Heisann, en gammel trip som er litt redigert og oppussa 
Ville publisere denne fordi jeg har inntrykket av at det er få rapporter som gjør klart hva forksjellene mellom forksjellige strains er når det gjelder shrooms.
Først møtte jeg tre gode venner, la oss kalle dem A, M og K.
A og M skulle ikke spise, og K hadde faktisk aldri testet ett annet rusmiddel før utenom alkohol. Derfor spiste K kun en mindre mengde, nærmere bestemt ett gram. Jeg spiste to.
Atmosfæren var en vakker natt i en ikke fullt så vakker vestlandsbygd kallt egersund. Men atmosfæren var kosli, i og med at alle demonene lå under dynene sine. (Må forøvrig nenve at jeg og A er gutter, og at K og M er jenter)
+00:20 - Tjue minutter etter inntak. Jeg begynner å kjenne virkningene. Mildere visuals forekommer, jeg snakker mest med A, mens K og M snakker litt sammen lengre bak, vi går bare i nattegatene. Kjenner at noe er funky, og at trippen er på vei, K kjenner ennå ingenting, men jeg bekymrer meg ikke så mye for det, for jeg vet at hun vil
Mildere visuals begynner å forme seg, som fks. at min venn A får demon øyne sammtidig som han får "klovnestreker" over og under øynene sine. jeg blir fascinert og holder dette for meg selv, i ønske om å ikke smitte K med placebo, siden det var jomfrutrippen hennes. Men etter bare ti minutter hører jeg K og M fnise over at K bemerker at øynen til M ligner på katteøyne.
+00:40 - Enda ikke de sykeste hallisunasjonene, men nå kjenner jeg definitvt at noe bygger seg opp. K kan også bekrefte det, og sier hun ser småting som at skygger og lys beveger seg, hun er ennå noe usikker på om det skyldes forventninger og fantasi. Jeg prøver å overbevise henne om det motsatte
+01:00 Nå er ting intersante. Halliser er nøkkelordet. Etter å vært innpå en bensin stasjon og kjøpt french fries og villa brus, føler jeg for ett øyeblikk for meg selv, så jeg tar med meg chipsen og brusen og etterlater de andre ved en benk en stund. Pluteslig får jeg følelsen av å være enorm stor, som om asfalten krympet, og når jeg skulle se etter om asfalten var forandret ble jeg aldri så lite overrasket: HELE ASFALTEN VAR DEKKET AV SMÅ MARKER AV STEIN! Noen slags underlige fossil marker eller noe, noen mer skjellett aktige enn andre, sinnsykt morsomt! Her og der lyser det også lilla fra marke klyngene. Og jeg ser tydelig at de kravler oppå hverandre. Jeg setter meg ned på huk, og føler at jeg blir sugd nedover, men holder ballansen. Jeg får min første lættis som er høylytt og skrikende, og som ett fjernt ekko tynnet ut av vinden hører jeg mine venner ler som en reaksjon på mine glade latter hyl. Jeg fortsetter med ett smil rundt munnen, og finner ett tre. Jeg legger meg under det, og føler jeg krymper ett par hakk igjen med det samme. Jeg lukker øynen og ser kaleidaskopiske mønstre som danser på netthinnen. Men jeg vil se mer av de ekte sakene, og når jeg åpner øyene får jeg øye på bladene. Ett zebra mønster på hvert blad presser seg utover og jeg begynner selvsagt å le hardt igjen. Kort, men hardt. Så ser jeg den, en drage av blader som kommer ut av treet. Kroppen var lagd av en grein, mens ansiktet var dekket av blader små som store som formet ett slags kinesisk drage ansikt. Jeg begynner å snakke med den. Spør om vi skal trippe sammen, trippe hardt sammen. Jeg tror jeg likte det, og at dragen gjorde det samme, for som svar (innbilt eller ei) får jeg en kald bris over hele kroppen og rasle lyder i takt med dragens bevegelser. Utrolig. Her ligger jeg en stund, til jeg må hente K. Føler ett ansvar for å vise henne noen av godsakene. Så jeg reiser meg opp, og kryper nedover bakken, fordi det er gøy og studere markene, de er der fortsatt. Så kommer jeg tilbake til benken, etter å prøvesmakt div. blomster.
+02:00 - K og jeg vender tilbake. Markene er like fascinerende for min del, men K hevder at hun kun ser steiner som svømmer på asfalten. Hun begynner å fnise, en fnising som skal vise seg å vare rusen ut for hennes del ^^ Hun ser diverse moroheter, som fargeskifte osv. Hun går å stirrer å fniser på asfalten og huker seg ned, kryper litt og leker rundt som man skal gjøre på trip. Vi gikk rundt og loka en del. Så etterhvert bestemmte vi oss for å gå tilbake å spise opp chipsen og brusen vi hadde kjøppt (ja, jeg hadde voktet den chipsposen som en skatt hele tiden)
+03:00 - Ting begynner å bli heavy, jeg veksler mellom å krype under benken og oppi beddet, mens jeg mumser på blomster og chips. Og skyller ned med Villa brus. Jeg får stadig flere latterkick, og flere og flere av setningene mine ender med bare vås og sludder. K fniser fortsatt og sier ikke så mye som jeg klarer å få med meg.
+04:00 - Vi bestemmer oss for å skifte litt miljø, så vi går nedover mot en slags liten holme ved en elv. Og på veien opplever jeg toppen noe ekstremt. Først møtte vi en venn av meg, og A og M sa at jeg og K hadde drukket, og at det var veldig lenge siden for min del.. Det hele hørtes så latterlig ut, og alle så så latterlige ut der de sto og prøvde å beskytte meg, så jeg skreik ut jevnt og trutt, mens jeg grein av latter og sammtidig siklet. Psykedeliske og metalliske lyder sprutet ut når siklet traff bakken, og latteren min vrengtes gjennom ett slags jernrør-filter. Jeg klarte ikke å stoppe, så jeg begynnte å hoppe videre, med de andre hakk i helene. Tima hvist bra, for han vi møtte på kjørte bare videre på scooteren sin, mens vi fikk være i fred. Prøvde å konversere, men det var helt umulig. Så nærmet vi oss elven, og lyden av det brusende vannet bare fraktet meg skyhøyt opp! Var som om elva traff meg i hodet og sprutet og skvulpet hardt innimellom hjernebarken, jeg kjennte meg våt og kald over hele kroppen og fortsatte for sikkerhets skyld med siklingen min mens jeg grein av latter. Tiden stoppet helt opp, og langs veien så jeg planter som danset boogie med stilken sin, og nå reiste noen av disse skjellet markene seg fra bakken og tok en liten dans før de hoppet ned i asfalten sin igjen! Det var hysterisk! Fikk stadige glimt av å se meg selv i tredje person mens jeg bøyde meg og hoppa av latter menst tårene sto ut xD
Så var vi endelig framme, og hjernen begynnte å roe seg litt.. Lydene ble mildere.. Atmosfæren forandret seg fra hysterisk til eksotisk. Elva rannt fredelig såpas her oppe, og flere ganger så jeg ett psykdelisk spindelvev oppå vannet, en slags flat skum med rutete mønster. Jeg betraktet det rolig, før jeg satt meg ned for å rulle røyk.
+05:00 - Som sagt jeg rullet røyken min, holdt tobakken i ene hånda og papiret under. Tobakken kravlet som om jeg holdt en klype mark. Men jeg lo ikke lenger, jeg var glad, men som sagt atmsofæren var så rolig nå. Så jeg smilte, mens jeg humret litt.. Jeg ventet på at det ga seg, bare for å bevitne at det rannt ett flytende spindelvev ned fra tobakken og ned på papiret.. Orket ikke å vente på at dette rannt seg ferdig, så begynnte bare å rulle røyken. Sigarett papiret føltes klebrig mot fingertuppene mine, og den svette og våte følelsen var der fortsatt, og den var egentlig ganske hærlig. Ting begynnte å roe seg og jeg klarte å fortelle de andre hva jeg hadde sett, og kunne høre litt av hva K hadde opplevd så langt.
+06:00 - Her splittet vi alle lag. Jeg måtte hjemover, begynnte å lande og var ganske trøtt. Hadde vært ute hele natten. Jeg fikk rulle en røyk til av A, og gikk hjemover. Her og der kom mildere halliser. Markene hadde gått tilbake til å være steiner som fløt elegant oppå assfalten som bobler litt iblandt. Veien hjem var lang, men oppfriskende. Jeg gledet meg mer og mer til å legge meg i den varme senga mi. Når jeg omsider kom inn i huset var det som om stilleheten smøg inn i meg og jeg sank helt til ro, låste døra forsiktig og la meg godt under dyna. Var enda småtura i hodet, så tok en liten stund før jeg såvna (følte at senga og rommet pustet og beveget seg og sånnt no). Omsider sovnet jeg, våknet opp dagen etterpå. Og det jeg følte da var minnst like intersannt.
Det jeg følte når jeg sto opp var rett og slett den merkeligste depresjonen jeg har følt noen gang. Mild, alikevel bitende. Jeg tenkte på soppen i bakhiodet, men hadde en større trang til å prøve å løse ting enn å gi noe skylden. Så frokosten gikk, jeg tankene på ett annet sted, handleturen gikk, og når jeg kom hjem etter to timer med denne mørksindige tenkingen, var det som om noe åpnet seg. Som om alle elemtentene fannt sitt sted og depresjonen frosvannt helt. Jeg ble fyllt av en slik glede at jeg nesten tok til tårene. Jeg har ikke følt meg så klar over situasjonen min og alikevel så fornøyd med en som det jeg følte da, på veldig lenge. Sopp er hvirkelig den tingen jeg vil bruke fremtiden på for å utforske dybden i meg selv og ha som rusmiddel og terapi samtidig. Jeg er overbevist om at med viss respekt for substansen så kan den ha fantastiske terapautiske effekter.
Vet dette ble langt, men kort og godt er min oppfatning at India Orissa er mer visuell enn de andre typene cubensis jeg har prøvd, ikke mye mindfuck, men en del latter kick. Mye audials også, har aldri hatt så mye vrengte lyder i skallen på noe som helst før. Unskylder også for noe lang lesning.
Ville publisere denne fordi jeg har inntrykket av at det er få rapporter som gjør klart hva forksjellene mellom forksjellige strains er når det gjelder shrooms.Først møtte jeg tre gode venner, la oss kalle dem A, M og K.
A og M skulle ikke spise, og K hadde faktisk aldri testet ett annet rusmiddel før utenom alkohol. Derfor spiste K kun en mindre mengde, nærmere bestemt ett gram. Jeg spiste to.
Atmosfæren var en vakker natt i en ikke fullt så vakker vestlandsbygd kallt egersund. Men atmosfæren var kosli, i og med at alle demonene lå under dynene sine. (Må forøvrig nenve at jeg og A er gutter, og at K og M er jenter)
+00:20 - Tjue minutter etter inntak. Jeg begynner å kjenne virkningene. Mildere visuals forekommer, jeg snakker mest med A, mens K og M snakker litt sammen lengre bak, vi går bare i nattegatene. Kjenner at noe er funky, og at trippen er på vei, K kjenner ennå ingenting, men jeg bekymrer meg ikke så mye for det, for jeg vet at hun vil
Mildere visuals begynner å forme seg, som fks. at min venn A får demon øyne sammtidig som han får "klovnestreker" over og under øynene sine. jeg blir fascinert og holder dette for meg selv, i ønske om å ikke smitte K med placebo, siden det var jomfrutrippen hennes. Men etter bare ti minutter hører jeg K og M fnise over at K bemerker at øynen til M ligner på katteøyne.+00:40 - Enda ikke de sykeste hallisunasjonene, men nå kjenner jeg definitvt at noe bygger seg opp. K kan også bekrefte det, og sier hun ser småting som at skygger og lys beveger seg, hun er ennå noe usikker på om det skyldes forventninger og fantasi. Jeg prøver å overbevise henne om det motsatte
+01:00 Nå er ting intersante. Halliser er nøkkelordet. Etter å vært innpå en bensin stasjon og kjøpt french fries og villa brus, føler jeg for ett øyeblikk for meg selv, så jeg tar med meg chipsen og brusen og etterlater de andre ved en benk en stund. Pluteslig får jeg følelsen av å være enorm stor, som om asfalten krympet, og når jeg skulle se etter om asfalten var forandret ble jeg aldri så lite overrasket: HELE ASFALTEN VAR DEKKET AV SMÅ MARKER AV STEIN! Noen slags underlige fossil marker eller noe, noen mer skjellett aktige enn andre, sinnsykt morsomt! Her og der lyser det også lilla fra marke klyngene. Og jeg ser tydelig at de kravler oppå hverandre. Jeg setter meg ned på huk, og føler at jeg blir sugd nedover, men holder ballansen. Jeg får min første lættis som er høylytt og skrikende, og som ett fjernt ekko tynnet ut av vinden hører jeg mine venner ler som en reaksjon på mine glade latter hyl. Jeg fortsetter med ett smil rundt munnen, og finner ett tre. Jeg legger meg under det, og føler jeg krymper ett par hakk igjen med det samme. Jeg lukker øynen og ser kaleidaskopiske mønstre som danser på netthinnen. Men jeg vil se mer av de ekte sakene, og når jeg åpner øyene får jeg øye på bladene. Ett zebra mønster på hvert blad presser seg utover og jeg begynner selvsagt å le hardt igjen. Kort, men hardt. Så ser jeg den, en drage av blader som kommer ut av treet. Kroppen var lagd av en grein, mens ansiktet var dekket av blader små som store som formet ett slags kinesisk drage ansikt. Jeg begynner å snakke med den. Spør om vi skal trippe sammen, trippe hardt sammen. Jeg tror jeg likte det, og at dragen gjorde det samme, for som svar (innbilt eller ei) får jeg en kald bris over hele kroppen og rasle lyder i takt med dragens bevegelser. Utrolig. Her ligger jeg en stund, til jeg må hente K. Føler ett ansvar for å vise henne noen av godsakene. Så jeg reiser meg opp, og kryper nedover bakken, fordi det er gøy og studere markene, de er der fortsatt. Så kommer jeg tilbake til benken, etter å prøvesmakt div. blomster.
+02:00 - K og jeg vender tilbake. Markene er like fascinerende for min del, men K hevder at hun kun ser steiner som svømmer på asfalten. Hun begynner å fnise, en fnising som skal vise seg å vare rusen ut for hennes del ^^ Hun ser diverse moroheter, som fargeskifte osv. Hun går å stirrer å fniser på asfalten og huker seg ned, kryper litt og leker rundt som man skal gjøre på trip. Vi gikk rundt og loka en del. Så etterhvert bestemmte vi oss for å gå tilbake å spise opp chipsen og brusen vi hadde kjøppt (ja, jeg hadde voktet den chipsposen som en skatt hele tiden)
+03:00 - Ting begynner å bli heavy, jeg veksler mellom å krype under benken og oppi beddet, mens jeg mumser på blomster og chips. Og skyller ned med Villa brus. Jeg får stadig flere latterkick, og flere og flere av setningene mine ender med bare vås og sludder. K fniser fortsatt og sier ikke så mye som jeg klarer å få med meg.
+04:00 - Vi bestemmer oss for å skifte litt miljø, så vi går nedover mot en slags liten holme ved en elv. Og på veien opplever jeg toppen noe ekstremt. Først møtte vi en venn av meg, og A og M sa at jeg og K hadde drukket, og at det var veldig lenge siden for min del.. Det hele hørtes så latterlig ut, og alle så så latterlige ut der de sto og prøvde å beskytte meg, så jeg skreik ut jevnt og trutt, mens jeg grein av latter og sammtidig siklet. Psykedeliske og metalliske lyder sprutet ut når siklet traff bakken, og latteren min vrengtes gjennom ett slags jernrør-filter. Jeg klarte ikke å stoppe, så jeg begynnte å hoppe videre, med de andre hakk i helene. Tima hvist bra, for han vi møtte på kjørte bare videre på scooteren sin, mens vi fikk være i fred. Prøvde å konversere, men det var helt umulig. Så nærmet vi oss elven, og lyden av det brusende vannet bare fraktet meg skyhøyt opp! Var som om elva traff meg i hodet og sprutet og skvulpet hardt innimellom hjernebarken, jeg kjennte meg våt og kald over hele kroppen og fortsatte for sikkerhets skyld med siklingen min mens jeg grein av latter. Tiden stoppet helt opp, og langs veien så jeg planter som danset boogie med stilken sin, og nå reiste noen av disse skjellet markene seg fra bakken og tok en liten dans før de hoppet ned i asfalten sin igjen! Det var hysterisk! Fikk stadige glimt av å se meg selv i tredje person mens jeg bøyde meg og hoppa av latter menst tårene sto ut xD
Så var vi endelig framme, og hjernen begynnte å roe seg litt.. Lydene ble mildere.. Atmosfæren forandret seg fra hysterisk til eksotisk. Elva rannt fredelig såpas her oppe, og flere ganger så jeg ett psykdelisk spindelvev oppå vannet, en slags flat skum med rutete mønster. Jeg betraktet det rolig, før jeg satt meg ned for å rulle røyk.
+05:00 - Som sagt jeg rullet røyken min, holdt tobakken i ene hånda og papiret under. Tobakken kravlet som om jeg holdt en klype mark. Men jeg lo ikke lenger, jeg var glad, men som sagt atmsofæren var så rolig nå. Så jeg smilte, mens jeg humret litt.. Jeg ventet på at det ga seg, bare for å bevitne at det rannt ett flytende spindelvev ned fra tobakken og ned på papiret.. Orket ikke å vente på at dette rannt seg ferdig, så begynnte bare å rulle røyken. Sigarett papiret føltes klebrig mot fingertuppene mine, og den svette og våte følelsen var der fortsatt, og den var egentlig ganske hærlig. Ting begynnte å roe seg og jeg klarte å fortelle de andre hva jeg hadde sett, og kunne høre litt av hva K hadde opplevd så langt.
+06:00 - Her splittet vi alle lag. Jeg måtte hjemover, begynnte å lande og var ganske trøtt. Hadde vært ute hele natten. Jeg fikk rulle en røyk til av A, og gikk hjemover. Her og der kom mildere halliser. Markene hadde gått tilbake til å være steiner som fløt elegant oppå assfalten som bobler litt iblandt. Veien hjem var lang, men oppfriskende. Jeg gledet meg mer og mer til å legge meg i den varme senga mi. Når jeg omsider kom inn i huset var det som om stilleheten smøg inn i meg og jeg sank helt til ro, låste døra forsiktig og la meg godt under dyna. Var enda småtura i hodet, så tok en liten stund før jeg såvna (følte at senga og rommet pustet og beveget seg og sånnt no). Omsider sovnet jeg, våknet opp dagen etterpå. Og det jeg følte da var minnst like intersannt.
Det jeg følte når jeg sto opp var rett og slett den merkeligste depresjonen jeg har følt noen gang. Mild, alikevel bitende. Jeg tenkte på soppen i bakhiodet, men hadde en større trang til å prøve å løse ting enn å gi noe skylden. Så frokosten gikk, jeg tankene på ett annet sted, handleturen gikk, og når jeg kom hjem etter to timer med denne mørksindige tenkingen, var det som om noe åpnet seg. Som om alle elemtentene fannt sitt sted og depresjonen frosvannt helt. Jeg ble fyllt av en slik glede at jeg nesten tok til tårene. Jeg har ikke følt meg så klar over situasjonen min og alikevel så fornøyd med en som det jeg følte da, på veldig lenge. Sopp er hvirkelig den tingen jeg vil bruke fremtiden på for å utforske dybden i meg selv og ha som rusmiddel og terapi samtidig. Jeg er overbevist om at med viss respekt for substansen så kan den ha fantastiske terapautiske effekter.
Vet dette ble langt, men kort og godt er min oppfatning at India Orissa er mer visuell enn de andre typene cubensis jeg har prøvd, ikke mye mindfuck, men en del latter kick. Mye audials også, har aldri hatt så mye vrengte lyder i skallen på noe som helst før. Unskylder også for noe lang lesning.
