Ble nettopp dimma for 2 dager siden. Eller ikke direkte dimma, fikk utsatt tjenesten et år.
Jeg dro inn 11 januar, og kom ut igjen den 21 januar. Før jeg forteller om hva som skjedde og hva mine videre planer er for å komme unna armyen om 1 år er, så må jeg fortelle dere noe som militæret kaller "innrykksreaksjoner".
Armyen har kommet med en psykologisk forklaring på hvorfor folk vil dimme etter ei uke inn i rekrutten/grunnperioden.
Symptomer som :
- søvn mangel
- dårlig matlyst
- depresjon
- sporadisk glede (faktisk)
- stor matlyst (faktisk)
- utmattelse
- hjemmelengsel
- trøtthet
- slapphet
og div. andre tegn på at din adferd skiller seg ifra den som du har normalt.
Alle disse tingene faller inn under "innrykksreaksjoner" forklaringen. Går du til befalet og sier at du har en av de nevnte symptonene listet ovenfor, så får du følgende tilbake "du lider av noe som vi kaller innrykksreaksjoner, dette er helt normalt, og det er noe 70 % av alle rekrutter opplever de 2 første ukene." Så får man en laaaang forklaring på hvorfor dette skjer, og hvorfor man føler seg sån som man gjør. Vil man bli i militæret, så sier man jo "greit, skal se hvordan formen er om 2 uker." Men vil man ut, så fortsetter man å klage om et eller annet, så får man til slutt time ho : prest, lege eller psykolog, eller alle 3.
Her er min historie.
Etter noen dager inne, så fant jeg ut at dette ikke var noe for meg, så jeg begynte jo automatisk å føle ubehag ved å være inne, jeg sov dårlig, voknet ofte midt på natta, spiste lite, ble fort deprimert, opplevde spontan og sporadisk glede i korte øyeblikk, og ble fort deppa igjen. Jeg gikk til tropps-sjefen og forklarte han om min situasjon. Jeg sa at jeg hadde ei venninne hjemme som hadde ei tøff tid, og jeg følte at jeg måtte være hjemme med hun for at hun sku takle hværdagen, jeg følte meg nytteslaus i militæret, og nevnte alle tingene som skjedde med hode og kroppen min. Han sa at jeg måtte prate med presten, så en time ble bestilt, og en dag senere fant jeg meg i en kø for å få prata med denne presten.
Jeg må si at jeg ble positivt overrasket over hvor fantastisk denne presten var. Han var en skikkelig allright kar som sa rett ut at han ga seg en god faen i hva som var militæret sine regler for dimming og at det var soldatene han brydde seg om. Og etter å ha forklart han hva som var problemet mitt, så sa han rett ut at han hadde ingen problemer med å gi meg en utsettelse på førstegangstjenesten, da dette var den enste makten han hadde. Merk; presten har ingen direkte makt til å dimme deg, han kan bare gi deg en utsettelse. Bare psykolog eller lege kan dimme deg. Presten tar seg av det sosiale, menneske delen av deg. Han annbefalte at jeg kunne dikte opp en mystisk sykdom, eller en mental tillstand som skaffet meg dimming hos psykolog eller lege, men jeg sa at det ikke var nødvendig, siden jeg bare trengte en utsettelse.
Dagen etter besøket hos presten ble jeg "dimmet" i et år. Dagen etterpå var jeg på tur hjem. Mitt budskap til dere, er at vist dere vil ut, for alt i livet, så kommer dere ut. Jeg sa ganske enkelt til befal og prest at jeg ikke ville være dær inne, at jeg ikke likte meg, og at det var større bruk for meg et sted utenfor militær leiren. Det jeg skal gjøre nå, er å dra til min fastlege, forklare at jeg for alt i hele verden ikke vil dra inn i militæret. Prate med legen om mine valg for å kunne komme meg bort ifra førstegangstjenesten, dette være i form av sykdommer, mentalt dårlig helse, allergi, astam, what ever, så vil jeg bare at min fastlege skal dokumentere at jeg ikke er skikket til å utføre førstegangstjenesten. Og jeg kan garantere dere om at vist dere har en ok fastlege, så er dette null problem. Jeg har ei trivelig lit eldre dame som fastlege, som er veldig åpen og ærlig. Og som jeg vet vil hjelpe meg for å ha det bra. En fastlege er under null obligasjoner ovenfor militæret til å kun gi ungodmmer som virkelig ikke kan dra inn til førstegangstjenesten av div. fysiske årsaker nødvendig dokumentasjon slik at de slipper. En fastlege er inntrisert i å ivareta pasienten sin helse, og vist du legger fram en god sak om at din helse ikke har godt av å dra inn i militæret, så vil legen din hjelpe deg til å unngå dette. Jeg vet vertfall at min fastlege var det. Jeg tok en blodprøve, og fikk påvist allergi mot gress, fint støv, hester, hunder, katter, ull og astma. Legen sa at ingen utav allergiene mine var noen kraftige, og at jeg ikke ville være plaget av noen utav dem. Men hun skulle skrive at jeg led av krafitg allergi, slik at jeg slapp. Jeg går ofte i klær laget av ull, har 2 katter, puster ofte inn fint støv og merker ingen reaksjoner what so ever.
Ble en lang post, men håper den kan gi en idikasjon på hva man kan gjøre, og hva man kan forvente seg når man gjør div. ting. Min erfaring ble at ærligheten reddet meg bort ifra militæret. Gjelder bare å vinkle saken sin på en slik måte at forsvaret skjønner at de ikke har noen andre valg enn å dimme deg/gi deg utsettelse.
Sku man mot all formodning ikke lykkes meg å slippe unna med å være ærlig å si at "dette ikke var noe for meg, og at jeg ikke trives her." så kan man jo bli ekstrem og begynne å dra de kjente stilene som selvmordstanker, tung depresjon, særiøse fiktive skader på utsatte og vitale kroppsdeler for å slippe tjeneste. Men ved å være ærlig først, og misslykkes, for så å bli ekstrem, sender et budskap til befal, du vil ikke være dær, og du er villig til å gjøre mye, mulig alt for å komme unna. Da slipper du, tru det eller ei. Militæret vil ikke ha folk som er null motivert.
Edit : beklager skrivefeil og uryddig post.
Men det er ikkje rekkefølga på lydane man må huske, dei er jo random.
Det gjorde de på flere personer i min tropp. 
