Jeg selv er nokså høyreorientert, liberal og individualistisk. Jeg støtter også USA og NATO. Det er vel to viktige hendelser som har gjort det slik.

Den ene hendelsen skjedde i 1999. Jeg var den gang bare elleve år gammel, men likevel var dette noe som beveget meg. Jeg husker jeg så på Dagsrevyen, og de viste bilder fra åpne massegraver på Balkan. Etterpå gikk det en dokumentar hvor en eldre mann fortalte hvordan serberne oppførte seg i kosovoalbanske landsbyer, hvordan serbiske soldater hadde slått inn hodeskallen til en som protesterte. "Hvorfor er det ingen som stopper dette? Hvorfor griper ikke verden inn?" tenkte jeg. Allerede før jeg hadde hørt ordet støttet jeg tanken om humanitær intervensjon. Og da til slutt Clinton og NATO stoppet den etniske rensingen ved å bombe Serbia, så var det det eneste riktige i mine øyne.

Den andre hendelsen skjedde en dag da jeg gikk i 8. klasse på ungdomsskolen. Vi hadde hatt sløyd og kunne gå hjem tidlig. Vanligvis sjekket jeg nyhetene på tv når jeg kom hjem. Det gjorde jeg også denne tirsdagen. Det første jeg ser når jeg skrur på NRK er to skyskrapere, hvorav det brenner av den ene. Jeg så med en gang at det var WTC, og ble sjokkert over at en flyulykke kunne skje midt i New York. Jeg fortsatte å se på tv, og plutselig kommer et passasjerfly og styrter rett inn i den andre skyskraperen. Jeg husker fortsatt den enorme ildkulen på tv-skjermen. Da ble det klart at USA var under angrep. Jeg satt klistret til skjermen. Noe av det verste jeg så var når de viste en dresskledd mann som hoppet ut av den ene skyskraperen og rett ned i døden. Kort etter kollapset det ene tårnet, og jeg kunne se hvordan asken dekket alt og alle på Manhatten.
Jeg husker også at jeg ble voldsomt provosert når jeg så folk som støttet angrepet, eller som kritiserte USA på det tidspunktet.

I tillegg til dette har jeg alltid vært individualistisk, jeg hatet når vi hadde gruppearbeid på skolen, og jeg likte best når jeg kunne være alene. Dette og de to hendelsene la grunnlaget for mitt politiske ståsted.

Det som formet mitt politiske ståsted er mine meninger og holdinger, obviously.

Ærlig talt? nFF og alle (for det meste saklige) diskusjonene man har fulgt med. Siden jeg først kom hit i en alder av 13-14 år så påvirket det nok hele mitt politiske ståsted. Så langt at jeg kan si at det dominerte mitt syn på verden.

NFF (gode diskusjoner, kunnskapsrike mennesker)
Min mor (litt anti-USA og Israel og pro-miljøvennlighet, lite bruk av bil og norsk jordbruk)
Mitt liberale forhold til narkotika.

Jeg kan ikke huske spesifikke hendelser som liksom forandret meg. Jeg leste noen bøker av Ayn Rand og var et par måneder veldig opphengt i dette med rasjonell egoisme og leste mye på forumene til DLF. Men jeg skjønte jeg etterhvert at dette var en utopi. Ellers har jeg blitt formet av å lese endel filosofi av Marx, Nietsche, og Platon.

Det er mye som tyder på at det er våre gener som former vår politiske orientering. Ikke ned på detaljnivå, så klart. Om du tenker deg at handlingsregelen burde ligge på 5 prosent, i stedet for 4 prosent, har genene dine ingenting med det å gjøre. Men i en større tilnærming til verden, derimot, ser genene ut til å spille en rolle. Se bare på denne saken: Hjerneforskjeller gjør oss liberale og konservative. Husker også en reportasje en plass der det kom frem at eneggede tvillinger, i større grad en ordinære tvillinger, og vanlig søsken, stemmer på samme parti, selv om de har vokst opp forskjellige plasser, uten å vite om hverandre.

Denne TED-videoen kan jo også være interessant: Jonathan Haidt: The real difference between liberals and conservatives.

For min del, hvis vi for et øyeblikk skal late som om gener og biologi ikke spiller noen rolle, tror jeg det er mitt utenlandsopphold som har hatt størst innvirkning. Mye har skjedd siden da. Og det er selvfølgelig andre ting som også har spilt en stor rolle. Men det er ingen enkelt ting som har hatt en tilværende påvirkning på meg.

Vel, det er hvertfall ikke familien min. Alle mine foreldre og besteforeldre er Høyre-folk. Jeg er en anarkoyndikalist. Ganske morsomt egentlig. Jeg vil tro det er fra når vi lærte hva kapitalismen og kommunismen var. Så fant jeg fort ut hva jeg syntes var bra. Begynte å lese mye på nettet om politikk. Til slutt fant jeg ut at anarkismen var min greie.

Den Norske stats konstante overgrep mot befolkningen er noe som har virkelig forandret mitt politiske standspunkt. Jeg er en Voluntaryist og Anti-Autoritær.
Etter å ha blitt kjent med ett par Anarko-Kapitalister og hatt time lange diskusjoner med de har det også forandret mitt politiske standpunkt.

Er det noen her som har hørt om medmenneskelighet ??

Jeg er ihvertfall sosialist...

Foreldrene mine er på venstresiden så vidt jeg vet. Sosial-demokrater sannsynligvis. Så de har nok hatt litt med det å gjøre.

Hadde denne tråden blitt spurt for kanskje 120 år siden og jeg likevel levde, så hadde jeg nok sagt jeg er kapitalist. Men kapitalisme fungerer ikke lenger, derfor er jeg sosialist. Kapitalismens fundament er jo å gro arbeidsplasser og for å gjøre så arbeiderne får bedre vilkår; dette ser jeg ikke noen steder lenger. Men går man tilbake 100-120 år så ser man det overalt; Henry Ford med Fordism er et godt eksempel. Les biografien hans

Men ja, jeg er sosialist nå fordi jeg mener kapitalisme ikke fungerer lenger. Bedre å gjøre så alle får det godt enn få får det veldig bra.

Liker best arbeiderpartiet, men er ingen fanatiker. Det er mest fordi folk jeg møter som er sånne grådige "jeg skal ha mest"-typer er høyreorientert.

Det har også litt med det å gjøre at selv om noen ikke vil jobbe, eller ikke kan, så er det bedre at de får litt og kan ha en liten funksjon i samfunnet, enn at de skal ikke få noenting og drive kriminalitet, miste livsgrunnlaget helt.

Det er jo mye jeg er uenig i med ap også men ..

Ser på meg selv som en kommunist.

Det hele starta vel i 14års alderen når jeg begynte å lese på de forskjellige politiske partienes saker og lignende. Det var veldig rart at jeg ikke gjorde dette tideligere, politikk har alltid vært en del av livet ettersom at min far var frem til dette valget svært aktiv i SP. Jeg fant vel utrolig raskt ut at den grådige og urettferdige politikken til høyresida ikke var noe for meg. Jeg var veldig enig med sakene til Rødt, og selv om jeg kanskje har beveget meg enda litt mer til venstre enn der Rødt er nå så er de nok det nærmeste partiet i Norge, og jeg stemmer på dem til tross for at de er svært populistiske til tider og har alt for mange über-feminister som jeg ikke synes partiet burde fokusere så mye på (bra til en viss grad, men når det er snakk om at menn og porno er onde så blir det nok).

Jeg synes det er utrolig viktig at alle som kan ta vare på seg selv, gjør dette. Og jeg synes det er utrolig viktig at alle som har et overskudd etter at de har sikret seg selv, skal hjelpe til å sikre andre. Skulle gjerne sett at det skjedde frivillig, men når jeg ser meg rundt vil jeg si at det er nødvendig med tvang desverre. Vi mennesker er ikke der helt ennå..

Påvirkning er mine foreldre som er sosialdemokrater og min beste venn som liberalkonservativ.

Jeg er anarkokapitalist og ble det som et følge av å lese Hans-Hermann Hoppe.

Det her stort sett, bortsett frå at eg har vorti meir moderat med åra. Er vel ein sentrum-venstre-mann som det er. Og utenriksnyheitene for tida forsterkar berre syna mine.

Jeg må bare le. Det er utrolig hva en kan lage av tullball oppi hodet sitt for å rettferdiggjøre sin egen grådighet. De aller fleste vokser det heldigvis av seg.

Har ikke formet mitt politiske ståsted enda. Er nokså lite interessert i politikk, så har ikke satt meg noe særlig inn i hvilke(t) parti jeg støtter.

Mitt teoretiske politiske syn er formet av så vidt forskjellige inspirasjoner som Niccolo Machiavelli, Joseph de Maistre, Ayn Rand, Timothy Leary, Friedrich Nietzsche, Richard Dawkins, Max Stirner, Leo Strauss, Carl Schmitt, Keiji Nishitani mf.l.

Jeg har ikke noe konkret politisk ståsted. Kjenner jeg blir påvirket og forandrer mening veldig ofte. Politikk er meget vanskelig, så godt som alle saker har massevis med positive og negative sider.

Jeg har vel blitt litt påvirket av foreldrene mine, siden de er på venstresiden. Har vel selv funnet ut at jeg gladelig betaler litt skatt for at andre som har det dårligere enn meg skal få det bedre. Synes rett og slett vi har det bra nok her i Norge, så har aldri hatt det egoistiske synet at jeg kun skal ha mer. Lik som med mange dyrearter, så tror jeg mennesker er født til å samarbeide.

Men som Grix sier: Blir ofte påvirket og forandrer meninger innenfor politikk.
Politikk er jo veldig spennende, men er rett og slett så utrolig mye å lære og så mange forskjellige vinklinger på saker.

Da jeg gikk på ungdomskolen hørte jeg at Arbeiderpartiet bare slapp inn flere innvandrere, fordi det var mer "humant", mens FrP ønsket å minske det. Livet mitt ble da dedikert til FrP.

Beklager å måtte sprekke boblen din, men det er ikke deg og dine individuelle kvaliteter som definerer deg og hvem du er. Du hadde aldri vært noe som helst om ikke det var for andres medmenneskelighet. Du bor i et land hvor folk i flerfoldige år før du ble født har gitt av segselv for å skape et trygt fellesskap. Et godt samfunn du i all din flaks ble født inn i og fikk muligheten til å bli noe regelrett slengt etter deg.

Det må være troll, eller bare en av de mest trangsynte personene jeg noensinne har møtt.

Hva? AP har da lenge tolerert en bredere innvandring enn FrP? Jeg mener, hvis du går på Jens sin FB profil er det utlendinger som bokstavelig talt dyrker han. Det sier vel sitt?

Samfunnets generelle apati i forhold til hvor forferdelige forholdene noen steder i verden er har gjort mitt politiske ståsted noe ekstremt.

Ellers er det mye bra conscious rap som The Coup og Public Enemy som inspirerer og promoterer videre tenkning og i flere tilfeller frustrasjon over verden vi lever i.

AP er da ikke ute etter å slippe inn mest mulige innvandrere, innvandring har faktisk avtatt under den rød-grønne regjeringen.

Og den siste påstanden din er helt på jordet, tror du fanesaken til alle innvandrere som stemmer Arbeiderpartiet er å få enda flere innvandrere? Du tror ikke det kan ha noe med den resterende politikken?

De stemmer det vel for at de skal få mer penger? Du kan vel ærlig talt ikke mene at innvandringspolitikken til AP er bedre enn FrP?

http://www.ssb.no/innvbef/fig-2011-04-28-01.gif
what?

Den grafen viser antall personer i Norge med minoritetsbakgrunn, også personer født i Norge med innvandrerforeldre. Du kan da virkelig ikke mene at denne gir et nøyaktig bilde av innvandringen til landet?

Påfallande nok er det motsett. Dei mest kritiske er dei som ser færrast innvandrarar.

www.ssb.no/02/sa_innvand/sa103/kap7.pdf

Folk i storbyer (etter norsk målestokk) er mest positive, og dei som har mest kontakt med innvandrarar er òg meir positive enn dei som har mindre kontakt. Samanhengen er altså stikk motsatt av det du påstår.

Pro-innvandrer? Jeg har ikke sagt at jeg vil ha flest mulige innvandrere, jeg påpeker bare holdninger som er helt bak mål og ikke begrunnet med fakta.

Du vet at grafen din var feil, likevel brukte du den som et argument?

Det er snarere motsatt: Bygdefolk mest skeptisk til innvandring

Dette kan du se i fra en graf som ikke skiller asylsøkere og arbeidsinnvandrere og som ikke på noen som helst måte viser innvandring, men antall personer i Norge med minoritetsbakgrunn?

Det veit SSB, og difor har dei brote det ned til fleire delspørsmål. Totalen er det stikk motsette biletet av det du gav i innlegget ditt; dess større kontaktflate ein person har mot innvandrarar, desto meir positiv til innvanrding, altså ikkje berre like mogelegheiter.
Og av dei står jo 'flukt', altså asylsøkjarar, omlag i ro. Små endringar frå år til år, og eit par hopp som eg tipper har samanheng med visse europeiske konflikter. Den store auken er arbeidsinnvandring. Einaste slaget arbeidsinnvandring av volum å snakke om er europearar, altså polakker og andre EU-borgarar.

Spørsmålet var om innvandring er positivt for Norge, ikke om innvandrere skal ha de samme rettighetene i arbeidslivet som nordmenn.

http://www.bt.no/nyheter/innenriks/f...n-1932534.html

Venstresiden (bortsett fra enkelte unntak) har jo ofte tradisjonelt vært motstandere av en friere innvandring. Arbeidernes kommunistparti (AKP-ml) var f.eks pådrivere for innvandringsstoppen på 70-tallet. Det er heller ingen store og grunnleggende forskjeller mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittpartiets innvandringspolitikk; det er snakk om gradsforskjeller. Grunnen hos venstresiden er vel bl.a å finne i marxistiske teorier som sier at kapitalistene vil ha fri innvandring for å splitte arbeiderklassen og flytte mennesker, varer og kapital på tvers av landegrensene for å øke profitten. Sosialdemokrater ala Arbeiderpartiet er derfor motstandere av større innvandring og vil stenge fattige land ute med tollmurer for å beskytte norske arbeidere. Solidarisk i nasjonal målestokk, men nokså usolidarisk hvis du ser det i globalt perspektiv.

Siden vi drar fram statistikk og norske holdninger til innvandrere kan jeg dra fram noe jeg fant for rundt ett år siden.

Jeg fikk helt sjokk. 36 prosent er enig i at ”Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”

Her er enda noen...

En av fire nordmenn ser på islam som en trussel

Over halvparten vil ha slutt på innvandringen

- Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo

Jeg er veldig kritisk til at vi ikke stiller mer krav til de som kommer til Norge. Det burde være et absolutt krav å lære seg språk, kunne bidra i samfunnet med å jobbe og i det heletatt være intressert i å integreres i det norske samfunn. Vi burde ha et system som gjør at dette blir mulig å gjennomføre.

Men om jeg er generelt i mot innvandring? Not so much.