Sitat av
Kaizen
Ser det er dumt spørsmål, men håper å forstå fenomenet litt bedre.
Kan lys kolidere med lys på noen som helst måte?
Ikke i utgangspunktet. Fotoner har ikke ladning og interagerer derfor ikke med hverandre på den måten – de lager kun et interferensmønster. Men det er mulig for et foton å spontant omgjøres til for eksempel et elektron og et antielektron og via denne prosessen skape en slags form for kollisjon med energiutveksling og spredning. Dette krever kvanteelektrodynamikk (og i enkelte tilfeller kvantekromodynamikk), og er et godt stykke over mitt kunnskapsnivå, så jeg kan dessverre ikke utbrodere noe.
Sitat av
Kaizen
Bølger påvirker bølger. F.eks. jammet vi radiobølger i forcen.
Lys/foton er vel nermere det å ha masse en radio bølge er.
Radiobølger og synlig lys er akkurat det samme fenomenet: elektromagnetisk stråling. Faktisk er det ikke så uvanlig i fysikken å kalle all elektromagnetisk stråling for lys. All elektromagnetisk stråling består av fotoner, uavhengig av frekvens, og ingen fotoner har masse (en partikkel kan ikke være "nærmere å ha masse" enn en annen – enten har den masse, eller så har den ikke det).
Sitat av
Kaizen
Også har jeg hørt at lys går saktere i vann. Stemmer dette?
Man sier at lys går saktere i et medium enn i vakuum. Være seg luft, vann, glass eller noe helt annet. Men det som egentlig skjer er at lyset bruker lenger tid å forflytte seg samme avstand fordi det på veien blir absorbert av atomer for deretter å bli eksitert igjen. I periodene hvor lyset faktisk forflytter seg mellom atomene vil lyset alltid gå i hastighet
c – lysets hastighet i vakuum, som er ca 300000 km/s. Derfor er det altså bare
gjennomsnittshastigheten som synker.
Sitat av
Dominic
Spørs, så vidt meg bekjent er lys i form av bølger. Og med lydbølger er det slik at de reflekteres optimalt dersom det er like langt mellom to flater som mellom bølgetoppene, dobbelt eller trippelt så langt etc. Derfor stående bølger, dermed feedback.
Prinsippet brukes også i forbindelse med
optiske resonatorer som brukes i lasere. I den forbindelsen har det ingenting med optimal refleksjon å gjøre, men at alle andre frekvenser enn de som forårsaker en stående bølge vil forsvinne som et resultat av destruktiv interferens (men energien forsvinner ikke, den kun fokuseres rundt resonansfrekvensene).
Som en kommentar, så er man absolutt ikke avhengig av stående bølger for å få feedback, i form av akustisk tilbakekobling. Det oppstår fordi man har en positiv tilbakekobling i systemet hvor lyd som går inn i mikrofonen forsterkes, sendes ut av høyttalerne og inn i mikrofonen igjen som et sterkere lydsignal enn det var den første gangen. Dette blir en løpsk prosess, og lydstyrken vil øke til den møter på et begrensende element. Frekvensen avhenger av resonansfrekvenser i alle involverte elementer – mikrofon, høyttaler, forsterker, romutformingen, mediet, avstand også videre.
Sitat av
Dominic
Det er ikke usansynlig at samme prisippet vil gjøre seg gjeldende her (jeg vet som sagt ikke), men i såfall vil parabolformede speil være en ulempe siden lengden mellom flatene vil variere for hver gang lyset reflekteres.
Nei, det trenger ikke nødvendigvis å være tilfelle. Optiske resonatorer kan godt ha konkave og konvekse speilflater uten at lengden mellom flatene endres mellom refleksjonene. Se illustrasjon i artikkelen jeg linket til. Men jeg tar ikke på sparket om det går an å lage et speilsystem som lar en skyte lyset inn utenfra og samtidig få konstante refleksjonslengder – det er godt mulig det vil ende med å komme ut igjen der det kom inn, så det kan ha vært et dårlig forslag fra min side.
Man kan jo også generere lyset inne i et slik kammer med for eksempel elektrisk utladning mellom to elektroder. Noen av fotonene vil da finne stabile refleksjonsbaner i kammeret. Poenget var i alle fall at man ikke trenger å være raskere enn lyset for å få lukket lyset inne.
Sitat av
Dominic
Videre så kan jeg ikke forstå hvordan man skal få lys til å reflekteres (skifte retning 180 grader uten at man får et energitap.) På den annen side er det mye jeg ikke forstår.
Man får en utveksling av impuls (bevegelsesmengde), men det trenger slett ikke å medføre et energitap (det gjør det heller ikke i klassisk mekanikk; se
elastisk kollisjon).