Jeg opplever at om hasj løses opp i varm olje i en glassbolle (under produksjon av spiselige cannabisprodukter), så vil det stadig «knitre» og «skrape» når «hasjoljen» røres mellom skjeen og bollen. Altså befinner det seg mengder med ørsmå, harde partikler som ikke er plantemateriale i hasjen.
Dette gjelder ikke kun étt parti eller én type hasj, men alt fra «standard» myk og god marokk til ekte nepal og andre sjeldne, superpotente typer så oljete at de nesten er umulige å håndtere. Helt forskjellige typer hasj, med sannsynligvis helt ulik opprinnelse. Alt ved produktene ellers sier kvalitet. Jeg har to teorier på hva de ovennevnte ukjente partiklene kan være:
Om det i verste fall er slik at nesten all hasj, god eller dårlig, blandes ut av kyniske produsenter og/eller smuglernettverk, så kan disse f.eks. enkelt tilsette fint betongpulver (gud forby) til den visuelt ikke helt ulike blandingen upressede, ekstraherte cannabistrikomer, før alt presses til «hasj». En slik ussel og mindreverdig handling ville økt vekt og fortjeneste betydelig, og er vanskelig for sluttbrukere å oppdage.
Samtidig, og kanskje vel så sannsynlig, så foregår planteproduksjonen nettopp utendørs i varme, tørre og gjerne støvete omgivelser – noe som kan forklare den «knitrende» tilstedeværelsen av det som minner om fint sandstøv i hasjen. Jeg har studert videoer av hasjproduksjon på YouTube, og spesielt under innhøstingen utsettes plantene og deres klissete blomster for mye bøss og partikler, der de i mengdevis kappes ned og slepes langs jordene, før de havner på et lasteplan og kjøres langs skitne grusveier til en støvete kjeller for tørking ...
Sånn sett kan man forvente at det følger med en viss mengde finere sand- og jordpartikler under ekstraheringen av trikomene til hasj. Men om det forklarer opplevelsene mine har jeg ingen garanti for.
Kun mine erfaringer, tanker og teorier her, og hvis andre kjenner seg igjen eller har innspill settes det pris på. Hasj er jo egentlig et fantastisk produkt, derfor er det tragisk at forbudet med manglende kvalitetskontroll skaper evig debatt og «paranoia» for sluttbrukerne hva angår innholdet i hasjen.
Dette gjelder ikke kun étt parti eller én type hasj, men alt fra «standard» myk og god marokk til ekte nepal og andre sjeldne, superpotente typer så oljete at de nesten er umulige å håndtere. Helt forskjellige typer hasj, med sannsynligvis helt ulik opprinnelse. Alt ved produktene ellers sier kvalitet. Jeg har to teorier på hva de ovennevnte ukjente partiklene kan være:
Om det i verste fall er slik at nesten all hasj, god eller dårlig, blandes ut av kyniske produsenter og/eller smuglernettverk, så kan disse f.eks. enkelt tilsette fint betongpulver (gud forby) til den visuelt ikke helt ulike blandingen upressede, ekstraherte cannabistrikomer, før alt presses til «hasj». En slik ussel og mindreverdig handling ville økt vekt og fortjeneste betydelig, og er vanskelig for sluttbrukere å oppdage.
Samtidig, og kanskje vel så sannsynlig, så foregår planteproduksjonen nettopp utendørs i varme, tørre og gjerne støvete omgivelser – noe som kan forklare den «knitrende» tilstedeværelsen av det som minner om fint sandstøv i hasjen. Jeg har studert videoer av hasjproduksjon på YouTube, og spesielt under innhøstingen utsettes plantene og deres klissete blomster for mye bøss og partikler, der de i mengdevis kappes ned og slepes langs jordene, før de havner på et lasteplan og kjøres langs skitne grusveier til en støvete kjeller for tørking ...
Sånn sett kan man forvente at det følger med en viss mengde finere sand- og jordpartikler under ekstraheringen av trikomene til hasj. Men om det forklarer opplevelsene mine har jeg ingen garanti for.
Kun mine erfaringer, tanker og teorier her, og hvis andre kjenner seg igjen eller har innspill settes det pris på. Hasj er jo egentlig et fantastisk produkt, derfor er det tragisk at forbudet med manglende kvalitetskontroll skaper evig debatt og «paranoia» for sluttbrukerne hva angår innholdet i hasjen.