Hvem: Meg og soppen.
Hva: 2 gram Psilocybe Cubensis.
Hvor: Hjemme.
Tidligere ruserfaring: LSD, Fleinsopp, 2c-b, DMT, DXM MDMA, Muskatnøtt, Cannabis, Rød fluesopp og div. legemidler (opiater, benzo og z-hyp).
Denne rapporten begynner en sen lørdagskveld, for ikke så veldig lenge siden. Jeg hadde tidligere den uken motatt 2 gram Psilocybe Cubensis i posten og hadde, etter mye om og men, bestemt meg for at jeg skulle på tur.
For å forklare mindsettet jeg var i, må vi tilbake til perioden før denne kvelden. Jeg hadde slitt en del med søvnmangel og sosial angst, så hadde derfor fått zoldipem av legen og brukt dette i 2 -3 uker, i tilegg til litt selvmedisinering med Rivotril.
Ikke akkuratt idèelle forhold før en trip på et sterkt psykedelisk stoff, men jeg konkluderte med at angsten ikke ville bli noe problem da jeg uansett hadde tenkt til å «reise» alene. Så feil kan man altså ta...
Tid: 21:00
Det var lørdagskvled, og jeg hadde nettopp kommet hjem etter å ha vært på kino. Psykisk følte jeg meg bra, men litt nervøs som jeg alltid er før en trip. Jeg brygget meg raskt en kopp te med kamille og ingefær og tok meg et par solide trekk fra bongen, som jeg tidligere har erfart reduserer nervøsitet og kvalme under oppturen. Jeg fant så fram soppen, som var praktisk malt opp og lagt i kapsler, og skylte den ned med et glass vann.
Straks etter at soppen var intatt rullet jeg opp en joint til senere i turen, så mekket jeg opp mere bongmekk og satte meg til med shpongle på ørene for å komme i skikkelig trip-humør. Noe jeg hadde lest men aldri prøvd, var å skrive ned intensjonen min med turen på en lapp på forhånd, så jeg bestemte meg for å prøve det nå. For meg er psykedelika og spessielt sopp et verktøy jeg bruker for å få et «overblikk» over livssituasjonen min, samt for å lære mer om meg selv og hva jeg kan gjøre for å bli et bedre menneske. Noe jeg dog aldri har prøvd før er å ta sopp «for moro skyld». Skrev derfor på lappen at «min intensjon med turen er å lære og å ha det gøy».
Tid: 21:30
Etter ca en halvtime, begynte jeg gradvis å kjenne effekten av soppen. I tilegg begynte jeg å kjenne meg mere urolig og nervøs en jeg vanligvis har gjort under en opptur. Jeg tenkte at det hadde noe å gjøre med at det var lenge siden forige sopptur (rundt 9-10 måneder). Satt meg derfor ut på verandaen med en sigarett i et forsøk på å roe nervene, noe som har funket bra tidligere.
Tid 22:00
Nå begynte jeg for alvor å kjenne på effekten av soppen, samtidig kjente jeg at uroen og nervøsiteten økte. Jeg fikk den følesen av at jeg hadde kastet meg ut i en opplevelse jeg var langt i fra forberedt på.
Jeg begynte litt frebrilsk å trave fram å tilbake mellom soverommet, terassen og stua mens fargene ble sterkere og psykedeliske mønstre begynte å manifestere seg på vegger og tak. Tankeprossesen min var i endring og bevistheten min ble dratt «bak og opp» til et «psykedelisk perspektiv». I takt med dette vokste klumpen av nervøsitet til en sterk følelse av frykt og redsel og alle tankene mine handlet om hva som kunne gå galt den kvelden. Alt fra at politiet skulle dukke opp til at jeg skulle ende opp med å ta livet mitt. Jeg satt meg i stua og stirret mot gangen. Ingangsdøra så jeg ikke på grunn av en vegg i veien. Hvert sekund ventet jeg å høre alt fra politi med rambukk på døra, til at jeg hadde glemt å låse og at de bare kom spasserendes inn.
Tid 22:20 (etter dette forsvant tidsbegrepet litt)
Mens jeg satt i fosterstilling i sofaen og skalv av frykt begynte jeg å få et lite overblikk over tankene mine, jeg tenkte på alle de tingene jeg var redd skulle skje og bestemte meg for å komme til bunns i de. Jeg tok først for meg frykten for politiet og kom fram til at jeg ikke hadde noen grunn til bekymring, det var rett og slett ingen grunn til at de skulle komme på besøk til meg den kvelden. Det hjalp likevel ikke mot fryktfølesen og jeg følte meg like redd som jeg gjorde, i tilegg begynte «soppen» å manifestere seg i tankene mine (Når jeg tar sopp opplever jeg å få en «alien bevisthet» lacet inn i tankene mine, denne «entiteteten» kan merkelig nok norsk og kan konverseres med, jeg kaller den «soppen»).
Jeg lener meg tilbake og lukker øynene, fortsatt pissredd, men jeg hallusinerer ganske kraftig. Jeg ser for meg en slags link som en kjetting, dog av lys, mellom meg og et sted langt langt borte i universet. En reptillignende skapning kveiler seg ned langs «kjettingen» på vei mot meg. Jeg drar kjensel på den, jeg har møtt den før, i en sopptrip for lenge siden.
Soppen ankommer destinasjonen, og med ett er den i hodet mitt. «fyfaen detta går ikke» tenkte jeg, og vurderte knallhardt å ta en stillnoct i et håp om i bli kvitt angsten. I det snakker/tenker soppen i hodet mitt: «aangst... kjenn på angsten!», stemmen var som en slags «fucka» slange. «neei jeg vil ikke» sa/tenkte jeg desperat tilbake. Dette er første gang i mitt liv jeg virkelig har strittet imot en trip, simpelthen fordi jeg var dritredd. Jeg visste i grunn ikke hvorfor jeg var redd, jeg var bare redd.
På tross soppens formaning virket den til å ville hjelpe meg å løse opp angsten, og igjen gikk jeg igjenom alle grunner jeg hadde for å være redd den kvelden. Etter å igjen ha konkludert med at det ikke var noen grunn til å være redd fikk jeg for meg at soppen «klødde seg i hodet» med et bekymret blikk. «kan du slutte nå» tenkte jeg, med tanken om at det var soppen som forårsaket angsten. «det er ikke meg» svarte/tenkte den og da jeg skjønte hvorfor den var «bekymret», det var rett og slett ingen grunn til å være redd, men likevel var jeg så redd at jeg skalv. Jeg vurderte igjen å ta en stilnoct for å få en slutt på galskapen og da var det som om soppen knipset med fingrene. «hvor lenge har du tatt stillnoct» spurte soppen samtidig som den «hallusinerte fram» (går det an å si? xd) et slags søylediagram over alle kroppens følelser. Jeg begynte allerede å skjønne tegningen mens vi beveget oss bortover diagramet. Vi passerte følelser som glede, sinne og sorg, som var på et normalt nivå, til vi kom fram til frykt, som stod på maks (og en tom en med psykose ved siden av den igjen???). Litt lenger bort var det et eget lite diagram med navnet abstinenser, her var det en søyle som også var ganske høy og på den stod det «zoldipem». Da gikk det opp et lys for meg, for det var da nemlig omtrent 48timer siden sist gang jeg tok en stilnoct etter å ha bruk en stund.
Da «vi» omsider skjønte hva som var problemet, ble jeg med ett litt sta, da jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å slutte med stilnoct, så jeg bestemte meg litt halvdust for at jeg skulle prøve å ri ut trippen med abstinenser. Jeg satt meg derfor ut på verandaen igjen, iført dobbelt opp med klær og et digert pledd, med jointen jeg hadde rullet og prøvde å bare kjenne på fryktfølelsen. Det virket som om jointen hjalp meg fokusere litt og tankene begynte å spinne igjen. «BE GRATEFULL» sa plutselig soppen og jeg begynte å hallusinere scener fra filmen jeg hadde sett på kino tidligere, Dunkirk. Jeg tenkte på hvordan det må føles å ligge på bakken mens man venter på at bombene fra de tyske flyene lander og kom fram til at de sikkert hadde det værre en det jeg hadde nå. Jeg tenkte og på hvor jævlig lett liv jeg i grunn har, som er vokst opp her i norge , med oljeputer under armene, uten diktatorer som styrer landet eller en situasjon hvor jeg må oppleve krig.
Litt paralelt med filosoferingen begynte angst-tanker å boble til overflaten igjen, uten tegn til å roe seg. Soppen virket til å «trekke seg tilbake» og jeg tok på et vis farvel med den. Med et kom den sterke fryktfølelsen tilbake med full styrke, og da skjønte jeg at å fortsette trippen var meningsløst. Angsten ville være der uansett på grunn av abstinensene. Jeg gikk derfor inn igjen, låste døra og gikk rett bort til senga. Så fant jeg fram et par stilnoct, svelget de, og la meg til å sove. Etter ca. 15-20 minutter til med intens frykt, roet plutselig følelsen seg ned og jeg ble rolig som et lam. Snodig nok fikk jeg ikke sove og stilnocten virket til å ha sparket liv hallusinasjonene. Resten av trippen ble jeg derfor liggende i senga, mens jeg nøt alle de fine fargene og mønstrene jeg så, både med åpne og lukkede øyne. Deretter må jeg ha sovnet, for plutselig våknet jeg til sollys som strømmet inn vinduet.
Alt i alt synes jeg dette var en lærerik opplevelse, selv om jeg var redd store deler av turen. I ettertid har den hjulpet meg å mestre angst i en del situasjoner, rett og slett fordi de blekner i forhold til hvor redd jeg var den kvelden.
Bare så det er sagt: jeg anbefaler ingen å innta sopp, eller noe annet psykedelisk rusmiddel, hvis du gjennomgår abstinenser. Det kan fort bli en ubehagelig opplevelse.
(håper rapporten henger på greip for folk, den ble nok kanskje litt rotete xd )
Oops, ser det ble noen skriveleifer xd
Hva: 2 gram Psilocybe Cubensis.
Hvor: Hjemme.
Tidligere ruserfaring: LSD, Fleinsopp, 2c-b, DMT, DXM MDMA, Muskatnøtt, Cannabis, Rød fluesopp og div. legemidler (opiater, benzo og z-hyp).
Denne rapporten begynner en sen lørdagskveld, for ikke så veldig lenge siden. Jeg hadde tidligere den uken motatt 2 gram Psilocybe Cubensis i posten og hadde, etter mye om og men, bestemt meg for at jeg skulle på tur.
For å forklare mindsettet jeg var i, må vi tilbake til perioden før denne kvelden. Jeg hadde slitt en del med søvnmangel og sosial angst, så hadde derfor fått zoldipem av legen og brukt dette i 2 -3 uker, i tilegg til litt selvmedisinering med Rivotril.
Ikke akkuratt idèelle forhold før en trip på et sterkt psykedelisk stoff, men jeg konkluderte med at angsten ikke ville bli noe problem da jeg uansett hadde tenkt til å «reise» alene. Så feil kan man altså ta...
Tid: 21:00
Det var lørdagskvled, og jeg hadde nettopp kommet hjem etter å ha vært på kino. Psykisk følte jeg meg bra, men litt nervøs som jeg alltid er før en trip. Jeg brygget meg raskt en kopp te med kamille og ingefær og tok meg et par solide trekk fra bongen, som jeg tidligere har erfart reduserer nervøsitet og kvalme under oppturen. Jeg fant så fram soppen, som var praktisk malt opp og lagt i kapsler, og skylte den ned med et glass vann.
Straks etter at soppen var intatt rullet jeg opp en joint til senere i turen, så mekket jeg opp mere bongmekk og satte meg til med shpongle på ørene for å komme i skikkelig trip-humør. Noe jeg hadde lest men aldri prøvd, var å skrive ned intensjonen min med turen på en lapp på forhånd, så jeg bestemte meg for å prøve det nå. For meg er psykedelika og spessielt sopp et verktøy jeg bruker for å få et «overblikk» over livssituasjonen min, samt for å lære mer om meg selv og hva jeg kan gjøre for å bli et bedre menneske. Noe jeg dog aldri har prøvd før er å ta sopp «for moro skyld». Skrev derfor på lappen at «min intensjon med turen er å lære og å ha det gøy».
Tid: 21:30
Etter ca en halvtime, begynte jeg gradvis å kjenne effekten av soppen. I tilegg begynte jeg å kjenne meg mere urolig og nervøs en jeg vanligvis har gjort under en opptur. Jeg tenkte at det hadde noe å gjøre med at det var lenge siden forige sopptur (rundt 9-10 måneder). Satt meg derfor ut på verandaen med en sigarett i et forsøk på å roe nervene, noe som har funket bra tidligere.
Tid 22:00
Nå begynte jeg for alvor å kjenne på effekten av soppen, samtidig kjente jeg at uroen og nervøsiteten økte. Jeg fikk den følesen av at jeg hadde kastet meg ut i en opplevelse jeg var langt i fra forberedt på.
Jeg begynte litt frebrilsk å trave fram å tilbake mellom soverommet, terassen og stua mens fargene ble sterkere og psykedeliske mønstre begynte å manifestere seg på vegger og tak. Tankeprossesen min var i endring og bevistheten min ble dratt «bak og opp» til et «psykedelisk perspektiv». I takt med dette vokste klumpen av nervøsitet til en sterk følelse av frykt og redsel og alle tankene mine handlet om hva som kunne gå galt den kvelden. Alt fra at politiet skulle dukke opp til at jeg skulle ende opp med å ta livet mitt. Jeg satt meg i stua og stirret mot gangen. Ingangsdøra så jeg ikke på grunn av en vegg i veien. Hvert sekund ventet jeg å høre alt fra politi med rambukk på døra, til at jeg hadde glemt å låse og at de bare kom spasserendes inn.
Tid 22:20 (etter dette forsvant tidsbegrepet litt)
Mens jeg satt i fosterstilling i sofaen og skalv av frykt begynte jeg å få et lite overblikk over tankene mine, jeg tenkte på alle de tingene jeg var redd skulle skje og bestemte meg for å komme til bunns i de. Jeg tok først for meg frykten for politiet og kom fram til at jeg ikke hadde noen grunn til bekymring, det var rett og slett ingen grunn til at de skulle komme på besøk til meg den kvelden. Det hjalp likevel ikke mot fryktfølesen og jeg følte meg like redd som jeg gjorde, i tilegg begynte «soppen» å manifestere seg i tankene mine (Når jeg tar sopp opplever jeg å få en «alien bevisthet» lacet inn i tankene mine, denne «entiteteten» kan merkelig nok norsk og kan konverseres med, jeg kaller den «soppen»).
Jeg lener meg tilbake og lukker øynene, fortsatt pissredd, men jeg hallusinerer ganske kraftig. Jeg ser for meg en slags link som en kjetting, dog av lys, mellom meg og et sted langt langt borte i universet. En reptillignende skapning kveiler seg ned langs «kjettingen» på vei mot meg. Jeg drar kjensel på den, jeg har møtt den før, i en sopptrip for lenge siden.
Soppen ankommer destinasjonen, og med ett er den i hodet mitt. «fyfaen detta går ikke» tenkte jeg, og vurderte knallhardt å ta en stillnoct i et håp om i bli kvitt angsten. I det snakker/tenker soppen i hodet mitt: «aangst... kjenn på angsten!», stemmen var som en slags «fucka» slange. «neei jeg vil ikke» sa/tenkte jeg desperat tilbake. Dette er første gang i mitt liv jeg virkelig har strittet imot en trip, simpelthen fordi jeg var dritredd. Jeg visste i grunn ikke hvorfor jeg var redd, jeg var bare redd.
På tross soppens formaning virket den til å ville hjelpe meg å løse opp angsten, og igjen gikk jeg igjenom alle grunner jeg hadde for å være redd den kvelden. Etter å igjen ha konkludert med at det ikke var noen grunn til å være redd fikk jeg for meg at soppen «klødde seg i hodet» med et bekymret blikk. «kan du slutte nå» tenkte jeg, med tanken om at det var soppen som forårsaket angsten. «det er ikke meg» svarte/tenkte den og da jeg skjønte hvorfor den var «bekymret», det var rett og slett ingen grunn til å være redd, men likevel var jeg så redd at jeg skalv. Jeg vurderte igjen å ta en stilnoct for å få en slutt på galskapen og da var det som om soppen knipset med fingrene. «hvor lenge har du tatt stillnoct» spurte soppen samtidig som den «hallusinerte fram» (går det an å si? xd) et slags søylediagram over alle kroppens følelser. Jeg begynte allerede å skjønne tegningen mens vi beveget oss bortover diagramet. Vi passerte følelser som glede, sinne og sorg, som var på et normalt nivå, til vi kom fram til frykt, som stod på maks (og en tom en med psykose ved siden av den igjen???). Litt lenger bort var det et eget lite diagram med navnet abstinenser, her var det en søyle som også var ganske høy og på den stod det «zoldipem». Da gikk det opp et lys for meg, for det var da nemlig omtrent 48timer siden sist gang jeg tok en stilnoct etter å ha bruk en stund.
Da «vi» omsider skjønte hva som var problemet, ble jeg med ett litt sta, da jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å slutte med stilnoct, så jeg bestemte meg litt halvdust for at jeg skulle prøve å ri ut trippen med abstinenser. Jeg satt meg derfor ut på verandaen igjen, iført dobbelt opp med klær og et digert pledd, med jointen jeg hadde rullet og prøvde å bare kjenne på fryktfølelsen. Det virket som om jointen hjalp meg fokusere litt og tankene begynte å spinne igjen. «BE GRATEFULL» sa plutselig soppen og jeg begynte å hallusinere scener fra filmen jeg hadde sett på kino tidligere, Dunkirk. Jeg tenkte på hvordan det må føles å ligge på bakken mens man venter på at bombene fra de tyske flyene lander og kom fram til at de sikkert hadde det værre en det jeg hadde nå. Jeg tenkte og på hvor jævlig lett liv jeg i grunn har, som er vokst opp her i norge , med oljeputer under armene, uten diktatorer som styrer landet eller en situasjon hvor jeg må oppleve krig.
Litt paralelt med filosoferingen begynte angst-tanker å boble til overflaten igjen, uten tegn til å roe seg. Soppen virket til å «trekke seg tilbake» og jeg tok på et vis farvel med den. Med et kom den sterke fryktfølelsen tilbake med full styrke, og da skjønte jeg at å fortsette trippen var meningsløst. Angsten ville være der uansett på grunn av abstinensene. Jeg gikk derfor inn igjen, låste døra og gikk rett bort til senga. Så fant jeg fram et par stilnoct, svelget de, og la meg til å sove. Etter ca. 15-20 minutter til med intens frykt, roet plutselig følelsen seg ned og jeg ble rolig som et lam. Snodig nok fikk jeg ikke sove og stilnocten virket til å ha sparket liv hallusinasjonene. Resten av trippen ble jeg derfor liggende i senga, mens jeg nøt alle de fine fargene og mønstrene jeg så, både med åpne og lukkede øyne. Deretter må jeg ha sovnet, for plutselig våknet jeg til sollys som strømmet inn vinduet.
Alt i alt synes jeg dette var en lærerik opplevelse, selv om jeg var redd store deler av turen. I ettertid har den hjulpet meg å mestre angst i en del situasjoner, rett og slett fordi de blekner i forhold til hvor redd jeg var den kvelden.
Bare så det er sagt: jeg anbefaler ingen å innta sopp, eller noe annet psykedelisk rusmiddel, hvis du gjennomgår abstinenser. Det kan fort bli en ubehagelig opplevelse.
(håper rapporten henger på greip for folk, den ble nok kanskje litt rotete xd )
Oops, ser det ble noen skriveleifer xd
Sist endret av Person_navn; 7. desember 2017 kl. 15:42.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
![[protus]'s Avatar](/forum/customavatars/avatar8668_5.gif){kind=avatar}
