klarte ikke helt å få ut dette spørsmålet av hodet i dag. vet ikke helt om dette hører hjemme i denne delen av forumet en gang Men her it goes...

la oss si at en rik kar åpner et varelager, noe ala wall mart, men twisten er at i denne butikken så tar de imot monopol penger, i kassa, for å unngå "avgifter." Dette varelageret har alt du kunne trengt. de hadde også kapasitet til å selge varer i store kvanta til diverse småforretninger. selfølgelig i monopol penger.

tingen med monopol pengene er at de er verdt mye mer relativt til den lokale valutaen. og denne butikken har også en "bank" av no slag der de selger monopol penger for vanlige penger. i begynnelsen vil jo alle skrape sammen det de har i monopolpenger, og gjøre et lite kupp med monopolpengene de graver fram fra skapet. når disse monopolpengene tar slutt. nå kommer jeg til poenget mitt(trommevirvel) vil de lokale folka kjøpe monopol valuta av dette varelageret, siden den relative kursen er såpass god? og dette varelageret dekker mesteparten av behov rundt omkring, vil det skape ringvirkninger nok til at folk villig vil akseptere monopolpenger som valuta?

beklager den sugene rettkrivinga, teggnsettingen etct etc. men hvis dere klarer å se for dere dette scenarioet hva tror dere ville skjedd?

Du beskrev vel nettopp hvordan pengene ble til. Monopolpengene ville bli akkurat så mye verdt som markedet forventet.

Det som skjer er vel at butikken går konkurs for de sitter igjen med masse lekepenger.

Ikke om forholdet utgifter ved innkjøp av varer kontra inntekt ved salg av valuta er i balanse.

det som var meninga

Det var mange steder i Tyskland hvor dem gjorde dette i mellomkrigs tida. Inflasjonen var så høy at folk rett og slett brukte lokale former for valuta. Stod en artikkel om akkurat dette i klassekampen igår.

Per dags dato er det like mye som backer opp 1 monopol-penge som 1 amerikansk dollar, hele systemet er basert på løfter og fiksjonelle verdier.

Nei, det er nettopp det (like mye som backer dem opp) det ikke er. Systemer er nemlig ikke bare basert på løfter, men også på troen på (egentlig vissheten om) at disse løftene vil innfris (noe de gjør hver eneste gang man betaler for et eller annet og mottar en vare/tjeneste tilbake), mens folk IKKE har denne samme troen på monopolpenger.

Artig sidenote: Joshua Norton (1819-80) erklærte seg som keiser og utstedte egen valuta som butikkene han besøkte i San Francisco godtok som betalingsmiddel. Tror dog ikke noe sånt hadde funka i dag

det du sier eller det jeg sier?