Gjennom min noe lange vandring gjennom musikkverdenen har jeg aldri falt så hardt for en sjanger som Hardcore. Bandet som fikk meg hooked var svenske Refused som jeg begynte å høre på etter oppfordring fra søskenbarnet mitt. Den energiske vokalen blandet med tunge, simple riff og en hard punk-beat var mer fengende enn noe jeg hadde hørt før. Turen gikk deretter innom band som Minor Threat, Gorilla Biscuits, Agnostic Front, Ceremony, Converge, Project X, Raised Fist, og flere som jeg skal la være å nevne her.
Etter det begynte jeg å høre på mer "oldschool" hardcore som Black Flag, Cro-Mags, Reagan Youth, osv. Noe jeg observerte var at band som disse også hadde et dypt politisk budskap som for meg har blitt minst like viktige som lydbildet og musikken i seg selv. DIY (Do It Yourself) kulturen som preget hardcore-miljøet var en motkultur mot konsument-samfunnet vi lever under. De beviste at en kan leve uavhengig av samfunnets syn på hva som er et godt og vellevd liv, og mer fokus ble satt på følelser, opplevelser, og andre ting som har en høyere verdi enn kortvarige materialistiske gleder. Disse bandene produserte også sin egen musikk uten å selge sjela si til produsenter, label'er, og andre deler av den egoistisk- og høyst kyniske plateindustrien som jeg liker å sammenligne med prostitusjons-industrien.
Hardcore forandret mitt syn på ekte kunst: Rå, ekte, upreget, og med en visjon.
Etter det begynte jeg å høre på mer "oldschool" hardcore som Black Flag, Cro-Mags, Reagan Youth, osv. Noe jeg observerte var at band som disse også hadde et dypt politisk budskap som for meg har blitt minst like viktige som lydbildet og musikken i seg selv. DIY (Do It Yourself) kulturen som preget hardcore-miljøet var en motkultur mot konsument-samfunnet vi lever under. De beviste at en kan leve uavhengig av samfunnets syn på hva som er et godt og vellevd liv, og mer fokus ble satt på følelser, opplevelser, og andre ting som har en høyere verdi enn kortvarige materialistiske gleder. Disse bandene produserte også sin egen musikk uten å selge sjela si til produsenter, label'er, og andre deler av den egoistisk- og høyst kyniske plateindustrien som jeg liker å sammenligne med prostitusjons-industrien.
Hardcore forandret mitt syn på ekte kunst: Rå, ekte, upreget, og med en visjon.
