Fjernet meg selv fra et rusmiljø.

Jeg visste det ville medføre ensomhet og mye hard jobbing. Men hadde jeg vist det skulle ta så lang tid så mange år.. så vet jeg ikke om jeg hadde orket. Og fremdeles føles det ikke noe bra. Det er så ensomt.
Merker også det er veldig mye vanskeligere å få hjelp i psykiatri nå enn for 10 år siden. Det er så vanskelig å ta steget, tørre be om hjelp el bistand og tiltak. Så gjør man det å sliter seg ut i prosessen og opplever at ingenting skjer annet en at man får avslag. Får beskjed av andre at jeg må mase og purre. Men det kostet alt av krefter bare å våge prøve den ene gangen.
Et hvert forsøk på menneskelig kontakt går dårlig for meg nå. Jeg savner det å ha noen der. En venn og bare noen jeg kan stole på. Og omvendt ikke minst,jeg savner å bety noe for noen. Problemet er at jeg fikser dårlig å ha kontakt med rusa folk, samtidig som jeg sliter med å fungere med «vanlige folk»
Så mitt spørsmål blir vel.. jeg vet mange har klart å få seg et bra liv og kommet seg ut av dette. Men hvor finner jeg de? Det er de jeg hadde trengt å få snakke med. De få personene jeg vet om selv er ikke snakkesalige sikkert fordi de er redd for å bli trigget. De er veldig ferdige med å ruse seg og vil ikke vite av det livet mer og enda mindre snakke om det. De har fått seg samboer å barn og hele pakka så jeg forstår jo på en måte det. Jeg står på en måte mellom de to livene nå og er rådvill.
Jeg vil jo dit jeg å men jeg føler jeg er i ferd med å gi opp det med å få seg et liv. Har nå begynt å tenke mer på rus. At det frister..Og det gjør meg deppa for jeg har vært flink så lenge. Jeg har klart meg lenge uten, men det koster. Men jeg bare vet ikke om alt dette drittet er verdt det i det lange løp. Hva gjør man?

Bra du tok steget til et bedre liv. Den veien du har valgt er lang, og stundom tung og ensom. Det vil mange skrive under på. Men å starte med rus igjen løser jo ikke noe av det du sliter med.

Vet ikke om du har forsøkt å kontakt kommunen via rask psykisk helsehjelp? Det skal være et kommunalt tilbud over hele landet. De skal tilby lavterskel aktiviteter. Kanskje har de feks dagsenter, turgruppe eller forskjellige fokusgrupper? Ofte forsøker de å bistå til å skape selvgående selvhjelpsgrupper når tilbudet fra kommunen er over. Det kan være en god vei inn til å skape en ny krets. Det kan også tenkes at de har faste tilbud som ikke er tidsbegrenset, slik som feks dagsenter eller aktivitetssenter.

Jeg er sikker på at dette finner du ut, du får ha masse lykke til. Jeg har troa på deg og jeg heier på deg.

Sterkt jobba å ta seg ut av et dårlig miljø - kjenner meg igjen i mye av det du sier mtp ensomhet og til dels mangelfullt støtteapparat.
Har du hobbyer eller andre aktiviteter du liker der du også kan treffe folk? Da går praten og utviklingen av vennskapsforhold gjerne litt lettere.

Det er jo som du sier at vi får litt problem å fungere blandt vanlige folk (mangler jo rusen!) - men samtidig er rusforhold minst like ensomme.

Har du prøvd å sende en melding til noen av dem som har tatt seg ut av det og gjenopprette kontakt nå når du selv har kommet ut av det?

Ønsker deg alt godt!

Du savner å bety noe for noen og å komme deg ut av ensomhet - begynn med frivillig arbeid! Dette hjelper også for mestringsfølelse, rutine, sosialtrening og psyke. Noen grep må man ta selv og ikke bare be lege om hjelp og forvente at alt skal fikse seg av seg selv.

Veldig bra jobba! Håper du er stolt over det du har klart å få til.

kan fortelle av egen erfaring at det tar tid å finne fine folk.
For min del hjalp det veldig å begynne med en aktivitet der det var endel folk. Ble tatt i mot med åpne armer, og nå, 5-6 år etter kan jeg si at noen av mine beste venner møtte jeg der. Da snakker vi om alle mulige typer folk, både 20 år yngre og 20 år eldre. Alder spiller ingen rolle. Tok noen mnd med deltagelse før jeg turte helt å ta kontakt, men når det løsna så løsna det virkelig.

igjen, knallbra jobba. Resten kommer det vanskeligste er over. Eneste som står i mellom deg og alt du savner er tid. Men da må du klare å by litt på deg selv og ta noen sjangser. Det får du til!

Mr.Roundtree har troen på deg, og jeg har skjelden troen på noe som helst.
Det ordner seg

Jada, det er det fagfolk og alle er har sagt. Bra jobbet og vær stolt!! Men det har gått så mange år nå. Det er så utvannet å få høre det
Jeg føler ingenting. Ingen synes noe bedre om meg som nykter/edru heller. Jeg savner nærhet og det å være spesiell for noen. Det bare føles ikke verdt det. Som ruset var det i det minste noen som snakket til meg av hankjønn å.

Hva gjør du for å endre situasjonen? Har du kommet deg i jobb? Meldt deg til frivillig arbeid? Bli aktiv i organisasjoner og foreninger? Turgrupper? Hobby aktiviteter? Søkt etter venner og utvidet omgangskrets via venneapper, venninnegrupper på facebook, datingapper? I tillegg finnes det masse tilbud for tidligere rusmisbrukere for hjelp til å komme seg ut, drive med noe og få et nytt nettverk og liv. Har du oppsøkt noen av de? Et sted må man starte og man må stå på hardt for å skape seg et nytt liv. Jeg har vært gjennom det samme og er fortsatt bitter på meg selv for de 12 åra jeg satt på ræva og syntes synd på meg selv og tenkte at ingenting gikk.

Vært i samme situasjon, holdt meg til kun psykadelika og "misbrukte" de i miljøet ved å gi dem gratis dop. Men det ordnet seg til slutt, har et helt A4 liv nå.

Endringer er vanskelig og utfordrende! Det koster og krever mye og tar tid.

Har du en ruskonsulent? De kan ihvertfall tipse deg om mulighetene for sosialt samvær på forskjellige aktiviteter.
Deltar du på na/aa eller a-larm møter? Jeg kjenner mange fra slike steder og har hyppig kontakt med de. Dette er jo folk som kjenner til utfordringene som du sikter til.

Ellers er det flere gode tips ovenfor som gir deg en oversikt over mulighetene som finnes.
Det som er sikkert er at alle muligheter krever en egeninnsats. Har full forståelse for at det kanskje ikke er svaret du håper på, men det er dessverre sånn det er i livet. Og livet byr på massevis av utfordringer hele tiden.

Hvis du har behov for noe psykisk hjelp så er det ofte forskjell på hvor man holder til, med veldig mange steder har tilgang på lavterskeltilbud på psykisk helse og rus. Mange som jobber etter fact-modellen og slike ting.
Hvis du søker på Google så finner du garantert noen muligheter.
Har selv hatt god erfaring med det ihvertfall og det er gjennom slike steder jeg har fått mine ruskonsulenter osv. Og de er som regel dyktige på å være støttespillere på utviklingsprosessene.

Aner ikke om det er tilfelle, men for meg så virker det litt som at du er i en type offerrolle. Og det er en rolle som er veldig destruktiv å være i over tid.
Sannheten er at du kan gjøre akkurat det du selv har lyst til. Hvis det er å ruse deg så er det utvilsomt en av alternativene. Det har det alltid vært.
Men, det er en grunn til at du la vekk rusen. Tenk grundig godt igjennom hvordan du hadde det og hvorfor du slutta før du eventuelt ruser deg igjen.
Personlig mener jeg at det å ruse seg er en maksimalt dårlig løsning, men det er som sagt helt opp til deg selv hva du vil gjøre.

Ønsker deg alt godt og håper du finner gode løsninger som fungerer for deg.
Send en pm hvis du har behov for å slå av en prat

Hvorfor sluttet du å ruse deg?

Nei, jeg sa ikke vær stolt. Jeg sa jeg HÅPER du er stolt. For det burde du være. Og samtidig vet jeg hvor bedriten det går an og føle seg, og hvor ensom man ofte er i sitt eget sinn, så det kan overskygge selv de største gleder. Så jeg HÅPER virkelig du er stolt, ialle fall en liten plass, et eller annet sted inni deg.

Trist å høre at du ikke klarer å være det. Man må unne seg selv litt ros innimellom. Lettere sagt enn gjort, jeg vet.

Når verden er som mørkest så skal det ikke mye lys til for å finne veien å gå.

Kan ikke bidra med mye, men trenger du noen å chatte med så kan du sende en PM.

Jeg synes det er vakkert at du er åpen og ærlig om at du har inntatt en offerrolle. Veldig mange som ikke klarer det.
I tillegg så sier du noe om følelsene som du har. Og det er også veldig bra.
Etter hva jeg forstår så er det sex og nærhet du er ute etter? Hva med å bare lage en Tinder profil og skrive kort og greit at du er på jakt etter litt pikk?

Utover det så er det dessverre mange tilbud som frafaller og slikt. Og det er kjipt. Allikevel så er det garantert noen tilbud igjen. Hvis du er hypp så kan jeg forsøke å finne frem noe til deg. Bare send meg en melding, for det avhenger av hvor du bor. Så kan jeg søke opp og finne et par svar for deg.
Har selv vært rusfri siden desember 2021, så kjenner meg godt igjen i mye av det du sier noe om. Har dog hatt tilgang på nærhet og sex. Men, ellers så er det tungt med ensomhet og de tingene der.

Mener på ingen måte å være vanskelig eller dust, men jeg får inntrykk av at det beste du kan gjøre er å ta litt tak og initiativ til å skape den forandringen du ønsker selv. Er rett og slett ikke noe som helst som kommer uten litt egeninnsats.
Og noen ganger er det behov for litt assistanse og et spark bak for å skape den forandringen....og den forsøker jeg å gi deg. Også er det opp til deg om du vil ta den imot eller ikke.
Ønsker deg en god kveld

Jeg har nå sprekt igjen. En gang tidligere også for mange mnd siden men. Jeg tilga meg selv for det, men nå har det altså skjedd igjen. Jeg vet man bare må komme seg på beina og kjempe videre med en gang, men det føles så tungt og mørkt. Jeg ble ikke noe mindre ensom. Det er så tungt å starte på nytt igjen. Alt det gode jeg bygde opp, rutiner og bra ting er revet ned nok en gang. Hvordan skal jeg egentlig klare det her? er så trist

Jeg har inntrykk av at det er veldig mange som sprekker flere ganger i forsøket på å bli rusfri. Du er ikke aleine, men du burde ta kontakt med kommunen du bor for å høre hva slags hjelpetiltak de har å tilby. Å ha andre mennesker å prate med gir deg nok mye mer hjelp enn internett mennesker noen gang kan.

Av egen erfaring; så blir det bedre. Mye bedre. Veldig mye bedre.

Hvor langt er er tau?

Det blir bedre når man gjør noe med livet og glemmer fortiden sin. Det er min enkle opplevelse. Noe må endres. Om det er vennekrets, jobb, trening osv har ikke så mye å si. Men noe må endres. Du må finne en ny lidenskap som overgår ønskene dine for å ruse deg. Det er overraskende lett, du må bare sette ræva i gir! Lykke til. Jeg har gjort det, andre har gjort det. Så da har du også mulighet til å gjøre det!

Føler jeg har jobba ræva av meg jeg da men. Skjønner budskapet ditt men. Sliten

Sliten blir man, definitivt. Men fortsett å jobb ræva av deg. Om et par år sitter du og gliser slikt jeg gjør den dag idag. Det kan jeg garantere deg.

Hva er det du tar når du ruser deg? Ikke la en sprekk eller to ødelegge flere år med kjempeinnsats! Heier på deg!

Mvh

Hva med å starte med en hobby der man kan møtes og drive med det man liker sammen? Jeg har vurdert det selv da jeg også har tatt delvis avstand fra rusmiljøet (har bare kontakt med de jeg har kjent hele livet som ruser seg enda så lenge de oppfører seg). Jeg skjønner hva du mener med at du ikke "klaffer" med streite folk men ikke gidder rusa folk. Der er vi kanskje like.

Jeg må bare spørre, er navnet ditt fiktivt? Hvis ikke så minner denne tråden mer om uthenging enn noe annet.

*registrerer profil på freak med navnet til en spesifikk person*
*snakker ut om savnet etter pikk og makka*

Når noen googler navnet til vedkommende så er profilen på freak første resultat.

Dårlig gjort om dette er ett ekte navn som ikke er ditt eget, hvis ikke så ønsker jeg deg lykke til.

Samme her. Føler dog etterhvert nå at jeg klaffer mer med streite folk, men har dessverre lite å tilby utover kunnskapene mine om rus og kriminalitet.

Men det kan forandre seg Åpne hodet for nye ting annet enn rus

Send mail til noen i crew/admin.

Jeg følte selv på akkuratt den en periode. Men hos meg var det heller det at jeg bare var nødt til å finne rett gruppe. For min del endret jeg jobb. Da endret hele fokuset mitt seg. Jeg ble godt mottatt på jobb og fikk meg flere kollegaer som venner. De er nå vennene mine på si som på jobb. Livet smiler og er helt nydelig. Fra å ruse seg på amfetamin daglig i flere år til å nærme seg en ingeniørgrad.