater ut følelseslivet til folk.
Vis hele sitatet...
Hei, flott innlegg fra deg også! Jeg må dessverre innrømme at jeg mistolket åpningsinnlegget, men jeg forstår nå hvilken debatt du ønsker

Det er skremmende dersom leger skriver ut SSRI-preparater over en lav sko til ungdom som er litt deppa fordi kjæresten slo opp eller arbeidslivet ikke ble helt som de trodde, men jeg tviler ikke på at det forekommer. Leger er mennesker de også og når pasienten sitter og griner er det ikke rart at dette kan påvirke deres faglige vurdering av situasjonen (ikke at det unnskylder praksisen, men jeg forstår jo at det blir slik).

Det finnes artikler om emnet, denne artikkelen av en Dr. Breggin for eksempel: http://www.huffingtonpost.com/dr-pet...b_1077185.html - Det er riktignok ikke faglitteratur men forfatteren virker seriøs nok og henvisningene til faglitteratur har han kontroll på.

Her oppsummerer han endel studier og benytter datamaterialet til å fremlegge en hypotese om at bruk av antidepressiva fører til langvarig depresjon. Jeg synes det er en ganske sannsynlig forklaring på hva som har skjedd med de du kjenner som har mistet føleseslivet. Det kunne vært interessant å sett statistikk for vekst i vedvarende vs. korttidsdeprimerte mennesker i Norge..
Noen her som går eller har erfaringer med Adderal/racemisk amfetamin som antideprissiver?
Sitat av Kutulu Vis innlegg
Noen her som går eller har erfaringer med Adderal/racemisk amfetamin som antideprissiver?
Vis hele sitatet...
Det er vel ikke godkjent for behandling av depresjon? Racemisk amf. pillene er svært vanskelig å få tak i, spesielt over disk. Har prøvd dem, meget gode greier, og jeg kan absolutt se for meg at man kan få en antidepressiv effekt av dem og andre stimulanter generelt i terapautiske doser. Wellbutrin(et NDRI) er jo også en svak stimulant man kan få for angst, depresjon og som stemningsstabiliserende. Så hvorfor ikke. Beklager men jeg har ikke erfaring med langtidsbruk av medikamentene du nevner mot depresjon, men vil gjerne kalle det semikvalifisert synsing.

Dessuten tror jeg det henger litt på hva årsaken til depresjonen din er. For meg øker Wellbutrin energinivået litt, og det hjelper mot depresjonen min fordi jeg får oppleve ting og ikke bare ligge i sengen hele dagen.
Sitat av Kutulu Vis innlegg
Noen her som går eller har erfaringer med Adderal/racemisk amfetamin som antideprissiver?
Vis hele sitatet...
Det blir en midlertidig løsning på et permanent problem.

Har ikke erfaring med reseptblokka, men har erfaring med å være avhengig av amfetamin over lengre tid - noe som i bunn og grunn er samme greia - bare uten en lege sin velsignelse.
Sist endret av Tøffetom; 29. august 2015 kl. 18:46.
Jepp jeg ble helt flat følelsesmessig, var også flat av depresjonen selv, men på medisiner mer som en zombie eller grønnsak. Mistet all interesse for noe som helst, mistet sexlyst og tenning totalt, greide ikke engang være nær noen i vennskapelig eller intim berøring. Noen antidepressiva er også hypnotika og jeg følte jeg mista hjernen og tankene mine rett og slett.. De værste åra mine har vært de åra jeg har stått på medisiner. Aldri følt meg mere disconnecta fra meg selv og verden som da.
Hold deg unna de djevelske SSRI'ene.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Hold deg unna de djevelske SSRI'ene.
Vis hele sitatet...

Gjerne utdyp den er du snill.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Hold deg unna de djevelske SSRI'ene.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner en som har god effekt av SSRI medisiner, og lever et veldig godt liv enda mer engasjert i interesser hun ikke klarte å drive med når hun våknet hver dag uten å ha noen lyst til å leve - uten å vite hvorfor hun følte slik, og psykolog ikke fungerte.

Det er en tendens til å demonisere noen legemidler, men det er noen som får godt effekt også faktisk. Om dog et fåtall.
Trådstarter
37 5
Sitat av Kutulu Vis innlegg
Noen her som går eller har erfaringer med Adderal/racemisk amfetamin som antideprissiver?
Vis hele sitatet...
Vel, disse medisinene kan jo føre til ustabilt humør samt angst noe som ikke er veldig gunstig til behandling av depresjon, derimot blir blant annet metylfenidat brukt til behandling av depresjon visse steder. Jeg har selv ikke følt meg veldig pigg de siste ukene, skal til psykolog snart (The irony aye? ) men jeg klarer meg. Jeg tok en concerta 18mg idag før skolen og jeg følte meg kjempeflott. Nå føler jeg meg litt sliten, men that's it. Jeg kan se potensealet. Det kan være ting som sosial angst og konsentrasjonsproblemer som skaper depresjonen og ved å ta et slikt prepparat og heller være litt sliten etter skolen vil jeg tro det kan gi effekt. Nå skal dette ikke gjøres på egenhånd (selvmedisinering) og det er svært tvilsomt at legen din skriver ut dette til depresjon. Med andre ord ser det mørkt ut for amfetaminliknende prepparater som antidepressive legemidler.

Angående det der, vet noen om narkobikkjer kan lukte ritalin om de raider skola?

Ville blitt glad for å vite.
Sist endret av ZtoZ; 3. september 2015 kl. 18:01. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av JustAnotherNick Vis innlegg
Gjerne utdyp den er du snill.
Vis hele sitatet...
Er motstander av alle former for langvarig medisinering av allmenne mentale problemer.

Mennesker har det kjipt innimellom, i perioder sover man gjerne dårlig, man kan ha mer nerver enn normalt uten helt å skjønne hvorfor osv osv. Å medisinere vekk symptomer som like gjerne kunne blitt tilskrevet diagnosen "menneske" er i mine øyne ikke noe noen andre enn apotekindustrien er tjent med.

I min forhenværende omgangskrets, (som selvsagt ikke er representativ for befolkningen,) var det svært vanlig med denne typen medisiner. Aldri, og da mener jeg ALDRI, har disse behandlingene snudd noe på hodet til det bedre. Utallige ganger har det derimot vært starten på slutten.

SSRI'er er nok de mest harmløse av disse medisinene rent teknisk sett, de var tross alt utviklet i kjølvannet av at folk fikk øynene opp for de ødelagte livene tiår med ukritisk benzoknasking hadde resultert i. For å treffe akkurat samme målgruppe.

Dette er medisiner skreddersydd profitt, ikke menneskelige behov. Det er tross alt markedskreftene som står for utviklingen av dem.

Folk som har det vanskelig vil så gjerne tro på en løsning at de er mottakelig for hva som helst. Endre hjernens biokjemiske homeostasis fordi man føler seg litt nedfor? Er det virkelig noe som må utdypes for å frarådes mot?

Jeg vil heller at det skal utdypes hvorfor så mange mennesker trenger medisin som ikke fantes for 30 år siden for behandling av problemer som ikke fantes for 30 år siden. ("Problemene" fantes selvsagt, men det var da noe man kalte litt motgang, ikke sykemelding og medisinering).

Sitat av Picard Vis innlegg
Jeg kjenner en som har god effekt av SSRI medisiner, og lever et veldig godt liv enda mer engasjert i interesser hun ikke klarte å drive med når hun våknet hver dag uten å ha noen lyst til å leve - uten å vite hvorfor hun følte slik, og psykolog ikke fungerte.

Det er en tendens til å demonisere noen legemidler, men det er noen som får godt effekt også faktisk. Om dog et fåtall.
Vis hele sitatet...

De fleste litt ressurssterke personene jeg har sett bli avhengig av heroin har sagt akkurat det samme mens livene raste sammen rundt dem. Kognitiv dissonans gjør det svært sannsynlig at man overdriver de positive og underdriver de negative konsekvensene av medisiner man frivillig tar. Spør du meg er tendensene heller glorifisering fra dem som tar enn demonisering fr andre.

(Selvfølgelig er det mange som blir genuint hjulpet av medisinene det er snakk om, ikke missforstå.)

Sitat av ZtoZ Vis innlegg
Vel, disse medisinene kan jo føre til ustabilt humør samt angst noe som ikke er veldig gunstig til behandling av depresjon, derimot blir blant annet metylfenidat brukt til behandling av depresjon visse steder. Jeg har selv ikke følt meg veldig pigg de siste ukene, skal til psykolog snart (The irony aye? ) men jeg klarer meg. Jeg tok en concerta 18mg idag før skolen og jeg følte meg kjempeflott. Nå føler jeg meg litt sliten, men that's it. Jeg kan se potensealet. Det kan være ting som sosial angst og konsentrasjonsproblemer som skaper depresjonen og ved å ta et slikt prepparat og heller være litt sliten etter skolen vil jeg tro det kan gi effekt. Nå skal dette ikke gjøres på egenhånd (selvmedisinering) og det er svært tvilsomt at legen din skriver ut dette til depresjon. Med andre ord ser det mørkt ut for amfetaminliknende prepparater som antidepressive legemidler.

Angående det der, vet noen om narkobikkjer kan lukte ritalin om de raider skola?

Ville blitt glad for å vite.
Vis hele sitatet...
Amfetaminpreparater er en forferdelig dårlig ide mot depresjon.
Sist endret av Tøffetom; 3. september 2015 kl. 18:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
37 5
Jeg er nesten helt enig i innlegget ditt, er forsåvidt også helt enig i at amfetaminpreparater ikke bør bli brukt mot depresjon. er også enig i at folk tolker litt motgang som ''psykiske lidelser'' hele tiden, eller å være litt pinglete som ''angst''. Men nå er det mange som virkelig sliter og har god bruk for disse medisinene, derfor vil jeg si meg uenig ved å fraråde alle å bruke det.

Hører forresten på Motorhead når jeg skriver dette. Det var litt morsomt, av to grunner. 1. at bildet ditt er av Lemmy, og 2. at Motorhead er slang for en som er hekta på amfetamin.
Sist endret av ZtoZ; 3. september 2015 kl. 19:43.
Tøffetom, det høres ut som at problemet er at legene har for lav terskel når det gjelder å skrive ut SSRI'er, noe jeg kan være enig i. Men ikke SSRIer i seg selv, som ja har bivirkninger, men som også hjelper mange mennesker som har alvorlige depresjons- og angstrelaterte diagnoser. Du blir litt bastant i dette innlegget, og får det til å høres ut som at alle som får SSRIer i bunn og grunn er sytekopper(Ja, jeg ser du tok et lite forbehold der, men...). Ja, de finnes, men de fleste får god hjelp av SSRIer og hos de fleste veier de positive effektene mer enn bivirkningene. Hvis ikke vil de vel ikke fortsette å ta dem?

Dessuten tror jeg omgangskretsen din ikke bare er lite representativ for hele befolkningen, men også for psykiatriske pasienter forøvrig. Man blir jo i alle fall ikke frisk av SSRIer når man i tilegg ruser seg, noe som jeg ut i fra dine til tider gode innlegg nesten bare må anta at de gjorde.

Ellers har du en del gode poenger, om enn noe krasst formulert.
Sitat av TrippyKing Vis innlegg
Tøffetom, det høres ut som at problemet er at legene har for lav terskel når det gjelder å skrive ut SSRI'er, noe jeg kan være enig i. Men ikke SSRIer i seg selv, som ja har bivirkninger, men som også hjelper mange mennesker som har alvorlige depresjons- og angstrelaterte diagnoser. Du blir litt bastant i dette innlegget, og får det til å høres ut som at alle som får SSRIer i bunn og grunn er sytekopper(Ja, jeg ser du tok et lite forbehold der, men...). Ja, de finnes, men de fleste får god hjelp av SSRIer og hos de fleste veier de positive effektene mer enn bivirkningene. Hvis ikke vil de vel ikke fortsette å ta dem?

Dessuten tror jeg omgangskretsen din ikke bare er lite representativ for hele befolkningen, men også for psykiatriske pasienter forøvrig. Man blir jo i alle fall ikke frisk av SSRIer når man i tilegg ruser seg, noe som jeg ut i fra dine til tider gode innlegg nesten bare må anta at de gjorde.

Ellers har du en del gode poenger, om enn noe krasst formulert.
Vis hele sitatet...
Kan si meg helt enig i at det var på plass med litt nyanser

Eneste jeg vil fortsette å stå på her er det at folk tenderer mot å legitimere/rettferdiggjøre inntak av medisiner, særlig når dem selv har er sterkt ønske om å bli bedre. Dette kan hele homeopat-industrien skrive under på. Uansett ikke et faktum som forandrer noe her, selvføglelig er det ikke så svart/hvitt som jeg uttrykte

Er bare av den oppfatning at det er litt for stor velvilje til medisinering blandt folk flest. Enda du har helt rett i det du sier mener jeg det er på sin plass med litt spissformulerte innvendinger mot folkemedisineringen.

Har selv medisinert meg selv i årevis, narkoman tror jeg det kalles, og kun den siste tiden har jeg gått vekk fra illusjonen om at det og det narkotikumet var godt for meg på den og den måten.. Siden dette er snakk om rusmidler som gir en direkte og akutt belønning ved inntak blir selvsagt persepsjonen av effekten langt mer farget, poenget er bare at psykologiske mekanismer i underbevisstheten ikke må neglisjeres når en vurderer subjektive uttalelser rundt medisiner.

De er til stedet. Alltid.
Sist endret av Tøffetom; 5. september 2015 kl. 09:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Picard Vis innlegg
Jeg kjenner en som har god effekt av SSRI medisiner, og lever et veldig godt liv enda mer engasjert i interesser hun ikke klarte å drive med når hun våknet hver dag uten å ha noen lyst til å leve - uten å vite hvorfor hun følte slik, og psykolog ikke fungerte.

Det er en tendens til å demonisere noen legemidler, men det er noen som får godt effekt også faktisk. Om dog et fåtall.
Vis hele sitatet...
... hadde det vært et fåtall, tror du da egentlig legemidlene hadde blitt godkjent?
Noe av problemet er at legemidler som påvirker sinnet ikke bare fikser det som du føler er er feil, de gjør også en del annet. Men fordi det er en del av pakka som gjør at de føler seg bedre så godtar man det.

La oss si du har en skrue løs og du trenger er en skrutrekker. Men det du får er en hammer. Som banker inn skruen og fortsetter å hamre til den ligner en spiker. Skruen er ikke løs lengre, men du blei ør i huet og muligens mer prega enn du hadde regna med.
Sist endret av Bothrops; 5. september 2015 kl. 15:12.
Sitat av robhol Vis innlegg
... hadde det vært et fåtall, tror du da egentlig legemidlene hadde blitt godkjent?
Vis hele sitatet...
Det finnes nok av legemidler som er helt fucka. Problemet er at det er det beste vi har av medisiner, og da går det igjennom.
Sitat av robhol Vis innlegg
... hadde det vært et fåtall, tror du da egentlig legemidlene hadde blitt godkjent?
Vis hele sitatet...
Den naive tiltroen dere har til legemiddelindustrien er nettopp hva jeg forsøker å adressere. Ta en titt på hvordan ståa var i 2007:

"Effekt og sikkerhet for SSRI og
andre nyere antidepressive legemidler
ved depresjon hos voksne"

f


"Konklusjon: Vi mangler direkte sammenliknende studier om effekt og sikkerhet
av disse antidepressive legemidlene ved lengre tids behandling.Vi har ikke
funnet forskjeller i effekt og sikkerhet ved kort tids bruk mellom ni ulike
legemidler bortsett fra for sammenlikningene escitalopram–citalopram,
citalopram–venlafaksin og mirtazapin–paroxetin. Dokumentasjonsgrunnlaget
har vi vurdert til å være av lav til middels kvalitet.
"

http://www.breggin.com/31-49.pdf

"There are many reports and studies confirming that SSRI antidepressants can cause violence, suicide,
mania and other forms of psychotic and bizarre behavior. Overall, the SSRIs produce violence, suicide
and extremes of abnormal behavior by a variety of mechanisms. "
[....]
"Reported rates for these syndromes very widely but each
of them appears to be relatively common. They frequently occur in individuals with no prior history of
violence, suicidality, psychomotor agitation, or manic-like symptoms.
"

Dette er ganske heftige saker som påvirker hjernens biokjemiske balanse. Er man vedvarende ikke-fungerende grunnet depresjon så kan jeg forstå at det er verdt det, men dere kan da virkelig ikke mene at ola nordmann som er inne i en tung fase burde trøkke i seg dette i måndesvis?
Sist endret av Tøffetom; 5. september 2015 kl. 17:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.